2 Undersøkelseskommisjonen og dens arbeid

2.1 Ny undersøkelseskommisjon – oppnevning og mandat

Undersøkelseskommisjonen etter “Western”s forlis 6. februar 1981, ble oppnevnt av Justisdepartementet 8. mai 2006. Oppnevnelsen ble foretatt i medhold av lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 485 første ledd, jf. forskrift av 28. november 1980 nr. 7 om undersøkelseskommisjoner etter sjøfartloven.

Krav til sammensetning av særskilte undersøkelseskommisjoner er regulert i forskriftens § 6:

«Formannen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer. I tillegg skal kommisjonen i alminnelighet ha den nautiske og tekniske sakkyndighet som saken krever, og oppnevnes etter samråd med Sjøfartsdirektoratet. Gjelder saken forhold som er spesielle for fiske- og fangstfartøyer, skal Justisdepartementet også samrå seg med Fiskeridirektoratet. I tilfeller hvor det anses hensiktsmessig, kan etter samråd med riksadvokaten en representant fra påtalemyndigheten oppnevnes som medlem.»

Kommisjonen fikk denne sammensetningen:

Brit Ankill, leder, tingrettsdommer, Salten ting­rett

Jørgen Amdahl, professor NTNU

Kurt Bakken, skipper

Mona Madsen, politiadvokat, Midtre Hålogaland politidistrikt

Terje Nedrelid, divisjonssjef Marintek

Ettersom kommisjonen tidlig fant behov for styrking av den fiskerifaglige kompetanse, ble det ved brev av 11. oktober 2006 tatt kontakt med Justisdepartementet. Departementet oppnevnte den 4. desember 2006 fisker og styrmann Eva Toril Strand som nytt medlem av kommisjonen.

Kommisjonens sekretær har vært rådgiver Kjersti Selvik, fra 8. mai – 14. desember 2006, og spesialrådgiver Matias Nissen-Meyer, fra 15. desember 2006.

Nedenfor gis en noe nærmere angivelse av det enkelte medlems bakgrunn.

Brit Ankill

Født 1953

Cand. jur. 1979

Juridisk saksbehandler, Justisdepartementet, 1979 – 81

Juridisk saksbehandler/førstekonsulent, Nordland fylkeskommune, 1981 – 86, 1987 – 88

Dommerfullmektig, Tana og Varanger soren­skriver­embete, 1986 – 87

Politiadjutant og -inspektør, Bodø politikammer, 1988 – 90

Statsadvokat, Nordland statsadvokatembete, 1991 – 93

Tingrettsdommer, Salten tingrett, 1993 –

Leder, Den faste undersøkelseskommisjonen visse ulykker innen fiskeflåten, 2000 – 08

Leder, Undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis, 2002 – 04.

Jørgen Amdahl

Født 1951

Sivilingeniør, Skipsteknikk, NTH 1975

Dr. ing. marin teknikk, NTH, 1983

Forsker, Det norske Veritas 1977 – 80

Forsker, SINTEF 1983 – 88

1. amanuensis, NTH 1988 – 93

Professor, Inst. for marin teknikk, NTNU, 1994 –

Sakkyndig i forbindelse med undersøkelse av vrakdeler fra “Utvik Senior”, 2003

Varamedlem, Den faste undersøkelseskommisjon visse ulykker innen fiskeflåten, 2004 – 08

Kurt Bakken

Født 1938

Kystskippersertifikat

Fisker og skipper, 1955 –

Formann, Støtt Fiskarlag, 1977 –

Formann, Nordland Seinotlag, 1978 –

Styremedlem, Notfiskarsamskipnaden, 1982 – 82

Formann og nestformann, Nordland sildnotlag, 1988 –

Vararepresentant, Norges Fiskarlags landsstyre, 1990 – 97

Mona Madsen

Født 1964

Cand. jur. 1988

Politifullmektig og -adjutant, Vest-Finnmark politikammer, 1988 – 90

Politiinspektør, Narvik politikammer, 1990 – 92

Politiinspektør, Bodø politikammer, 1992 – 96

Krigsadvokat for Nord-Norge, 1996 – 98

Politiinspektør, Senja politidistrikt, 1998 – 99

Faglig leder, Harstad eiendom, 1999 – 2000

Politiinspektør og politiadvokat, Senja/Midtre Hålogaland politidistrikt, 2000 – 06, 2007 –

