9 Vær-, bølge- og vindforhold

9.1 Innledning

Etter ulykken innhentet Kommisjonen 1981 uttalelse fra Meteorologisk Institutt vedrørende værforholdene i området. I brev datert 10. mars 1981 gir Meteorologisk Institutt følgende uttalelse:

«Kl. 07.00 den 6.2.81 observerte Myken fyr S stiv kuling (omkring 15 m/s). Maksimal vindstyrke observert siste 6 timer Beaufort 8, sterk kuling (omkring 19 m/s). Været var overskyet med snø i omegnen. 2mm nedbør var falt siste 12 timer. Sikten var god og temperaturen –2 °C, nattens minimumstemperatur var –3 °C.

Vår observasjonsstasjon i Nord Solvær hadde på samme tid S-lig laber til frisk bris, overskyet vær med snø i omegnen. 1mm nedbør var falt siste 12 timer. Sikten var god og temperaturen –1 °C, nattens minimumstemperatur var –3 °C. Maksimalvind siste 6 timer ikke angitt, men vindobservasjon kl. 04.00 var SE og samme vindstyrke.

Ingen av våre observasjonsstasjoner mellom Sklinna- og Myken fyr hadde kl. 0700 angitt maksimalvindstyrker over Beaufort 8, sterk kuling siste 6 timer. Det må imidlertid anføres at en intens lavtrykksutvikling i Norskehavet medførte at vinden økte til storms styrke senere på dagen.

Ved å foreta en grundig analyse av våre værkart kl. 0700, kan vi på grunnlag av den synoptiske situasjonen ikke utelukke lokale vindbyger av storms styrke (omkring 23 m/s) også ved ulykkestidspunktet.» 1

Av uttalelse fra den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten av 19. april 2005 siteres:

«Meteorologisk Institutt har i sin uttalelse ikke utelukket lokale vindbyger av storms styrke på ulykkestidspunktet. Av uttalelsen fremgår at ingen av observasjonsstasjonene mellom Sklinna og Myken fyr hadde angitt maksimalvindstyrke over sterk kuling siste seks timer. Vitneobservasjoner fra området mellom Nord-Solvær og Trænafjorden refererer fra laber frisk bris til liten kuling i perioden fra kl. 04.00 til kl. 07.00. Av uttalelsen fra meteorologiske fremkommer ikke nærmere begrunnelse for konklusjonen, og sannsynligheten for lokale vindbyger av slik styrke i forlisområdet er ikke angitt. Det fremstår forøvrig som uklart hvilken forespørsel som lå til grunn for Meteorologisk Institutts brev av 10. mars 1981 til Kommisjonen 1981, herunder hvilket forlistidspunkt som er lagt til grunn i uttalelsen. Under henvisning til punkt 1.3.1 ovenfor, antar kommisjonen ca. kl. 05.35 om morgenen 6. februar 1981 som et sannsynlig tidspunkt for “Westerns” forlis.

Kommisjonen 1981 fant ikke grunn til å få foretatt spesielle analyser av bølge- og strømforholdene i området. Det er i rapporten av 6. april 1981 (s. 11) lagt til grunn en bølgehøyde på 2 – 3 meter med havdønning fra nord og vindsjø fra sør. Det er videre lagt til grunn kraftig strøm mot nord eller nordvest. Fra værvarslingsposten på Myken ble det observert smul sjø med dønninger på 1 – 2 meters høyde fra vest eller nordvest, hvor dønningene ved det aktuelle forlisområdet ble vurdert å ha vært tilsvarende eller mindre. Fra hurtigbåten “Træna” ble det opplyst om at det var lite sjø (ingen havsjø).

Ut fra ovenstående finner kommisjonen det uklart på hvilket grunnlag antagelsen om en bølgehøyde på 2 – 3 meter er foretatt. Man har for øvrig ikke i dokumentasjonen funnet konkrete opplysninger om strømforholdene på forlisstedet på tidspunktet for forliset.

Nærmere undersøkelser vil etter kommisjonens oppfatning kunne bidra til å redusere de usikkerhetsfaktorer som synes å foreligge når det gjelder vær-, bølge- og strømforhold på forlisstedet på tidspunktet for forliset.» 2

9.2 Værobservasjoner

Kommisjonen har søkt innhentet de opplysninger som i dag er tilgjengelige om vær- og bølgeforholdene på forlistidspunktet. Herunder har kommisjonen gjennomgått opplysninger i tidligere dokumentasjon og vitneavhør. Kommisjonen har videre søkt å finne personer som befant seg på havet nær forlisstedet i tidspunktet for ulykken, og gjennom avhør søkt avklart om det er mulig å supplere kunnskapen om forholdene. Ut fra de opplysningene kommisjonen har mottatt var det kun hurtigbåten Træna som befant seg i nærliggende områder på dette tidspunkt. Ut over dette er det opplyst at det ble drevet fiske ved Selvær og Nordnesøy noen tid etter ulykken.

