4 Forliset

4.1 Innledning

Kvelden 5. februar 1981 gikk “Western” via Myken til Lovund for å levere fangst. På Lovund leverte fartøyet fangst til to fiskemottak, Vigner Olaisen og Fjellgård & Sønner. 1 Den 6. februar 1981 kl. 16.05 innkom melding til Hovedredningssentralen i Bodø om at fartøyet var meldt savnet. Under leteaksjonen ble “Western”s not den 7. februar 1981 ca. kl. 08.40 funnet ved Åsbrakrevet, ca. 4 nautiske mil nord for Lovund lykt. 2 Området fra Lovund til forlisstedet fremkommer på kartet figur 4.1.

Kilde: Uttalelse fra Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten 19. april 2005

4.2 Besetning

“Western” hadde under seilasen følgende besetning:

Skipper og eier Emil Elias Eliassen, 54 år, Myken

Rolf Eliassen, 23 år, Myken

Emil Hans Eliassen, 17 år, Myken

Olav Agnar Risvik, 18 år, Myken

Arnt Larsen, 18 år, Myken

Oddbjørn Reiertsen, 35 år, Myken

Snorre Johansen, 38 år, Konsvikosen

4.3 Oppholdet på Lovund og savnetmelding

Av Hagar Eliassens forklaring til kommisjonen den 19. september 2006 siteres:

«Det var mye kontakt mellom mannskapet og familiene på land. Dette skjedde både under fart og når fartøyet lå i land. Det ble alltid ringt fra fartøyet, enten over walkie talkie eller radiotelefon via Bodø Radio. Hun og mannen hadde avtale om at han alltid skulle melde fra dersom det ble endringer i seilingsruten. Dette var etter krav fra familien hjemme, ettersom så vidt mange av familiemedlemmene befant seg om bord. Det skjedde ved en rekke tilfelle endringer i seilingsruten, og hun fikk alltid beskjed om dette, som regel av sin mann. Hvis fartøyet lå i havn, og tok løs uten at det var tid til å gi beskjed, tok skipperen alltid kontakt så snart det ble tid til dette. Det skjedde både om dagen og om natten. (…)

Siste kontakten hun hadde med sin mann var kl. 01.00 den 6.2.81. Han var da kommet til Fjellgårds fiskemottak hvor han skulle levere resten av sin fangst. Hennes mann sa at Western skulle ligge i havn i Lovund inntil det ble lyst om morgenen. Hun mener det ble sendt stormmelding dagen før i dagsrevyen, og regner det som sikkert at mannskapet hadde hørt meldingen ettersom dette var vanlig kutyme om bord. Det var TV og radio om bord på Western.» 3

Vitnet Jan Eldor Martinussen, som var ansatt på Olaisens fiskebruk i 1981, og deltok under lossingen av “Western”, har i kommisjonsavhør den 20. august 2007 blant annet forklart:

«Under lossingen spurte vitnet skipperen: «ska dokker heim i kveld?». Skipperen svarte at mannskapet ville hjem. Vitnet oppfattet det som om noe skulle skje dagen etterpå, for eksempel en fest eller tilstelning eller kanskje rett og slett at de ønsket å komme hjem. Skipperen dro på svaret. Vitnet oppfattet det slik, at det vel ble til at de dro hjem.» 4

Av Sivert Eriksens forklaring av 16. februar 1981 siteres:

«Natt til 6.2.1981 hadde M/S “Western” levert seilast til Vigner Olaisen og deretter til Fjellgård Sønner på Lovund. Lasten var ca. 42 tonn rundfisk.

Båten var utlosset ca. kl. 04.15, og de hadde da en matpause om bord, hvoretter de gikk fra Lovund antagelig ca. kl. 05.30. Dette tidspunkt kan ikke fastslåes med sikkerhet. (…)

Vitnet vet at Emil Eliassen, “Western”s eier og fører, snakket med sin kone Hagar Eliassen i 24.00-tiden natt til den 6.2. Han sa da til henne at de ville ta det med ro, da de regnet med dårlig vær. Det var på det rene at de da skulle komme hjem til Myken for å ta helg.

