5 Undervannsfotograferinger, fjerning av not og hevingsforsøk

5.1 Innledning

Kommisjonen 1981 ble underrettet om ulykken av Hovedredningssentralen lørdag 7. februar 1981, kl. 10.00. Etter at “Western” var lokalisert forestod Kommisjonen 1981 i samarbeid med skipets assurandør å fjerne nota, som ble antatt å henge fast i vraket. Dette ble ansett nødvendig for undervannsinspeksjon av fartøyet. 1

Etter at deler av not var fjernet foretok Bergen Underwater Services AS den 23. februar 1981 undervannsfotografering av “Western”, etter oppdrag fra Kommisjonen 1981. 2

Den 27. februar 1981 sendte Ragnhild Reiertsen på vegne av de etterlatte forespørsel til Justisdepartementet om heving av “Western”. 3 Forespørselen ble av departementet forelagt Kommisjonen 1981 til uttalelse. Av brev til Justisdepartementet av 13. mars 1981 fremgår at kommisjonen fra en rekke hold var blitt forespurt om den ville anbefale heving av “Western”. Kommisjonen 1981 viste til at det materialet den hadde innhentet ble ansett tilstrekkelig til å fastslå forlisårsaken med en stor grad av sikkerhet, og at heving av fartøyet ikke ble antatt å kunne bidra til sikrere bedømmelse av denne. Kommisjonen 1981 anså således ikke heving av “Western” som påkrevd. 4

Det ble i mars 1981 dannet en aksjonskomité som arbeidet for heving av fartøyet, og det ble i perioden mars – oktober 1981 gjennomført flere hevingsforsøk i privat regi. Det har vist seg vanskelig å få oversikt over antall hevingsforsøk, og de eksakte tidspunkt for de forsøk som har vært gjennomført.

Av departementets likelydende brev til Ragnhild Reiertsen og Rødøy kommune av 2. april 1981 siteres:

«Justisdepartementet forstår at de etterlatte og lokalbefolkningen ønsker at båten blir hevet uten hensyn til om det har betydning for å bringe årsaken til forliset på det rene. Men som meddelt departementet av kommisjonens formann, anser undersøkelseskommisjonen det ikke påkrevd at “Western” heves av hensyn til kommisjonens rapport. Justisdepartementet finner av den grunn ikke å kunne ta opp spørsmålet om å dekke utgiftene til heving av hensyn til granskingen. Man kan imidlertid meddele at Regjeringen er innstilt på å bevilge et tilskott på inntil kr 200 000,– til innsamlingsaksjonen for å få hevet fiskefartøyet “Western”.» 5

Vraket av “Western” ble i mars 1981 videofilmet av firmaet Diving Consult A/S, som bisto ved flere hevingsforsøk. Første undervannsfilming ble gjennomført 14. mars 1981. Det er av Åge Lien opplyst at det også ble foretatt undervannsfotografering ved kamera innkjøpt av Anders Lien, men det er for kommisjonen uklart når denne fotografering fant sted og hvor eventuelle filmer befinner seg. 6 Det ble også foretatt fotografering av vraket av firmaet Nordive AS Tromsø i perioden 28. september til 2. oktober 1981, forbindelse med forberedelse av hevingsforsøk. 7

Kopi av opptak fra Diving Consult A/S for perioden 20. – 28. mars 1981 og perioden 24. – 29. april 1981, kopi av opptak fra Nordive AS for perioden 28. september – 2. oktober 1981, samt kopi av en del udaterte opptak har vært stilt til disposisjon for kommisjonen av etterlatte. Kommisjonen har foretatt en rekke henvendelser til enkeltpersoner og instanser som har hatt befatning med filmopptakene som ble foretatt av Bergen Underwater Services AS den 23. februar 1981 og av Diving Consult den 14. mars 1981, uten at disse har latt seg oppspore.

Med bistand fra KNM Tyr foretok kommisjonen i perioden 6. – 9. juni og 12. – 13. juni 2006 undervannsfotografering av “Western” og havbunnen rundt fartøyet. Under dette ble en del gjenstander tatt opp fra havbunnen. Det ble foretatt søk i et område tilsvarende en kvadratkilometer, med opprinnelig funnområde av vraket ca. midt i søksområdet. 8

Den 20. mars 2007 foretok kommisjonen med bistand av KNM Tyr ytterligere undervannsfotografering av vraket ved bistand av KNM Tyr. Skroget ble nøye besiktiget, og hull på henholdsvis babord og styrbord bakkdekk ble nærmere undersøkt. 9

Heving av deler av vraket, herunder trålbakk, casing og motor, ble gjennomført i april 2008, og vrakdelene ble brakt på land i Sandnessjøen. 10 Kommisjonen har fått gjennomført undersøkelser av trålbakken, casingen og gjenstander funnet i denne og hovedmotoren.

5.2 Fjerning av not

Arbeidet med fjerning av not ble utført av “Selvåg Senior” den 20. februar 1981. Under notfjerningen var legeskyssbåten “Rødøyfjord” på stedet etter anmodning fra Kommisjon 1981. Tilstede var blant annet distriktslege Svein Rasmussen og lensmann K. Warberg.

Av rapport fra skipper om bord i “Selvåg Senior”, Odd Sørheim, siteres:

«Noten var delt i to fra før, og vi fikk fast i den ene enden. Til å begynne med fikk vi bare flåtelne, men etter hvert mere notlin. Mye sild i nota ga visse problemer med innhalingen, i det nota ble svært sleip. Det kom også noe olje opp med nota. Nota satt fast i vraket, og vi måtte bare slite den løs og begynne på andre enden.

Her var det også bare flåtelne lange stykker, notlin og grunn satt fast i båten, og det ligger nok en god del notlin igjen på skroget. Siste del av noten, posenden ble hivd og tauet løs med stor kraft, da det var en tykk snuret stokk av notlin og flåtelne i triplexen. På asdic og ekkolodd så det faktisk ut til at det lykkes å dra båten noe mot S.O. hvor “Rødøyfjord” lå på grunnere vann.» 11

Av rapporten fremgår at seinota under trekkingen ble slitt på to steder, og at man mente at en hel del notlin og grunn fortsatt hang fast i “Western”.

Odd Sørheim har avgitt forklaring for kommisjonen 20. september 2006. Av forklaringen siteres:

«Selv var han skipper under arbeidet mens sønnen, Egil Sørheim, betjente triplexen. Han husker ikke i dag hvem som var øvrig mannskap om bord. Arbeidet startet med at den noten som fløt på sjøen ble halt inn. Han husker ikke om noen av notendene lå i havflaten. De dro deretter noten opp med triplexen. På et tidspunkt da de var rett over Western så de på ekkoloddet at vraket var i bevegelse oppover, men ikke slik at hele skroget var løs fra bunnen. På dette tidspunktet nektet triplexen å dra lenger. I det videre arbeidet brukte de Selvaag Senior som vektstang og slakket med jevne mellomrom av på triplexen for å få rykkbevegelser som etter hvert førte til at nota ble slitt løs fra Western.» 12

Egil Sørheim har avgitt forklaring for kommisjonen den 10. november 2006. Av forklaringen siteres:

«De benyttet triplexen til å dra nota. Dette var en triplex 603, som han mener har en kraft på 24 tonn. Han husker at det var vanskelig å dra opp nota og denne ble revet i stykker, men husker ikke konkret hva vanskene bestod i. Han husker at han og hans far så på ekkoloddet at fartøyet eller deler av nota hadde hevet seg fra bunnen under trekkingen. Han mener at det ikke var maksimal kraft på triplexen ettersom dette erfaringsmessig ville medført at nota ble slitt i stykker. (…)

Av bilder som han tok av nota samme dag ser han at korken har vært dypt ettersom den er sammenpresset. Videre ser han en del av snørpelina og at tauene som flåkorken var tredd på var solide». 13

Under notfjerningen ble det gjort en del funn av gjenstander. Av rapport fra Odd Sørheim av 20. februar 1981 siteres:

«En vannøse, noen trefliser, et lanternelokk, samt deler av en liten antenne, sannsynligvis til W.T. Et tomt livbelte kom opp, og det ble tatt opp av “Rødøyfjord”. Beltet var knyttet og har sannsynligvis vært brukt. » 14

Av rapport fra lensmann K. Warberg til Kommisjonen 1981 av 23. februar 1981 siteres:

«Under trekkingen av nota kom det opp en redningsvest. Det så ut at det hadde vært en person i denne redningsvesten, for den var knytt sammen oppe og nede. (…)

Foruten redningsvesten fulgte følgende gjenstander med nota opp:

1 vannøse, 1 lokk til lanterne, 1 lokk av kobber med 5” diameter. Kan være toppen av en luftelyre e.l., noe av en antenne tilh. Walkie-talkie, samt noen trefliser. Treflisene stammer sannsynlig fra notlettbåten. Flisene var ca. 30 cm lang og var tynnere som blyant.» 15

Kilde: Egil Sørheim

Av rapport fra lensmann Warberg til Sjøfartsinspektøren i Bodø av 15. oktober 1981, siteres:

«Den 20.02.81 begynte “Selvåg Senior” å hale opp nota. Til samme tid møtte distriktslegen i Rødøy og undertegnede opp på havaristedet i legeskyssbåten “Rødøyfjord”. Under halingen av nota flotnet det opp en redningsvest som var merket “Western”.» 16

Svein Rasmussen har avgitt forklaring for kommisjonen den 14. september 2007. For så vidt gjelder funn av redningsvest har han forklart:

«Det dreide seg om en redningsvest som var knyttet foran og vrengt. Det var en del svarte merker på den, som fremstod som om vesten hadde vært gnidd skrapt mot for eksempel tjæren på en skuteside. De var forbauset over at de hadde slike redningsvester på Western, da denne åpenbart ikke var brukbar som redningsvest. De tenkte at noen kanskje hadde hatt vesten på og fått denne vrengt av med stor kraft.» 17

5.3 Undervannsfotografering 23. februar 1981

Den 23. februar foretok Bergen Underwater Services AS fotografering av “Western” og området rundt fartøyet. Fotograferingen ble avbrutt samme kveld da to av motorene ble delvis oppbrent etter at inspeksjonsfarkosten ble sittende fast i notlin.

Fra Bergen Underwater Services AS rapport av 9. mars 1981 etter videoinspeksjon siteres:

«En konstaterte at “Western” lå i et relativt ujevnt og steinete område, med dybdevariasjoner fra 69 – 74 m. Vraket lå i retning 020 – 200o med baugen pekende 200o og med styrbord side mot sjøbunnen med ca. 70o slagside.

Så å si hele området nord for vraket var dekket med not, enten liggende på sjøbunnen, «svevende» ca. m over eller fritt flytende rett opp fra bunnen. (…)

Like ved babord baug fant en et ekkolodd og en motor som kan ha tilhørt “Western”s lettbåt og opp fra disse funnene gikk det flere tau enten opp mot overflaten eller mot vrakets baug, noe som kunne være et eventuelt løtfteskrev for en lettbåt. Videre bakover på kjølen kunne en observere en skade i stråkjølen, men ellers ingen skade i baug, kjøl eller bunnen på babord side og opp mot rekken.

