11 Merknader til de enkelte bestemmelsene
11.1 Til lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven 1902)
Til § 39 c
Nytt annet ledd bestemmer at forvaring ikke kan benyttes for barn under 18 år. Det vises for øvrig til punkt 9.5.4.6 ovenfor.
Til § 53
Endringen i bokstav c fastslår at kontroll av prøver etter rusundersøkelser skal foretas av bydelsoverlegen eller kommunelege I. Dette er en overordnet administrativ instans som finnes i hver enkelt kommune. Problemet med rusmiddelundersøkelser har til nå vært at ingen har tatt tilstrekkelig ansvar for å gjennomføre slike prøver. Endringen innebærer at ansvar for å gjennomføre kontroller legges til en bestemt myndighet. Denne myndigheten som finnes i hver enkelt kommune, kan eventuelt delegere ansvar til en bestemt helsestasjon eller et legekontor etter en konkret vurdering. Det vises for øvrig punkt 9.5.4.4 ovenfor.
Endringen i bokstav h gjør en mindre presisering som følge av endringen i konfliktrådsloven kapittel II.
Det foreslås videre en ny bokstav i som innfører et nytt vilkår for betinget fengselsstraff. Vilkåret innebærer at domstolen kan bestemme at straffen utstår hvis domfelte gjennomfører ungdomsstormøte og ungdomsplan som godkjennes av retten etter bestemmelsene i konfliktrådsloven kapittel III. Bestemmelsen får bare anvendelse for domfelte som ikke hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet.
Det vises for øvrig til forslaget til endring i konfliktrådsloven kapittel III og til punkt 9.5.5 ovenfor.
11.2 Til lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
Til § 6-13
Endringen i nr. 2 bokstav e er en følge av forslaget til nytt kapittel III i konfliktrådsloven og innføring av ungdomsplan. Endringen medfører at konfliktrådet får opplysningsplikt om innholdet av ungdomsplanen etter konfliktrådsloven § 19.
11.3 Til lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
Til § 67
Nytt tiende ledd gir hjemmel til å gi regler om delegering av kompetanse til å gi påtaleunnlatelser. Begrunnelsen for delegasjonsadgangen er at tjenestemenn i politiet skal kunne ha slik kompetanse i stedet for å utstede forenklede forelegg til barn. Se for øvrig punkt 9.5.4.1 ovenfor.
Til § 69
Annet ledd nytt tredje punktum bestemmer at prøvetiden for siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan settes kortere enn to år. Prøvetiden for denne gruppen siktede settes fra seks måneder til to år. Endringen har sammenheng med at utvalget mener påtaleunnlatelse bør benyttes i større utstrekning enn tilfellet er i dag og særlig for enkelte mindre alvorlige lovbrudd som et alternativ til bøter. Det bør også oftere vurderes å sette vilkår knyttet til påtaleunnlatelsen. Det vises for øvrig til punkt 9.5.4.1 ovenfor.
Til § 96
Endringen i nytt tredje ledd skal sikre at siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, alltid har forsvarer der det er aktuelt å idømme fengselsstraff eller betinget straff etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. Fengselsstraffens lengde er uten betydning for spørsmålet om siktede skal ha forsvarer under hovedforhandlingen. Det vises for øvrig til punkt 9.8 ovenfor og endring av § 99.
Til § 99
Endringen i nytt tredje punktum skal sikre at siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, alltid har forsvarer der det er aktuelt å idømme fengselsstraff eller betinget straff etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. Fengselsstraffens lengde er uten betydning for spørsmålet om siktede skal ha forsvarer i forbindelse med tilståelsessaken. Det vises for øvrig til punkt 9.8 ovenfor og endring av § 96.
Til § 164 a
Ny § 164 a innfører en bestemmelse om kartlegging av alle siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet. Kartleggingen kan foretas i alle saker der det er utferdiget siktelse, men det vil være påtalemyndigheten som vurderer om det skal gjennomføres kartlegging. Utvalget understreker at bestemmelsen er ment å skulle gi både påtalemyndigheten og eventuelt domstolen og kriminalomsorgen bedre grunnlag for å påstå, utmåle og gjennomføre en eventuell straff. Annet punktum bestemmer at kartlegging alltid skal gjennomføres der det er aktuelt å pådømme saken for domstolen. Tredje punktum bestemmer at der det har gått mer enn ett år fra kartleggingen ble foretatt til saken pådømmes, må det foretas ny kartlegging. Begrunnelsen er at kartleggingen inneholder både statiske og dynamiske risikofaktorer og de dynamiske risikofaktorene forandrer seg over tid, og særlig kan endringene i forhold til ungdom skje relativt raskt. Bestemmelsen innebærer at kartlegging som er foretatt under ett år forut for pådømmelsen, kan legges til grunn også i andre saker enn den saken kartleggingen ble utarbeidet i forbindelse med. Fjerde punktum gir Kongen hjemmel til å gi nærmere regler om innholdet og gjennomføringen av kartlegging. Det vises for øvrig til punkt 9.7 ovenfor.
Til § 168
Endringen er en følge av forslaget til ny § 164 a. Det vises for øvrig til punkt 9.7 ovenfor.
Til § 169
Endringen er en følge av forslaget til ny § 164 a. Det vises for øvrig til punkt 9.7 ovenfor.
Til § 170
Endringen er en følge av forslaget til ny § 164 a. Det vises for øvrig til punkt 9.7 ovenfor.
Til § 183
Nytt tredje ledd første punktum innfører en plikt for påtalemyndigheten til å varsle barneverntjenesten i saker der en siktet under 18 år, fremstilles for fengsling. Dette er en plikt til å varsle barneverntjenesten om tidspunktet for selve fengslingsmøtet. Etter slik varsling plikter også barneverntjenesten å møte. Bestemmelsen er en skjerpelse av den plikt som allerede fremgår av påtaleinstruksen § 9-2 annet ledd. I tillegg supplerer den straffeprosessloven § 232 a. I påtaleinstruksen er det lagt inn en reservasjon om at underretning skal skje der det er ”mulig”. En slik reservasjon er ikke inntatt i nytt tredje ledd, men eventuelle brudd på varslingsplikten vil ikke få konsekvenser for fengslingsspørsmålet der det ikke har vært mulig å underrette barneverntjenesten. På den annen side vil manglende underretning til barneverntjenesten kunne medføre at fengsling anses som uforholdsmessig i henhold til § 170 a. En slik vurdering må fortas av retten ut fra de konkrete omstendigheter som foreligger i den enkelte sak. Det vil være det kommunale barneverntjenesten som plikten til å varsle gjelder. Det kommunale barnevernet må eventuelt kommunisere med barnevernet på et høyere nivå for å iverksette konkrete tiltak der dette finnes nødvendig. Typisk kan det gjelde institusjonsplassering både som et mulig varetektssurrogat eller som et tilbud til barnet etter at varetekten er avsluttet. Slik kommunikasjon må samordnes internt i barneverntjenesten, og det vil være den kommunale barneverntjenesten som kommuniserer med politiet og påtalemyndigheten. Det vises for øvrig til punkt 9.2.3 ovenfor.