Advokat i Harstad kommune 2006 – 07

Medlem, Undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis, 2002 – 04

Terje Nedrelid

Født 1947

Sivilingeniør, Skipsteknikk, NTH 1971

Teknisk konsulent, Den norske marine, 1971 – 72

Prosjektingeniør, Skipskonsulent A/S, 1972 – 76

Forsker, Modellskipstanken, NSFI, 1976 – 78

Seniorforsker, NSFI/NHL/MARINTEK, 1978 – 86

Seksjonssjef, avdelingssjef og divisjonssjef, MARINTEK, 1987 –

Medlem, Norske delegasjon til IMO vedrørende skipsstabilitet, 1982 – 90

Eva Toril Strand

Født 1947

Kystskippersertifikat

Lærer, ungdomsskole og videregående skole, 1974 – 2000

Fisker (deltid), 1987 – 99

Fisker og styrmann, 2000 –

Representantskaps-, styre- og arbeidsutvalgsmedlem, Norges sildesalgslag, 1989 –

Leder, kvinnenettverket Kvifisk, 1994 – 98

Leder, Ålesund rederiforening, 1999 – 2004

Representantskapsmedlem, Fiskebåtredernes forening, 1999 – 2004

Kjersti Selvik

Født 1973

Cand. mag. 1997

Sekretær, Arbeidsdirektoratet, 1997 – 98

Sekretær, NORAD, 1998 – 99

Konsulent, førstekonsulent og rådgiver, Justisdepartementet, 1999 – 2006

Matias Nissen-Meyer

Født 1974

Cand. polit. 2000

Førstekonsulent og rådgiver, Justisdepartementet, 2001 – 06

Spesialrådgiver, Den Norske Legeforening, 2006 –

Sekretær, Undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis, 2002 – 04

Sekretær, Den faste undersøkelseskommisjonen visse ulykker innen fiskeflåten, 2004 – 08

Ved oppnevningen ble kommisjonen gitt slikt mandat:

«Undersøkelseskommisjonen skal foreta de nødvendige undersøkelser for å bringe på det rene årsaken til ulykken.»

Kommisjonens arbeid reguleres av forskrifter om undersøkelseskommisjoner, fastsatt etter tidligere sjøfartslov § 314 (ved kommisjonens oppnevning 8. mai 2006 etter sjøloven § 485, fjerde ledd).

De undersøkelser som har vært gjennomført av kommisjonen har vist seg å bli både omfattende og tidkrevende, ettersom den tid som har passert siden ulykken har bidratt til å vanskeliggjøre opplysningen av saken.

Kommisjonen har på denne bakgrunn søkt å foreta en rimelig avveining mellom hensynet til å ta opp alle spørsmål ulykken kunne gi foranledning til å vurdere, hvilken informasjon som kan være mulig å oppdrive etter den tid som har medgått og hensynet til å kunne avgi rapport så raskt som forsvarlig. Når det gjelder de spørsmål som er ansett som mest sentrale, har kommisjonen benyttet den tid som er funnet nødvendig for å få gjennomført en grundig og forsvarlig behandling.

Kommisjonen ble ved oppnevningen gitt frist til 31. mai 2007 for å avlevere sin rapport. Ved Justisdepartementets brev av 1. juni 2007, brev av 4. desember 2007 og brev av 16. juni 2008 ble fristen for avlevering av rapport utsatt, siste gang til 17. november 2008.

2.2 Om kommisjonens utarbeidelse og ferdigstillelse av rapport

Medlemmet Bakken har, under henvisning til sin helsetilstand, ikke deltatt i kommisjonens arbeid etter oktober 2007.

Under henvisning til nært forestående frist for avlevering av rapport, ble Bakken kontaktet ved brev av 5. september 2008. 1

Bakken ga i telefonsamtale den 16. september 2008 uttrykk for ønske om at frist for ferdigstillelse av rapporten ble utsatt, slik at han fikk anledning til å delta i utarbeidelsen av denne når hans helsetilstand ville kunne tillate dette. Han ba om at dette ønsket ble formidlet til Justisdepartementet. Kommisjonen videreformidlet dette ønsket til departementet. 2

Ved brev av 6. oktober 2008 til kommisjonen, fastholdt Justisdepartementet at kommisjonen skulle overholde fristen for avlevering av rapport. 3 Samme dato henvendte departementet seg til medlemmet Bakken ved eget brev. Av brevet siteres:

«Justisdepartementet kan dessverre ikke utsette kommisjonens frist for levering av rapport. Samtidig har vi notert oss at du har synspunkter på kommisjonens arbeid som du ønsker skal synliggjøres i rapporten. Kommisjonen er nå i avslutningsfasen av sitt arbeid og kan derfor bare i begrenset grad innarbeide nye innspill i rapporten.

Kommisjonen har opplyst at du i lengre tid har vært 50 prosent sykemeldt. Justisdepartementet har forståelse for at du derfor ikke har kunnet delta i kommisjonens arbeid. I og med at du fortsatt er sykemeldt har vi forståelse for at du ikke har anledning til å delta på kommisjonens møter. For at kommisjonen likevel skal kunne få anledning til å ta hensyn til dine innspill, foreslår vi at du vurderer å formulere dine synspunkter skriftlig, slik at kommisjonen kan innta disse i rapporten, eventuelt som et mindretallsvotum. Et slikt skriftlig innspill må være formulert slik at det kan tas rett inn rapporten og det må leveres i god tid før trykking. (…)

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at du har mulighet til å trekke deg som medlem av kommisjonen. I slikt tilfelle ville du være fritatt for ytterligere arbeid i kommisjonen og frikoblet fra kommisjonens endelige rapport og konklusjoner.» 4

Ut fra opplysninger fra Justisdepartementet 9. oktober 2008 opplyste medlemmet Bakken at han ville avgi særskilt uttalelse om “Western”s forlis innen 20. oktober. Kommisjonen har ikke mottatt slik uttalelse.