Over hekken på babord side hang deler av noten delvis ned, og “Western”s propell og ror var kraftig innviklet i not. P.g.a. noten som hang utover rekken akterut var det ikke mulig å inspisere opp mot styrehuset på babord side, men ved å studere videoopptaket kan det tyde på at hele styrehuset er dekket med not. Særlig er dette fremtredende hvis man ser opptaket som er gjort aktenfor dekksluken.

De korte glimt en klarte å få av dekksluken viste at denne var lukket, men at en fiskeluke i akterkant var åpen. (…)

Et stykke fra styrbord baug fant en pumpelignende gjenstand, en lanterne med ledning og en kvadratisk formet plate med ca. mål 1,5 x 1,5 m. Rundt styrbord baug var det tau og fra bakken kom det to tau, det ene ledet til en dregglignende gjenstand hvor en for en kort stund satt fast med inspeksjonsfarkosten. Rett bak registreringsnummeret på styrbord side ble det observert noen småbulker, ellers ingen synlige skader i stavn eller baug.» 18

Jarle Peder Aksnes, som foresto undervannsfotografering for Bergen Underwater Services AS har til kommisjonen den 20. november 2006 forklart:

«Vraket lå på ujevn og steinete grunn. Vitnet mener det dreide seg om steiner opp mot ca. en meter i diameter. Han mener Western hadde en slagside på ca. 30 – 35 grader, ikke 70 grader slik det er beskrevet i hans rapport av 9.3.81. Ved babord baug fant de et ekkolodd og en motor som de mente kunne stamme fra Westerns lettbåt. Ved babord hekk fant de en del splintret treverk som de mente kunne stamme fra lettbåten. Fra ekkolodd og motor gikk det flere tau. Det virket som tauene var festet i baugen.

De så noen mindre bulker på styrbord side bak registreringsnummeret. Ellers observerte de ingen synlige skader i stavn eller baug, verken på babord eller på styrbord side. For øvrig registrerte de en skade i stråkjølen. Det var betydelige mengder not, både på styrehus og på hekken og propell og ror var kraftig innviklet i not. Han mener propellen må ha gått rundt etter at noten var viklet inn i den, ettersom nota var kommet godt mellom propellen og rorstammen samt fremfor propellen mot skroget og ned mot rorhælen. Hele propellrommet var fullt av notlin.

Vitnet forklarte at forut for kommisjonsavhøret i dag har gjennomgått sin rapport fra 1981 flere ganger. Med unntak av at krengningsvinkelen åpenbart var feil i rapporten, har han ikke oppdaget andre forhold som han mener er ukorrekte.

Vitnet ble vist film og bilder fra undervannsfotografering juni 2006. Han opplyste å kjenne igjen objektene 66 dørkplate i aluminium, 79 aluminiumsstige, 52 lanterne og 83 kaffekjele. Han ga videre uttrykk for at bastic som er vist på bilde p1010081jpg (gjenstand nr 230) er den pumpelignende gjenstand det refereres til i tegning til rapporten. Han tilføyer herunder at motor eller bastic må ha flyttet seg da motor i februar 1981 befant seg på babord side av baugen, mens den pumpelignende gjenstanden befant seg på styrbord side.

Vitnet ble forevist film fra 20.3.81. Han tvilte på at de hadde registrert bulk i stevnen og brudd i overgang mellom rekke og skrog på Western. Herunder bemerket han at de i liten grad filmet øverst på stevnen eller rekke i det de konsentrerte seg om det skulle være skader på den nederste del av skroget.

Vitnet ble forevist film tatt i september/oktober 1981 av skade på skrog i stevnen, styrbord side. Han opplyste at slik skade ikke ble registrert ved BUS sin filming i februar 1981. Herunder var han 100 prosent sikker på at denne ikke var på fartøyet på dette tidspunkt, ettersom de konsentrerte seg om å finne mulige skrogskader.

Vitnet ble forevist film av 6.6.06 hvor hull i trålbakk fremkommer. Han opplyste at de små bulker som er inntegnet i hans rapport fra mars 1981 ikke befinner seg så høyt på trålbakken, men var til venstre for nummeret og i samme høyde. Når det gjelder hullet i trålbakken kan han ikke huske å ha observert dette, men ville neppe reagert dersom han hadde sett hullet. Dette da han ville antatt at det dreide seg om halegatt for trosser.

Vitnet legger for øvrig til at han husker at det gikk flere tau fra motor/ekkolodd opp i en ring hvorfra det gikk tau opp mot overflaten. Det gikk også et tau eller en wire fra ringen og opp mot stevnen på båten. Han vurderte dette til å være et løfteskrev for lettbåt. De reagerte på at det ikke var noen lettbåt rundt motoren. Det ble for øvrig observert et tau/wire som gikk fra styrbord bakk, rundt stevnen. Vitnet mener det er dette som gikk videre til løfteskrevet på babord side.

Han mener de så antydning til kraftblokka, men kunne ikke se hvilken stilling denne sto i på grunn av at den var inntullet i not.

Vitnet ble forespurt om han så spor etter livbåten som vanligvis var plassert på babord side på styrhusdekket. Han ga uttrykk for at han ikke så livbåten, men at dette under en hver omstendighet ville vært vanskelig ettersom styrehuset var dekket av not.» 19

Av artikkel i Bergens Tidende den 25. februar 1981, siteres:

«Fotograferingen med undervannskamera av den forliste fiskebåten “Western” fra Myken i Rødøy mandag ga gode resultater. Man har for det første brakt sikkert på det rene at det er “Western” som er funnet, og man har konstatert at skroget så å si er uskadd. Unntaket er stråkjølen, hvor ca. halvparten er borte.

Man har også konstatert at propellen er viklet fast i notlinen. Man vet foreløpig ikke om dette kan settes i forbindelse med havariet. Nota kan ha gått i sjøen ved at båten krenget, og så kommet i propellen, sier skipperen på redningskrysseren “Ada Waage”, Hilmar Mostervik, til Nordlandsposten.

Blant de ting som er observert på bunnen er dieselmotoren til notlettbåten, samt et ekkolodd som også var i denne, men selve lettbåten har man ikke sett noe til.

Vraket av “Western” ligger på 36 favners dyp. Det tilsvarer litt over 70 meter. Undervannsfotograferingen av “Western” fortsetter i dag (tirsdag).»

Kilde: Rapport fra Bergen Underwater Service AS av 9. mars 1981.

5.4 Undervannsfotografering 14. mars 1981

Den 14. mars foretok Diving Consult A/S undervannsfotografering av “Western”. Ved fotograferingen ble legeskyssbåten “Rødøyfjord” benyttet. Tilstede var disponent Harald Loe Olsen og maritim sjef Paal Berg fra Diving Consult A/S, Anders Lien som var medlem av aksjonskomitéen, Torbjørn Nilssen og Kvalvik, som var skipper på legeskyssbåten.

Av vitnet Paal Bergs forklaring til kommisjonen den 21. november 2006 siteres:

«De fant Western ved hjelp av undervannskamera på 65 – 70 meters dyp. Fartøyet ble filmet både ovenfra og fra den siden de kunne se. Han mener båten lå mot styrbord, og de filmet også denne siden i den grad dette var mulig.

Vitnet husker det lå en mast over rekka. Han mener dette var bakmasten som var knekt. En båt hang knust i davitene bak på båten, langskips ved styrhuset. Båten hang langs babord skuteside av Western, han husker ikke hvor langt fra bunn. Båten var delvis inntullet i not. Han vet ikke om båten var av tre eller av plast. Nota lå over hekken og langs bunnen. Hekken var inntullet i not. Han synes å huske at det var en deformasjon i form av inntrykningsskader i baugen over dekk på babord side. Lugardøren og lasteluken var stengt. Han mener at de så en mast som Anders Lien hevdet ikke tilhørte Western. Vitnet ble forevist skisser i rapport av 9.3.81 fra Bergen Underwater Service AS. Han ga uttrykk for å huske den stråkjølskade som er inntegnet på fartøyet. Videre mente han at de gjenstander som er inntegnet på skissene med overveiende sannsynlighet var tilstede også når Diving Consult foretok filming, selv om han ikke husker dette i dag. For øvrig ga han uttrykk for usikkerhet med hensyn til om den skaden han erindrer ved stevnen var på babord side, eller på styrbord slik det er inntegnet i rapporten.» 20

I rapporter fra Anders Lien, medlem av aksjonskomiteen, datert 10. august 1981 og 28. desember 1981 redegjøres for forsøk på å heve “Western”, samt fotograferingen av vraket. Vedrørende fotograferingen av vraket den 14. mars 1981 siteres fra Anders Liens rapport av 10. august 1981:

«Sjøen var serlig klar og vi fikk meget gode fotografier av båten og nermeste område kringom. Vi så straks at båten hadde store skader på baugen, formasten var bortrevet m m. derimot var båten faktisk uskadd fra bakken og akterover. Der var kunn noen småskader som var blitt påført ved at noten ble revet fra vraket.

Vi kunne også konstatere at bunnen var slett og forholdene skulle ligge godt til rette for heving.» 21

Fra Anders Liens rapport av 28. desember 1981 siteres:

«Vi fant strakst vraket ved merkebøyen, og sikten i sjøen var så god at vi fikk inn hele båten fra ca. 35 m avstand. Båten lå på styrbord side i en vinkel på ca. 50° vi så at båten hadde store skader på baugen, formasten var revet bort trålbakken var delvis innbunglet og sundrevet og forstevnet var avslått ca. en meter nedenfor baugrullen, ellers var båten uskadd fra bakken og akterover. Det var kunn noen småskader på gilenderet og toppen av bakmasten samt forreste livbåtdavit bøyd, dette var sikkert gjort da noten ble revet vekk fra vraket, for der var en del notlin på disse steder.

Vi kunne også konstatere at bunnen var nokkså flat og slett så det skulle ligge godt an for heving, det var notlinet som vi ble litt betenkt over, men da der ikke fantes en maske not framfor luken anså vi det forsvarlig å sende ned dykker.» 22

Torbjørn Nilssen har opplyst å ha nedtegnet sine observasjoner i håndskrevet notat på stedet under filmingen, jf. figur 5.3. Notatet er oversendt kommisjonen i hans brev av 26. september 2006. Av notater fra videoopptak foretatt 14. mars 1981 fremgår:

I «Jernkjølen under foran revet fra (spriker).

Lille romluke står helt åpen.

Rekke – like bak bakre skvalpeluke brukket innover.

Rorhuset ser ut til å være hel.

Notlin skjuler bunnen av båten bak.

Aktermast: Brukket skrått bakover

II Bingfjøler: Spredt utover et større områdehvit gjenstand

Lettbåten: Kuttet av. Ser ut til å ligge med bunnen opp med forpartiet. Sb. side foran

Maskinen: Ligger foran baugen på bb. side.

Ekkolodd,

Asdic, sammen med noen bunnbord ligger like ved.

Motorkassen ligger straks ved

III Formast m/stag og bom revet av (bom ikke sett)

Livbåten ingen steder å se. Kameraet helt ned. Vi tittet gjennom vinduet i bestikken.»