Nytt annet og tredje punktum pålegger barneverntjenesten plikt til å møte til hvert fengslingsmøte der siktede er under 18 år og til å uttale seg om de tiltak som barneverntjenesten eventuelt arbeider med i forhold til den siktede. Bestemmelsen skal understreke at barneverntjenesten fortsatt har ansvar for barnet mens barnet er i politiets eller kriminalomsorgens varetekt. Det er også av stor betydning at barneverntjenesten forbereder tiltak rettet mot barnet mens barnet sitter i varetekt. På denne måten kan både barnet og barneverntjenesten være bedre rustet til å takle de problemer som barnet måtte ha. Slike problemer er ofte knyttet til kriminell virksomhet, men andre forhold kan være minst like viktige for å unngå ny kriminalitet. Tiltak for å bedre slike forhold må barneverntjenesten arbeide kontinuerlig med i forhold til unge som begår lovbrudd. Det vises for øvrig til tilsvarende endring i barnevernloven § 3-5 og punkt 9.2.3 ovenfor.
Til § 185
Første ledd nytt fjerde punktum bestemmer at fengslingsfristen for siktede under 18 år aldri kan overstige to uker. Det gjelder både førstegangsfengslinger og fengslingsforlengelser. Selv om det innføres en toukers frist i slike tilfeller, skal retten avgjøre spørsmålet om fengslingsfristens lengde konkret i den enkelte sak. Det innebærer at fengslingsfristen kan gjøres kortere. Særlig vil slik kort frist kunne være aktuelt ved førstegangsfengsling der siktede er ung. Det vises for øvrig til punkt 9.3.2 ovenfor.
Til § 186
Endringen i annet ledd nytt tredje punktum bestemmer at det for varetektsfengslede som er under 18 år, ikke kan besluttes brev- og besøksforbud for nær familie av fornærmede. Med begrepet ”nær familie” forstås foreldre og søsken eller andre familiemedlemmer som har en særlig tilknytning til den fengslede. I kategorien nær familie faller også andre foresatte. Begrepet er det samme som i forslaget til endring i straffegjennomføringsloven § 31. Endringen i nytt fjerde punktum gir reglene i straffegjennomføringsloven om rett til å motta besøk av nær familie og rett til økonomisk støtte til slike besøk, tilsvarende anvendelse. Det vises for øvrig til vurderingen i punktum 7.3.2 og 9.4.4 ovenfor.
Til § 186 a
Endringen i første ledd annet punktum bestemmer at fullstendig isolasjon ikke kan benyttes overfor barn under 18 år. Begrunnelsen for endringen er at bruk av slik isolasjon vil være i strid med barnekonvensjonen. I stedet for fullstendig isolasjon kan det benyttes delvis isolasjon som innebærer at den siktede holdes atskilt fra de øvrige siktede i samme sakskompleks, men at varetektssituasjonen ut over dette ikke berøres av denne restriksjonen. Det vises for øvrig til punkt 9.4.4 ovenfor.
11.4 Til lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd (konfliktrådsloven)
Til § 1
Bestemmelsene gjelder konfliktrådets oppgaver. Endringen er en følge av forslaget til nytt kapittel III og bestemmer at i tillegg til de saker som behandles etter gjeldende lov, skal konfliktrådet også behandle saker der domstolen har idømt en betinget reaksjon med vilkår om at den domfelte skal gjennomføre ungdomsstormøte og ungdomsplan godkjent av retten, jf. forslaget til endring av straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. Det vises for øvrig til forslaget til endring av § 11, der også anvendelsesområdet for kapittel II utvides noe.
Til § 4 a
Endringen er en følge av forslaget til nytt kapittel III og er et supplement til gjeldende §§ 2, 3 og 4 som sier noe om konfliktrådets sammensetning. I tillegg til de personer som fremgår av disse bestemmelsene, skal hvert konfliktråd også ha en eller flere ungdomskoordinatorer. Ungdomskoordinatoren må ha særlig kompetanse både i forhold til forståelsen av hva et ungdomsstormøte innebærer og for de mekanismer som virker mellom mennesker til å få forståelse for hverandre og komme hverandre i møte. Ungdomskoordinatoren bør også ha særlig utdannelse innenfor pedagogikk, psykologi eller lignende. Og det er nødvendig at ungdomskoordinatoren gjennomfører spesielle kurs rettet mot de oppgaver som å lede et ungdomsstormøte og et ungdomsteam innebærer. Det er viktig å både stille krav til en formell kompetanse som passer til denne stillingen, samtidig som det tas hensyn til særlig personlige kvalifikasjoner og egnethet. Det vil være minst en ungdomskoordinator knyttet til hvert konfliktråd, og i større konfliktråd vil det kunne opprettes flere slike stillinger. Det forutsettes at ungdomskoordinatoren har særlig kompetanse på mekling og gjennomfører kompetansehevende etterutdanning innenfor området restorative justice. For øvrig får bestemmelsen i § 2 første ledd annet og tredje punktum tilsvarende anvendelse for ungdomskoordinatoren. De samme hensyn som gjelder konfliktrådslederen må gjelder for ungdomskoordinatoren.
Til § 5
Endringen i første punktum er en presisering av at mekling i konfliktrådet krever partenes samtykke der saken behandles etter kapittel I og II. Tilføyelsen som er gjort i nytt annet punktum presiserer at for saker etter kapittel III, kreves samtykke fra domfelte og domfeltes verger. Dette er for øvrig i samsvar med forslag til ny straffelov § 53 nr. 3 bokstav i. Det vises for øvrig til punkt 9.5.5.5 ovenfor.
