1 Innledning

1.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 22. desember 2006 et uavhengig utvalg for å granske enkelte spørsmål i tilknytning til at det var oppdaget flere krefttilfeller blant tidligere studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Utvalget fikk følgende mandat:

«Utvalget skal vurdere det offentliges samlede håndtering av helseskadelige arbeidsforhold for studenter og ansatte ved de tidligere Rosenborglaboratoriene i Trondheim på 1970- og 1980-tallet. Utvalget skal i denne sammenheng blant annet undersøke nærmere:

• hvordan saken er håndtert av Den allmennvitenskapelige høyskolen (AVH)/ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) før og etter at krefttilfellene ble oppdaget i 1997, herunder hvilke tiltak som ble iverksatt og hvilken informasjon som er gitt berørte personer og instanser

• Kunnskapsdepartementets (tidligere Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementets) rolle i perioden før og etter at krefttilfellene ble oppdaget, herunder departementets håndtering av saken som overordnet myndighet for NTNU

• forholdet mellom AVH/NTNU og daværende Regionsykehuset i Trondheim om håndteringen av erstatningskravene som ble fremmet på grunn av helseskader som følge av arbeid ved laboratoriene

• departementets håndtering av erstatningskravene som ble fremmet på grunn av helseskader som følge av arbeid ved laboratoriene

I denne forbindelse skal utvalget vurdere om den samlede håndteringen må regnes som uheldig eller uforsvarlig. For øvrig skal utvalget se hen til de retningslinjer for granskingskommisjoner som foreligger i Rundskriv G-48/75.

Dersom utvalget finner det nødvendig, kan også andre sider ved det offentliges håndtering av saken vurderes. Utvalget skal foreta de undersøkelser det finner nødvendig for å bringe på det rene hvordan det offentlige har håndtert saken. Utvalget står fritt til å innhente informasjon fra ulike kilder som kan bidra til å belyse saken, herunder tjenestemenn i departement, direktorater mv. Ved innhenting av taushetsbelagte pasientopplysninger må utvalget imidlertid forholde seg til gjeldende regelverk. Utvalget kan innhente bistand fra ekstern kompetanse ved behov og vil få tilgang til materiale fra det rådgivende medisinske utvalget som er nedsatt for å kartlegge sakens helsemessige omfang. Utvalgets vurderinger skal basere seg på HMS-standarder og kunnskap om medisinsk risiko ved laboratorievirksomhet, som var gjeldende i de aktuelle tidsrom. Det forutsettes at utvalget i sitt arbeid legger særlig vekt på å innhente opplysninger og informasjon fra tidligere ansatte og studenter ved laboratoriene, samt andre berørte.

Dersom det er hensiktsmessig kan utvalget gi råd og anbefalinger om Kunnskapsdepartementets behandling av gjenstående erstatningskrav og om håndteringen av eventuelle nye erstatningskrav, med sikte på å oppnå en enhetlig saksbehandling av kravene.

Utvalget skal avgi sin rapport til Justis- og politidepartementet innen 1. juni 2007.»

Som medlemmer av utvalget oppnevnte regjeringen fylkeslege i Troms Gerd Ersdal (leder), direktør i Statens Strålevern Ole Harbitz , sorenskriver i Nordhordland tingrett Mette Cecilie Greve , HMS-direktør i Posten Norge AS Geir Riise og professor ved Klinisk Epidemiologisk Afdeling, Århus Universitetshospital, Henrik Toft Sørensen . Dommerfullmektig Eva Schei har vært utvalgets sekretær. I tillegg knyttet utvalget til seg spesialetterforsker i Spesialenheten for politisaker Terje Storrø .

Etter mandatets ordlyd skal utvalget «vurdere om den samlede håndteringen må regnes som uheldig eller uforsvarlig». Sakskomplekset som granskes har mange elementer og aktører, og det strekker seg over et langt tidsrom. Utvalget har derfor valgt å se på de enkelte aktørenes håndtering i de forskjellige tidsperiodene.

Granskningsutvalget ble raskt oppmerksom på at leveringsfristen som var satt i mandatet var meget kort og at det ville være nødvendig med en fristforlengelse. Spørsmålet om fristforlengelse ble forelagt Justis- og politidepartementet ved brev av 13. februar 2007. I brev av 3. april 2007 fra Justis- og politidepartementet ble fristen for avlevering av rapporten utsatt til 1. august 2007. I juni 2007 ble endelig overleveringsdato satt til 16. august.