Av Torbjørn Nilssens forklaring for kommisjonen 19. september 2006 siteres:

«Da de forlot stedet etter filmingen 14.3.81 var ingen av de tilstedeværende i tvil om at det måtte være hull i bunnen i Western. Bakgrunnen for denne vurderingen var at alt som var falt ut av fartøyet syntes å ligge på et konsentrert område. Fartøyet måtte derfor ha sunket raskt, på få minutter. Det var ingen åpne dører eller luker på fartøyet som kunne ha fyltes så fort at fartøyet ville synke uten å være i drift en tid. Fiskeluken var åpen, men det var ingen forbindelse mellom lasterommet og resten av fartøyet. Under filmingen observerte de at døren inn til byssen var åpen, men det var ingen forbindelse fra byssen til rom under dekk. Dørene til maskinrommet og trålbakken var lukket. Han observerte ikke døren inn til kahytten akterut, men mener han har hørt at man i senere opptak har sett at denne var lukket.

De observerte ikke livbåten under filmingen. Anders Lien ga utrykk for at denne mtte være låret da taljene til davidene var løsnet» 23

Bjørnar Kyrre Sjåvik avga forklaring for kommisjonen 13. mars 2007. Av hans forklaring siteres:

«Vitnet forklarer at han har sett film av Western etter forliset. Dette dreier seg om for det første om filmen som ble vist i Brennpunkt, NRK. Utover dette så han en film Anders Lien viste på Fiskernes hus på Rødøy. Han mener filmen ble vist før hevingsforsøkene startet. På filmen så han en øks og en skiftenøkkel liggende på dekk bak trålbakken på styrbord side, ca. 40 til 50 cm fra rekken. Vitnet mener disse ikke kunne ha ligget slik dersom Western hadde en krengningsgrad på mer en 20 til 23 grader. Bak på styrbord side observerte han noen svarte flekker som han mente så ut som de var skutt med automatgevær. Det dreide seg om ca. 7 til 8 flekker med en diameter på 1 til 2 cm i bakkant på siden på bakken. Flekkene var plassert bak nummeret til Western. Han nevnte ikke sin observasjon til noen da han fryktet at dette kunne resultere i at han selv kunne bli skutt på. Uten at han er sikker fant han det naturlig at det kunne ha blitt skutt i forsvarssammenheng, under en øvelse, eller av et utenlandsk fartøy. For øvrig var han ikke 100 prosent sikker på at han hadde tolket flekkene rett, og var også redd for å bli mistrodd dersom han skulle fortelle dette. Utover dette så han ingen skader på styrbord side.» 24

Kilde: Brev til undersøkelseskommisjonen fra Torbjørn Nilssen 26. september 2006.

5.5 Undervannsfotografering og observasjoner under forberedelser til hevingsforsøk i perioden 19. mars til 26. mars 1981

Etter undervannsfotograferingen av “Western” 14. mars 1981 reiste Anders Lien til Trondheim for å diskutere videre hevingsplan med Diving Consult A/S. Den 19. mars 1981 ankom mannskap fra Diving Consult A/S til Lovund.

Forut for heving ble det foretatt undervannsfotografering av “Western”. På filmopptaket er dato for opptaket angitt til 20. mars 1981.

Anders Lien, medlem av aksjonskomiteen for heving av “Western”, har i rapport datert 28. desember 1981 redegjort for fotografering av vraket før første hevingsforsøk. Rapporten ble utarbeidet etter forespørsel fra sjøfartsinspektøren i Bodø. 25 Fra rapporten siteres:

«Etter en del tilrigging og testing av utstyr som foregikk i nærvær av kontrollør fra arbeidstilsynet Sandnessjøen, dro vi til havaristedet og sente ned dykker under stadig overvåking med kamera, sikten var meget god.

Vi kunne nu se enda flere detaljer og ble mere forvisset om at forliset motte ha skjedd veldig fort, det hadde vi jo forsåvidt antatt tidligere fordi de omkomne som ble funnet var bare i nattøy.

Jeg mener også at livbåten som ennu ikke funnet annet enn fire årer av, er utløst av mannskapet, det så ut til at bakerste davit som var uskadd var taljen utløst av menneskehånd.

Vi fikk bekreftet av dykkeren at der var fastskrudd fire av de seks tersen som holt luken til karmen, den ene trimmeluke var open den andre var lukket men ikke terset.

Etter et par – tre dykk lykkest det og få opp luken og en stålbjelke som jeg hadde arbeidet til for formålet ble fra Nordfisk under kameraovervåking plassert i lasterommet, der ble så sendt ned dykker for kontroll at den stod på plass.» 26

Alf Johan Juul deltok som dykker i forsøkene på heving av “Western” i mars 1981, og gjennomførte flere dykk til vraket under forberedelsene til heving. Av Juuls forklaring 31. mars 1981 fremgår at han gjorde følgende observasjoner under sitt arbeid:

«Vitnet har deltatt i forsøkene på heving av Western i mars 1981 i egenskap av dykkerteknisk sakkyndig.

(…) Han oppgave i forbindelse med hevingsforsøkene var som dykker å feste wire i båten. Løftemetoden var ved hjelp av jernbjelke som skulle plasseres langskips i rommet og ved å feste en wire i denne bjelken og heve båten. (…)

Luken til lasterommet var terset med tre á fire terser. Disse måtte vitnet skru opp før bjelken kunne føres inn i rommet. Begge fiskelukene var åpne, ingen av dem var terset. Døren i bakken var igjen og sannsynligvis skikkelig lukket.

Om nødutgangen på bakkdekket var åpen vet ikke vitnet.

Rorhusdøren på babor side var ikke på plass, den lå festet i noten på babord side.

Døren til tørkerommet på styrbord side var åpen på henglsene.

To dører på dekkshuset på styrbord side og dør i akterkant av dekkshuset kunne ikke vitnet se pga noten som lå der.

Av skader observerte vitnet følgende:

En liten bulk i forkant der aluminiumsbakken går mot stevnen. Denne bulken var synlig for vitnet på båtens babord side. Der hvor Western lå an mot bunnen på styrbord side, observerte vitnet midtskips, omtrent ut for midten av lukekarmen en «oppstuking» av treverket i skandekksplanken.

Vinduene i rorhuset var visstnok hele, men i bestikklugaren var vinduet med hele karmen forsvunnet på babord side. (…)

Helningsvinkelen til Western anså vitnet til ca. 50°.» 27

I forklaring for kommisjonen 21. september 2006 opplyste Juul følgende om sitt første dykk ned til “Western”:

«Han hadde bunntau med til bunnen til bruk ved senere dykk. Tauet ble festet fremme på bakken. Båten lå på styrbord side. På spørsmål om hvilken vinkel båten krenget sier vitnet at lysåpningen i lasteluka var på ca. en halv meter. Med lysåpning forstår han den horisontale projeksjonen av lastelukeåpningen. Vitnet beskriver at nota lå tørna rundt båten fra under kjølen, over rorhustaket, i front av rorhuset og videre skrått bakover som en vegg i sjøen bak båten, dreid litt til høyre i styrbord retning. Vitnet så ingen skader på babord side eller kjølen. Båten lå så mye over på styrbord side at hele kjølen var synlig for vitnet. Båten lå på 74 meters dyp, med hekken mot grunnere vann og baugen mot dypere vann. Der båten lå virket bunnen ganske flat, han mener at bunnen var leiret ved siden av der båten lå. Han kan ikke huske å ha observert knauser der båten lå. Det lå en del vrakgods på bunnen, og en båt som han har fått vite skulle befinne seg på romluka, lå klemt under styrbord side slik at halvdelen av båten stakk ut. Han mener denne fortsatt hang fast i bommen som var svingt ut. At bommen var svingt ut er han sikker på fordi bommen ellers ville vært til hinder for dem når de senere skulle åpne romluka. Det var flere lag med not foran på rorhuset. (…)

Vitnet var nede ved Western flere ganger uten at han i dag husker hvor mange. I første omgang fjernet han tersene på lasteluken. Ved hjelp at et medbrakt tau som ble tredd gjennom rekkverket på rorhuset klarte han med bistand ovenfra å løfte romluken og feste denne mot styrhuset. I det videre arbeidet skulle han feste en bjelke på langs i lasterommet. Han mener det var skott i form av hvitmalte planker i lasterommet. En del løse gjenstander i lasterommet måtte fjernes. Det gikk greit å få bjelken inn i rommet. Vitnet mener at det ble benyttet kamera som var festet i løftestroppen som holdt bjelken. Skipper Andreassen på Nordfisk plasserte bjelken ned i rommet, og Halseth dykket og dro bjelken frem i rommet slik at den ble festet mot dekksbjelkene på langs. Mens Halseth var på vei opp ble det gjort klar for heving på Nordfisk.

I forbindelse med en tenkt heveoperasjon ble også styrbord side av baugen inspisert for å om mulig finne feste for stropper. Vitnet kan ikke huske å ha observert noen skader på denne siden.

Vitnet ble foreholdt at han i avhør for den faste undersøkelseskommisjonen den 31.3.81 har uttalt at det var en liten bulk i forkant der aluminiumsbakken går i mot stevnen, samt at det midtskips, omtrent ut fra midten av lukekarmen, var en oppstuking av treverk i skamdekksplanken. Vitnet kan ikke huske disse observasjonene i dag.» 28

Vitnet Erling Halseth var også en av dykkerne som var nede ved “Western” før første hevingsforsøk. Av hans forklaring til kommisjonen den 21. september 2006, siteres:

«Arbeidet hans dreide seg om å tre inn bjelken som skulle brukes til løftet under karmene på luken til lasterommet slik at bjelken ble liggende i underkant av dekket og lukekarmen. (…)

Arbeidet hans besto i å tre inn bjelken, og han konsentrerte seg i det vesentligste om dette. Vitnet er sikker på at han ikke observerte noen skader på “Western”, da han ville husket dette.» 29

Olaf Pedersen, som var maskinist om bord i “Nordfisk”, har avgitt forklaring for kommisjonen den 20. november 2006. Av forklaringen siteres:

«Reder ble oppfordret av Anders Lien til å delta ved hevingen, og både han og mannskapet samtykket til å utføre arbeidet. Dette skjedde i utgangspunktet uten vederlag.

De praktiske forberedelsene i forbindelse med hevingen fant så vidt vitnet kan huske sted på Lovund. Her ble det blant annet vist film av vraket. Utover dette lå Nordfisk for det meste fortøyd ved anker på forlisstedet.

Vitnet forklarer at han på undervannsfilm så detaljerte bilder av båten og det som var rundt denne. Han husker at det var skader på bakken, ettersom masten var revet av. Utover dette så han ingen spesielle skader på båten. Styrhuset og bakre del av båten var innhyllet i lin, og det var derfor vanskelig å se dette tydelig. Det var lite film av bakre del av båten, noe som skyldtes at dykkerne fryktet nota og prøvde å holde seg unna denne.