Til § 6
Nytt annet punktum fastsetter den geografiske lokaliseringen av saker som behandles etter kapittel III. Bestemmelsen er i samsvar med reglene for mekling etter første punktum, nemlig at ungdomsstormøtet bør gjennomføres i den kommunen der domfelte bor eller oppholder seg. Der det er flere domfelte i samme sak, må ungdomskoordinatoren velge hvilken kommune saken skal behandles i. Bestemmelsen regulerer bare den geografiske lokaliseringen av ungdomsstormøtet. For øvrig vil møter i ungdomsteamet og andre møter som ungdomskoordinatoren holder, gå der ungdomskoordinatoren finner hensiktsmessig. Utvalget finner ikke grunnlag for å detaljregulere organisering av dette arbeidet.
Til § 7
Første ledd nytt annet punktum viser til at reglene for møteplikt i saker som behandles etter kapittel III, fastsettes i § 18.
Til § 8
Nytt annet ledd bestemmer at det i saker som behandles etter kapittel III, skal være en ansvarlig ungdomskoordinator fra saken kommer inn til den avsluttes etter gjennomført ungdomsplan. Det er denne ungdomskoordinatoren som har ansvaret for saksfremdriften og det faglige ansvaret for sakens oppfølging i forhold til de berørte parter. Det gjelder dermed både gjennomføringen av ungdomsstormøtet og senere oppfølging ved ungdomsteamet. Det vil også være ungdomskoordinatoren som skal ha ansvaret for å ta hånd om brudd på ungdomsplanen og eventuelt initiere endringer av planen.
Til § 10
Endringen i første ledd første punktum føyer ungdomskoordinatoren til listen over de som har taushetsplikt for forhold som kommer frem under arbeidet i konfliktrådet. For ungdomskoordinatoren vil forhold som omfattes av taushetsplikten både fremkomme under ungdomsstormøtet, i møter i ungdomsteamet og for øvrig av sakens dokumenter mv.
Til § 11
Nytt annet punktum medfører at konfliktrådet kan mekle selv om det ikke er en part som er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse og i saker der denne parten ikke ønsker å møte. Typisk vil dette kunne gjelde saker der en skadelidt ikke finner tid eller anledning til å møte eller i saker der det ikke er noen direkte skadelidt som ved veitrafikkovertredelser eller narkotikalovbrudd. I slike tilfeller må konfliktrådet etter nytt tredje punktum finne andre som kan være indirekte berørt av lovbruddet, eller som representerer en interesse som kan være rammet. Det kan være en interesseorganisasjon eller ideelle foreninger mv. Typisk vil Trygg Trafikk kunne opptre ved overtredelser av vegtrafikkloven eller en lokal handelsstandsforening i forbindelse med tyveri fra næringsdrivende. I noen saker vil det kunne være vanskelig å finne representanter for skadelidte. I slike tilfeller vil også politiet kunne opptre i denne rollen. Der skadelidte ikke er representert, vil det ikke kunne inngås en bindende avtale som forutsetter en ytelse til skadelidte, jf. konfliktrådsloven § 13 annet ledd. Skadelidte vil da senere kunne gå til sivilt søksmål for å få tilkjent eventuell erstatning for sitt økonomiske tap eller andre krav som oppreisning. Det vil imidlertid kunne fastsettes ulike typer ytelser av ikke-økonomisk art.
Til § 12
Endringen første ledd er en følge av innføring av nytt kapittel III og presiserer at § 12 bare gjelder de saker som har vært meklet etter overføring fra påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 71 a.
Nytt kapittel III
Nytt kapittel III gir bestemmelser om ungdomsstormøte og ungdomsplan. Kapitlet er en gjennomføring av endringen i straffeloven § 53 nr. 3 ny bokstav i.
Til 18
Første ledd bestemmer at konfliktrådet skal innkalle til ungdomsstormøte straks saken er overført fra domstolen etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. I praksis vil det være påtalemyndigheten som fysisk overfører saken når avgjørelsen er blitt rettskraftig.
Annet ledd første punktum bestemmer at ungdomsstormøtet skal ledes av en ungdomskoordinator. Denne ungdomskoordinatoren er en person ansatt eller engasjert av konfliktrådet med særlig kunnskap om mekling i ungdomsstormøter i samsvar med forslaget til ny § 4 a.
Det fremgår videre av annet punktum at enhver med tilknytning til saken skal innkalles til ungdomsstormøtet. Det er helt avgjørende at ungdomskoordinatoren forut for innkallingen til møtet setter seg inn i saken og hvem som kan ha betydning for drøftelse av denne i møtet. I denne sammenheng vil kartleggingen som har vært gjennomført overfor domfelte etter forslaget til ny straffeprosessloven § 164 a, være av betydning. Særlig er det viktig at ungdomskoordinatoren finner deltakere som kan være en støtte for domfelte. Ungdomsstormøtet skal resultere i både plikter og rettigheter i forhold til domfelte. Det vil være krevende for domfelte å gjennomføre det som stormøtet er blitt enig om i ungdomsplanen. Særlig vil dette være tilfellet der det er dreier seg om svært unge domfelte. I forhold til oppfølging av ungdomsstormøtet er det nødvendig at domfelte får støtte av sine nærstående. Ved at det vises til at alle som har tilknytning til saken, skal innkalles, må det videre gjøres en vurdering i forhold til hvilke øvrige parter som er berørt. Det kan være både offentlig og private parter. Også interesseorganisasjoner eller foreninger kan tenkes å skulle delta for å representere ulike interesser i anledning saken. Det kan både være i forhold til fornærmedes interesser og for å medvirke til at domfelte gis støtte eller oppgaver i etterkant av møtet. Ungdomskoordinatoren får en særlig oppgave med å føre de berørte partene sammen og få møtet til å fungere slik at alle drar i samme retning. Dette er det element som restorative justice er ment å skulle bringe inn i saken. Restorative justice skal bryte ned kulturen med at hver ansvarlig sitter på sin egen tue, og i stedet bidra til å føre berørte parter sammen til felles ansvar og innsats.