I 12.00-tiden om formiddagen begynte man å bli engstelig. Hagar Eliassen hadde da ringt til Lovund og der fått opplyst at “Western” gikk derfra ca. kl. 08.00, og den kunne således vært ventet hjem i 11.00-tiden. (Det er først senere brakt på det rene at “Western” gikk sannsynligvis i 05.30-tiden).

Ettersom der var båter på feltet utelukket man ikke at “Western” i stedet for å begi seg hjem til Myken, hadde dratt til feltet igjen. Feltet ligger nordvest for Kalsholmen fyr. Særlig sannsynlig var dette imidlertid ikke, i det Eliassen da nokså sikkert ville ha meldt fra.» 5

I forklaring av 7. mars 1981 uttaler Oddvar Fjellgård, fisketilvirker på Lovund:

«M/S “WESTERN” kom til avhørtes fiskebruk på Lovund ca. kl. 0130 den 06.02.81. (…)

Lossingen var ferdig ca. kl. 0400, og så vidt avh. kunne se, så deltok hele mannskapet i lossearbeidet. Etter at lossingen var avsluttet var skipperen med opp på brygga hvor det ble skrevet ut seddel og ca. kl. 0430 dro avh. og hans bror heim.

Lasterommet i M/S “Western” er vanntett, slik at seien flyter i sjøvann under lossingen, men det pumpes ut etter hvert som det losses og det var denne natten folk i rommet under siste del av lossingen. Disse var i rommet for å samle sammen seien, så det måtte være helt ubetydelig med sjøvann igjen da lossingen var avsluttet. Avh så ikke at det etter at lossingen var avsluttet ble fylt sjøvann i lasterommet. Det ble heller ikke foretatt noen spyling mens han var tilstede, men det kunne jo ha blitt gjort mens avh. sammen med sin bor og skipperen var på brygga og skrev seddel, for de ble da sittende en stund og snakke sammen.

Under lossingen var lettbåten satt på sjøen. Avh. så ikke at den ble tatt på dekk, men han går ut fra at det ble gjort. Han så heller ikke at romluken ble lakt på, men han mener romluken som står bakover mot styrhusveggen når den er åpen, må legges på før lettbåten tas inn. Han regner derfor med som sikkert at den var lagt på plass. Han kan ikke uttale seg om de små lukene til rommet – om de var igjen eller om de var åpne. Han tror der var 2 små luker. Dette var første gangen i 1981 at “Western” var på avh.’s fiskebruk med sei.

Der ble ikke bunkret solarolje. Avh. så ikke at det ble fylt vann, men han mener at det kunne bli gjort etter at lossingen var avsluttet uten at han så det.

Det ble av M/S “WESTERN”s skipper ikke antydet noe om hvorvidt de skulle gå heim om natta like etter lossingen, så avh. hadde forståelsen av at de kanskje skulle vente til lenger ut på morgenen. Dette på grunn av at det like etter lossingen ble satt en ekstra tamp (taug) fast i kaiet. Da de første arbeiderne kom på fiskebruket like før kl. 0800 var båten borte. Det ble derfor i førstningen reknet med at de var gått like før denne tid, noe som senere viste seg ikke å være riktig.» 6

I forklaring av 7. mars 1981 uttaler Magnus Pettersen, kjøpmann på Lovund:

«Kl. 0500 så avh. fra sitt vindu lysene fra en båt som gikk nord Lovundvika. Etter avstanden kunne denne båten ha gått fra Lovund ca. 15 min. tidligere. Avh. kunne jo ikke se hvilken båt dette var, men han går ganske sikkert ut fra at det var “WESTERN” da der ikke hadde vært noen andre båter i Lovund. Det var da opplyst og siktbart vær.» 7

Sivert Eriksen har i kommisjonsavhør den 16. februar 1981 blant annet forklart:

«Vitnet har med sin båt en rekke ganger levert fisk hos de samme mottakere og kjenner godt leden Mykenfiskerne benytter hjem til Myken fra Lovund. Når været er bra går man fra Lovund først i nordøstlig retning, østenom Værholmen, Lyngøskjær varde og Lovund lykt. Fra Lovundvær lykt går man i blank sektor nordover og ser da lykt fra Floholmen forut. Kursen legges slik at man går midtveis mellom Stokkholmen og Åsbraken som man har på radaren. Videre går man i god avstand fra floholmen lykt for å unngå grunnene sørvest for denne. Man kommer så i blank sektor fra Dørvær lykt og samtidig i blank sektor fra Myken lykt.» 8