Båten lå til styrbord, samtidig som mye av filmen ble tatt ovenfra. Det var derfor lite å se fra styrbord side. De så likevel lettbåten ligge under Western på styrbord side.» 30

Åge Lien avga forklaring for kommisjonen 20. september 2006. Fra hans forklaring siteres:

«Vitnet har sett den filmen som ble tatt av den første havarikommisjonen. Faren fikk låne filmen av sjøfartsinspektøren, som hadde fått den på utlån fra kommisjonen, og vitnet så filmen sammen med sin far. På filmen så han registreringsnummeret på Western. Videre registrerte han at det var not i propellen. Det var en fast justerbar propell på Western, slik at det ikke ville være mulig å se om fartøyet gikk forover eller i revers. Noe av noten var gått inn i propellhullet. En del av blyet og ringene lå på bunnen og en del av bunnen sto opp mot havoverflaten. Det var videre filmet en vaier eller et synketau som lå fra vraket og strekt bakover. Videre var siden på fartøyet filmet langs bunnen. Vitnet er sikkert på at det var styrbord side. Han så ingen skader på den delen av fartøyet som var filmet. Filmen viste kun kjølen bak. (…)

Vitnet legger til at på en av de første filmene som ble tatt av Diving Consult observerte han at lettbåten var skåret i to. Fremste delen av lettbåten var tredd nedover snurpedaviden på styrbord side og motoren og resten av båten lå på babord side omtrent midt for romluken.» 31

Elin Eliassen var om bord på M/S Nordfisk under filmingen. Av hennes forklaring til kommisjonen den 19. september 2006, siteres:

«På bunnen observerte hun at Western lå på styrbord side. Halve lettbåten lå over styrbord rekke. Deler av taukveiler lå oppå trålbakken, ankeret lå i baugrullen, som tilsynelatende var uskadd. Hun observerte også at stevnet var knekt på høyde med trålbakken. Videre observerte hun bulk i aluminiumen ved siden av stevnet, både på babord og styrbord side, og striper sidelengs på aluminiumen til babord for stevnet. Hun mener lettbåtmotoren lå til babord fremfor baugen. Det de mente var kassen til lettbåtmotoren ble også observert på bunnen uten at hun husker helt hvor. Kjeler, tallerkener og gjenstander lå strødd på havbunnen fra inngangen til byssa og bakover. Dykkeren, Juul, har senere fortalt at øverste del av byssedøren var åpen. På babord side, framom midtskips, så de noe svart som lignet på flekker eller hull. Livbåten var borte. Den ene daviden var vridd ut av stilling, mens mennene som var om bord mente at tauet var løsnet manuelt fra den andre daviden. Hun observerte ikke skader på styrhuset med unntak av at styrhusdøren på babord side var revet løs og hang i notline. Vinduet ut fra bestikken mot livbåtdekket var også revet løs, og lå i notline. Deler av masten lå langsmed trålbakken, og spantene til masten var revet løs fra festene og sprikte. En leiderlignende gjenstand lå på bunnen, hun mener dette var på styrbord side framom romluka anslagsvis 10 – 20 meter fra vraket. Videre observerte hun en tau eller wiresnelle samt en oval synlinderformet gjenstand med rørende. Bak trålebakken var det indikasjoner på at noe var flerret. Vitnet ble foreholdt film, tatt 20.3.81 kl. 09.16. Hun opplyste at den gjenstand som vises på bunnen her sannsynligvis er motorkassen til lettbåten.

Forut for hevingsforsøket ble det sendt ned dykker som åpnet romluka. Dykkeren løsnet tre av tersene i romluken som var påskrudd. Han festet en krok i romluken, og denne ble heist opp og ble festet opp mot styrhuset. Deretter ble bjelken forsøkt plassert i rommet gjennom romluka i båtens lengderetning. Det tok lang tid før man lyktes i dette ettersom bjelken stoppet da den kom i vipp. Dette oppdaget Juul skyldtes en skade midtskips på styrbord side hvor treverket var oppstuket. Skaden kunne ikke observeres på monitoren.» 32

Ragnhild Reiertsen har i avhør til kommisjonen forklart seg om skader hun observerte på filmopptakene som ble tatt 20. mars 1981. Av hennes forklaring til kommisjonen den 19. september 2006, siteres:

«Når det gjelder skadene på Western er vitnet, foruten hullet i skutesiden, veldig opptatt av hvor de kuleformede hullene i aluminiumsrekken og trålbakk kommer fra. Dette er noe som har opptatt familien i lang tid, allerede fra de så filmopptakene som ble foretatt 20.3.81.

Vitnet ble av medlem Bakken foreholdt om hun hadde observert hull i trålbakken på styrbord side i forbindelse med filming 6.6.06. Hun opplyste at hun observerte dette denne dagen, men at hun ikke har observert dette hullet tidligere på styrbord side. Hun har likevel observert tilsvarende hull på babord side tidligere. Selv definerer hun disse som kulelignende hull.» 33

Også Hagar Eliassen har i avhør til kommisjonen forklart seg om skader hun observerte på filmopptakene som ble tatt 20. mars 1981. Av hennes forklaring til kommisjonen den 19. september 2006, siteres:

«For så vidt gjelder skader vitnet har observert på fartøyet vil hun særlig vise til hull som er observert i trålbakken og på rekka ved opptak fra 20.3.81. Hun benekter at det var slike hull på Western forut forliset, og viser til bilde av Western tatt etter ombygging som vedlegges protokoll.» 34

Lauritz Oliver Eliassen har i avhør til kommisjonen forklart seg om skader han observerte på filmopptaken foretatt av Diving Consult i 1981. Av hans forklaring til kommisjonen den 19. september 2006, siteres:

«Vitnet deltok på filming som ble foretatt fra Solværskjær. Han mener skipperen het Jørgen Edvardsen. Filmingen ble foretatt av et Trondheimsfirma. Han ble brakt til Solværskjær av Wenberg med båten “Nybuen”? Om bord registerte han på monitor at den fremste masten var borte, mye notlin etter masta og mye notlin ved siden av Western. Han registrerte at stevnet var brukket like under kvitrekka på baugen, noe som opptok han sterkt. Han reagerte også på at baugrullen ikke så ut til å ha fått noen knekk. En del dekketøy fra byssa lå ved siden av båten på styrbord side ca. rett utfor byssa. Han anslår avstand fra båten til ca. 5 meter. Han har en opplevelse av at båten lå i østlig eller nordøstlig retning, ikke mot Lovund slik det sto i tidligere kommisjonsrapporten. Han er likevel noe usikker på dette. Han mener Western lå på styrbord side. Vitnet observerte lettbåten på styrbord side av Western, slik han husker det. Vitnet kan ikke huske om lettbåten var skadet.» 35

Skipper om bord i “Nordfisk”, Fritz Andreassen, har ovenfor kommisjonen den 10. november 2006, forklart:

«Første gang vitnet så Western på undervannsfilm, før hevingsforsøkene, oppfattet han henne som nypusset og fin og uten skader. Dette med unntak av et hull i bauen i overgangen mellom aluminiumsrekka og treskroget på babord side. Han ble forevist film av bauen på Western fra 20.03.1981. Utfra denne ga han uttrykk for at brudd i aluminiumsrekka nær forstevnen må være det han har oppfattet som hull.» 36

Harald Loe Olsen, fra Diving Consult, har ovenfor kommisjonen den 21. september 2006, forklart:

«Vitnet forklarer at Diving Consult fikk i oppdrag av aksjonskomiteen å foreta undervannsvideoopptak av Western. (…)

Western ble raskt funnet og det ble gjort filmopptak av den. (…)

Det var ekstraordinær god sikt i vannet og de så båten helt klart. Det var vanskelig å se hvilken vinkel kamera hadde mot båten, men han husker at den så helt uskadd ut. Western lå over på den ene siden. Vitnet tror det var babord side, uten at han er sikker på dette. Han husker ikke om han så noe not ved båten. Det var kun den ene siden av båten som ble filmet, vitnet regner med at dette skyldes at den andre siden var utilgjengelig for kamera. Etter opptaket dro han videre til Trondheim.» 37

Hallvard Johan Hegge har forklart til kommisjonen at han så et hull i båten på film. Han mener det ble fortalt ham at denne filmen var tatt før første hevingsforsøk. Fra hans forklaring for kommisjonen 25. oktober 2007 siteres:

«Vitnet har senere på året sett film fra hevingsforsøk. Han oppfattet det som at det var Åge Lien som hadde tatt filmen, uten at han er sikker på dette. På denne filmen så han et stort hull i baugen. Skaden var midt i baugen som var slått i stykker fra vannlinja og ned til der hvor kjølen flater ut, ca. 2 m akterover. Han mener denne filmsnutten ble vist på et TV program som ble laget av Smith Meyer og ble vist på et Brennpunkt program. Han mener dette var for 10 – 15 år siden. Han mener Åge Lien har fortalt han at filmen ble tatt før første hevingsforsøk.

Vitnet mener hullet skyldes at Western har kjørt på en gjenstand.» 38

5.6 Observasjoner i tilknytning til hevingsforsøk i 26. – 30. mars 1981

I brev datert 12. mars 1982 fra Torbjørn Nilssen til Skipsinspektøren i Bodø fremkommer det at det om natten/tidlig på morgenen den 26. mars 1981 ble det gjort filmopptak av “Western”. Samme dag ved middagstider ble første hevingsforsøk foretatt. 39

Fra vitnet Paal Bergs forklaring av 21. november 2006 til kommisjonen, siteres:

«Vitnet forklarer at etter at Diving Consult hadde filmet Western ble de engasjert til å heve båten. Det første de gjorde var å fjerne en del garn og tauverk. De åpnet dekksluken, og undersøkte også lugarene foran for å se etter omkomne. Styrhuset ble også undersøkt i den grad dette var mulig.

Det ble senket en jernkonstruksjon som ble tredd inn i lasterommet og låst av her. Denne hadde Anders Lien laget ferdig til de kom til stedet. Det var meningen at hevingen skulle ta to dager, men den tok minst dobbelt så lang tid. Dette skyldtes blant annet været. Hevingen skulle skje ved at Nordfisk skulle heve Western og sette den inn på grunnere vann.

Det ble gjort et hovedløft. Dette mislyktes ettersom begge trossene brast. Det viste seg senere at trossene ikke var av beste kvalitet. Vitnet er sikker på at de hadde Western i løft i forsøket. Dette fordi Nordfisk krenget sterkt over til styrbord da den startet løftet. Han vet ikke hvor høyt, men anslår dette til 15 – 20 meter fra bunnen før stroppen brast.

Vitnet ble foreholdt artikkel i Adresseavisa 27.3.81. Han forklarte at etter hovedløftet mislyktes ble det foretatt et ytterligere forsøk, hvor løfteanordningen i lasterommet glapp ut.» 40

I følge avisartikkel i Adresseavisa 27. mars 1981, skrevet av Even Kvittem, fremgår det at dykker fikk festet løftebjelken i 11.00-tiden. Fra hans artikkel siteres:

Kilde: Film 26. mars 1981 Diving Consult. Tilføyelser av undersøkelseskommisjonen.

«“Western” ble hevet noen meter opp fra havbunnen før man merket et kraftig rykk. Løfteåket hadde gått av. Det var taustroppen som gir elastisitet i løftet som ble slitt av. (…)

Jernbjelken falt ned i laste rommet på vraket, og ny taustropp måtte skaffes. (…)

Nytt tau ble hentet fra Bodø og et redningshelikopter sørget for denne transporten. En ny dykker, Alf Juul, også fra Trondheim, gikk så ned til vraket, og i 18-tiden fikk han festet taustroppen til bjelken. Nytt forsøk på løft mislyktes igjen, da bjelken gled ut av lasterommet på “Western”»

Even Kvittem forklarte seg 20. november 2006 for kommisjonen. Han forklarte da følgende:

«Den 26.3.1981 ble det gjort forsøk på heving. Under hevingsforsøket ble det fra mannskapet uttalt at båten var i løft. Vitnet husker at det ble et kraftig rykk da stroppen som ble benyttet brast og at Nordfisk krenget. Det var stor spenning da hevingsforsøket ble startet og stor skuffelse da stroppen brast. Vitnet vet ikke hvor høyt Western ble hevet fra bunnen under forsøket, men husker at vraket ikke var i slep på tidspunktet.