Når det gjelder de observasjoner som ble gjort på tidspunkt for ulykken har Hilmar Wenberg, som betjente værvarslingsposten på Myken fyr, i forklaring av 16. februar 1981 blant annet uttalt følgende:

«Kl. 0330 observerte han liten/stiv sydøstlig kuling. Observasjonen kl. 06.30 viste stiv kuling fra sydøst. Vinden løyet ikke, og kl. 0930 foretok han igjen observasjon, og vindstyrken var da i alle fall ikke mindre, men han husker ikke sikkert. Kl. 1230 var vinden øket til sterk kuling og kl. 15.30 var det sterk kuling eller liten storm.» 3

Videre siteres:

«Fra mellom kl. 0800 og kl. 09.00 var det snetykke som holdt seg konstant til ca. kl. 12.00. Ved sydøstlig vind er været alltid verre utfra Sjona og i det området “Western” antas å ha gått ned. Det var smul sjø med dønninger på 1 á 2 meters høyde fra vest eller nordvest. For så vidt angår sjøen, må denne ha vært tilsvarende ved det aktuelle forlisområdet etter vitnets erfaringer, dønningene vil helst være mindre der. Med så lave dønninger vil vind av denne styrke i motsatt retning neppe ha noen betydning for sjøen. Med større dønninger vil det gjerne bryte mer.» 4

I kommisjonsforklaring 16. februar 1981 uttaler Johan Nilsen:

«Når det gjelder leden som ble fulgt fra Lovund og nordover forklarer vitnet at fra Lovund lykt, altså fra Kvalholmen, styrte man alltid midtfjords nordover. Vitnet som har gjort turen mange ganger under stadig skiftende værforhold mener at det ikke er noe særlig å bemerke forholdene i området, men der Sjona kommer ut, kan det være en del sjø i sørøstlig vind.» 5

I kommisjonsforklaring samme dag uttaler Sivert Eriksen, Myken, om været:

«Med hensyn til været angjeldende dag var det fra i 0700-tiden om morgenen sør-sørøstlig kuling, i overkant av liten kuling. Det var ingen sjø.

Stedet der “Western” antas å ha gått ned, altså der noten er observert, «har dårlig rykte på seg i sørøstlig til sørvestlig vind». Dette gjelder hele Sjona nordover fra Lovundvær. Strømforholdene på stedet kjenner ikke vitnet spesielt, men han går ut fra at de er normale etter tidevannet. I dette området har det med den nevnte vind lett for å bli slengbårer, eller tvibårer som man også kaller det. Når sjøen er slik må man slå av autopiloten og gå over til håndstyring. Vitnet tilføyer at “Western” ikke hadde autopilot.

Med hensyn til forholdene i nevnte område, mener vitnet at disse er nokså like hele veien, han har således intet spesielt merket i området omkring Åsbrakrevet.

Slik værforholdene angjeldende dag var, anser vitnet ising som utelukket.» 6

Av forklaring den 16. februar 1981 fra Anders Lien, innehaver av Liens Mek. Verksted, Stokkvågen, siteres:

«(…..) bemerker vitnet at Sjona er et av de styggeste havområder langs kysten med sydøstlig vind som det var den dagen “Western” forliste.

(…..) anser det ikke usannsynlig at “Western” idet den skiftet kurs fra nordøstlig vest av Kvaholmen til nærmest nordlig for å gå midtveis i fjorden kan ha fått en brottsjø på styrbord låring, og dermed plutselig kastet rundt. I tilfelle har båten gått rundt mot babord. Denne dag om morgenen var strømmen kraftig ut Sjona og nordover. Vitnet observerte den kraftige strømmen selv kl. 07.00 om morgenen.

Denne morgenen var det siktbart og kl. 07.00 var det lavvann. Senere på dagen ble det springflo og snøkave. Snødrevet kom ca. kl. 08.30 og fra dette tidspunkt ble det «et uhyggelig dårlig vær utover dagen’». 7

I politiavhør av 7. mars 1981 uttaler Magnus Pettersen, kjøpmann på Lovund:

«Kl. 0500 så avh. fra sitt vindu lysene fra en båt som gikk nord Lovundvika. (…) Det var da opplyst og siktbart vær. Avh. var ikke ute, så det er vanskelig å antyde vindstyrke, men han mener at det var liten vindstyrke på havna i Lovund. Dårlig vær ble det først ved 0800 – 0900 tiden eller litt senere.» 8

I politiavhør samme dag uttaler Oddvar Fjellgård, fisketilvirker på Lovund:

«Når avhørte dro heim var det opplys og siktbart vær [kl. 04.30]. Det hadde under lossingen vært enkelte korte byger (snebyger). Vindstyrken vil avhørte anslå til liten sydlig kuling.» 9

Brynjulf Lydersen, fører av hurtigbåten “Træna”, har i politiforklaring av 10. februar 1981 forklart følgende om værforholdene:

«Lydersen (vitnet) var fører av hurtigbåten “Træna” som ankom Lovund den 6/2 – 81 kl. 0605 (ikke kl. 0540 som anført). Været var søraust liten kuling, lite sjø (ingen havsjø), sikten var god.» 10

Fra forklaring av 9. november 2006 fra Torstein Sørøy, siteres:

« Det var fint vær på turen fra Selvær via Træna til Lovund. Han anslår vindstyrken til maks 10 sekundmeter. Dette baserer han på at de drakk kaffe på turen, og kunne sette koppene fra seg uten at de skvulpet over. Han mener vindretningen var sørøst. Han anslår bølgehøyden til ca. 1 meter. Det var lite strøm. Han kan ikke huske noen utvikling, verken i vind, bølge eller strømforhold på turen. At det var bra vær gjorde at de gikk inn ved Byholmen, som er en hurtiglei. Når det er dårlig vær går de utenom Lovundvær og inn ved Kvalholmen. Dette fordi vanligvis blir større bølger ved Byholmen i dårlig vær.