Av politiforklaring av 10. mars 1981 av Brynjulf Lydersen, fører av hurtigbåten “Træna” og forklaringer fra styrmann Torstein Sørøy i kommisjonsavhør 9. november 2006 og maskinist Oddbjørn Lorentsen i kommisjonsavhør 10. november 2006 fremgår at “Træna” ankom Lovund 6. februar 1981 ca. kl. 06.05. 9

Oddbjørn Lorentsen har for kommisjonen forklart:

«Da de ankom Lovund passerte de kaia ved fiskebruket Fjellgård hvor Western hadde dratt i fra. Fartøyet befant seg ikke på fiskebruket da.

Ruten til MS Træna er Selvær, Træna, Lovund, Sleneset, Onøy, Stokkvågen, Nesna mot Sandnessjøen hvor de ankom ca. kl. 09.00. Fra Sandnessjøen dro de kl. 11.00 til Nesna, Stokkvågen, Onøy, Nordsolvær, Sleneset, Lovund, Træna og til Selvær hvor de ankom ca. kl. 14.00. Vinden økte jevnt, og da de forlot Selvær mot Onøy var det blitt sør-sørøstlig storm, mye sjø og dårlig sikt. Underveis hørte de noen rope på Western, han tror det var Bodø radio.

På strekningen fra Selvær til Træna ville de hatt små muligheter til å observere Western. Hvis Western hadde befunnet seg på tur ut Lovundvika ville de ikke hatt mulighet til å observere den visuelt. Ettersom det er trangt farvann på strekningen mellom Selvær og Træna var radaren satt ned til anslagsvis 0,75 til 1,5 mil i de trangeste farvannene. Western kunne derfor heller ikke vært observert på radar. Også i innkjøringen mot Lovund ville det vært vanskelig å observere Western hvis den da hadde befunnet seg på strekningen Lovund – Kvalholmen.

MS Træna gikk fra Lovund ut Lovundvika ca. kl. 06.00 – 06.10.» 10

Torstein Sørøy har overfor kommisjonen forklart:

«Vitnet forklarer at han den 6.2.1981 var på vakt på MS Træna som styrmann. Vakten startet kl. 05.00 om morgenen. De gikk da fra Selvær til Træna. MS Træna var en katamaran som hadde en gjennomsnittshastighet på ca. 22 knop. De ankom Træna ca. kl. 05.20. Fra Træna gikk de umiddelbart mot Lovund. Han mener de brukte ca. 40 minutter på turen. Vitnet ble foreholdt at kaptein på Træna, Brynjulf Lydersen, i avhør 10.03.1981 har forklart at fartøyet ankom Lovund kl. 06.05. Han mener dette må være korrekt, og regner med at kapteinen har undersøkt dagboken før sin forklaring.» 11

Vitnet Magne Husevåg, som tjenestegjorde som radaroperatør på Reitan på tidspunktet for forliset, har overfor kommisjonen den 25. oktober 2007 forklart:

«Da han fikk høre om forliset til Western husket han at han hadde observert et ekko på radaren dagen før. Dette ekkoet ble ikke plottet, ettersom de ikke plottet ekko innaskjærs dersom de ikke fikk beskjed om dette. Årsaken til at han registrerte ekkoet var at han stusset på hva fartøyet ville der ut fra værobservasjonene i området. De fikk værrapporter daglig fra de enkelte radarene. Ekkoet var innaskjærs, og det var mye holmer og skjær i området. Ekkoet forsvant etter hvert. Dette ble likevel ikke oppfattet unaturlig p g a topografien i området.