Av tredje ledd fremgår det mer konkret hvem som skal være til stede under ungdomsstormøtet. Etter tredje ledd første punktum skal den domfelte og domfeltes verger være til stede. Domfeltes verger vil normalt være domfeltes foreldre. For mindreårige er begge foreldre verger, jf. vergemålsloven § 3 første ledd. Begge foreldre må derfor innkalles til ungdomsstormøtet. Der bare den ene av foreldrene møter, anses denne å ha fullmakt fra den andre av foreldrene i samsvar med vergemålsloven § 4 annet ledd. Der domfeltes foreldre ikke ønsker å møte, skal ungdomskoordinatoren sørge for at det oppnevnes hjelpeverge for domfelte i forbindelse med ungdomsstormøtet etter reglene i vergemålsloven § 16, jf. annet punktum.
Det følger videre av første punktum at også en representant for kriminalomsorgen skal være til stede. Representanten for kriminalomsorgen skal særlig bidra til at ungdomsplanen får et innhold som er egnet til å gjennomføres innenfor kriminalomsorgen.
Videre skal etter tredje punktum fornærmede og fornærmedes verger ha rett til å være til stede. Dette er en viktig og nødvendig del i forhold til restorative justice-prosessen.
I tillegg kan ungdomskoordinatoren etter fjerde punktum trekke inn ytterligere representanter for skole, barneverntjenesten, helsevesen eller andre som har betydning for saken. Dette forutsettes gjort i de fleste sakene som blir behandlet for ungdomsstormøte, idet slike representanter antas å kunne tilføre saken betydelig kunnskap. For det første er det grunn til å nevne andre med tilknytning til domfelte eller saken. I tillegg til domfeltes verger vil det kunne være andre i domfeltes familie- eller vennekrets det er naturlig å knytte til seg i forbindelse med gjennomføring av ungdomsstormøtet og senere ungdomsplanen. Utvalget har vurdert å gjøre deltakelse fra barneverntjenesten obligatorisk i alle saker, men har kommet til at det er ungdomskoordinatoren som vurdere om barnevernet bør være til stede i den enkelte sak. Der barneverntjenesten er representert, vil det være naturlig at denne representanten får oppgaver i forbindelse med oppfølging av ungdomsplanen.
Ordlyden som brukes er at ungdomskoordinatoren kan ”be” om deltakelse i ungdomsstormøtet. Dette innebærer at det ikke foreligger noen plikt til å møte, men utfallet av ungdomstormøtet vil avhenge av at både offentlige og private strekker seg langt for å imøtekomme ungdomskoordinatorens anmodning. Dette vil også være av betydning i forhold til hvilke resultat som kan oppnås.
Fjerde ledd fastslår at alle som deltar i ungdomsstormøtet med lovbestemt taushetsplikt, er løst fra denne under møtet. Bestemmelsen presiserer at disse har opplysningsplikt for alle forhold som vedkommer saken eller som ungdomskoordinatoren finner er av betydning. På denne måten vil ikke spørsmålet om taushetsplikt og om det er anledning til eller behov for å løse noen fra taushetsplikt komme på spissen. Ved at opplysningsplikten bare gjelder i møtet har disse deltakerne taushetsplikt etter møtet. Slik taushetsplikt omfatter også opplysninger om forhold som er kommet frem under møtet. Dersom andre yrkesgrupper uten lovbestemt taushetsplikt eller privatpersoner opptrer i møtet, vil disse ikke ha noen taushetsplikt å løses fra. Bestemmelsen pålegger ikke slike personer noen opplysningsplikt. Utvalget mener imidlertid at det er avgjørende at ungdomsstormøtet utvikler seg slik at de personer som deltar, føler at det er et klima for å kunne være åpen omkring forhold som angår saken. De som ikke har lovbestemt taushetsplikt, vil imidlertid ikke ha noe forbud mot å fortelle om forhold som er kommet frem under møtet, i etterkant. I den utstrekning representanter for politiet er invitert til å delta, vil heller ikke politiet ha noen taushetsplikt om hva som fant sted i ungdomsstormøtet. Det vil kunne innebære at politiet i ytterste konsekvens kan bruke opplysninger som er kommet frem i møtet, i senere etterforskning mv.
Til § 19
Det fremgår av første ledd første punktum at ungdomsstormøtet skal munne ut i en ungdomsplan. Denne skal være en sum av plikter og tiltak som retter seg mot domfelte. Av annet punktum bokstav a til i følger en opplisting av forslag til aktuelle tiltak mv. Listen er ikke uttømmende. Det er også viktig at ungdomsmøtet har for øye å sette inn tiltak som domfelte har behov for ut fra sin utvikling. Det vises generelt til den kartlegging som foretas av domfelte etter forslaget til endring av straffeprosessloven § 164 a. Tiltakene bør ikke overstige hva som er nødvendig for at domfelte gis mulighet for komme bort fra sine kriminelle handlinger. Her vil både hensynet til individualprevensjon og behandling av domfelte være av betydning.
Etter bokstav a forutsettes at det kan utmåles en kompensasjon til den eller de som er berørt av den kriminelle handlingen ved at vedkommende er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse. Kompensasjonen vil måtte være av ikke-økonomisk art. For eksempel kan domfelte utføre tjenester eller oppgaver for skadelidte som hagearbeid, maling, vasking osv. Slik kompensasjon vil være skattefri, jf. forslag til endring av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav k. I saker der det skal utmåles en økonomisk erstatning eller oppreisning, må det gjøres under behandlingen av straffesaken eller som en egen sivil sak. På denne måten vil hensynet til forsvarlig domstolskontroll ivaretas ettersom dette er et krav som kan berøre både domfelte og skadelidte sterkt. Samtidig vil ikke spørsmålet om hva som skjer dersom ungdomsplanen brytes og erstatningen eller oppreisning ikke betales, komme på spissen. Ved å ha en rettslig avgjørelse av disse kravene, vil det også foreligge tvangsgrunnlag dersom ungdomsplanen brytes.
Etter bokstav b kan domfelte gis anledning til å delta i program eller andre kriminalitetsforebyggende tiltak. Med program menes typisk særlige program som ART, Brottsbrytet og ATV som har vært vanlig i forbindelse med samfunnsstraff. Det vil særlig være aktuelt å benytte program som er forebyggende i forhold til vold og rus. Det vises for øvrig til forslaget til ny straffeprosessloven § 164 a som pålegger kartlegging av siktede før pådømmelse i domstolen. Denne kartleggingen vil kunne være til hjelp ved valg av program eller andre kriminalitetsforebyggende tiltak.