Vitnet kjenner til stedet hvor Western forliste. Han vet ikke ekstakt hvordan vind, bølger og strømforhold bruker å være på dette stedet i slik vindretning og under slike vindforhold, men mener seg at sjøen nok bryter mer her i sterkere vind ettersom det er grunnere her. Ut fra vindforholdene denne dagen mener han likevel at forholdene her ikke vil være forskjellig fra der han befant seg.» 11

Fra Oddbjørn Lorentzen, maskinist på MS Træna i 1981, forklaring for kommisjonen den 10. november 2006, siteres:

«Vitnet forklarer at han gikk fra Selvær med MS Træna kl. 05.00 den morgenen Western forliste. De ankom Træna ca. 20 minutter senere. Etter få minutter gikk de videre til Lovund hvor de ankom ca. kl. 06.00 – 06.05. Bortsett fra periodevise sjekk i motorrommet oppholdt han seg i det alt vesentlige i styrhuset. På overfarten fra Træna til Lovund var han i styrehuset hele tiden. Det var fint vær og god sikt med litt vind. Han mener vindretning var øst eller sørøstlig uten at han husker dette sikkert. Det var lite bølger, de kunne ha kaffekoppene på pulten ved siden av seg uten problem. (…)

Ruten til MS Træna er Selvær, Træna, Lovund, Sleneset, Onøy, Stokkvågen, Nesna mot Sandnessjøen hvor de ankom ca. kl. 09.00. Fra Sandnessjøen dro de kl. 11.00 til Nesna, Stokkvågen, Onøy, Nordsolvær, Sleneset, Lovund, Træna og til Selvær hvor de ankom ca. kl. 14.00. Vinden økte jevnt, og da de forlot Selvær mot Onøy var det blitt sør-sørøstlig storm, mye sjø og dårlig sikt. Underveis hørte de noen rope på Western, han tror det var Bodø radio.

MS Træna gikk fra Lovund ut Lovundvika ca. kl. 06.00 – 06.10.» 12

Fra forklaring for kommisjonen den 9. november 2006 av Asbjørn Ole Lydersen, siteres:

«Den dagen Western forliste hørte han værmeldingen kl. 05.45 før han dro ut med sjarken Veslegutt. Dette var en åpen sjark på 21 fot. Han mener han forlot Nordnesøy ca. kl. 06.30 og ankom fiskeplassen ca. kl. 07.30. Han mener det var liten sørøst kuling da han kom frem til feltet og lite bølger. Han kan ikke huske at det var spesielle strømforhold.

Vitnet dro tre stamper frem til ca. kl. 09.30 på ca. 200 kg tilsammen. Vinden hadde frisknet på mens han fisket og snudd en del, og han mener at det på dette tidspunkt var blitt liten sørlig storm. Han mener han brukte mellom 30 og 45 minutter på turen hjem. Han følte ikke at værforholdene medførte noen fare på hjemturen. Han var alene om bord i båten. Han observerte ingen andre fartøy i løpet av den tiden på feltet.

Vitnet har liten kunnskap om stedet hvor Western forliste, da han ikke bruker å fiske så langt sør. Han vet likevel at det ved utløpet av Sjonafjorden sør for Floholmen ved sørøstlig sterk kuling vil blåse sterkere.» 13

Fra kommisjonsforklaring av 9. november 2006 av Ronald Johan Olsen, Selvær, siteres:

«Vitnet forklarer at om morgenen 06.02.1981 gikk han ut fra Selvær med båten Heidi Anita sammen med Geir Iversen. Det var fire båter som gikk ut fra Selvær denne dagen. Selværing ved Espen Jørgensen gikk ut først, ca. kl. 06.30. På dette tidspunkt var de forholdsvis ferske i garnfiske, og fulgte med hva de andre båtene gjorde. Vitnet mener de gikk ut forholdsvis raskt etter Selværing, sannsynligvis 10 – 15 minutter senere. De to siste fartøyene, Selværgutt og Svanen, gikk ut sist. Disse dro ikke garn ettersom det var begynt å bli vind og kov da de kom ut på feltet. De lå en stund og bakket før de satte kursen hjemover.

Heidi Anita dro en lenke garn før de satte kursen mot land. De gikk tilbake sammen med Svanen.

Vitnet husker ikke hvordan været var da de dro ut, men har snakket med flere andre om hva de husker. Av Roald Holmen, som har fartøyet Holmvåg på Træna, har han fått fortalt at ingen båter fisket fra Træna denne dagen på grunn av den dårlige værmeldingen. Holmen har forklart at det kl. 06.00 på Træna var sørlig frisk bris og at det på dette tidspunktet begynte å sne. Espen Jørgensen på Selværing har fortalt ham at det var sørøstlig bris på Selvær da de dro ut. Han husker at det var sørlig vind opp mot storm da de valgte å forlate feltet ca. kl. 08.30 – 09.00. Vindstyrken økte gradvis fra de gikk ut på feltet til de valgte å returnere. Han mener bølgehøyden på vei tilbake til land var ca. 1 – 1,5 meter. Han mener det kun var vindbølger i det han ikke kan huske at det var oppstått dønninger på dette tidspunktet. (…)

På spørsmål opplyser vitnet at han ikke kjenner til at noen drev fiske på Åsbrakrevet i 1981. I dag driver Vestøy ved Ingvar Marseliussen fiske etter breiflabb i området. Han har selv opplevd at området er vanskelig å passere i både ved sydøstlig og sydvestlig vind fra kuling og oppover. I disse værforhold blir det mye bølger, noe som er vanlig i områder med grunner. Det er lavere vindstyrke der han driver fiske i sørøstlig vind enn det er ved Åsbrakrevet.» 14

Fra kommisjonsforklaring av 9. november 2006 av Geir Iversen, siteres:

«Vitnet forteller at den dagen Western forliste gikk han ut på feltet sammen Ronald Olsen i Heidi Anita, som er en sjark på 32 fot. Han mener de forlot Selvær, ettersom det er på dette tidspunkt de brukte å dra ut om morgenen. Han husker ikke hvordan været var, men mener det må ha vært bra ettersom de gikk ut på feltet i en så pass liten båt. Han har hørt at Roald Holmen, Husøya, har fortalt at det var laber bris denne morgenen. Holmen gikk ikke ut på feltet selv, ettersom værmeldingen var dårlig.