Vitnet husker ikke på hvilket tidspunkt på døgnet han observerte ekkoet. Vitnet finner det sannsynlig at ekkoet han observerte var fra fiskebåten Western.» 12

Melding om at “Western” var savnet innkom til Hovedredningssentralen i Bodø 6. februar 1981 kl. 16.05. Av Hovedredningssentralens SAR – rapport fremgår at Bodø radio meldte at en dame fra Myken hadde bedt om at havnevesenet undersøkte havna i Bodø etter “Western”, samt at Hovedredningssentralen måtte varsles dersom undersøkelsene var negative. Meldingen ble tatt til foreløpig info. Følgende ble journalført ved Hovedredningssentralen i Bodø kl. 16.20:

«Sivert Eriksen, Myken (…) ringer om samme sak. Båten gikk fra Lovund ca. 0800A og skulle til Myken. Max 4 timers tur. 7 mann om bord, 70 fot. Meget dårlig vær. Sørøstlig sterk kuling og snøkov. Ser det umulig å gå ut med “Mykenfisk” nå. Vil vurdere når det er mulig. Det er mulig at “Western” kan være i Sandnessjøen eller Bodø. NRK bedt sende etterlysning.» 13

4.4 Tidspunkt for forliset

Det foreligger ikke opplysninger om at noen observerte at “Western” forlot Lovund, eller om at det fra fartøyet ble gitt beskjed om avgangstidspunkt. Det foreligger heller ikke opplysninger om at det ble registrert nødsignal fra “Western”.

Det er opplyst om observasjon av et fartøy som gikk ut Lovundvika ca. kl. 05.00, ca. 15 minutters gange fra Lovund. 14

For øvrig er det opplyst fra en radaroperatør at han forlisdagen observerte et ekko av et fartøy på en radar på Reitan, som han i ettertid fant sannsynlig var fra fiskefartøyet “Western”. Fartøyet forsvant fra radaren. Observasjonen kan ikke tidfestes, og det er også usikkert hvilken radar observasjonen ble gjort på. Den må derfor betraktes som usikker. 15

Det er også opplyst at skipperen under lossingen, ga uttrykk for at mannskapet ønsket å dra hjem. 16

Kommisjonen legger til grunn at “Western” var ferdig losset ca. kl. 04.00 om natten. Etter at seddel var skrevet ca. kl. 04.30, gikk folket på bruket hjem. Båten var da fortøyd med en ekstra tamp, og det ble ikke sagt noe om når “Western” skulle forlate Lovund. 17

Det er fra Hagar Eliassen forklart at skipperen hadde gitt uttrykk for at “Western” skulle ligge i havn i Lovund inntil det ble lyst om morgenen. Kommisjonen finner det likevel overveiende sannsynlig at det fartøy som gikk nord Lovundvika ca. kl. 05.00 var “Western”, og at fartøyet forlot Lovund ca. 15 minutter tidligere. Ut fra forklaringer fra mannskap om bord på hurtigbåten “Træna” legges til grunn at “Western” ikke befant seg på fiskebruket da hurtigbåten ankom kl. 06.05 om morgenen. Det ble sendt ut stormmelding dagen før forliset, og kommisjonen finner det sannsynlig at mannskapet hadde hørt meldingen. 18 Det er opplyst at mannskapet ønsket å dra hjem til Myken til helgen. 19 Det varslede været kunne ha medført at “Western”, uten relativt tidlig avgang om morgenen, kunne ha blitt værfast på Lovund på ubestemt tid. Kommisjonen finner forøvrig tidspunktet forenlig med at mannskapet ikke ga beskjed hjem om avgang, slik det er opplyst var vanlig. Tidspunktet tilsier at mannskapet ikke ønsket å vekke sine familier, men avvente å ta kontakt til litt senere om morgenen.

Kommisjonen har vurdert alternative ruter for “Western” fra Lovund, men har funnet den rute som er skissert av Eriksen, jf. punkt 4.3, som overveiende sannsynlig. Dette ettersom denne seilingsleden antas å ha vært vanlig å benytte, samtidig som den var forholdsvis godt oppmerket for seilas i mørket. 20

De alternative leier på vestsiden av Kvalholmen som har vært skissert av Jan Eldor Martinussen, fremstår for kommisjonen som lite hensiktsmessig å benytte i mørke med usikre sikt- og radarforhold. Med den nedsatte fart som i tilfelle måtte ha blitt benyttet ville heller ikke tidsaspektet ha vært avgjørende for valg av seilingsrute. 21 At “Western” ikke ble observert av Træna, er også en indikasjon på at disse leiene ikke ble benyttet.

Kommisjonen har estimert et tidsforbruk på seilasen utover Lovundvika. Det legges til grunn at det i leia ut fra Lovund og ca. 4 nautiske mil øst og nordøstover, er enkelte strekninger som på grunn av trangt farvann og grunner gjør det hensiktsmessig å benytte redusert fart. Det antas at “Western” har holdt en fart fra 4 til 6 knop på denne strekningen. På den øvrige strekningen til forlisstedet har kommisjonen lagt til grunn en fart på ca. 8 knop.