Etter bokstav c kan opphold på institusjon eller behandling omfattes av tiltak i planen. Opphold på institusjon kan være nødvendig for å få domfelte ut av sitt vanlige miljø, men det kan også gi domfelte særlig faglig oppfølging innenfor ulike områder. Samtidig er også behandling utenfor institusjon et aktuelt tiltak. Dette vil typisk kunne være behandling som retter seg mot rus. Også for valg av slik behandling vil kartleggingen etter straffeprosessloven § 164 a kunne gi grunnlag for fastlegging av vilkår etter dette alternativet.
Bokstav d nevner å avstå fra ulike typer rusmiddel. Som kontroll av slike pålegg vil det være naturlig å benytte samme kontrollmyndighet som nevnt i endringen av straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c.
Bokstav e gjelder å møte for politiet. Slike møter kan også bestå av individuelle samtaler med den enkelte domfelte.
Bokstav f gjelder å utføre samfunnsnyttig tjeneste og retter seg mot de samme type tiltak som kan besluttes i forbindelse med samfunnsstraff. Det vil særlig være kriminalomsorgen som vil være sentral i forhold til utforming av slike tiltak og som kan medvirke til at planen blir riktig utført på et slikt punkt. Det er viktig at ungdomsstormøtet bestreber seg på å finne arbeid som kan virke meningsfylt for domfelte slik at tiden som går med til slik samfunnsnyttig arbeid, føles verdifull og ikke bortkastet. Dersom arbeidet er lite meningsfylt, kan slike pålegg virke mot sin hensikt.
Bokstav g gjelder ulike tiltak som retter seg mot krav til oppholdssted, arbeid eller opplæring og vil kunne medvirke til å gi domfelte fastere rammer rundt sitt liv og være et virkemiddel for å hindre at domfelte begår nye lovbrudd.
Bokstav h gjelder at domfelte skal unngå å ta kontakt med bestemte personer. Dette kan være et viktig virkemiddel for å sikre de fornærmede i saken dersom de lider av ettervirkninger av den straffbare handlingen eller dersom det er særlig grunn til å ivareta deres sikkerhet som ledd i gjennomføring av planen. Det kan imidlertid også være et virkemiddel for å få domfelte ut av et belastet miljø og hindre at domfelte treffer personer som påvirker vedkommende i gal retning.
Bokstav i gjelder bestemmelser om innetid og skal i likhet med bokstav g sette fastere rammer rundt domfeltes liv. Begge disse bestemmelsene vil også kunne forhindre at det begås ny kriminalitet fordi domfeltes bevegelser blir kontrollert.
Annet ledd bestemmer at ungdomsstormøtet bestemmer lengden av gjennomføringstiden. Gjennomføringstiden kan være fra seks måneder til to år. Ved å ha en lang gjennomføringstid kan tilbudene og oppfølgingen av domfelte pågå så lenge det anses nødvendig. Uansett vil prøvetiden for den betingede reaksjon som er grunnlag for behandlingen i ungdomsstormøte etter konfliktrådsloven kapittel III, normalt være to år, jf. straffeloven § 53 nr. 1. Det forutsettes derfor at ungdomsplanens gjennomføringstid under ingen omstendigheter skal overstige prøvetiden for den betingede fengselsstraffen.
Tiltakene som settes inn overfor domfelte, fastsettes av ungdomsstormøtet. Det er de ulike deltakerne under ungdomsstormøtet som vil ha ansvaret for gjennomføring av de forskjellige delene av ungdomsplanen. For at tiltak skal kunne settes i verk på en god måte, vil det være en viktig forutsetning at ungdomsstormøtet kommer til en felles forståelse av hva som trengs av tiltak og vilje til å bistå eller medvike til at slike tiltak blir satt i verk. Det følger imidlertid av tredje ledd første punktum at ungdomskoordinatoren, domfelte og domfeltes verger må godkjenne ungdomsplanen. Grunnlaget for ungdomskoordinatorens godkjennelse må bygge på en avveining av hvilke tiltak som planen inneholder sammenholdt med de lovbrudd som er begått, forhold på domfeltes side og hva skadelidtes og eventuelt andres interesser er i forbindelse med saken. I denne vurderingen må det også tas hensyn til om domfelte har vært varetektsfengslet i anledning saken. Til sammen må disse tiltakene finne en riktig og avveid balanse i forhold til alle berørte interesser. Annet punktum bestemmer at dersom ungdomsstormøtet ikke kommer frem til en ungdomsplan, sendes saken til domstolen som kan bestemme at hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes. Bestemmelsen vil omfatte de tilfellene der domfelte ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at det kan inngås en ungdomsplan. Typisk vil det være der domfelte ikke tar inn over seg den handlingen som er begått og hva slags reaksjoner som er nødvendig å ta inn i ungdomsplanen. For øvrig mener utvalget at ungdomskoordinatoren må strekke seg langt for å forsøke å få frem en ungdomsplan.
Det vises for øvrig til punkt 9.5.5 ovenfor.
Til § 20
Første ledd første punktum bestemmer at ungdomsplanen skal oversendes til domstolen for godkjennelse. Etter annet punktum kan domstolen enten godkjenne planen eller sende den tilbake til ungdomsstormøtet for endring. Det vil kunne innebære at det skal settes flere vilkår eller tiltak for gjennomføring av planen eller at vilkår eller tiltak som er satt, bør ha et annet innhold. Av tredje punktum følger at godkjennelse skal treffes ved kjennelse. Godkjennelsen gjøres etter behandling i rettsmøte der domfelte, dennes forsvarer og påtalemyndigheten er til stede. Den rettslige behandlingen av ungdomsplanen hører således med til forsvareroppdraget som følger av forslaget til endring av straffeprosessloven §§ 96 og 99. De som er til stede i rettsmøtet, har anledning til å uttale seg før dommeren treffer sin avgjørelse. Det følger av fjerde punktum at dersom domstolen ikke finner å kunne godkjenne ungdomsplanen, vil den på tilsvarende måte kunne underkjennes. Slik underkjennelse skal ikke gjøres med mindre saken to ganger er sendt tilbake til ungdomsstormøtet. Dersom ungdomsplanen ikke godkjennes, kan domstolen bestemme at hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes. Det skal ved fastsettelsen av straff tas hensyn til den delen av ungdomsmøtet og ungdomsplanen som allerede er gjennomført. Vurderingen gjøres skjønnsmessig, og det vil ikke på samme måte som ved samfunnsstraff være slik at det gjøres fradrag i fengselsstraffen time for time på grunnlag av den tid som er medgått til møter eller tiltak.