Den endelige raporten er av denne grunn utarbeidet av kommisjonsmedlemmene Amdahl, Madsen, Nedrelid, Strand og kommisjonsleder Ankill. Når det i rapporten vises til kommisjonen er det således disse medlemmene det siktes til.

2.3 Taushetsbelagte opplysninger og fritak fra taushetsplikt

Undersøkelseskommisjonen har hatt som utgangspunkt at all relevant informasjon skulle kunne gjøres offentlig tilgjengelig, herunder også at de vitneforklaringer som ble opptatt skulle finne sted for åpne dører. Bakgrunnen for dette standpunkt var ønsket om i størst mulig grad å oppnå allmennhetens tillit til kommisjonens arbeid.

Som et ledd i sine undersøkelser har kommisjonen tatt kontakt med Forsvaret, som ble oppfattet å være en viktig kilde til mulig informasjon ut fra sine ressurser i området. Da det på grunn av den tid som var gått, samt makuleringsrutiner viste seg vanskelig for Forsvaret å fremskaffe den skriftlige dokumentasjon som ble etterspurt, fant kommisjonen det nødvendig å søke og innhente ytterligere informasjon gjennom vitneavhør.

Kommisjonens adgang til å motta vitnesbyrd reguleres av tvistemålsloven § 204. Etter lovens § 204 nr. 1 må det ikke tas imot vitneforklaring om noe som skal holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, dersom Kongen ikke gir tillatelse. Etter lovens § 204 nr. 2 må det ikke tas imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt som vitnet har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, dersom departementet ikke har samtykket. Samtykke kan bare nektes når forklaringen vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade, eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Etter loven skal vitnesbyrd, både etter tvistemålsloven § 204 nr. 1 og nr. 2, bare meddeles i møte for stengte dører, dersom ikke annet bestemmes, jf. tvistemålsloven § 204 nr. 3.

Under henvisning til regelverket rettet kommisjonen henvendelse til Forsvarsdepartementet med spørsmål om Forsvarets nåværende og tidligere personell kunne gis fritak for taushetsplikt for så vidt gjelder opplysninger om “Western”s forlis. 5

Ved Forsvarsdepartementets brev av 23. april 2007 ble følgende vurdering lagt til grunn:

«FD har etter henvendelse fra kommisjonen vurdert forhold knyttet til opphevelse av taushetsplikt, og har konkludert som følger. Dersom det i Forsvaret foreligger relevant informasjon om forliset som er gradert av norske militære myndigheter, vil denne informasjonen kunne avgraderes, med mindre det etter en konkret vurdering vil kunne skade forholdet til fremmed stat/internasjonal organisasjon eller rikets sikkerhet.

Dersom relevant informasjon om forliset er gradert eller underlagt lovbestemt taushetsplikt av personvernhensyn, vil aktuelle personer måtte kontaktes med forespørsel om skriftlig samtykke til at Forsvarets taushetsplikt oppheves i forbindelse med denne saken.

Dette innebærer at det ikke kan gis et generelt fritak fra taushetsplikten. Kommisjonen må vurdere om det er behov for avhør av enkeltpersoner, og at disse således spesifikt skal unntas fra taushetsplikten.» 6

Kommisjonen rettet ved brev av 10. mai 2007 ny henvendelse til Forsvarsdepartementet, hvorav siteres:

«Av departementets brev fremgår at det ikke kan gis generelt fritak for taushetsplikt, slik at kommisjonen må vurdere om det er behov for avhør av enkeltpersoner, og at disse således spesifikt skal unntas fra taushetsplikten. Kommisjonen har forståelse for at det ikke gis generelt fritak for opplysninger som holdes hemmelig etter tvistemålsloven § 204 nr. 1, slik at ett eventuelt samtykke må vurderes i den enkelte sak. For at kommisjonen skal kunne kontakte enkeltpersoner for å avklare om de kan ha opplysninger av betydning for saken, bes det likevel om at departementet på ny vurderer å gi fritak for den taushetsplikt som gjelder tjeneste eller arbeide etter bestemmelsens nr. 2.» 7

Kommisjonen ba samtidig om at det ble gitt tillatelse til at vitnesbyrd gis for åpne dører, jf. tvistemålsloven § 204 nr. 3.

Forsvarsdepartementet besvarte henvendelsen ved brev av 7. juni 2007. Av departementets brev fremgår:

«Hva angår spørsmål om fritak for taushetsplikt besluttet Forsvarsministeren fredag 1. juni 2007 at Forsvarets personell kan fritas fra taushetsplikt etter tvistemålslovens § 204 nr. 2 hva angår kommisjonens undersøkelser knyttet til Westerns forlis.