Det kom nye stropper fra Bodø med helikopter. Selv fikk vitnet returnert film med helikopteret, som ble videresendt til Adresseavisa fra Bodø.» 41

Fra artikkel i Helgeland Blad 28. mars 1981 siteres fra hevingsforsøk 26. mars 1981:

«Så snart bjelken var på plass startet hevingen. Da båten var kommet ca. seks meter over bunnen, røk imidlertid tauet på den nedre delen av kabelen. ( … )

Arbeidet tok til på ny så fort det var skaffet til veie nytt tau fra Bodø, og en dykker gikk ned for å feste det til jernbjelken. Dykkingen var vellykket, men på grunn av slak Wire greide bjelken å lirke seg ut av festet.»

Den 27. mars ble det på nytt videofotografert mens bjelken på nytt ble satt på plass i lasterommet. Dette fremkommer på videomaterialet som kommisjonen har fått seg forelagt.

Fra vitnet Paal Bergs forklaring av 21. november 2006 til kommisjonen, siteres:

«Et par dager senere ble det gjort et nytt forsøk, hvor det ble benyttet nye stropper. Sterk strøm, vind og mye sjø førte til at Nordfisk fikk avdrift. Forsøket mislyktes. Han husker ikke om stroppen brast eller om Western ble vinsjet tilbake på bunnen for å hindre at den kom på dypere vann.

Han kan ikke huske om det ble foretatt undervannsfilming av Western etter dette» 42

I rapport av 10. august 1981 fra Anders Lien er ikke de to mislykkede hevingsforsøkene som beskrives i Adresseavisen og Helgeland Blad nevnt. Anders Liens beskriver som første hevingsforsøk et forsøk hvor “Western” ble løftet ca. 45 meter (hans anslag), og det ble forsøkt å manøvrere båten opp mot grunnere dybde. Ifølge rapporten røk løfteutstyret og vraket havnet på ca. 80 meters dybde om lag 250 meter rett vest for det opprinnelige havaristedet. 43

Anders Lien har i rapport av 28. desember 1981 beskrevet forsøket slik:

«Etter en par – tre dykk lykkest det å få opp luken og en stålbjelke som jeg hadde arbeidet til for formålet ble fra Nordfisk under kameraovervåking plassert i lasterommet, der ble så sendt ned dykker for kontroll at den stod på plass. Tidligere var talje tilrigget på Nordfisk med feste av alle blokker på styrbord side. Løftingen begynte og i løpet av ca. en times tid var båten løftet opp ca. 45 m fra bunnen. Jeg protesterte mot denne fremgangsmåte, ide jeg ville som også var planen, dra en vaier mellom to av de andre båter under vraket for å slite løs noten som jeg viste lå igjen med ca. 300 favner av grunnen, jeg hadde også fullt medhold i denne plan fra blant annet skipperen på Tunfisk. I stedet ble der foretat kjøring med full fart på begge sidepropeller på Norfisk for å avansere vraket opp til grunnere vann. Jeg sprang så opp på broen vor så vidt jeg forstod en av Diving Consult hadde komandoen og protesterte på nytt, men ble høflig avvist med at dette hadde jeg ikke noe med fordi det var D.C. som hadde overtat vraket av Western hos assuranseselskapet Nordlys, så jeg motte bare holle meg unna dette.

Etter denne kjøringen med ca. 1000 hk. på propellene på Nordfisk stod taljen tvers under kjølen på Nordfisk og der kom opp olje og luftbobler på babord side, vraket var da bare ca. vel 20 meter under oss. Alt skjedde som jeg ventet, de to nylontrossene røk og der var da bare den ene trossen som ble hivet på tripleksen igjen, og denne gikk ut i hele sin lengde, og enden gikk ut, og vraket havnet på ca. 80 m dyp ca. 250 m lenger vest enn opprinnelig havaristed. Vi var nu kommet sist i mars og veret ble dårlig så aksjonen ble avsluttet 30. mars.» 44

Skipper om bord i “Nordfisk”, Fritz Andreassen, har ovenfor kommisjonen den 10. november 2006, forklart:

«Når det gjelder det forsøket som ble foretatt med bjelken husker han at de startet løftet mens de kompenserte med vann i tank på Nordfisk for å holde fartøyet bent. Etter å ha løftet Western av grunnen startet de forsøket på å dra fartøyet på grunnere vann. Mens de satte fart på sidepropellene fortsatte de å heve Western til den kom ca. 5 meter under kjølen til Nordfisk Strømmen førte imidlertid Nordfisk mot nordvest til tross for at han benyttet begge sidepropellene i forsøk på å komme til grunnere vann. Plutselig slet hovedløftet, og Nordfisk krenget 45 grader. Etter å ha rettet opp fartøyet igjen prøvde de å undersøke Western med undervannskamera. På grunn av mye groe i sjøen kunne de ikke se Western før de var ca. 1 meter fra fartøyet. De fant da at Western sto med bauen nedover i en helning på bunnen mens den hellet til styrbord.» 45

Maskinist om bord i “Nordfisk”, Olaf Pedersen, har ovenfor kommisjonen den 20. november 2006, forklart:

«Første hevingsforsøket skjedde ved at en kraftig jernbjelke ble satt i romluka ved hjelp av vinsj. Det var vitnet som kjørte vinsjen, og han styrte bjelken inn i rommet ved hjelp av undervannskamera. Bjelken var festet med to nylonstropper. Disse var igjen festet i en blokk ca. ti meter over løftebjelken. Fra løfteblokken gikk det vaier til vinsj om bord i Nordfisk.

Etter at bjelken var festet ble det satt et kraftig sikkerhetstau i baugen på Western. Dette for å hindre at Western skulle rotere under hevingsforsøket. Sikkerhetstauet ble festet til triplexen.

Det var bestemt at de skulle prøve å løfte Western og flytte denne inn på grunnere vann, slik at dykkerne enklere skulle kunne arbeide om bord.

Vitnet husker at de løftet Western så langt de mente var forsvarlig for å kunne flytte fartøyet. Han mener Western var ca. 30 meter under overflaten ved hevingsforsøket. Da Western ble løftet fra bunnen ble Nordfisk dratt av gårde av havstrømmene. Fartøyet dro ut av posisjon og fikk en negativ dybde. Skipperen prøvde å komme tilbake ved hjelp av sidepropellene. Dette førte til økt belastning på løftestroppen som røk. Sikkerhetstauet røk ikke. Vitnet mener dette var for kort, og ble dratt av triplexen etter hvert som Western sank på ny.» 46

Fra artikkel i Adresseavisen 30. mars 1981 siteres fra hevingsforsøk lørdag 28. mars 1981:

«Heveforsøket lørdag gikk helt fint til båten kom opp i 35 meters dybde og man begynte slepingen mot en grunne på 30 meter som lå et par hundre meter sør for havaristedet. Men på grunn av meget sterke undervannsstrømmer og at Western sannsynligvis fikk bunnkontakt med fjell, ble løftebelastningen for stor og taustroppen ble slitt av. En annen løftestropp holdt litt lenger og dette dempet nedfallet til Western slik at den unngikk å få store skader ved kollisjon mot bunnen.

Western ligger nå ganske rett på kjølen med baugen på rundt 80 meters dyp og hekken på 62 meter»

Også Bergens Tidende skriver den 30. mars 1981 at “Western” etter dette hevingsforsøket blir stående i en tilnærmet oppreist stilling på havbunnen.

Videre siteres fra artikkelen:

«Video-opptakene tyder ikke på at båten har fått noen skader av de mislykkede heveforsøkene hittil.»

Av Alf Johan Juuls forklaring av 31. mars 1981 siteres:

«Etter det mislykkede hevningsforsøket ligger Western nå på ca. 67 m regnet fra rorhustaket. Slik båten nå ligger antas den å ligge noenlunde rett på kjølen med en liten helning mot babord. Styrbord side skulle således kunne inspiseres.» 47

Av Alf Johan Juuls forklaring til kommisjonen den 19. september 2006, siteres:

«Vitnet observerte hevingsforsøket fra den skøyta de benyttet til sin dykking, ca. 20 meter fra Nordfisk. På ekkoloddet i skøyten observerte man at Western ble løftet til ca. 20 meter under vannflaten. På et tidspunkt så vitnet at det rykket i Nordfisk og forsto da festet mellom Western og Nordfisk var røket. Han så deretter at triplexen røk, og at Nordfisk la den seg så sterkt ut mot siden at han fryktet at Nordfisk ville gå rundt. De surret nå opp vaieren og tjafsene av nylonstroppene.

Vitnet ble foreholdt artikler i Adresseavisen 27.3.81 og 30.3.81 og Bergens Tidende 28.3.81. Han ga uttrykk for at han i dag ikke kan huske at det ble foretatt flere mislykkede forsøk på heving. Likevel mener han at kronologien i hevingsforsøkene som fremgår av avisene stemmer, selv om alle detaljene kanskje ikke er riktig.

Etter at forsøket ble mislykket ble det avsluttet før påske. Vitnet vet at hevingsforsøk ble gjenopptatt etter påske, men kan ikke huske om han var med nordover i denne forbindelsen.» 48

5.7 Hevingsforsøk 23. – 29. april 1981

Etter påske ble nye hevingsforsøk igangsatt. Det ble foretatt filming av “Western” i regi av Diving Consult AS den 23., 24. og 29. april 1981. Ettersom disse opptakene er av svært dårlig kvalitet, har det for kommisjonen i liten grad vært mulig å gjøre konkrete observasjoner av “Western”s tilstand på dette tidspunkt.

Fra artikkel i Adresseavisen den 22.april.1981, siteres:

«Western ligger nå nesten rett opp og ned med baugen ned. Hekken ligger på ca. 62 meters dyp. (…)

De stroppene som ikke holdt ved forrige forsøk, er nå byttet ut med fire nye 12” nylonstropper.»

Fra en artikkel i Helgelands blad den 28. april siteres:

«Lasteluka på “Western” har i løpet av påsken ramlet igjen, og man har nå gått bort fra løsningen om å heve båten ved hjelp av en bjelke i lasteluka. I stedet skal en wire tres rundt båten forut og akter og arbeidet etter påske har stort sett gått med til å ordne dette. Not som ligger spredt over båten, har også gjort det umulig for dykkere å gå ned. Alt arbeid med å få festet de nye wirene må derfor gjøres fra overflaten. (…)

Bortsett fra at man nå må feste båten på en annen måte enn tidligere, skal de samme planene som man tidligere arbeidet etter, brukes. Båten skal først dras opp på grunnere vann for så å sikres. Siden skal den heves til overflaten for å pumpes for vann og deretter tas inn til Stokkvågen.»