1.2 Utvalgets arbeid og informasjonsinnhenting

Utvalget hadde sitt første møte 29. og 30. januar 2007. Umiddelbart etter møtet ble det sendt ut brev til Kunnskapsdepartementet (departementet), NTNU, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital (AMA), der disse ble bedt om å oversende all relevant dokumentasjon som de var i besittelse av. Utvalget mottok et stort antall dokumenter i månedsskiftet februar/mars 2007. Ettersom utvalget til dels ønsket dokumentasjon for forhold langt tilbake i tid, mottok utvalget også en rekke dokumenter i løpet av april, mai og juni 2007. Utvalget har i tillegg innhentet dokumenter og informasjon fra Regjeringsadvokaten, Kreftregisteret, Direktoratet for arbeidstilsynet og Arbeidstilsynet avdeling Midt-Norge, Statens strålevern og NAV.

Utvalget har også mottatt informasjon fra personer som på forskjellige måter har hatt befatning med saken. Alle som ble intervjuet ble informert om at de ikke hadde plikt til å forklare seg for utvalget. De som ble gitt partsstatus ble informert om at de hadde anledning til å være til stede under intervjuene av andre personer og parter, og at de hadde rett til innsyn i sakens dokumenter etter reglene i forvaltningsloven §§ 18 – 20. Adgangen til å være tilstede under øvrige intervjuer ble imidlertid begrenset i de tilfellene utvalget mente dette var nødvendig for å få en uforbeholden forklaring. Partsstatus ble opprinnelig gitt til statsråd Øystein Djupedal, tidligere statsråd Kristin Clemet, rektor Torbjørn Digernes og tidligere universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. Senere ble partsstatus også gitt til tidligere universitetsdirektør Tor H. Johansen, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital og Direktoratet for arbeidstilsynet. Partsstatus ville også vært gitt til tidligere statsråd, nå avdøde Jon Lilletun.

Følgende personer avga forklaring for utvalget:

Fra Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsminister Øystein Djupedal, departementsråd Trond Fevolden, ekspedisjonssjefene Hans Christian Holte og Toril Johansson, tidligere ekspedisjonssjef Jan S. Levy, avdelingsdirektørene Cathrin Sætre og Lars Vasbotten og seniorrådgiverne Anne Grøholt, Bodil Marie Olsen, Tonje Areng Skaara og Karin Helle.

Fra Regjeringsadvokaten : Advokat Erlend Haaskjold og tidligere advokat hos regjeringsadvokaten Ragnhild Noer.

Fra NTNU : Rektor Torbjørn Digernes, direktør for organisasjon og informasjon Trond Singsaas, seniorrådgiver Per Eivind Kjøl, HMS-sjef Anne-Beth Holte, tidligere personaldirektør Knut Veium, tidligere HMS-sjef Anne Katarina Cartfjord og tidligere universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein.

Fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital : Overlege Bjørn Hilt, yrkeshygieniker Margareth Bardal og tidligere overingeniør Kristin Svendsen.

Fra Statens arbeidsmiljøinstitutt : Overlege Petter Kristensen, forskningsdirektør Pål Molander og kommunikasjonsdirektør Sture Bye.

Fra Arbeidstilsynet : Regionsdirektør Arne Feragen, tilsynsleder Kari Rognes, senioringeniør Morten Buhagen, seniorrådgiver Morten Storseth og tilsynsleder Torgeir Alvsåker.

I tillegg mottok utvalget forklaringer fra en rekke øvrige vitner som hadde relevant informasjon om saken, herunder tidligere og nåværende ansatte og studenter ved NTNU, verneombud og en rekke berørte (kreftrammede og etterlatte).

Granskningsutvalget har lagt til grunn at utvalget må anses som et forvaltningsorgan. Arbeidet er derfor utført i samsvar med reglene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Utvalgets rapport kan ikke anses som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og det er derfor særlig forvaltningslovens kapittel II og III som har hatt betydning for arbeidet. I tillegg har utvalget fulgt det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling og reglene for granskningskommisjoner i Justisdepartementets rundskriv G-48/75.

Lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) kommer til anvendelse på utvalgets arbeid. Utvalget er imidlertid å anse som særskilt kontrollorgan, og har på den bakgrunn besluttet at Kunnskapsdepartementets interne notater som er oversendt utvalget unntas offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 5 første ledd, jf. Justisdepartementets veileder i offentlighetsloven (G-0354) punkt 5.2.4 siste ledd. Nedtegnelse av de forklaringene som er gitt utvalget er å anse som interne dokumenter, og er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven § 5. Dette omfatter også eventuelle utdypende merknader fra de som har gitt forklaringer.

I første utvalgsmøte vurderte utvalgets medlemmer sin egen habilitet i samsvar med reglene i forvaltningsloven § 8. Ingen av medlemmene er forbundet med noen av partene eller de berørte i saken. Utvalget har heller ikke funnet at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til utvalgets upartiskhet, jf. forvaltningsloven § 6.