Fritaket gjelder i denne sammenheng informasjon som er lovbestemt taushetsbelagt som følge av tjeneste i Forsvaret. Fritaket omfatter ikke informasjon som er taushetsbelagt av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.» 8

Etter at Forsvarsministeren hadde meddelt fritak for taushetsplikt, engasjerte kommisjonen privat etterforsker som bistand i undersøkelsene om det skulle forefinnes opplysninger i forsvaret av betydning for forliset. På bakgrunn av dette arbeidet fant kommisjonen det ønskelig å motta vitneforklaringer fra personell som var og/eller tidligere hadde vært ansatt i Forsvaret. Da Forsvarsdepartementet ikke hadde besvart spørsmålet om at det ble gitt tillatelse til at vitnesbyrd gis for åpne dører, purret kommisjonen den 8. oktober 2007 på avgjørelsen av spørsmålet. 9

Ved Forsvarsdepartementets brev av 22. oktober 2007 ble det gitt tillatelse til at vitnesbyrd blir gitt for åpne dører. 10

2.4 Arbeidet i undersøkelseskommisjonen

Det har vært avholdt 27 kommisjonsmøter. Av disse har det vært avholdt 9 åpne møter for mottak av forklaringer fra 49 vitner. I tillegg har det vært gjennomført enkelte arbeidsmøter.

Kommisjonen, representert ved ett eller flere av medlemmene, har deltatt i møter med Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det har også vært avholdt møter med sakkyndige som har hatt oppdrag for kommisjonen. Kommisjonen har for øvrig hatt møter med etterlatte etter “Western”s forlis.

I perioden 6.-13. juni 2006 ble det med bistand fra KNM Tyr foretatt undervannsfotografering av havområdet hvor “Western” ble funnet etter forliset, og området rundt. Under dette ble en del mindre vrakdeler hevet. Medlemmer fra kommisjonen var tilstede under fotograferingen og hevingen. 11 Etter ilandføring ble vrakdelene undersøkt, fotografert og katalogisert av representanter for kommisjonen. Den 6. juni 2006 deltok representanter for etterlatte under fotograferingen, hvor blant annet “Western”s mulige kurslinje fra Lovund til forlisstedet ble iakttatt. Hevede vrakdeler ble besiktiget av kommisjonen sammen med representanter for etterlatte den 20. september 2006 i Sandnessjøen.

Den 20. mars 2007 ble det foretatt ytterligere undervannsfotografering av vraket og antatt forlisområde. 12 Den 11. april 2008 deltok medlemmer av kommisjonen under forsøk på heving av trålbakk i regi av Nordland fylkeskommune. For en nærmere beskrivelse av kommisjonens arbeid og bevisinnsamling vises det til punkt 2.5.

Undersøkelseskommisjonens sekretariat har vært i Oslo. Kommisjonens leder har i perioden 7. august 2006 – 9. mars 2007 og 1. september – 30. november 2007 vært heltidsengasjert, og har utover denne perioden arbeidet på timebasis. De øvrige medlemmer av kommisjonen har arbeidet på timebasis. Tidligere politiavdelingssjef Bård Rødås har bistått kommisjonen som etterforsker på timebasis.

Kommisjonen vil takke alle som har bidratt med opplysninger eller bistått på annen måte.

2.5 Bevisinnsamling

2.5.1 Innhenting av informasjon

Undersøkelseskommisjonen har innhentet og gjennomgått tilgjengelige dokumenter som tidligere er blitt utarbeidet i tilknytning til forliset. Foruten rapport fra den tidligere undersøkelseskommisjonen med underliggende saksdokumenter, gjelder dette blant annet saksdokumenter fra Justisdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og Salten politidistrikt.

I etterkant av ulykken ble det foretatt fjerning av not fra “Western”. Det ble i 1981 ved flere anledninger foretatt undervannsfotografering av fartøyet, og det ble også gjennomført flere mislykkede hevingsforsøk. Kommisjonen har gjennomført avhør med en rekke personer, for å søke avklart “Western”s tilstand umiddelbart etter forliset.

Kommisjonen har ansett det å være av sentral betydning å innhente størst mulig oversikt over trafikken i området i tidspunktet for ulykken. Dette for å avklare om mannskap på slike fartøy skulle være kjent med opplysninger som ville kunne bidra til å avklare årsaken til forliset. Kommisjonen har ikke mottatt opplysninger om fartøy som skal ha befunnet seg i forlisområdet på forlistidspunktet, men har mottatt opplysninger om fartøy som var på havet i nærheten av forlisområdet den dagen forliset fant sted. Det er opptatt forklaring både av mannskap på disse fartøy og av personer med lokalkunnskap fra området forliset fant sted.