Av rapport fra Anders Lien av 28. desember 1981 siteres:

«Den 23. april var vi igjen på feltet med de samme fartøyer, og det viste seg nu ved inspekson av vraket at det var helt innvaset av notlin så det var forbundet med alt for stor risiko å sende ned dykkere. Det ble derfor besluttet og forsøke og få stropper om vraket med båtene fra overflaten. Dette lykkes også, men da ikke heller nu mine råd skulle høres, nemlig og montere en solid baugrull på Nordfisk for og dra vairene på, men i stedet legge vairene i ankerklysset ble resultatet som ventet nemlig og sage av vaier for tiervis av tusen kroner. Forsøket motte oppgis. Jeg fikk da endelig oppdraget til å dra til Stokkvågen for og arbeide en solid rull, og var såvidt nesten ferdig med monteringen av denne på Nordfisk da vi fikk ordre fra høyere hold at MS Norfisk ikke hadde stabilitet lenger for og foreta hevingen. Forsøket motte avblåses, og vairene som var festet i vraket motte settes ut.» 49

Den 11. juni 1981 hadde direktør i Diving Consult A/S, Harald Loe Olsen, et innlegg i Nordlandsposten. Her redegjør han for hevingsforsøkene så langt, ut fra sin synsvinkel. Av uttalelsen fremgår at det den 22. april 1981 ble avholdt et møte på Lovund i tilknytning til at nye hevingsforsøk skulle igangsettes. Et av problemene som refereres var at siktforholdene i sjøen var redusert fra bortimot 30 meter før påske, til 7 – 8 meter. Han gir blant annet slik beskrivelse av hevingsforsøk i april:

«Vraket ligger nå på 85 meters dyp. Det er utilgjengelig for dykking med den pustegass vi er utstyrt med. Den er kun godkjent for dykking til 71 meters dyp. Vraket er også helt dekket med not. Dykking vil være risikabelt.

Det er nå besluttet å prøve å trekke wirer inn under vraket, men uten å bruke dykker, og dermed fange vraket i strøypeløkker. Lien går på land og henter wirer. Det som nå blir brukt er 10 – 20 år gamle antennewirer. 8 – 10 ganger trekkes det wirer rundt vraket, det gjøres forsøk på heving men wirene brekker, den ene etter den andre.» 50

5.8 Hevingsforsøk i mai 1981

Lofotposten skriver i en artikkel 4. mai 1981:

«Heveoperasjonen i forbindelse med fiskebåten “Western” av Myken på Helgeland er utsatt til over helga. (…)

Som kjent trakk forsikringsselskapet 22. april tilbake polisen på fartøyet etter at Sjøfartsdirektoratet mente båten som hevefartøy ville få en meget forringet stabilitet. Det har imidlertid lykkes dykkerne å få slått en wirestropp rundt hele vraket nå, slik at det som gjenstår når de forannevnte ting er avklart, bare blir å vinsje fiskebåten opp til vannflaten fra sitt leie 64 meter nede på havsbotten.»

Fra rapport av 10. august 1981 fra Anders Lien, siteres:

«Etter på nytt å ha tat kontakt med Vågafisk Svolvær fikk vi en hekktråler derfra som mente å ha mere enn nokk løftekapasitet, men også dette ble en fjasko da vinsjene var så alt for svake. På nytt motte aksjonen avsluttes og vaierne motte legges på bunnen.» 51

Fra rapport av 15. oktober 1981 fra lensmannen i Rødøy til Sjøfartsinspektøren i Bodø siteres:

«Den 09.05.81 foretok hekktråleren “Vågamøy” hevingsforsøk av “Western” uten at dette lykkes. Under opphiving av wiren fulgte det med noe notlin. I dette notlinet ble det funnet noen benrester. Distriktslegen i Rødøy som var tilstede på havaristedet sammen med undertegnede tok vare på benresten.» 52

Av Svein Rasmussens forklaring til kommisjonen av 14. september 2007, siteres:

«Det kom også opp en gul vernehjelm som var svartsmeltet på den en siden slik at den ikke kunne benyttes. Han tenkte at hjelmen muligens under forliset hadde havnet mot et eksosrør og smeltet. Vitnet vet ikke om hjelmen faktisk stammet fra Western.

Videre fikk de overlevert en istykkerslitt blå stillongs med flak av hud, underhud og underhudsfettvev. Det virket som om stillongsen hadde blitt slitt av en person med stor kraft. Han tror denne ble kastet som biologisk avfall, den ble ikke sendt inn til undersøkelse.

Videre mottok han tre ryggvirvler med deler av knuste ribben. I det ene ribbenet var det et jevnt rundt hull med noen millimeter i diameter. Dette dreide seg ikke om noen akutt skade, men den var åpenbart flere år gammel og hadde begynt å gro. Han antok det dreide seg om et operasjonssår, en betennelse eller en annen ukjent skade. De var usikker på om beinene stammet fra et menneske. De ble derfor sendt til universitetssykehuset i Tromsø, patologisk avdeling, som bekreftet av benene var av human opprinnelse.» 53

Fra vitnet Olaf Pedersens forklaring av 20. november 2006 til kommisjonen, siteres:

«Senere ble det gjort ytterligere hevingsforsøk, ved at det ble tredd en stropp rundt Western.(…) Forsøket ble gjennomført ved at det ble dratt en vaier under baugen av Western og akterover, hvor man forsøkte å dra renneløkken sammen bak trålbakken og opp. Vitnet kjenner ikke til om man lyktes i dette. Vitnet husker at Nordfisk hadde et godt tak på Western i dette forsøket. Han mener Western gled ut av stroppen. Da de løftet opp stroppen fulgte det med en del ting fra Western, blant annet deler av lettbåten. Vitnet. kan ikke huske å ha sett film av Western etter det første eller senere hevingsforsøk.» 54

I følge brev datert 14. juli 1982 fra Torbjørn Nilssen til den faste undersøkelseskommisjonen ble dette hevingsforsøket avsluttet 10. mai 1981.

«Under hevingsforsøket som ble avsluttet søndag 10.5.81 der hekktråleren Vågamøy deltok som hevingsfartøy, fikk man oversikt over deler av bunnen av WESTERN på styrbord side. Det var allerede da slått fast at det virkelig var hull i bunnen på WESTERN på styrbord side, et hull på flere kvm., stod det i avisene. Diving Consult v/dir. Harald Loe Olsen deltok i dette forsøket også. Dette ble ikke «tatt opp» da lysforholdene på denne tiden var ugunstige, fortalte herr H.L. Olsen meg siden.» 55

Av Torbjørn Nilsens forklaring for kommisjonen den 19. september 2006, siteres:

«Vitnet ble foreholdt at han i notat, vedlagt brev av 10.10.81, har skrevet: «flere planker skrellet av på styrbord side. Man ser rett inn på sprikende spant». Vitnet er noe usikker på når denne observasjonen ble gjort men finner det sannsynlig at den ble gjort etter de siste hevingsforsøkene til Diving Consult. Han mener at Harald Loe Olsen refererte til denne skaden i møtet i Tjongsfjorden 19.5.1981, dog uten at han er sikker på dette. Selv var han ikke tilstede på møtet.» 56

Fra artikkel i Adresseavisen den 13. mai 1981, siteres:

«Hekktråleren Vågamøy ble oppgitt til å kunne løfte 33 tonn på hver av de to vinsjer og den ble da satt til jobben. Men det viste seg at den kun hadde en løfteevne på 11 tonn på hver. Western vrikket seg ikke da forsøket på heving ble foretatt. (…)

Etter Loe Olsens mening skulle det ikke by på tekniske problemer slik den nå ligger. Wirene ligger rundt båten i sjøen, festet i blåser. Bare man nå får sterkt nok løftefartøy, skulle vellykket heving kunne utføres. Western falt ned på 90 meters dyp etter å ha ligger på mellom 60 – 80 meter tidligere etter at Nordfisk forsøkte å flytte vraket på grunnere vann. To båter forsøkte også å trekke båten løs fra det stedet den ble liggende, men dette gikk ikke da den sitter fast i not og tauverk. Noe av nota er nå slitt vekk. (…)

Man har nå sett styrbord side av vraket og den er nokså knust i akterkant av bakken. Båten har fått et hull på flere kvadratmeter. Oppdagelsen av hullet svekker ikke teorien om at “Western” har vært i kollisjon med et ukjent fartøy. Men den kan like gjerne ha fått skadene i kollisjonen med bunnen.»

Den 19. mai 1981 ble det avholdt et møte på Tjongsfjord gjestegård i anledning hevingsaksjonen. Her ble det inngått en avtale om oppgjør mellom Diving Consult AS og aksjonskomitéen for heving av “Western”. Senere i mai ble det på ny iverksatt hevingsforsøk, men denne gang uten bistand fra Diving Consult A/S.

Av rapport av 10. august 1981 fra Anders Lien, siteres:

«Etter et tilbud fra Einar Lange Oslo ble vi tilbudt og få båten hevet med ballonger, og på nytt fikk vi Norfisk, denne gang som hjelpefartøy og nu uten hjelp fra D C T.heim. Vaierne som var festet til vraket var nu sansynligvis også fast i bunnen etter flere gang og vert lagt ned. Der ble satt balonger for ca. 35 tonns løft, og først ble bakerste vaier revet løs og deretter den foreste. Etter og ha revet løs den forreste vaier ble det tatt opp en del not, massevis av brukt vaier, varpankeret som tilhørte Westeren, ankerskjettingen, formasten en del tau og annet varkgods. Alt ble brakt i land her på Stokkvågen og såvel Skipskontrollen og politi ble straks varslet og besiktiget det vi fikk opp av Western.» 57

Også i rapport av 28. desember 1981 beskriver Lien hevingsforsøket. Her opplyser han at også varpankeret med kjettingen og hele varpen, samt baugen av lettbåten ble tatt opp. For øvrig opplyser han at “Nordfisk”, denne gang deltok som hjelpefartøy og at en mann fra Uvitek, Tromsø, ble leiet til å foreta undervanns fotografering. Vedkommende hadde et utmerket godt utstyr, men sikten i sjøen var så dårlig at de ikke fikk så god oversikt lenger.

«Formasten som var den siste som hang fast i notlinet så svert ramponert ut, vi hadde aldrig sett noe til den før enda vi hadde tatt på hundredevis av meter med film av vraket og det nermeste område, masten ser ut som den har gått gjennom en kvern, noe som styrker min teori om at Western har vert utsatt for noe langt alvårligere enn bare og trille rundt og synke til bunns.» 58

Fra Nordlandsposten den 26. mai 1981, siteres:

«Bergingsmannskapene måtte i går nok en gang gi opp forsøket på å heve den havarerte fiskebåten “Western”. I løpet av formiddagen lyktes det å heve båten 40 meter ved hjelp av oppblåste polyesterballonger, men båten gled ut av wirene og sank ned på 80 meters dyp igjen melder NRK-Nordland (…)

Det siste hevingsforsøket ble utført av to dykkere fra Sandefjord som tilbød seg å heve båten etter en egenutviklet metode, mot at bare utgiftene deres ble dekket. Natt til lørdag begynte arbeidet med å feste flytelegemer av polyester til wirer rundt båten. Oppdriftsballongene ble blåst opp, og mandag formiddag var oppdriftskraften blitt så stor at båten hevet seg til det ønskede punkt på 40 meter over havbunnen. Meningen var deretter å slepe båten inn til grunnere farvann for ytterligere sikring før endelig heving til havoverflaten. Slepingen skal imidlertid ha blitt hindret av fiskebåtens snurpenot som hadde satt seg fast på havbunnen og forsøket endte med at wirene gled av den havarerte båten før slepearbeidet var kommet ordentlig i gang.»