Ut fra disse forutsetninger ville “Western” passert Kvalholmen etter ca. 50 minutter. Beregnet seilingstid på distansen fra Lovund til forlisstedet ville bli ca. 1 time og 15 minutter. “Western” ville da vært på forlisstedet ca. kl. 06.00.

Hurtigbåten “Træna” gikk strekningen Selvær – Træna kl. 05.00 – 05.20 og strekningen Træna – Lovund i perioden kl. 05.25 – 06.05. Mannskapet om bord har forklart at de ikke observerte “Western” verken visuelt, på radar eller ved kai ved ankomst Lovund. 22 Ut fra topografien ville det vært vanskelig å observere “Western” fra Træna, hvis den hadde befunnet seg på strekningen Lovund – Kvalholmen. 23

Kommisjonen legger til grunn at hurtigbåten “Træna” ganske raskt etter avgang fra Træna ville være oppe i sin marsjfart på 22 knop. På tidspunktet “Western” passerte Kvalholmen, som antas å være første mulighet for mannskapet på hurtigbåten å observere “Western”, ville hurtigbåten være ganske langt ute i fjorden. Avstanden mellom hurtigbåten og “Western” ville på dette tidspunkt være ca. 10 nautiske mil, og det antas at det burde vært mulig for fartøyene å observere hverandre i et relativt kort tidsrom.

Ut fra forklaringen til mannskapet om bord på hurtigbåten “Træna” observerte de ikke “Western”. Det kan være flere grunner til dette. Det vises blant annet til at avstanden mellom båtene var relativ stor, og at de gikk på tilnærmet motsatt kurs. Hurtigbåtens lei inn mot Lovund er for øvrig smal og vil kreve stor oppmerksomhet på egen seilas.

4.5 Redningsaksjonen

Da Hovedredningssentralen mottok bekymringsmeldinger, ble det tatt kontakt med lensmannen i Sandnessjøen og bedt om at havnen ble undersøkt. Kl. 16.50 ble det meldt at “Western” ikke var i Bodø. Hovedredningssentralen tok da umiddelbart kontakt med redningsfartøyet “I. Platou” som lå i Ona, og ba den gå ut. Bodø radio ble kontaktet for å sende PAN-melding, Sea King Bodø og Orion ble scramblet og redningsledelsen innkalt. Kl. 17.45 ble det meldt at redningsfartøyet “O. Tybring” gikk fra Sandnessjøen. 24

Det ble også tatt kontakt med Sjøoperasjonssenteret ved Forsvarskommando Nord-Norge, som meldte at det ikke befant seg egnede fartøy i Bodø, men at kystvaktfartøyet “Andenes” befant seg ved Anda fyr – ca. 14 timer fra området. Kl. 18.14 ble legeskyssbåten “Rødøyfjord” sendt ut, og kl. 18.35 ble kystvaktfartøyet “Andenes” bedt om å gå til området. Sjøoperasjonssenteret opplyste samtidig at kystradaren på Træna ikke hadde sett noe. Utover kvelden meldte det seg flere private fartøy som deltok i søket.

Vitnet Svein Rasmussen, som var distriktslege i Rødøy på tidspunktet for forliset, har overfor kommisjonen den 14. september 2007 forklart:

«Fredagen forliset fant sted befant vitnet seg på Rødøy. Da han stod opp om morgenen ca. kl. 07.00 var det østavind og snøkav. Han anslår vindstyrken til frisk bris og liten kuling. Om ettermiddagen, han mener det var ca. kl. 16.30 hørte han i lokalnytt i radioen at Western ble bedt om å melde seg. Senere kom det nyhetssending om at Western ikke var kommet frem til Myken, og var savnet. Vitnet kunne ikke tenke seg at Western hadde forlist i landvind, og tenkte at fartøyet kanskje hadde gått på et skjær eller holme og var avskåret fra radiokontakt. Vitnet fryktet at mannskapet ville fryse i hjel. Han kontaktet lensmann Varberg, og avtalte med mannskapet på legeskyssbåten “Rødøyfjord”, en 55 fots trebåt med til sammen ca. 600 hk, om at de skulle dra ut og lete etter Western. De var fire mann om bord, og forlot Rødøy ca. kl. 17.00 – 17.30. På dette tidspunkt var vinden begynt å dreie sørover