Av sakens dokumenter fremgår at både den faste undersøkelseskommisjon v/leder Severås og Bodø politikammer i henholdsvis 1981 og 1982 hadde kontakt med Forsvaret i anledning forliset. 13 Kommisjonen fant det likevel hensiktsmessig å rette en ny henvendelse til Forsvarsdepartementet ved brev av 10. oktober 2006. 14 Dette for å søke avklart om det i Forsvaret kunne forefinnes dokumentasjon eller personell som ville kunne inneha opplysninger som kunne være av interesse i saken, ut over de opplysninger som tidligere var meddelt. Forsvarsdepartementet avga foreløpig svar på henvendelsen 28. desember 2006, hvorav siteres:

«Spørsmålene som kommisjonen stiller krever undersøkelser fra flere hold som involverer både personellmessig og sjøoperativ kompetanse. Det anses derfor hensiktsmessig at dette arbeidet koordineres fra Forsvaret sentralt. LDKN vil – så langt som mulig – bidra til opplysninger som kan hjelpe undersøkelseskommisjonen i arbeidet med Westerns forlis. De opplysninger som fremkommer etter undersøkelser som gjennomføres her vil bli fremsendt fortløpende.» 15

Kommisjonens har senere purret på besvarelse, først i telefon og senere i brev, datert 16. februar 2007. Av brevet siteres:

«Av hensyn til at kommisjonen er gitt en tidsfrist for avslutningen av sitt arbeid, samtidig som forsvarets svar på de spørsmål som er stilt vil kunne medføre behov for ytterligere undersøkelser fra kommisjonens side anses det viktig at opplysningene om mulig stilles til kommisjonens rådighet etter hvert som de foreligger.

Kommisjonen kan ikke se å ha mottatt ytterligere opplysninger i saken, og det bes på denne bakgrunn opplyst når forsvaret forventer å kunne avgi uttalelse i saken.» 16

Da kommisjonen den 20. mars 2007 fortsatt ikke hadde mottatt svar på sin henvendelse, ble Justisdepartementet orientert om forholdet i brev av samme dag. Brevet ble sendt med kopi til Forsvarsdepartementet. 17 Det ble samtidig rettet henvendelse til Forsvarsdepartementet med spørsmål om forsvarets nåværende og tidligere personell kunne gis fritak for taushetsplikt for så vidt gjelder opplysninger om “Western”s forlis, jf. punkt 2.3. 18

Kommisjonens henvendelser til Forsvaret ved Forsvarsdepartementet ble besvart ved Forsvarsdepartementets brev av 23. april 2007. 19

Departementets brev foranlediget ytterligere henvendelse fra kommisjonen med forespørsel om opplysninger samt behov for nærmere avklaring hva gjelder spørsmål knyttet til taushetsplikt 20 Da generelt fritak fra taushetsplikt ikke var meddelt ved departementets brev av 29. april 2007 var det ikke mulig å gjennomføre ytterligere undersøkelser innen fristen for avgivelse av rapport. Kommisjonen rettet på denne bakgrunn forespørsel til Justisdepartementet om man på denne bakgrunn av ønsket å utvide fristen for kommisjonens rapport. Ved departementets brev av 1. juni 2007 ble fristen utsatt til 1. desember 2007.

Den 6. juni 2007 rettet kommisjonen ytterligere forespørsel til Forsvarsdepartementet om opplysninger. 21 Forespørselen ble besvart ved Forsvarsdepartementets brev av 29. juni 2007. 22

Etter at kommisjonen ved Forsvarsdepartementets brev av 7. juni 2007 fikk opplyst at Forsvarsministeren hadde meddelt fritak for taushetsplikt, engasjerte kommisjonen privat etterforsker som bistand i arbeidet. Det ble blant annet søkt å få oversikt over personer som hadde hatt en operativ funksjon på fartøy og ved faste installasjoner i området på tidspunktet for forliset. Kommisjonen har gjennom sine undersøkelser funnet frem til en rekke menige og befal som tjenestegjorde i slike posisjoner i tidsrommet forliset fant sted. En del av disse har avgitt forklaring for kommisjonen. Den lange tiden som er gått siden forliset, har likevel medført at en del vitner enten ikke har vært tilgjengelige, eller vanskelige å oppspore.

Foruten Forsvaret har kommisjonen rettet henvendelse med forespørsel om opplysninger til Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Sjøfartsdirektoratet samt direktoratets avdelinger i Bodø og Sandnessjøen, Kystverket, Riksarkivet, Hovedredningssentralen Nord-Norge, Helgeland politidistrikt, Salten politidistrikt, Salten tingrett, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Cummins Norway, Schat-Harding, DSB, Telenor Maritim Radio og NRK.

“Western” har etter at fartøyet ble bygget undergått flere ombygginger, senest sommeren 1980. Av de tilgjengelige saksdokumenter synes det å være foretatt to krengeprøver av fartøyet i henholdsvis 1970 og 1980, som ikke har vært fulgt opp med etterfølgende stabilitetsberegninger. Kommisjonen 1981 har i rapport den 6. april 1981 ut fra beregninger lagt til grunn at fartøyet ville miste stabiliteten fullstendig ved 45° krenging. På bakgrunn av nye opplysninger ble det foretatt nye beregninger, hvoretter Kommisjonen 1981 i rapport den 10. august 1982 la til grunn at “Western” ville ha fullstendig stabilitetstap ved 48° krengning.