Vitnet forklarer at han og Olsen bruker å dra ut på fiske dersom det er fint vær om morgenen, selv om værmeldingen er dårlig. Dette ettersom de fisker kun 40 minutters gange fra Selvær, og raskt kan komme seg innenfor holmene nord hvor det er smulere vann dersom været blir dårligere.

De dro en lenke garn. På dette tidspunkt var det blitt stiv sør- sørøst kuling, og de valgte å dra til land selv om de hadde flere garnlenker ute. Han mener de forlot feltet ca. 08.30. Selværing, Svane og Selværgutt var ute samtidig som dem. Svane, som kom en time senere ut på feltet, dro ikke bruk på grunn av været og snudde inn mot land samtidig som Heidi Anita. Heller ikke Selværgutt dro garn. Vitnet husker ikke om Selværing dro garn.

Han mener de brukte ca. 1 time til land. Vinden hadde økt hele tiden på feltet, og det hadde etter vært blitt en del vindbårer inn mot land. På vei til land observerte de en svart uværsvegg sørover.» 15

Fra kommisjonsforklaring av 19. september 2006 av Hagar Eliassen, som befant seg på Myken på tidspunktet, siteres:

«Når det gjelder værforholdene på tidspunktet opplyser vitnet at da hun gikk på arbeid ca. kl. 8.30 samme morgen var det lite vind men en del haggelelinger. Hun stiller seg uforstående til at Hilmar Wenberg, som betjente værvarslingsposten, meldte stiv kuling kl. 07.30. Dette gjorde også en nabo av henne, Harald Hansen, som dro garn om utfor Myken fra morgenen utpå dagen denne dagen. Hansen lever ikke i dag.» 16

Fra kommisjonsforklaring av 19. september 2006 av Torbjørn Nilssen, siteres:

«På tidspunktet ulykken fant sted bodde vitnet i Sandnessjøen. Han mener han våknet ca. kl. 08.00 om morgenen 6.2.1981. Han anslår vinden til frisk sørøstlig bris på tidspunktet. Utover formiddagen økte vinden på, og utover ettermiddagen var det full storm.» 17

Fra kommisjonsforklaring av 19. september 2006 av Ragnhild Reiertsen, siteres:

«Den dagen ulykken fant sted sto vitnet opp ca. 08.30. Det var laber bris, sørøstlig vind, smul sjø og nesten ikke krusning på odden. Vitnet ble foreholdt opplysninger fra Hilmar Wenberg om at det kl. 06.30 skulle vært stiv kuling fra sydøst på Myken. Hun mener bestemt at det ikke var slik vindstyrke da hun sto opp, men utelukker ikke at målingen kan være korrekt kl. 06.30.» 18

Fra kommisjonsforklaring av 20. september 2006 av Lauritz Eliassen, siteres:

«Den dagen han fikk vite at Western var savnet sto han og hang fisk til tørk på Myken. Klokken var ca. 1100 og det var anslagsvis liten til stiv sørlig kuling.» 19

Fra kommisjonsforklaring av 13. mars 2007 av Bjørnar Kyrre Sjåvik, siteres:

«Vitnet forklarer at han 6. februar 1981 ca. kl. 05.30 dro fra Jektvik til Tongsfjord med fartøyet Grei 1. Avstanden anslår han til ca. en og en halv time med 8 til 9 knops fart. Avstanden fra Jektvik til forlisstedet anslår han til ca. 2 timer med samme fart. Det var laber til frisk sørøstlig bris på tidspunktet.» 20

Fra kommisjonsforklaring av 13. mars 2007 av Rudolf Ole Johannessen, siteres:

«Vitnet forklarer at han på forlistidspunktet befant seg ved Støtt, ca. 45 nautiske mil fra forlisstedet. Han var om bord i Nargtind, som var et søsterskip til Western. De kom hjem til Lurøy ca. kl. 18.00 – 19.00 samme dag. På grunn av sterk vind og kov måtte de gjøre opphold underveis ved Selsøyvik. Vitnet har passert ofte gjennom forlisområdet. Han betegner forlisområdet som en urolig plass, ved sørlig og sørvestlig kuling, spesielt når strømmen går mot vinden. Under slike værforhold måtte de ofte slakke av og passe på at de tok bølger rett på. Han avmerket området på vedlagt kart.» 21

Fra kommisjonsforklaring av 13. mars 2007 av Sivert Peder Eriksen, siteres:

«Vitnet forklarer at han om morgenen forlisdagen satt hjemme i stuen på Myken. Han vurderte om han skulle dra på sjøen, men ettersom værmeldingen kvelden før hadde meldt at det skulle dreie til sterk sørvest kuling utover dagen, avventet han værmeldingen kl. 05.45. Mens han ventet observerte han at vinden dro i retning sør-sørøst, og han vurderte den til liten kuling. Værmeldingen om morgenen tilsvarte den som var blitt gitt kvelden før, han valgte derfor å bli på land.

Vitnet har gått leia forbi forlisstedet mange ganger. I dette området kan det bli slengbårer. Det er verst i sørvestlig, og noe roligere ved sørøstlige vindforhold.» 22

Fra kommisjonsforklaring av 14. september 2007 av Jan Eldor Martinussen, siteres:

«Dagen etterpå ringte Steinar Olaisen til vitnet og fortalte at Western var savnet. Han mener at dette var 08.30 – 09.00, uten at han er sikker på tidspunktet. Han kledde raskt på seg og dro til kaia. Her fikk han høre at noen hadde ringt fra Myken og fortalt at Western ikke var kommet. Etter hvert samlet flere personer seg på kafferommet på kaia på fiskebruket. Her fortalte vitnet hva han hadde spurt Emil Eliassen om og at skipperen hadde gitt uttrykk for at de skulle hjem. Dette gjorde han blant annet ettersom det ble spekulert i om Western kunne dratt andre steder.