Annet ledd første punktum legger ansvaret for gjennomføringen av ungdomsplanen til ungdomskoordinatoren i samarbeid med ungdomsteamet. Ungdomskoordinatoren vil kunne delegere deler av dette ansvaret til andre i ungdomsteamet. Typisk vil ren straffegjennomføring kunne delegeres til kriminalomsorgen. Prinsippet er imidlertid at det er ungdomskoordinatoren som skal ha det primære ansvaret for gjennomføringen. Annet punktum bestemmer at også ungdomsteamet skal ledes av ungdomskoordinatoren. Det er den samme ungdomskoordinatoren som følger av § 18 annet ledd. Ungdomsteamet består etter tredje punktum for øvrig av domfelte og dennes verger, en representant for kriminalomsorgen og alle som har oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av planen. Det vil typisk kunne være de samme representantene som deltok under ungdomsstormøtet fra skole, helsevesen, barneverntjeneste osv. Det følger av fjerde punktum at ungdomskoordinatoren også kan be andre med tilknytning til domfelte eller saken å delta i ungdomsteamet. Det kan være representanter for etater som ikke er gitt direkte oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av planen, men som har betydning for domfeltes situasjon. Typisk vil det kunne være barneverntjenesten. Etter femte punktum kan ungdomsteamet holde så mange møter som er nødvendig for en god oppfølging og gjennomføring av planen. Utvalget forutsetter at oppfølgingsmøtene skal være et forum for diskusjon og felles innsats for en god gjennomføring av ungdomsplanen.
Av tredje ledd følger at domstolen skal gis melding når ungdomsplanen er gjennomført. Dette er en tilsvarende regel som i dag gjelder for samfunnsstraff.
Til § 21
Bestemmelsen gjelder generelle pålegg overfor domfelte i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen, og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 54 som gjelder samfunnsstraff. Bestemmelsen innebærer at det settes krav til domfelte i forhold til plikt til å møte til fastsatte avtaler, avstå fra bruk av alkohol eller andre rusmidler, oppholde seg i landet samt avstå fra nye kriminelle handlinger. Vilkåret om å avstå fra nye lovbrudd vil alltid være et vilkår ved betinget dom. Bestemmelsen pålegger domfelte generelle plikter som gjelder uavhengig av hva som er fastsatt i ungdomsplanen. Bestemmelsen vil særlig kunne komme til anvendelse der ungdomsplanen ikke regulerer forhold som bestemmelsen omfatter og som det i ettertid viser seg nødvendig å innskjerpe.
Til § 22
Bestemmelsen gjelder forbud mot bruk av rusmidler og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 55. Forskjellen er at retten til å nedlegge generelt forbud mot bruk av rusmidler legges til ungdomskoordinatoren. Forbud mot bruk av rusmidler bør i utgangspunktet tas inn i ungdomsplanen. Det kan imidlertid i ettertid oppstå en situasjon som gjør det nødvendig for ungdomskoordinatoren å gripe inn med et forbud mot rusmidler. Bestemmelsen bør således benyttes der det foreligger en særlig grunn etter at ungdomsplanen er inngått.
Til § 23
Bestemmelsen gjelder tiltak for å påse at domfelte overholder forbud mot bruk av rusmidler og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 56. Bestemmelsens anvendelse strekker seg imidlertid noe lenger idet den også åpner for kontroll av den særskilte ungdomsplanen og ikke bare gir en mulighet til å kontrollere de alminnelige gjennomføringsreglene. Der det er nedlagt forbud mot bruk av rusmidler, enten i ungdomsplanen eller senere av ungdomskoordinatoren etter forslaget til § 22, skal ungdomskoordinatoren ha ansvaret for å undersøke om forbudet blir overholdt. Det følger av tredje ledd at undersøkelse pålagt av ungdomskoordinatoren etter § 23 første ledd annet alternativ, jf. § 22 første ledd, eller § 23 annet ledd, for å sikre at forbud ilagt av ungdomskoordinatoren blir overholdt, ikke er en del av ungdomsplanen. Et slikt forbud skal således ikke ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen av ungdomsplanen eller ha betydning for hvor stor del av ungdomsplanen som anses gjennomført dersom planen brytes og den betingende fengselsstraffen kommer til soning. Undersøkelser pålagt av ungdomsstormøtet etter § 23 første ledd første alternativ, jf. § 19 første ledd bokstav d, vil være en del av ungdomsplanen.
Til § 24
Bestemmelsen omfatter tilfeller der domfelte av ulike grunner ikke er i stand til å gjennomføre ungdomsplanen og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 57. I et slikt tilfellet utsettes gjennomføringen, men må tas igjen når årsaken til avbruddet ikke lenger er tilstedeværende.
Til § 25
Bestemmelsen regulerer sitasjoner der domfelte bryter vilkårene for ungdomsplanen og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 58. Bestemmelsen fastslår at ungdomskoordinatoren kan pålegge domfelte å møte til innskjerpingssamtale. For å motvirke nye brudd kan ungdomskoordinatoren fastsette vilkår i samsvar med bokstav a til d.
Ungdomskoordinatoren må foreta en konkret vurdering av hvilke brudd som bør føre til at ungdomskoordinatoren anmoder om at den betingede straffen skal fullbyrdes. Her vil både bruddets alvorlighet og eventuelt hyppighet, tiden som er gått fra planen ble fastlagt og omfanget av planen ha betydning. Det er viktig at ungdomskoordinatoren har forståelsen for at det vil være krevende for ungdom å gjennomføre ungdomsplanen og at noen brudd derfor må aksepteres. Der domfelte bryter vilkår uten at dette fører til at ungdomskoordinatoren velger å avbryte ungdomsplanen, er det viktig at bruddet får andre reaksjoner, for eksempel at ungdomskoordinatoren innkaller til en innskjerpingssamtale. Ved brudd vil hele eller deler av den betingede reaksjon som er utmålt, kunne omgjøres til en ubetinget fengselsstraff på samme måte som for samfunnsstraff. Ved omgjøring av betinget fengselsstraff til ubetinget fengsel må domstolen vurdere hvor mye av ungdomsplanen som er gjennomført og hvor mye av den betingede reaksjon som skal medføre ubetinget fengselsstraff. Vurderingen gjøres skjønnsmessig, og det vil ikke på samme måte som ved samfunnsstraff være slik at det gjøres fradrag i fengselsstraffen time for time på grunnlag av den tid som er medgått til møter eller tiltak.