Kommisjonen har gjennom vitneavhør og dokumentasjon søkt å avklare opplysninger av betydning for beregningen av fartøyets stabilitet på forlistidspunktet. Herunder er det blant annet rettet forespørsel til notkyndig, for å søke å avklare vekten av “Western”s not. Ut fra de opplysninger kommisjonen har fått tilgang til er det foretatt nye beregninger av “Western”s stabilitet.

Kommisjonen har gjennomgått avisutklipp fra 1981 og 1982, og mottatt forklaring fra en journalist som i 1981 refererte fra ulykken.

Enkelte etterlatte har avgitt vitneforklaringer for kommisjonen. Representanter for etterlatte er videre blitt forespurt om de hadde kjennskap til vitner som kunne bidra med opplysninger, samt om de var i besittelse av materiale som ville kunne være av betydning for kommisjonens videre arbeid.

Fra familien til eier og skipper har kommisjonen blant annet mottatt kopier av videoer fra hevingsforsøk i 1981. Det materiale som er mottatt er gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonen har i det alt vesentlige fått positiv respons på sine henvendelser, hvor både instanser og enkeltpersoner har brukt både tid og ressurser for å bistå med å imøtekomme kommisjonens informasjonsbehov. Dokumentasjon som har vært tilgjengelig har likevel vært mangelfull, noe som i stor grad synes å skyldes den tid som er medgått siden ulykken.

2.5.2 Vitneforklaringer

Undersøkelseskommisjonen har hatt tilgang til avhør som ble gjennomført av den tidligere undersøkelseskommisjonen og av politiet. Kommisjonen har selv avholdt 9 åpne møter for mottak av forklaringer, både fra sivile vitner og vitner med tilknytning til Forsvaret. Til sammen har 49 personer avgitt forklaring til kommisjonen. Disse møteprotokollene er inntatt som vedlegg 1 til rapporten.

Medlemmer av kommisjonen og engasjert etterforsker har for øvrig vært i kontakt med et betydelig antall personer, med sikte på å avklare om noen skulle være kjent med opplysninger av betydning for undersøkelsene.

2.5.3 Søk på havbunnen og heving av vrakdeler

Etter forliset ble det gjennomført undervannsfotografering av “Western” i regi av den tidligere undersøkelseskommisjonen, ved bistand fra Bergen Underwater Service. Det er videre opplyst at Diving Consult, Nordive og Anders Lien har foretatt undervannsfotograferinger under hevingsforsøk. Kommisjonen har gjennomgått filmer som viser “Western” på havbunnen i perioden fra 20. mars 1981 til oktober 1981. For en mer utførlig gjennomgang av fotografering og observasjoner i tilknytning til hevingsforsøk vises det til kapittel 5.

KNM Tyr har gjennomført søk på havbunnen for kommisjonen i uke 23 og 24 i 2006 samt den 20. mars 2007. Medlemmer av kommisjonen har fulgt KNM Tyrs søk. Det ble under søket i 2006 foretatt heving av en del vrakdeler.

Det har i løpet av kommisjonens arbeid vært reist spørsmål om heving av vraket av “Western”. Fylkestinget i Nordland traff i møte 11. – 14. juni 2007 vedtak, hvor det ble forutsatt at de deler som var relevante for å finne forlisårsaken, heves.

Av St.prp. nr. 41 (2005 – 2006) fremgår:

«I lys av tidligere erfaringer kan det på noe usikkert grunnlag anslås at utgiftene kan bli inntil ca. 7 mill. kr. En eventuell heving av vraket eller deler av vraket er ikke hensyntatt. Et eventuelt merbehov knyttet til heving vil bli håndtert på egnet måte, dersom kommisjonen kommer til at det er nødvendig.» 23

Spørsmålet om det gjennom heving av vraket eller deler av dette, ville kunne innhentes relevant informasjon av vesentlig betydning for å finne årsaken til forliset, har vært drøftet av kommisjonen i en rekke møter. Ut fra de observasjoner som var gjort ved undervannsfotografering, konstaterte kommisjonen at vrakrestene var spredt ut over et forholdsvis stort område. Hoveddelen av vraket, som består av blant annet hovedmotor, tanker, overbygg og trålbakk samt diverse dekksutstyr befant seg på ca. 90 meters dyp. Det alt vesentlige av treverket var forsvunnet. Vraket bar tydelig preg av å ha vært igjennom flere hevingsforsøk, hvor det har vært flyttet etter å ha falt ned under løft.