De visste ikke hvilken lei Western hadde tatt fra Lovund. Det kunne vært Jeøy-leia eller mot Byholmen, som er strake strekningen hvis man skal mot Myken. De kunne også gått Lovundvika nordover, innenfor eller utenfor Oterværet. Det ville ikke vært lurt av Western å gå Jeøy-leia ved fjære sjø, selv om det ville vært fullt mulig ettersom skipperen var kjent på stedet. Vitnet har hørt av Halvdan Thomassen at Magnus Pettersen observerte lysene av en båt som gikk nordover fra Byholmen ca. kl. 04.30 om morgenen. Vitnet mener av denne grunn at Western valgte leia mot Byholmen.

Etter hvert sa vitnet at han fikk kjøre og se etter Western. Dette førte til at det var flere som lo, ettersom vitnet hadde en 14 fots Selco. Årsaken til at de lo var at båten gjorde 48 knop, og vitnet ofte benyttet denne fullt ut. På tidspunktet var det ingen som tenkte på at det kunne ha skjedd noe alvorlig med Western, men både han og Steinar Olaisen hadde bange anelser. Vitnet tok båten, og kjørte Jeøy-leia. Han snudde nordvest om Kvalholmen og fulgte den leia Western sannsynligvis hadde fulgt da han dro tilbake. Vitnet tegnet inn strekningen på et kart som vedlegges protokollen.

I bakken vest om Kvalholmen bruker det normalt å være en del strømbårer. Det var ikke slike bårer denne dagen, og heller ikke dønninger, selv om det ikke var blikkstille. Han mener han holdt en hastighet på mellom 15 og 35 knop, og han kunne sitte i båten hele tiden. Når det er store bølger må han oftest stå i båten. Han husker ikke vindretningen, men mener denne kan ha vært vest-nordvestlig bris. Han mener det var alminnelig god sikt. Det var dagslys.» 23

Fra kommisjonsforklaring av 14. september 2007 av Svein Rasmussen, siteres:

«I østavindsperioder gikk de utenfor Lurøy, Onøy og Tonna, innenfor Sleneset. Dette var for å komme i rolig farvann og unngå østavindskuling og stor sjø, særlig på Sjona, Tongsfjorden, Værangfjorden og Melfjorden. Vitnet er ikke spesielt kjent i området der Western gikk ned i østavindskuling, men mener at det er mindre vind når man kommer utenfor fjordene. (…)

Fredagen forliset fant sted befant vitnet seg på Rødøy. Da han stod opp om morgenen ca. kl. 07.00 var det østavind og snøkav. Han anslår vindstyrken til frisk bris og liten kuling. Om ettermiddagen, han mener det var ca. kl. 16.30 hørte han i lokalnytt i radioen at Western ble bedt om å melde seg. Senere kom det nyhetssending om at Western ikke var kommet frem til Myken, og var savnet. Vitnet kunne ikke tenke seg at Western hadde forlist i landvind, og tenkte at fartøyet kanskje hadde gått på et skjær eller holme og var avskåret fra radiokontakt. Vitnet fryktet at mannskapet ville fryse i hjel. Han kontaktet lensmann Varberg, og avtalte med mannskapet på legeskyssbåten “Rødøyfjord”, en 55 fots trebåt med til sammen ca. 600 hk, om at de skulle dra ut og lete etter Western. De var fire mann om bord, og forlot Rødøy ca. kl. 17.00 – 17.30. På dette tidspunkt var vinden begynt å dreie sørover

Meningen var å sjekke øyene på østsiden av Nesøya. Ettersom vinden snudde fikk de etter hvert mye motvind, havsjø og dårlig sikt. Det var mørkt og mye sjøekko. Dette førte til at de etter hvert bestemte seg for å snu. Han mener de snudde sørøst for Sørnesøya. Underveis hørte han to redningskryssere som over VHFen advarte hverandre om å gå for nært land på grunn av grunnbrott.

På tilbaketuren fikk de en stor sjø aktenfra på låringen på babord side. Denne ga båten en 45 graders krengning, noe som var en skremmende opplevelse. Vitnet kan ikke forestille seg at Western kan ha blitt utsatt for tilsvarende krengning i landvind.» 24

9.3 Uttalelse fra Meteorologisk Institutt

Kommisjonen har rettet en anmodning til Meteorologisk Institutt om å avgi uttalelse i saken. Av kommisjonens henvendelse til Meteorologisk Institutt av 4. desember 2006 siteres:

«Som et ledd i kommisjonens arbeid ønskes utarbeidet en oversikt som angir utviklingen av været på havaristedet den 06 02 81. Relevante data er temperaturer (luft, sjø), lufttrykk, luftfuktighet, ising, strøm, nedbørsmengder, sikt, vindstyrke og retning. Det bes videre opplyst bølgehøyde, bølgeperiode og bølgeretning. Bølgedataene bes beregnet for tidsrommet kl. 04.00 til 07.00 (time for time). Kartskisse over området, hvor antatt fartsled og havaristed er inntegnet, følger vedlagt.

Det bes utarbeidet en rapport, med grafiske presentasjoner av hvordan de ulike dataene har utviklet seg i samme tidsrom.

En del av fiskerne som befant seg i området havaridagen er avhørt i tilknytning til den tidligere kommisjons arbeid. Ytterligere vitneavhør er foretatt i 2006. Et utdrag av de vitneavhør som anses relevante følger vedlagt.

Det bes opplyst hvorvidt det er ønskelig at kommisjonen bidrar med innhenting av andre opplysninger instituttet vil kunne dra nytte av i forbindelse med uttalelsen.