Ved nye brudd kan ungdomskoordinatoren melde saken til påtalemyndigheten med anmodning om at den betingede straffen skal fullbyrdes helt eller delvis. I motsetning til straffegjennomføringsloven har ikke ungdomskoordinatoren selvstendig kompetanse til å bringe saken inn for retten. Denne oppgaven overlates til påtalemyndigheten. Det er avgjørende for bestemmelsens preventive effekt at påtalemyndigheten prioriterer arbeidet med slike saker slik at brudd på vilkårene om gjennomføring av ungdomsplanen blir tatt alvorlig.
Til § 26
Bestemmelsen gjelder tilfeller der domfelte begår nye kriminelle handlinger og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 59. Ungdomskoordinatoren har i slike tilfeller adgang til å anmode påtalemyndigheten om å bringe saken inn for retten. Hvor alvorlige nye lovbrudd må være, for at den betingede fengselsstraffen skal komme til soning, må vurderes konkret. Det vises til vurderingen ovenfor i merknaden til § 25.
11.5 Til lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)
Til § 3-5
Den plikten som foreslås innført i straffeprosessloven § 183 nytt tredje ledd, foreslås også inntatt i barnevernloven som ny § 3-5. Det vises derfor til omtale av denne bestemmelsen og til punkt 9.2.3 ovenfor.
11.6 Til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Til § 5-15
Endringen i første ledd bokstav k er en følge av forslaget til nytt kapittel III i konfliktrådsloven om ungdomsplan i § 19. Det vil dermed være skattefritak for ytelser vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte både etter konfliktrådsloven kapittel II og III.
11.7 Til lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
Til § 12
Endringen i nytt tredje ledd er en følge av at rusprøvekontroll overlates til bydelsoverlegen eller kommunelege I i samsvar med forslaget til endring i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c.
11.8 Til lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffgjennomføringsloven)
Til § 6
Det følger av nytt tredje ledd at avgjørelser etter §§ 12 til 16, 20, 33, 35, 36 og 42 til 44 skal treffes på regionalt nivå der domfelte er under 18 år. Begrunnelsen for forslaget er for det første at avgjørelser ikke skal treffes av de samme personer som opptrer som fagpersoner i forhold til de innsatte. For det annet mener utvalget at en slik endring av kan føre til at praksis om straffgjennomføring blir mer enhetlig. Dette er av særlig stor betydning for den gruppen endringen omfatter.
Til § 10
Nytt fjerde ledd første punktum bestemmer at for domfelte under 18 år, skal kartleggingen som er foretatt etter straffeprosessloven § 164 a, danne grunnlag for valg av gjennomføringsform og andre avgjørelser som gjelder straffegjennomføringen. Det vises til anvendelsesområdet for § 164 a. Kartleggingen inneholder både statiske og dynamiske risikofaktorer og de dynamiske risikofaktorene kan forandre seg over tid, og særlig kan endringene i forhold til ungdom skje relativt raskt. Annet punktum fastsetter derfor at kartlegging som er mer enn ett år gammel ikke skal benyttes som grunnlag for vurderingene som foretas. I stedet pålegges kriminalomsorgen å gjennomføre ny kartlegging.
Til § 10 a
Bestemmelsene i denne paragrafen er særlig rettet inn mot unge domfelte og innsatte. Det er satt en ramme for bestemmelsens virkeområde og bestemmelsen gjelder innsatte under 18 år. Utvalget vil imidlertid anbefale at reglene også kan anvendes tilsvarende for gruppen av innsatte som er inntil 23 år. Bestemmelsen i første ledd får på denne måten indirekte anvendelse for domfelte under 23 år ved at den er i samsvar med de mål som kriminalomsorgen selv har satt for denne gruppen. For innsatte under 18 år vil denne endringen medføre en lovfestet rettighet.
Første ledd stiller krav til saksbehandlingstiden fra domfellelse til innsettelse i fengsel. Normalt er det viktig at denne tiden er kortest mulig, og forslaget setter krav til maksimum to måneders saksbehandling før innsettelse. I enkelte tilfeller kan hensyn tale for at soningen utsettes. Det må da gjøres en avveining av hensynene for at domfelte skal sone straffen kort tid etter domfellelse og domfeltes behov for å avslutte utdannelse mv. utenfor fengselet. De tilbud som tilbys i fengselet, vil ha betydning for vurderingen. Se for øvrig til punkt 9.6.2 ovenfor.
Etter annet ledd første punktum pålegges kriminalomsorgen informasjonsplikt. Erfaringer viser at mange unge domfelte har for liten kunnskap om hva fengselsoppholdet innebærer. Det er derfor avgjørende for den unge domfelte at det gis informasjon om soningsoppholdet slik at den unge kan planlegge både tiden forut for og under selve soningsoppholdet. Etter annet punktum skal informasjonen gis både skriftlig og muntlig for å sikre at den blir forstått av den domfelte. Kravet til muntlig informasjon vil være oppfylt dersom det i den skriftlige informasjonen er vist til hvor domfelte kan henvende seg for muntlig informasjon. Det bør da oppgis et telefonnummer som domfelte kan ringe. Tredje punktum bestemmer at der den unge sitter i varetekt, skal slik informasjon gis under varetektsoppholdet som har varighet ut over to uker. Se for øvrig punkt 9.6.2 ovenfor.
Tredje ledd første punktum bestemmer at forholdene i fengsel med innsatte som er under 18 år, skal legges særlig til rette for denne gruppen med tanke på deres særlige behov. Dette innebærer klare krav til soningsforholdene. For det første bør slike enheter der det er unge innsatte, ha et begrenset antall innsatte som ikke bør overstige ti innsatte. Videre må det fysiske miljø tilrettelegges for et liv som er mest mulig likt et normalt familieliv slik at de unge kan lage egen mat, vaske egne klær og oppholde seg sammen i langt større grad enn det som er vanlig i ordinære fengsel. Av den grunn er det også av betydning at bemanningen i slike fengsel er høyere enn i andre fengsel slik at det kan være utvidet kontakt mellom de ansatte og innsatte. Utvalget mener at det må settes inn så store ressurser på å tilrettelegge fengsler for denne gruppen, at det vil være et begrenset antall fengsler som innrettes slik. Utvalget foreslår at minst ett slikt fengsel opprettes i hver region eller landsdel.
