10 Videre håndtering av Rosenborgsaken
10.1 Undersøkelse av årsakssammenheng og årsaksfaktorer
Ut fra de undersøkelser som er gjort i Rosenborgsaken så langt, er det i dag ikke fastslått noen sikker sammenheng mellom arbeid ved Rosenborglaboratoriene og økt risiko for å utvikle hematologisk kreft. Dette må fortsatt anses som uavklart. Overordnet sett svarer imidlertid det antall hematologiske krefttilfeller som er observert hos denne gruppen til det forventede antallet. Det er etter utvalgets mening svært viktig at det snarest mulig blir forsøkt avklart om det er en sammenheng mellom arbeid ved Rosenborglaboratoriene og utvikling av hematologisk kreft.
En avklaring av om det er en sammenheng mellom det å ha vært tilknyttet Rosenborglaboratoriene og utviklingen av hematologisk kreft er av stor betydning for en rekke personer. Dersom det viser seg at det er slik sammenheng, vil det være av stor betydning å få dette fastslått. De som eventuelt vil være i en risikogruppe vil kunne få informasjon om dette, og de vil eventuelt kunne ha krav på erstatning fra staten. Dersom det viser seg at det ikke er en sammenheng, vil også dette være av betydning å få fastslått. En avkreftelse av mistanken om en sammenheng vil ha betydning for alle som har eller har hatt tilknytning til Rosenborglaboratoriene, idet bekymring for mulig eller fremtidig sykdom kan ha negativ innflytelse på livskvalitet og helse.
Det er nødvendig å få gjennomført en grundig utredning om mulig sammenheng mellom tilknytning til Rosenborglaboratoriene og utvikling av hematologisk kreftsykdom. Rosenborgsaken har hatt betydelig offentlig oppmerksomhet i Norge, og utvalget er derfor av den oppfatning at utredningen bør foretas av uavhengige internasjonale eksperter. Departementet kan i denne sammenhengen rådføre seg med den medisinske ekspertgruppen.
Dersom utredningen viser at det er en sammenheng, bør man vurdere om det vil være mulig å utrede mulige årsaksfaktorer.
10.2 Behandling av gjenstående og eventuelle nye erstatningskrav
10.2.1 Erstatningskravene fra D og G
Da granskningsutvalget ble oppnevnt var fortsatt erstatningskravene fra D og G til behandling i departementet, og det var ikke gitt noe konkret forlikstilbud i noen av sakene. Departementet har valgt å stille behandlingen av de to sakene i bero i påvente av utvalgets rapport, men har åpnet for en à konto utbetaling i påvente av dette.
Regjeringsadvokaten informerte 16. juni 2004 advokat Iversen muntlig om at departementet ønsket å inngå forlik i alle de gjenstående sakene. I advokat Iversens brev samme dag til sine klienter refererte han til samtalen. I brevet het det:
«Jeg har snakket med advokat [navn] hos Regjeringsadvokaten i dag og hun har opplyst at Staten ved departementet ønsker å betale erstatning til alle involverte/skadelidte på vår side. Dette er meget gode nyheter. Det som da gjenstår er kun å bli enige om erstatningen til hver enkelt klient.
[Regjeringsadvokaten] tok dog et forbehold om at partene måtte bli enige om selve erstatningsbeløpene for hver enkelt part. Dersom man ikke klarer å bli enige om erstatningsbeløpene tok hun forbehold om at Staten i så tilfelle ikke nødvendigvis ville erkjenne ansvar i en eventuell rettssak. Dette er for øvrig normalt i en sak av denne karakter.»
Med unntak av forliket med de etterlatte etter F, der advokat Iversen ba om det motsatte, ble erstatningene i forlikene inngått etter Regjeringsadvokatens meddelelse av 16. juni 2004 utmålt etter alminnelig erstatningsutmålingsprinsipper.
Ved å informere advokat Iversen om at departementet hadde akseptert å utbetale erstatning, forpliktet departementet seg avtalerettslig til å betale erstatning i de gjenstående sakene, herunder til D og G. Forpliktelsen gjaldt uavhengig av om det faktisk var årsakssammenheng eller ikke. Forpliktelsen gjaldt imidlertid kun overfor de som på det tidspunktet hadde fremmet erstatningskrav, og ikke ved eventuelle fremtidige krav, som for eksempel kravet fra I (se ovenfor under punkt 9.2.4.7). Slik utvalget ser det, er konsekvensen av den avtalerettslige forpliktelsen at departementet snarest mulig bør fremforhandle forlik med D og G. For øvrig vises det til omtalen av fremdriften i disse sakene under punkt 9.2.4.5 og 9.2.4.6.
10.2.2 Mulige fremtidige erstatningskrav
Vurdert ut fra den normale gjennomsnittlige forekomsten av kreftsykdommer i befolkningen, og ut fra alderssammensetningen av den gruppen som er undersøkt i den epidemiologiske undersøkelsen omtalt i kapittel 8, kan det forventes et økt antall nye krefttilfeller i årene fremover. Gjennomsnittsalderen i gruppen er forholdsvis lav, og normalforekomsten av kreft øker med økende alder. I tillegg øker kreftforekomsten i samfunnet generelt. Ettersom sammenhengen mellom arbeidsmiljøet på Rosenborg og kreftsykdom er usikker, men det likevel er utbetalt erstatninger i flere saker, kan det forventes at det i fremtiden vil kunne bli fremmet nye erstatningskrav.
Dersom det innkommer flere erstatningskrav, herunder dersom det kommer inn et spesifisert krav fra I (se punkt 9.2.4.7), anbefaler utvalget at det ikke inngås ytterligere forlik før det er gjort en grundig utredning om mulig sammenheng mellom tilknytning til Rosenborglaboratoriene og utvikling av hematologisk kreftsykdom, se punkt 10.1.
10.2.3 Tidligere inngåtte forlik i saken
Utvalget er kjent med at flere av de som tidligere har inngått forlik med departementet har henvendt seg til advokat Winther Christensen med anmodning om bistand til å gjennomgå deres erstatningssaker på nytt. Utvalget er videre kjent med at advokat Winther Christensen har søkt departementet om dekning av salær i forbindelse med slik bistand. Det ligger ikke innenfor utvalgets mandat å gi noen anbefaling i forhold til disse sakene.