Meteorologisk Institutt har ved brev av 10.03.81 avgitt uttalelse i saken. Kommisjonen ser ikke bort fra at det kan være feilkilder eller lignende i tilknytning til denne uttalelse, samtidig som det forutsettes at Meteorologisk Institutt siden havariet skjedde kan ha gjennomført registreringer eller utviklet modeller som gjør det mulig å si noe mer bestemt om været på selve havaristedet.

Kommisjonen er videre kjent med at det på nettet er lagt ut en artikkel med tittel «Været da Western forliste 6. februar 1981», utarbeidet av Sigbjørn Grønnås og Vidar Eng.

Det anmodes om at instituttets vurderinger foretas uavhengig av tidligere rapport og artikkel. Dette slik at det etter at uttalelse er utarbeidet i samsvar med ovenstående, foretas en sammenligning med disse og redegjøres for eventuelle uoverensstemmelser i de vurderinger som finner sted og årsakene til disse.

Det bes videre i rapporten redegjort for i hvilken grad konklusjonene anses å være i overensstemmelse med de vitneuttalelser som er avgitt i saken. I den grad det skulle være uoverensstemmelser best dette opplyst, samt hva som anses å være bakgrunnen for dette.» 25

Meteorologisk Institutt, som har besvart henvendelsen den 12. april 2007, har i sin uttalelse redegjort for hvilke opplysninger og beregninger som er lagt til grunn for uttalelsen. Av uttalelsen siteres:

«Vårt beste estimat av vær og bølgeforhold på havaristedet i tida fra 01 NMT til 15 NMT 6.2.2007 er beskrevet i tabellform. Det er satt opp data for hver hele time. I tillegg er det satt inn en egen rad for havaritidspunktet 05 30 NMT. Denne er farget med gul bakgrunnsfarge er laget større for å skille den fra de andre radene.

Vi har en del kommentarer til disse dataene. Vind (retning DD og styrke (FF)) og trykk (PR) er modelldata fra UM med 1 km grid. Vi vurderer dette som det beste estimatet vi i dag kan gi av vinden på den aktuelle dagen. Det skal bemerkes at modellene gir middelvind. Under de rådende forhold vil vindkastene kunne få en amplifikasjonsfaktor på 1.35 (vindkastene kan bli 1.35 ganger sterkere enn middelvinden)

Vi har studert sjøkartene samt vindstyrke og vindretning i tida før forliset, og brukt vår viten om bølgeoppbygging og hvordan denne virker som en funksjon av vindstyrke, avstand fra kysten (strøklengde) og hvor dypt vannet er. Bølgene (Vindsjøen) vi vil få ut Sjona og videre utover fjorden har en bølgelengde som tilsier at farvannet er dypt nok til at bølgeveksten bør kunne beregnes bra uten å ta hensyn til bunnforholdene. Vi mener dermed at det er mulig å gi brukbare estimater av bølgetilstanden uten en detaljert bølgemodell ved bare å bruke en tabell med strøklengder og veksttid.

Vi har beregnet strømmen ved havaristedet i en modell som ikke beskriver farvannet i detalj og som mangler det meste av Sjonafjorden. Vi har mest støttet oss til de av vitnene som beskriver at strømmen var ut Sjona og nordover. Denne strømmen burde ikke gi særskilte vekselvirkninger med den beregnete vindsjøen i og med at de går i noenlunde samme retning. Strømmodellen vi har brukt gir strøm fra sør med 0,15 m/s og er i samsvar med det vitnene sier hva gjelder retning. Styrken på strømmen kan godt ha vært sterkere. Vi har ikke grunnlag for å estimere strømmen på stedet med de data vi har tilgjengelig i øyeblikket. Dette siste ville kreve modellering av strøm på finere skala slik som det er diskutert i forrige kapittel

Den estimerte vindsjøen er gitt som retning (DDH), signifikant bølgehøyde (HS) og periode (T). I tillegg er maksimal bølgehøyde (Hm) gitt i tabellen. Hm er antatt høyde til de høyeste enkeltbølgene. Signifikant bølgehøyde er definert som middelverdien av høydene til den høyeste tredjedelen av bølgene. Mest sannsynlig maksimal bølgehøyde antas normalt som 1.9 ganger den signifikante bølgehøyden. Bølgehøyden er avstanden mellom bølgetopp og bølgens bunn. Det kan av og til forekomme enkeltbølger som er større enn 1.9 ganger HS. Rundt havaristidspunktet er Hm estimert til 2,3 m. Vi har også estimert hvor mye havdønning som kom inn mot havaristedet. Vi har brukt resultatene fra bølgemodellkjøringen og redusert dønningen ved havaristedet i forhold til dønningen ute på havet med en faktor som er avhengig av dønningsretningen. Ut fra dette antar vi at omkring det antatte havaritidspunktet var dønningsretningen (DDsw) fra SW med signifikant bølgehøyde (Hsw) på 0,3 m. Slik bunnforholdene er ved havaristedet etter sjøkartet er det såpass dypt at de bølgene som er estimert fram til havaritidspunktet ikke vil brytes mot havbunnen. Allikevel er det bølger i en forholdsvis trang fjord slik at en må regne med at enkeltbølger kan være ganske krappe og at sjøen er ganske uregelmessig. Den vurderingen støtter seg i stor grad også på vitneutsagnene om bølgeforholdene i området.

