2 Sammendrag av utvalgets vurderinger og forslag

Utvalgets vurderinger fremgår av kapittel 9.

Utvalget foreslår i punkt 9.2 at tvangsmidlene pågripelse og varetektsfengsling fortsatt skal kunne benyttes overfor barn og at kriminalomsorgen skal ha det primære ansvaret for varetektsoppholdet der barn er varetektsfengslet. Utvalget foreslår en lovendring som gir politiet plikt til å varsle barneverntjenesten der det er aktuelt å varetektsfengsle barn. Barneverntjenesten skal også ha plikt til å møte i de aktuelle fengslingsmøtene samt opplyse retten om det arbeidet som pågår med hensyn til oppfølging av barnet.

I punkt 9.3 foreslår utvalget en lovendring som medfører at varetektsfengsling av barn skal prøves hver annen uke. Begrunnelsen for forslaget er at politiet, påtalemyndigheten og domstolen skal prøve om vilkårene for varetektsfengsling er oppfylt med større grad av hyppighet enn tilfellet er i dag.

Utvalget foreslår i punkt 9.4 tiltak som skal ivareta barns særlige behov under varetektsopphold. Barn i varetekt skal prioriteres for alle typer tiltak. Utvalget foreslår lovendringer som gjør at det ikke skal kunne benyttes brev- og besøksforbud overfor barnets nære familie der siktede er under 18 år. I tillegg foreslår utvalget lovendring som forbyr bruk av fullstendig isolasjon av barn i varetekt.

I punkt 9.5 vurderer utvalget bruk av reaksjonsformer i strafferettspleien. Utvalget vurderer i punkt 9.5.2 hvilken vekt ulike hensyn bør ha ved utformingen av straffereaksjonsformer som skal benyttes overfor barn, og ved straffeutmålingen ved slike saker. Utvalget foreslår å lovfeste at lav alder skal være et formildende moment ved straffeutmålingen. I punkt 9.5.3 konkluderer utvalget med at fengsel fortsatt skal kunne benyttes overfor barn som har begått alvorlige lovbrudd. I punkt 9.5.4 vurderer utvalget bruk av øvrige aktuelle straffereaksjoner. Utvalget foreslår her en lovendring som gjør at prøvetiden for en påtaleunnlatelse kan fastsettes i det enkelte tilfelle. Prøvetiden skal være fra seks måneder til to år. Forslaget til lovendring innebærer også at det åpnes for forenklede påtaleunnlatelser. Begrunnelsen for forslagene er at politiet i større utstrekning enn i dag bør benytte betingede påtaleunnlatelser overfor barn som begår straffbare handlinger, og at dette vil kunne gi en bedre oppfølging enn for eksempel bøter. I tillegg foreslår utvalget at det lovfestes at ruskontroll som vilkår for en påtaleunnlatelse eller betinget dom, skal foretas av bydelsoverlegen eller kommunelege I. Utvalget foreslår videre en lovendring som åpner for at representanter for fornærmede eller en fornærmedegruppe kan møte i stedet for fornærmede ved konfliktrådsmekling. Utvalget foreslår også at det lovfestes at forvaring ikke skal kunne benyttes overfor barn som var under 18 år på handlingstidspunktet.

Utvalget foreslår i punkt 9.5.5 en egen straffereaksjon rettet mot barn som har begått alvorlige lovbrudd. Reaksjonen - overføring til ungdomsstormøte - foreslås lovfestet som et vilkår ved betinget dom. Reaksjonen skal kunne benyttes der barn har begått alvorlige straffbare handlinger. Den vil inneholde tiltak der sosial kontroll erstatter fengselets fysiske kontroll. Gjennomføringen av reaksjonen er foreslått lagt til konfliktrådet. Det foreslås at hvert konfliktråd skal ha minst en ungdomskoordinator som skal ha ansvar for gjennomføringen av reaksjonen. Innholdet i reaksjonen skal fastsettes i en ungdomsplan som utarbeides i et ungdomsstormøte. Gjennomføringen av ungdomsplanen skal følges opp av et eget ungdomsteam som ledes av ungdomskoordinatoren fra konfliktrådet.

I punkt 9.6 vurderer utvalget hvordan en ubetinget fengselsstraff bør gjennomføres der den domfelte er under 18 år. Utvalget foreslår en lovendring som lovfester at barnet skal gis informasjon om soningsoppholdet på forhånd. Utvalget foreslår videre at det opprettes egne enheter i kriminalomsorgen som skal prioritere unge innsatte. Arbeidet i disse enhetene skal bygge på miljøterapeutiske prinsipper. Utvalget foreslår derfor å lovfeste at disse enhetene skal ha et flerfaglig team og ansatte med særlig kompetanse innen miljøterapi. Utvalget foreslår videre at det lovfestes at barnet skal innsettes i den mildeste soningsformen det er sikkerhetsmessig forsvarlig å benytte. Gjennomføring av straff i institusjon eller utenfor fengsel skal vurderes der halvdelen av straffen er gjennomført. Utvalget foreslår også lovendringer som skal øke familiens mulighet til kontakt med barnet mens det soner en dom. Videre foreslår utvalget lovendringer som åpner for at kriminalomsorgen utarbeider et eget sett reaksjoner som kan benyttes ved brudd på straffegjennomføringsloven der den domfelte er under 18 år. Dagens reaksjoner skal som en følge av disse lovendringene kun benyttes der det er særlig påkrevd og for et kortest mulig tidsrom. Utvalget foreslår at det lovfestes at myndighet til å treffe avgjørelser om straffegjennomføringen i stor grad overlates til kriminalomsorgens regionale nivå, der domfelte er under 18 år.

Utvalget foreslår i punkt 9.7 at det lovfestes at barnet skal kartlegges i alle tilfeller saken skal pådømmes av en domstol. Kartlegging skal også kunne benyttes i andre tilfeller der den siktede er under 18 år. Kartleggingen vil ha betydning både ved utmålingen av straff og i forbindelse med vurderinger knyttet til straffegjennomføringen.

I punkt 9.8 foreslår utvalget at der det er aktuelt å idømme et barn en ubetinget fengselsstraff eller overføring til ungdomsstormøte, skal tiltalte ha rett til offentlig oppnevnt forsvarer.

Utvalget påpeker i punkt 9.9 særlige problemstillinger ved valg av tiltak og ved bruk av tvang overfor barn innenfor barneverntjenesten.

I punkt 9.10 foreslår utvalget tiltak for økt kunnskap og kompetanse i de sektorer som arbeider med barn som har begått straffbare handlinger, og i punkt 9.11 vurderer utvalget behovet for bedre samarbeid i forvaltningen.