I artikkel i Lofotposten 2. juni 1981 skrives det at “Western” ble liggende på 80 meters dyp etter dette hevingsforsøket. Videre siteres det fra artikkelen:

«Det lyktes imidlertid tross et mislykket hevingsforsøk å få opp andre halvdel av nota. Videre fikk man opp de knuste delene av lettbåten og hele riggen. Denne er undersøkt og etter alle solemerker å dømme er det klart at Western ikke har gått ned med bommen oppe, men har hatt denne liggende nede på romluken under gang fra Myken morgenen den 6. februar i år. Man har i tillegg fått opp hele fortøyningen og stroppene både foran og akter for lettbåten. Derfor kan det slås fast at havarikommisjonen tar feil når den hevdet at lettbåten hang i mantelen. Den har vært løsnet, kan vi slå fast.»

Kjell Hansens redegjørelse for hevingsforsøket gjengis i Rana blad den 5. juni 1981. Herfra siteres:

«Nytt forsøk ble planlagt. Denne gangen mer detaljert og ved hjelp av løfteballonger. “Nordfisk” skulle igjen være hovedfartøy. (…)

Hevingsarbeidet startet søndag morgen kl. 06.00 og foregikk rolig og behersket. Vi visste vi hadde fått godt feste for stroppene, og ballonger for tils. 40 t. løft ble festet til løftewirene. Vi merket hele tiden under dette arbeidet at tauverk og wirer ble slitt løs fra bunnen, men vi visste ikke da at vraket var så troklet fast til bunnen med avslitt utstyr i form av wirer og tauverk. Sa skjedde det, ballongene kom til overflaten med wiren for bakre feste og vi hadde bare en wire igjen nok til 61 t. løft. (…)

Ca 15 meter over bunnen ble stroppen revet av, men vi hadde fremdeles noe meget tungt å trekke på og alle mente at det måtte være vraket, noe man også så på instrumentene. 30 meter under overflaten ble dykker sendt ned for å se vraket an, på betryggende avstand da med tanke på sikringsarbeidet. Dykkeren kom opp og kunne melde at “Western” fremdeles lå på bunnen mens vi hadde tonnevis med wire og annet utstyr i løftet. Utstyr nok til å løfte mange slike som “Western”! (…)

Først da forstod jeg hvor nytteløst det ville være å få opp vraket med alt dette festet mellom vraket og bergknauser samt stor stein.»

Olav Kjell Hanssen har den 20. november 2006 avgitt forklaring for kommisjonen. Av hans forklaring siteres:

«Senere ble det gjort hevingsforsøk med bruk av ballonger i tillegg til vinsjkraft. Ved denne anledning gikk en dykker ned med en ballong og festet linen med frosker til en hevingswire som på forhånd som var trålt rundt Western. Vitnet mener det var fire ballonger som ble brukt i dette forsøket. Det viste seg å være feil med ballongene, festene løsnet og det var lekkasjer i skjøtene. Det ble forsøkt heving, og en stund trodde de at Western var i løft. Da løftet var 30 meter under overflaten ble dykkerne Halvard Hegge og Bjørhusdal sendt ned for å se vraket på god avstand. Da de kom opp fortalte de at Western lå på bunn, det var kun wire i løftet. Wirene, som i det alt vesentlige var fra tidligere hevingsforsøk, ble tatt om bord på Nordfisk og ble senere tatt på land. Han anslår at det dreier seg om tonnevis av wire.» 59

Fra Sjøfartsdirektoratets rapport av 29. mai 1981 vedrørende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhørende “Western”, brakt opp under hevingsforsøk i mai 1981, siteres:

«Notlettbåt: Sb og BB baug av båten med feste for løfteanordning intakt. Beslag for akterfeste med tauverk i intakt stand. (...)

Rigg: Mantelwiren lå om blokken, men mantelkrok var ikke innsjaklet. Øye i mantelwire var ikke deformert. Masten var brukket ca. 2 m over bakkdekket.(…) Den midterste delen av masten var kraftig deformert (delvis nesten flatklemt) (…)

Bakk: Akterste del av bakkdekk (ved nedgangsluke) og noe av sidekledningen var løsrevet og hadde fulgt med opp (…)»

Det var dessuten funnet to vernehjelmer som bar preg av å ha blitt utsatt for varme for så å ha blitt nedkjølt. Dette forklares ut fra det forhold at hjelmene normalt ble oppbevart i byssa.» 60

Vitnet Hallvard Johan Hegge har opplyst å være usikker på om han deltok under 2. eller 3. hevingsforsøk. Ut fra hans beskrivelse av hva som kom opp sammen med wirene antar kommisjonen at han deltok under hevingsforsøket i mai 1981. Av Hallvard Johan Hegges forklaring til kommisjonen den 25. oktober 2007, siteres:

«Vitnet forklarer at han deltok på hevingsforsøk nr 2 eller 3. Forsøket skjedde etter at Western var dradd ut på dypere vann. Under hevingsforsøk hadde fiskebåter dradd to wire rundt Western. Det ble benyttet et svinghjul fra en motor for å dra sammen wirene. Wirene ble tred gjennom et hull midt i hjulet, som han anslår veide 300 kg. Det var Norfisk som ble benyttet under forsøket som tok flere dager. Det ble også benyttet luftballonger som løft. Disse ble festet til wirene.

Under forsøket ble det registrert bevegelse på asdicen. Da dette tydet på at noe var i løft, dykket han for å se hva som skjedde. På ca. 50 m dyp observerte han at baugen på lettbåten til Western var på vei opp med wirene. Det kom også opp en del notline og omtrent halve formasta. Det hjulet som var benyttet kom også opp.

På ca. 80 m dyp skimtet han Western. Det var mørkt og han hadde ikke lys. Han tok i gelenderet på trålbakken og gikk deretter opp ettersom han kun benyttet luft som pustegass. Dette gjorde det tungt å puste. Vitnet vet ikke om det ble tatt noe film under dette hevingsforsøket. Dagen før hadde et kamera som ble benyttet av et firma fra Tromsø satt seg fast i wirene. Vitnet hentet dette på ca. 80 m dyp. ( …)

Under hevingsforsøket i mai lettet de etter vraket av Western, med en båt som hadde ekkolodd. De kom da i kontakt med et ekko som lå ca. 50 – 100 øst for det opprinnelige havaristedet på ca. 70 m dyp. Havaristedet var merket med en blåse. Vitnet mener blåsen lå der i flere år. Ekkoet, som gav tilnærmet samme signal som vraket av Western ble ikke undersøkt. Dette ettersom de ikke hadde utstyr til å undersøke dette på tidspunktet. Ekkoet var litt mindre enn signalet fra Westerns vrak. Han anslår dette til ca. 2/3 av størrelsen på signalet Western avga. Vitnet mener de fant vraket til Western ca. 100 – 200 meter nord nord/vest for blåsen.» 61

5.9 Hevingsforsøk 28. september – 2. oktober 1981

Anders Lien har i sin rapport av 28. desember 1981 redegjort for et hevingsforsøk som ble gjennomført i september/oktober 1981. Av rapporten siteres:

«I samarbeid med Kjell Hansen som er verkstedformann ved Rana gruber Mo, fikk vi lånt en lekter hos Høvding Sandnessjøen, (…)

Sist i juli var lekteren klar til bruk, og der ble søkt om midler for nu og gjøre ett nytt hevingsforsøk, og vi ventet til sist i september uten og få vite noe om vår søknad, og nu gikk Høvding på for og få lekteren tilbake for de trengte den selv. På eget insjinativ gikk vi ut igjen til vraket, og nu med hjelp fra Nordive Tromsø som ankom den 22/9 med ett RCV utstyr som vi fikk tatt meget gode billeder med, fikk vi se vordan båten lå og fikk under en prøvestropp som ble plassert rett under forkant av luken nesten midtskips. Vi hadde to kraftige vairer til, som det var meningen å få dratt under og det mente vi skulle gå greit, men ble nu forhindret av veret som blåste opp til sterk nordlig kuling og vi motte tilkalle redningsskøyten fra Træna for og komme oss innover og hjem.» 62

I en artikkel i Nordlandsposten 5. oktober 1981 opplyste Anders Lien at de fikk bistand fra dykkerfirmaet Berg i Tromsø.

Forut for denne hevingen var det laget en bergingsplan som er datert 17. august 1981, underskrevet av Kjell Hanssen. Han har for kommisjonen den 20. november 2006 forklart:

«Ved en anledning senere var vitnet med på forsøk til tilrigging til lagring, han utarbeidet en hevingsplan og det ble leid en lekter hos Høvding i Sandnessjøen. Vitnet konstruerte riggen som ble benyttet. Høvding bisto positivt med å skaffe deler som trengtes. Vitnet ønsket det skulle benyttes en endeløs løkke til forsøket, men mener det også ved siste forsøk ble benyttet wire med sjakkel som ble trålet på Western som tidligere. Han deltok ikke selv under dette forsøket, som mislyktes.» 63

Vitnet Åge Lien har 21. september 2006 forklart for kommisjonen:

«Det siste hevingsforsøket vitnet deltok i fant sted på ettersommeren. Forsøket ble foretatt med båtene Sandflæsa ved skipper Agnar Stangen, Selvær, og en stålbåt som var eid av Espen Jørgensen, Selvær. Det ble i dette tilfelle leid inn en lekter med vinsj. I forbindelse med forsøket ble det sluppet en vaier fra en vinsj på lekteren. Vaieren ble sjaklet med to stropper som ble lagt rundt Western. Morgenen etter startet hevingen. Under hevingen var lekteren festet med to anker. Da Western var løftet ca. 20 meter kom det plutselig stiv kuling fra nord-nordøst. Snart skyllet bølgene over lekteren og mobilkranen ble slitt løs fra dekket. De hadde på dette tidspunktet begynt å senke Western mot bunnen igjen, og da vraket var 3 – 4 meter fra bunnen kappet de vairene. Det ble benyttet en 45 mm stålvaier. Vitnet tegnet en skisse over arrangementet som ble vedlagt protokollen. Ankerene ble trukket opp samtidig som Western ble senket. Dette førte til at vraket ble flyttet noen meter på havbunnen. Vraket sank sakte ned på bunnen, anslagsvis i gangfart. Det ble ikke foretatt filming under dette hevingsforsøket, men vitnet vet at vraket senere er filmet da han har sett denne filmen. Western sto på dette filmopptaket tilnærmet bent på ca. 90 meters dyp. Det siste hevingsforsøket ble alt nødvendig utstyr stilt til fri disposisjon av bergningsfirmaet Høvding i Sandnessjøen.» 64

Av Elin Eliassens forklaring av 13. juli 1982 siteres:

«Med hensyn til forlisårsaken er vitnet overbevist om at M/S “Western” må ha kollidert med et annet fartøy eller en ganske stor og tung gjenstand. Dette bygger hun på fotografier tatt under femte hevningsforsøk som viser store skader fra midt på styrbord side og fremover. Bildene viser at det er hull i styrbord side.» 65

Av Hallvard Johan Hegges forklaring til kommisjonen den 25. oktober 2007, siteres:

«På høsten ble det foretatt et nytt hevingsforsøk. Dette måtte oppgis på grunn av dårlig vær.» 66

5.10 Søk i perioden 6. – 13. juni 2006

Umiddelbart etter oppnevningen tok kommisjonen kontakt med Forsvarsdepartementet med forespørsel om adgang til å engasjere KNM Tyr for å foreta undervannsfotografering i området “Western” forliste. Det ble gitt samtykke til dette for perioden 6. – 13. juni 2006. Det ble gjennomført søk i perioden 6. – 9. juni og 12. – 13. juni 2006. 67

Kilde: Undervannsfilming juni 2006.