Vi har også med en kolonne for nedbørmengder (nedbør siste time (RR_1)) fra UM 1km. I modellen begynte nedbøren mellom 9 og 10. Det er beregnet beskjedne mengder utover dagen men modellen har nedbør hver time. Vi har sammenholdt modellens nedbør med observasjonene fra stasjonene og vurdert nedbøren som snø med mulige opphold. Vi tror også at den sannsynligvis har startet rundt kl. 8. Disse vurderingene har vi presentert i kolonnen «Vær» og angitt med koden «SN». Lufttemperatur fra modellen er gitt som «Ta». Sikten har vi ikke kunnet beregne fra modellen, og har brukt observert sikt fra Myken som «VV» i siste kolonne.

Vi har vurdert det som om ising neppe er mulig. Sjøtemperaturene er 4,5 grader og lufttemperaturene rundt null, slik at vilkårene for ising ikke er oppfylt.

Tabellen er altså vårt beste anslag for været på ulykkesstedet. Vi har også forsøkt å gi usikkerhetsanslag for disse dataene. Vi ser på bølger og vindsjø som det som er mest interessant å vurdere. De av vitneutsagnene som drøfter vinden bruker kuling i sine beskrivelser av vindforholdene rundt havaritidspunktet. Ut fra dette regner vi med at ved havaritidspunktet kan vinden maksimalt ha vært 19m/s ut fjorden. Den vinden har slik vi bedømmer det, bare kunnet bygge seg opp til denne styrken den siste timen før havariet. Det har sannsynligvis heller ikke blåst så mye som 19m/s over hele det området der bølgene har bygget seg opp. Når vi tar hensyn til dette finner vi at 0530 NMT kan ikke Hs ha vært over 1.5m og Hm sannsynligvis ikke over 2,8m. Estimatene av bølgehøydene er usikre, men etter vår vurdering er maksimal bølgehøyde ved havaritidspunktet over 3 meter svært lite sannsynlig.

Vi er bedt om å kommentere alle resultater i forhold til rapporten fra met.no fra 1981 og til vitneutsagnene. Vi går i denne omgang ikke inn detaljene i vitneavhørene. Vi mener at det er støtte for følgende trekk i det bildet vi har dannet oss. Det er en forsterkning av vinden ut Sjona på denne vindretningen. Det har ikke vært spesielt mye sjø i området opp til forliset, men sjøen ut Sjona kan være noe uryddig (ref. Sivert Eriksen, Myken som snakker om slengbårer eller tvibårer som gjør det uklokt å bruke autopilot. Han var antakelig på Myken ved havaritidspunktet). Det er vanskeligere sjø i området nordover mot forlisstedet enn nærmere Lovund i denne værsituasjonen.

Værutviklingen etter havaritidspunktet skal vi ikke diskutere i detalj, men henviser heller til tabellen og observasjonene i vedlegg C. Vi vil bare kort nevne at det skjer en endring av forholdene ved at vinden øker og dreier mot sør. Seinere blir det også SW og WSW. Snøværet fortsetter også og sikten på Myken reduseres. I tillegg kommer det også etter hvert inn økende dønning fra SW og etter hvert WSW.

I dette aktuelle tilfelle er det bare to observasjoner i området forholdsvis nær havaristedet dessverre uten måling av vind med instrument. Vi har imidlertid vurdert disse skjønnsmessige vindmålingene i forhold til vitneutsagnene og i forhold til modellsimuleringene. Vi har ikke avdekket noen feil i disse vinddatene med unntak av vindretningen på Myken 07 NMT som er registrert som 180 grader og 15,4 m/s dvs. S. I vitneavhør i 1981 sier observatøren at vinden var SE på dette tidspunktet og dette virker riktig sammenholdt med andre vitner og våre modellsimuleringer.

At det ofte er stor forskjell på vinden på havaristedet og observasjonsstedene framgår går fram av flere av vitneforklaringene. I det aktuelle tilfellet underbygger våre modellsimuleringer dette etter vår vurdering. Tabellen med våre estimat av vær og bølgeforhold har derfor ikke kunnet støtte seg direkte på observasjoner. Ingen av vitnene var heller på havaristedet ved havaritidspunktet og kan derfor heller ikke gi direkte støtte til våre estimater.» 26

Da det etter at forespørselen var oversendt ble foretatt ytterligere vitneavhør hvor det fremkom opplysninger om værforholdene på tidspunktet, ble disse oversendt Meteorologisk Institutt ved kommisjonens brev av 17. oktober 2007 med spørsmål om opplysningene i noen grad antas å medføre endringer i rapporten. Det ble videre stilt tilleggsspørsmål vedrørende bølgehøyde og lengde. 27

Av tilleggsuttalelse av 12. november 2007 fra Meteorologisk Institutt siteres:

«Vi har vurdert alle avhørene vi nå har under ett. Vi finner ikke grunnlag i disse for å endre på de vurderinger vi tidligere har gitt om vær og bølgeforhold. (…)

Vi mener at de maksimale bølgene har hatt en bølgelengde på ca. 25 m. Det er lite sannsynlig at slike bølger kan ha hatt så korte bølgelengder at det førte til brytning.» 28

Ut fra de opplysninger som foreligger vedrørende værforholdene slutter kommisjonen seg i det alt vesentlige til vurderingene foretatt av Meteorologiske Institutt. Kommisjonen vil likevel tilføye at det er statistisk variasjon i alle estimater av vindstyrke, vindretning og sjøtilstander. Ved forskjellige vindstyrker måles det ofte store variasjoner i disse størrelsene. 29 Ut fra estimat fra Meteorologisk Institutt var det sør sørøstlig vindretning på ca. 140^{° på antatt forlistidspunktca. kl. 06.00, jf. figur 9.1. Kommisjonen viser til at usikkerheteni estimatene forsterkes ytterligere i det både vindstyrke,vindretning og bølgeforhold vil kunne påvirkesav effekten fra Sjona.}

Kilde: Uttalelse fra Meteorologisk institutt av 12. april 2007

9.4 Drivbaner

Ut fra foreliggende dokumentasjon har kommisjonen lagt til grunn at det etter ulykken blant annet ble gjort følgende funn:

Den 7. februar 1981 kl. 07.42 – melding om funn av not i posisjon N66°29’ – E12°28’, som legges til grunn som forlisstedet.