Den 29. juni 2007 avga kommisjonen uttalelse til departementet, hvor kommisjonen delte seg i et flertall bestående av leder Brit Ankill og medlemmene Jørgen Amdahl, Terje Nedrelid, Eva Toril Strand og Mona Madsen, og et mindretall bestående av medlemmet Kurt Bakken. 24

Flertallet fant at ettersom hoveddelen av vraket fremstod å være i betydelig dårligere forfatning enn det var umiddelbart etter at ulykken fant sted, ble videre undersøkelser ikke antatt å kunne gi relevante bidrag til å avklare forlisårsaken. Herunder at man ikke var kjent med konkrete undersøkelser som vil kunne foretas, som med sannsynlighet vil kunne bidra til nærmere avklaring av forlisårsaken.

For øvrig uttrykte flertallet forståelse for at det – uavhengig av om heving vil bidra til opplysning av saken – kunne være andre behov som eventuelt kan begrunne heving av vraket, men at vurderingen av dette ble antatt å ligge utenfor kommisjonens mandat.

Mindretallet uttrykte tvil om vraket var blitt påført vesentlige skader under hevingsforsøkene, og krevde at vrakdelene ble hevet før han tok stilling til hvilke undersøkelser han ville kreve gjennomført.

Det har videre vært reist spørsmål om to hull som var observert i trålbakken til “Western”, henholdsvis i 1981 og 2006, kunne være forårsaket av prosjektiler.

Ut fra en samlet vurdering av film og billedmateriale av “Western” før og etter forliset, vitneforklaringer og sakkyndiguttalelser fant kommisjonens flertall det overveiende sannsynlig at ingen av hullene var forårsaket av skudd. Det ble lagt til grunn at hullet i styrbord side oppsto etter forliset, mens hullet i babord side med overveiende sannsynlighet var et dreneringshull for avløpsvann fra bakkdekket til “Western”. Mindretallet, Kurt Bakken, fant at det ikke kunne legges avgjørende vekt på den sakkyndiges uttalelse. Når det gjaldt hullet på babord side antok mindretallet at dette var et dreneringshull, men utelukket likevel ikke at begge hullene skyldtes skudd. Det vises til punkt 6.2.2.

Ettersom kommisjonen var delt i synet på spørsmålet om heving, ble kommisjonens ulike vurderinger forelagt departementet.

Fylkesrådet i Nordland traff 3. september 2007 slikt vedtak:

«Fylkesrådet vil i forståelse med de etterlatte etter Western-forliset igangsette heving for undersøkelse av trålbakken. Det søkes kontakt med Justisdepartementet for samarbeid om prosjektet og finansieringen av det.

Fylkeskommunens kostnader dekkes over fylkesrådets disposisjonskonto (...) med inntil kr. 400.000.»

Fylkeskommunen engasjerte egne sakkyndige for å undersøke de to hullene i trålbakken under henvisning til at det var viktig å få fjernet all tvil.

Det ble videre uttrykt ønske fra fylkeskommunen om at kommisjonen foretok undersøkelser av de vrakdelene som ble tatt på land. 25

Av Justisdepartementets uttalelse i brev av 13. september 2007, siteres:

«Justisdepartementet har (…) besluttet at det fra dette hold ikke tas initiativ til heving av Western.

Justisdepartementet er imidlertid kjent med at Fylkesrådet i Nordland vil igangsette heving av trålbakken fra Western og at Fylkesrådet ønsker at kommisjonen skal foreta undersøkelser etter at trålbakken er hevet. Justisdepartementet har fått forståelsen av at kommisjonen har sagt seg positive til å foreta nærmere undersøkelser av hullene i trålbakken etter heving. Departementet vil på denne bakgrunn ikke ha innvendinger mot at kommisjonen selv avgjør hvilke undersøkelser som skal foretas.» 26

Det ble senere opplyst at Nordland fylkeskommune, i samarbeid med Nordland fylkes fiskarlag og Sveins Minnefond på Bolga, vurderte å heve hele vraket. 27

Heving av vraket ble ikke gjennomført i løpet av høsten 2007, og av kommisjonens brev til Justisdepartementet av 21. november 2007 siteres:

«Det legges til grunn at kommisjonen ble nedsatt for gjennom undersøkelser i størst mulig grad å søke avklart forlisårsaken, og eventuell usikkerhet i forhold denne. Flertallet har redegjort for hva man legger til grunn som årsak til hullene i trålbakken. Ettersom fylkeskommunen under henvisning til at det er en viktig sak for Nordlands befolkning likevel har truffet vedtak om å heve vraket for å fjerne all tvil, legges til grunn at det i alle fall ikke vil bli ro om saken før vraket er hevet. Kommisjonen finner det på denne bakgrunn lite hensiktsmessig å avgi rapport før vraket er hevet.

Det foreslås derfor at avgivelse av rapport utsettes inntil det avklares om vraket kan heves. Det forutsettes at dette kan skje innen rimelig tid. I den grad værsituasjonen er årsak til at heving ikke er foretatt, forutsettes at hevingen under enhver omstendighet vil kunne gjennomføres i løpet av våren 2008.