Ut fra de opplysninger kommisjonen hadde, var vraket flyttet i forbindelse med tidligere hevingsforsøk. Søket ble derfor startet i oppgitt posisjon for vraket før hevingsforsøk i henhold til rapport fra Odd Sørheim av 20. februar 1981, da denne posisjon ble ansett som den sikreste posisjonsangivelsen. ROV ble sjøsatt 6. juni 2006 ca. kl. 04.00 og hoveddelen av vraket ble lokalisert kl. 08.22.

Ved filmingen ble det observert at vrakrestene var kraftig innhyllet i notrester, tauverk og wirer. Alle konstruksjoner av tre, fra og med dekk og under, var borte. Rekken var brukket av på styrbord side. All treverk under, og antatte rekkestøtter var borte. Casingen lå på siden. Den var rimelig hel, men hadde blitt skåret opp med ca. 10 – 20 cm åpning på skrå nedover i akterkant.

Hovedmotor, med hydraulikkpumpe montert i forkant, befant seg foran dekkshuset. Fundamentet til motoren var borte. Boltene som ikke lå mot sjøbunnen, var i hovedsak rette. Trålbakken lå med baugen litt skrått nedover mot bunn, med litt helning til babord. Bakkdekket på styrbord side var delvis revet ut, og det ble observert et hull i bakre del av bakken på styrbord side, ca. 10 cm i diameter. Bakken har en kraftig innstukning i baugen over mot styrbord side.

Etter at vraket var filmet ble det søkt sørover og østover for å finne opprinnelig posisjon for “Western” før 1. hevingsforsøk. Det ble i forlisområdet funnet er stige. Med utgangspunkt i den stige det var referert til Bergen Underwater Service AS rapport av 9. mars 1981, ble det søkt beregnet antatt forlissted. Dette området ble skannet med ROV og filmet med kamera holdt i horisontal posisjon. Parallellen nord-syd ble filmet i traseer med 10 meters avstand. Hensikten var å vurdere bunnens beskaffenhet. Filming viste et kupert terreng med flere bergfremspring med rifter og store steiner. Området ender i nord i et flatere bunnparti.

Søk ble foretatt over et område som tilsvarer 1x1 km², dvs. 1000 meter x 1000 meter, med opprinnelig funnområde ca. midt i området. Ved systematiske søk med ROV og kamera ble det kjørt parallelle nord/sør- og øst/vest-traseer.

Hovedhensikten med å utvide søkeområdet var å kartlegge om det skulle forefinnes gjenstander som kunne antyde at fremmede fartøyer og lignende har vært i forlisområdet på forlistidspunktet, eller i umiddelbar nærhet av dette.

Det ble tatt opp en rekke gjenstander under søket. Hensikten var å lete etter tegn som kunne bidra til å beskrive hendelsesforløpet under forliset. Blant annet ble motor til lettbåt, gear, propell­aksel og propell hevet. Flere gjenstander i ytterområdene ble også hentet opp. Bakgrunnen for dette var å undersøke om de hadde egenskaper, dvs. størrelse og vekt, som kunne antyde at de var blitt ført av gårde med strøm under forlistidspunktet eller ved senere hevingsforsøk.

En av gjenstandene som ble hevet var en bastic, som senere er identifisert som den pumpelignende gjenstand det er referert til i rapport fra Bergen Underwater Service AS, jf. punkt 5.3. 68

Det ble også hevet et anker som viste seg å være atskillig større enn forventet for “Western”. Ankeret er senere identifisert som et anker som ble mistet fra “Nordfisk” i forbindelse med de hevingsforsøk som ble gjennomført i 1981. 69

Ronald Johan Olsen, fisker fra Selvær, har ovenfor kommisjonen 9. november 2006, forklart:

«Vitnet har drevet med notfiske i perioden 1969 til 1976 og en del i senere år med egen båt. I 1970 – 71 var vitnet hyret om bord i Trænværing. Ved en anledning mistet fartøyet halve nota mellom Dørvær og Nesøya. Vitnet viste på kartet at dette skjedde på ca. 66, 31,50 N og 12,24 Ø. På tidspunktet var det lite vind men en del havdønninger. Da nota for valgte skipperen å bakke båten for å hindre at hele noten skulle gå over bord. Dette førte til at nota raskt gikk inn i propellen og fartøyet ble liggende å drive uten styring.» 70

Det ble under filmingen observert notrester i den nordøstre del av området som ble gjennomsøkt. Notrestene kan stamme fra nota som ble mistet fra fartøyet “Trænværing”, uten at dette kan sies med sikkerhet.

Med unntak av ankeret og notrestene ble det ikke funnet gjenstander som ikke naturlig vil kunne tilbakeføres til “Western”. 71

Kilde: Undersøkelseskommisjonen

5.11 Søk den 20. mars 2007

Den 20. mars 2007 ble det igjen gjennomført undervannsfilming med bruk av KNM Tyr. Søket ble i det alt vesentlige foretatt ved hoveddelen av vraket, men det ble også søkt i opprinnelig forlisområde. 72 Det ble under dette søkt nærmere opplysninger i tilknytning til hull på babord og styrbord side av trålbakken. På grunn av not og tauverk som hang ned fra bakkdekk var det ikke mulig å få atkomst for nærfilming av babord hull fra innsiden, mens hullet på styrbord side ble filmet både fra innsiden og utsiden. Det ble ikke påvist andre hull på babord side av bakkdekk ned mot rekken.

Også akterskott, langskipsskott, fremre skott i rom innenfor hullet i styrbord side ble undersøkt. Særlig vekt ble lagt på langskipsskott, som ble filmet både fra styrbord og babord side. Det ble ikke funnet hull i langskipsskott, eventuelt som følge av at objektet som penetrerte sida har fortsatt videre innover.

Videre ble det konstatert at det ikke lå ankerkjetting i fremre del av bakkdekket. Det så ut som at rester av indre stevn (i tre) fortsatt var intakt, men ved å dunke forsiktig på disse restene så det ut som at deler av indre stevn oppløste seg i «brun røyk». Rekkeplatene i aluminium på babord side i så ut til å ha revnet ved innsveising til platekledning på stevn. På styrbord side gikk hullet et stykke akterover.

Spill og vinsjer på hoveddekk ble filmet. Det ble observert to tromler for snurpewire. Den ene ser ut til å være omtrent full, den andre tom. Ved undersøkelser av propellen var det ene bladet, som var noe bøyd på tuppen klart synlig, mens de to andre bladene lå skjult av not evt. sand. Propellens orientering kan tyde på at akselen har brukket lang akterut, uten at det kan sies med sikkerhet.

Det ble under hele arbeidet filmet vrakdeler og utstyr fra mange ulike vinkler og avstander, herunder hovedmotor, hjelpemotor, lukekarm og skott.

Ettersom det ved senere vurderinger av sannsynlig havaristed har vist seg at det område som tidligere vurdert som forlisområde og filmet i 2006 sannsynligvis var litt for langt mot syd, ble kompletterende filming av et område på ca. 40 meter x 40 meter, som omkranser det stedet hvor vraket etter all sannsynlighet befant seg før første heving. Filmingen viste at forholdene varierer betydelig over små avstander, fra relativt slette, grusete områder, til steiner og bergknatter med en viss størrelse og høydeforskjell, uten at dette ble forøkt anslått kvantitativt under filmingen. 73

5.12 Heving av vrakdeler 12. april 2008

Heving av enkelte vrakdeler fra “Western” ble gjennomført den 12. april 2008 av Seløy undervannsservice på oppdrag for Nordland fylkeskommune. Etter invitasjon deltok kommisjonen som observatør under et mislykket forsøk på heving av trålbakken 11. april 2008. Den 12. april 2008 ble hovedmotor med hjelpemotor, casing, dekksluke og trålbakk hevet.

Etter heving av casing ble denne gjennomsett av hevingsmannskap. Kommisjonen har mottatt følgende beskrivelse av kapteinslugaren og gjenstander funnet i lugaren:

«Når jeg Robert Rønningen kom inn i lugaren, lå alt strødd nede på dørken, det var et lag med noe som kunne ligne på leire som gjenstandene var dekket med (helt eller delvis). Det var ingen tegn til skap eller skuffer. Det eneste som kunne ha vært et skap eller lignende var der permene sto. Dette var fremme på babord side på lugaren, nede ved dørken,(mener jeg). Det som var av gjenstander i lugaren som jeg kommer på, og som ble tatt ut og lagt i karet med sjøvann er som følger.

Sko, Bukser, 1 stk Signal Pistol, 1 stk gevær, Signalpatroner, Deler av loggbok, Permer (eller om dette var noe slags album av noe slag), håndkrem eller noe lignende, lommebok som lå inne i en av buksene, Shellkort, deler av noe som så ut som gensere.» 74

De hevede vrakdelene ble ilandført til Vågen i Sandnessjøen den 13. april 2008. Politiet ved Herøy og Dønna lensmannskontor bistod i å sikre vrakdelene etter ilandføring. Av politirapport av 16. april 2008 fra lensmann Edvard Martin Børø, Herøy og Dønna lensmannskontor, fremgår:

Kilde: Seløy Undervannsservice AS.

«Fra lekteren ble det løftet på land følgende:

En ca. 600 l åpen plastbeholder m/div gjenstander badet i 200 – 300 liter sjøvann, som iflg Hansen er foruten tekstiler (klær), et en-håndsvåpen, en rifle, en lommebok, dokumenter som formentlig kunne være en skipsdagbok, samt div., tekniske gjenstander.

En trålbakk av aluminium, deformert.

En tre-roms «keising» i stål

En motor m/gir (hovedmotor)

Diverse metall/stål rør, plater og mindre gjenstander

Alt som ble satt på land var preget av å ha vært under havoverflaten, tæring og mengler/sjødyrskall var synlig.

Alt, med unntak av den nevnte plastbeholder ble plassert samlet, men med muligheter til å gå rundt for besiktigelse. Gjenstandene som ble plassert ute, ble tildekket av plastpressenninger, og politiets sperrebånd som avgrensning.

Plastbeholderen ble brakt inn på et kaldlager og innelåst.» 75

Tre konsentrerte «klaser» med dokumenter ble sendt Vitenskapsmuseet, NTNU. Av politirapport av 16. april 2008 er opplyst om følgende øvrige funn i plastbeholderen:

«Ett en-håndsvåpen, muligens en signalpistol. Det er kun skjeftet som er identifiserbart, det fremste av våpenets parti er ikke synlig grunnet formentlig plastmateriale som er smeltet som en klump rundt, jf. tidligere tilsendt foto.

En rifle, ukjent kaliber, kun deler av kolben er synlig, det øvrige er tildekket av tekstiler og formentlig smeltet plastmateriale, jf. tidligere tilsendt foto.

En ca. 2 m lang skumplastmadrass, brunaktig, med en slett side og en kuleformet overflate. På den kuleformede overflaten, på to plasser, er det klare tegn til smelting/sviskader, jf. tidligere tilsendt foto.

Det ble videre funnet flere patroner til signalpistol, og to esker som formentlig inneholder patroner til rifle (ikke åpnet).

En 220V/24V alternator (strømprodusent), verktøysett, fotoapparat, pakninger, fottøy, klær av diverse slag, dyne, mindre skumplast.» 76