Den 7. februar 1981 kl. 09.11 – “Westerns” redningsflåte ble observert i posisjon N66°57’ – E12°55’.

Den 8. februar 1981 kl. 09.35 – blåse merket N-42-R, en dekksluke og en del av en redningsbøye funnet i posisjon N66°33’ – E12°35’.

Den 8. februar 1981 kl. 0915 – en av de omkomne etter forliset ble funnet i posisjon N67°05’ – E13°42’. Den omkomne var iført livvest.

Den 8. februar 1981 kl. 10.04 – en vase på 8 – 10 garnblåser funnet i posisjon N67°01’ – E12°57’.

Den 9. februar 1981 kl. 11.20 – melding om at en livbøye fra “Western” ble funnet i Nilsviken.

Den 13. februar 1981 kl. 09.48 – melding om funn av en av de omkomne etter forliset i fjæra ved Klevik på Sør-Landegode. Den omkomne var iført livvest.

Den 13. november 1981 – rapportert funn av årer (ikke bundet sammen) ved Steinsvær, tre stk ved Gammøen og en åre ved Kjønnøen. Avstanden fra funn av årer til funn av livbøye og omkommen på Landegode er opplyst til ca. 7 km. Funntidspunktet er usikkert.

Den 18. januar 1982 kl. 09.25 – rapport om funn av livvest ved Løp i Bodø.

Kommisjonen har den 4. desember 2006, med tilleggsforespørsel av 17. oktober 2007, anmodet Meteorologisk Institutt om uttalelse vedrørende beregnet flytehastighet og retning basert på utviklingen av vær- og strømforhold i tidsrommet fra 6. februar 1981 kl. 05.30 til funn ble gjort. Videre om det med noen grad av sannsynlighet kan avgis uttalelse om funnstedene er forenlige med avdrift fra forlisstedet, og eventuelt hvor lang drivetid funnene ville hatt fra forlisstedet til funnstedet.

Meteorologisk Institutt har i sin uttalelse av 12. april 2007 gitt uttrykk for at alle slike beregninger har en usikkerhet, som blir større jo lenger frem det beregnes. Usikkerheten øker raskt under noen forhold og langsommere under andre. Spesielt vanskelig er manglende observasjoner av strøm, hvor man er henvist til modelldata alene, hvor øyer og bunnforhold er grovt beskrevet.

Det er uttalt at for redningsflåten stemmer simuleringen bra med funnstedet og det virker sannsynlig at flåten kan ha drevet fra det antatte forlisstedet.

Når det gjelder den omkomne som ble funnet i sjøen den 8. februar 1981 kl. 09.15, er det angitt at resultatene stemmer noe dårligere, ettersom avdriften beregnet med modellen er noe mindre enn observert. Det ble foretatt en vurdering av mulige drivbaner fra en posisjon lenger nord enn forlisstedet i forbindelse med beregning av drivbaner for redningsflåten. Ettersom både redningsflåter, livbåter og andre objekter med lignende drift og flyteegenskaper har betraktelig større vindfang enn en person i vannet, vil vinden også forflytte disse objektene raskere nordover langs kysten. Meteorologisk Institutt har vurdert at det både er mulig at den omkomne har drevet fra forlisstedet, og at han har falt overbord fra en redningsflåte eller lignende. Usikkerhetene knyttet til strømforholdene gjør det vanskelig å vurdere hvilket av scenariene som er mest sannsynlig, men det er konkludert med at den lange avstanden fra forlisstedet gjør at det er mest sannsynlig at den omkomne som ble observert i havet har befunnet seg i redningsflåten.

Når det gjelder vrakgods som ble observert etter ca. ett døgn i posisjon N66°33’ – E12°35’ anses det sannsynlig at dette vrakgodset har drevet i land etter 3 – 4 timer. Det vrakgods som ble funnet ett døgn senere i posisjon N67°01’ – E12°57’ skulle etter modellen mest sannsynlig ha drevet mot fastlandet, men funnstedet er likevel innenfor beregnet område.

For så vidt gjelder den omkomne som ble funnet 13. februar kl. 09.48 på Sør-Landegode er det ikke gjort en separat simulering på grunn av usikkerheten i disse beregningene allerede fra 8. februar. Det er konkludert med at ut fra den kunnskap man har om drivbanene etter forliset kan avdrift i vannet fra havaristedet ikke utelukkes. Det kan heller ikke utelukkes at også denne personen kan ha hatt en kombinert avdrift. Da denne personen ble funnet sent og dermed kan ha drevet svært lenge, er det konkludert med at begge scenarier er like sannsynlige.

Når det gjelder årer funnet 13. november 1981 og redningsvest funnet 18. januar 1982, er det opplyst at begge funnene er gjort såpass lenge etter forliset at man ikke har noe datagrunnlag å beregne med tilstrekkelig nøyaktighet, avdrift fra havaristedet. Ut fra kunnskapen om drivbaner i tida etter havariet er det mulig at de har drevet helt fra havaristedet.

Forøvrig siteres fra rapport av 12. april 2006:

«Når dette er sagt om usikkerheten, må vi understreke at hele modellapparatet etter vår vurdering allikevel underbygger det vi har formulert ovenfor. Funnene som er gjort de første dagene etter forliset ser ut til å være mulige ut fra havaristed og havaritidspunkt sammenholdt med det vi har funnet ut om vind, strøm og bølger i området.» 30