I annet punktum oppstilles krav om at fengsel med unge innsatte skal ha fagteam. Fagteamene bør bestå av både barnevernsarbeidere, miljøterapeuter, helsepersonell og pedagoger. I femte ledd overlates det til Kongen å gi de nærmere regler for kravene til fagteamene og deres organisering og arbeidsoppgaver.
Fjerde ledd krever at ansatte som har ansvaret for innsatte under 18 år skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse.
I femte ledd overlates det til Kongen å gi nærmere regler for kravene til fengsel som tar imot unge innsatte. Dette vil også omfatte regler for kravene til ansatte.
Se for øvrig punkt 9.6.3.3 til 9.6.3.4 ovenfor.
Til § 11
Utvalget mener alle domfelte under 18 år skal vurderes i forhold til bestemmelsene om soning i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller innsettelse i overgangsbolig. Dersom slik soning er aktuelt, vil dette i seg selv kunne medvirke til at færre unge plasseres i fengsel og redusere den belastning som en fengselsstraff innebærer. Nytt femte ledd innfører derfor en plikt til å vurdere om slik soning er aktuelt i den konkrete sak. På denne måten sikres en enhetlig saksbehandling der alle unge skal gis tilsvarende mulighet for å kunne tilbys åpen soning. Det vises for øvrig til endring av § 6 og til punkt 9.6.3.12 ovenfor.
Til § 16
Første ledd nytt annet punktum foreslår å innføre en plikt til å vurdere om vilkårene for å overføre domfelte under 18 år til gjennomføring av straffen utenfor fengselet er til stede når halvparten av straffetiden er gjennomført. Bestemmelsen innebærer ikke noen rettighet til å bli overført til slik straffegjennomføring, men innebærer at kriminalomsorgen alltid har en plikt til å vurdere om vilkårene for slik straffegjennomføring er oppfylt.
Til § 31
Nytt åttende ledd første punktum skal sikre at forholdene legges til rette for at unge innsatte skal kunne motta besøk fra nær familie. Hva som er nær familie, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet ut fra hvilke familiemedlemmer som innsatte er knyttet til. Det vil naturlig nok kunne være foreldre og søsken, men også besteforeldre eller onkler og tanter vil kunne regnes som nær familie. Der innsatte har etablert sterke bånd til andre ut over denne kretsen, vil også slike personer etter en konkret vurdering kunne omfattes av de som innsatte har rett til å motta besøk av og som har rett til økonomisk godtgjørelse for å kunne gjennomføre slike besøk. Det settes et absolutt vilkår for å kunne motta besøk at dette er sikkerhetsmessig forsvarlig. I denne vurderingen skal både hensynet til den innsatte, de besøkende og fengselet for øvrig inngå. Etter annet punktum overlates det til kriminalomsorgen å gi nærmere regler for gjennomføring av besøk mv. Etter omstendighetene vil hensynene som begrunner bestemmelsene i § 31 første til syvende ledd kunne sette begrensninger i adgangen til å ta imot besøk. Kriminalomsorgen må derfor vurdere hvilke begrensninger som må gjelde for den unges rett til å ta imot besøk av nær familie, men hovedregelen må være at den unge skal tillates å motta besøk uten at dette undergis særlig kontroll. Det vises til at besøket ofte vil kunne omfatte andre familiemedlemmer som er mindreårige og at det vil være betenkelig å undergi dem strenge kontrolltiltak i forbindelse med besøkene.
Til § 37
Nytt annet ledd bestemmer at innsatte under 18 år bare kan utelukkes fra fellesskapet når det er særlig påkrevd og bare for et kortest mulig tidsrom.
Til § 38
Nytt annet ledd bestemmer at tvangsmidler overfor innsatte under 18 år bare kan benyttes der det er særlig påkrevd og bare for et kortest mulig tidsrom.
Til § 39
Nytt annet punktum bestemmer at innsatte under 18 år bare kan umiddelbart utelukkes fra fellesskapet der det er særlig påkrevd og bare for et kortest mulig tidsrom.
Til § 40
Endringen i nytt niende ledd bestemmer at reaksjoner ved brudd på straffegjennomføring overfor innsatte under 18 år, bare kan benyttes der det er særlig påkrevd og for et kortest mulig tidsrom. Utvalget mener at reaksjonene som bygger på bestemmelsene i § 40 i utgangspunktet ikke passer for denne gruppen innsatte. Utvalget viser til drøftelsen i punkt 9.6.3.6 ovenfor. Det overlates derfor til kriminalomsorgen å gi nærmere regler for spesielle reaksjoner i slike tilfeller. Utvalget anbefaler at det settes særlig fokus på kommunikasjon og motivasjon i stedet for elementer av straff.
11.9 Til lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven 2005)
Til § 30
Endringen i bokstav g er en følge av forslaget til nytt kapittel III i konfliktrådsloven om overføring til ungdomsstormøte.
Til § 37
Endringene knytter seg til regler for behandlingen av rusprøver og gjennomføring av ungdomsstormøter og ungdomsplan i henhold til konfliktrådsloven kapittel III. Se for øvrig punkt 9.5.4.4 ovenfor.
Til § 40
Første ledd nytt annet punktum bestemmer at forvaring ikke kan benyttes for barn under 18 år. Det vises for øvrig til punkt 9.5.4.6 ovenfor.
Til § 43
Første ledd annet punktum oppheves som følge av endringen i § 40 om at forvaring ikke kan benyttes for barn under 18 år.
Til § 78
Ny bokstav i fastsetter at det er et formildende moment at lovbryteren var under 18 år på gjerningstidspunktet. Bestemmelsen bygger på den vurdering at barns modenhet og forståelse av rekkevidden av straffbare handlinger ikke er fullt utviklet før barnet er 18 år. Dette vil innebære at lav alder er et formildende moment ved straffutmålingen. Retten må i den enkelte sak avgjøre hvor stor betydning momentet vil få for straffutmålingen. Ved vurderingen må retten i det konkrete tilfelle ta hensyn til det aktuelle barnets modenhet og utvikling. Det vises for øvrig til punkt 9.5.2 ovenfor.