Da det er usikkert når heving kan gjennomføres, er det i dag vanskelig å foreslå tidspunkt for når rapport kan avgis, blant annet ettersom det er uklart hvilke undersøkelser som eventuelt vil kunne gjennomføres og hvor lang tid disse vil ta. Det foreslås at kommisjonen kommer tilbake til tidspunktet når heving blir foretatt. Dersom heving ikke er gjennomført innen 1. juni 2008 forutsettes at rapport avgis, uavhengig av heving.» 28

Heving av deler av vraket, i det alt vesentlige trålbakk, casing og motor, ble først gjennomført i april 2008, og vrakdelene ble brakt på land i Sandnessjøen. Etter hevingen iverksatte kommisjonen undersøkelser av vrakdelene. Under hensyntagen til at heving skjedde så vidt sent, samtidig som øvrig arbeidsbelastning og ferieavvikling vanskeliggjorde både møteavvikling og ferdigstillelse av sakkyndige uttalelser i sommermånedene, fant kommisjonen det nødvendig å foreslå ytterligere utsettelse av frist for ferdigstillelse av rapport. 29 Ved departementets brev av 16. juni 2008 ble fristen utsatt til 17. november 2008. 30

2.6 Bruk av sakkyndige

Kommisjonens arbeid har vært omfattet av endel kompliserte spørsmål på felter som krever spesialkunnskap. Dette har ført til at man har funnet det nødvendig å bruke sakkyndige på enkelte fagfelt.

Marinbiolog Jon-Arne Sneli har foretatt en vurdering av mulige biologiske årsaker til at treverket på “Western”s skrog har forsvunnet i løpet av de 25 årene som har gått siden forliset. 31

Sivilingeniør Knut Strengelsrud har på vegne av undersøkelseskommisjonen undersøkt motor, gir og propellanlegg fra “Western”s lettbåt. 32

Etter forliset ble det ved undervannsfotografering i 1981 registrert en mørk flekk i babord side av trålbakken på “Western”. Ved filming av vraket i 2007 ble det blant annet avklart at den mørke flekken på babord side var et hull på ca. 40 mm. Under kommisjonens filming av vraket i juni 2006 ble det registrert et hull på ca. 100 mm i diameter på styrbord trålbakk. Kommisjonen har på grunnlag av tilgjengelig bildemateriale innhentet sakkyndige uttalelser om hullene.

Kommisjonen har engasjert Håkon Leth-Olsen, Norsk Hydro Olje og Energi, Seksjon for materialteknologi, som sakkyndig. Hans uttalelse omfatter blant annet hvorvidt og eventuelt i hvilken grad hullet på babord side kan ha vært forårsaket av korrosjon av aluminium. 33

Kommisjonen har videre engasjert G.H. Whittome, The Lanchester Gun Company for å avklare hvorvidt det gjennom studier av filmopptak var mulig å fastslå hvordan disse hadde oppstått. Whittome har som grunnlag for sin uttalelse blant annet gjennomført omfattende skuddtester på aluminiumsplater. 34

Etter heving og ilandføring av vrakdeler av “Western” i april 2008 har kommisjonen fått innhentet sakkyndige undersøkelser av trålbakken, casingen og gjenstander funnet i denne og hovedmotoren. 35

Meteorologisk Institutt, har foretatt en vurdering av værforholdene på forlisstedet den 6. februar 1981. 36 Det er også foretatt en beregning av drivbaner til vrakgods fra “Western”. I brev av 10. mars 1981 gav Meteorologisk Institutt en uttalelse i samme sak. Den nye utredningen er foretatt uavhengig av den første, men bygger i stor grad på de samme data som var tilgjengelig i 1981.

Firmaet Lodic har etter oppdrag fra undersøkelseskommisjonen gjennomført hydrostatiske beregninger og kontroll av krengeprøver og lastekondisjoner i forlissituasjonen. 37

Professor Thor Falkanger, Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo, har utarbeidet en betenkning om – og eventuelt på hvilke(t) tidspunkt i perioden 1970 til 1980 – stabilitetsberegninger i henhold til lov, forskrifter og sedvane skulle vært foretatt. Såfremt beregninger skulle vært foretatt er det redegjort for hvilke bestemmelser som ut fra regelverk og praksis antas å komme til anvendelse i forhold til eventuelt ansvar for de enkelte aktører. 38

I tilknytning til en del av de sakkyndige undersøkelsene som har vært foretatt, har det grunnlagsmaterialet de sakkyndige har fått seg forelagt vært av eldre dato og til dels mangelfullt. I den grad det har vært mulig har dette vært søkt avhjulpet ved å innhente utfyllende opplysninger fra personer og instanser som hadde særskilt kunnskap om fartøyet, med de muligheter for feilerindring dette medfører. Det kan derfor hefte en viss usikkerhet rundt de konklusjoner som er trukket av de sakkyndige. Dette er hensyntatt i kommisjonens vurderinger.