Meningen var å sjekke øyene på østsiden av Nesøya. Ettersom vinden snudde fikk de etter hvert mye motvind, havsjø og dårlig sikt. Det var mørkt og mye sjøekko. Dette førte til at de etter hvert bestemte seg for å snu. Han mener de snudde sørøst for Sørnesøya. Underveis hørte han to redningskryssere som over VHFen advarte hverandre om å gå for nært land på grunn av grunnbrott.» 25

Den 7. februar 1981 kl. 08.42 innkom melding om at redningsfartøyet “O. Tybring” hadde funnet en not 4,1 nautisk mil nord for Lovund, i posisjon N66°29’ – E12°28’. Det ble satt en markeringsbøye i posisjon ved nota. Det ble senere fastslått at nota var fast i vraket.

Ivar Karoliussen har for kommisjonen 14. november 2007 forklart:

«Vitnet forklarer at han i februar 1981 var styrmann om bord på redningsskøyta “Oscar Tybring”. Den 5 feb 1981 lå de ved kai i Bodø og lastet om bord oljevernutstyr. Utstyret skulle benyttes i området Vandve utenfor Sandnessjøen. De gikk fra Bodø i 17 – 18-tiden 5. februar 1981 og ankom Sandnessjøen ca. kl. 03 – 04-tiden om natten.

Årsaken til at de fraktet oljelenser var at en malmbåt som hadde forlist ca. 14 dager tidligere, lakk olje. “Oscar Tybring” deltok ved opprensningsaksjonen på vegne av Statens forurensningstilsyn. Det var ikke så mange fartøy som deltok i rensearbeidet, men det var mye folk omkring på øyene som fjernet olje fra strandkanten. De prøvde også å berge fugler som var skadet av olje.

(…) “Oscar Tybring” forlot Sandnessjøen den 6. februar ca. kl. 10.00 og ankom Vandve ca. kl. 13 – 14.00. Nå var vinden begynt å øke på. På Vandve spiste de middag og slappet av. Ca kl. 15 – 16.00 hørte de melding over Bodø radio om at Western var savnet. De losset da utstyret de hadde om bord, dro til Lovund og søkte deretter fartsleden mot Myken. De krysset oppover området under leteaksjonen. Ca kl. 03 – 04.00 ble vitnet oppmerksom på en hvit kork på havet. Etterhvert kom det opp flere korker, bl a flere gule. “Oscar Tybring” sirklet rundt i området, og etter ca. en times tid var hele nota kommet opp. Han anslår at det dreide seg om ca. 200 korker. Vitnet mener de varslet Hovedredningssentralen om funnet

Etter dette fortsatte de søket. De søkte hele dagen til langt ut på lørdag kveld, uten å observere noe de knyttet til forliset.» 26

Den 7. februar 1981 kl. 10.11 ble det fra Viking 21 meddelt at “Western”s redningsflåte var observert i posisjon N66°57’ – E12°55’. Viking 21 tok opp en mann fra flåten. Den omkomne ble brakt til Nordland sentralsykehus, og identifisert som Emil Hans Eliassen.

Rolf Arne Pettersen har avgitt forklaring for kommisjonen 14. november 2007. Av forklaringen siteres:

«Vitnet forklarer at han i perioden 1978 til utgangen av 1981 arbeidet som redningsmann på Sea King i 330-skvadronen, som var stasjonert i Bodø. I januar/februar 1981 deltok han i redningsoperasjonen etter det greske malmskipet “Deifovos”, som gikk ned på Helgelandskysten. Noe senere deltok han i redningsaksjonen etter Westerns forlis.

Vitnet husker at de under redningsaksjonen ble scramblet tidlig en morgen. Sea Kingen søkte i den posisjonen de hadde fått angitt, og fant etter en tid redningsflåten til Western. Vitnet mener at de noen tid før de fant redningsflåten observerte noen vrakdeler, og mener dette kan ha dreid seg om gjenstander som var plassert på dekk. Han husker ikke konkret hvilke gjenstander dette dreide seg om. Han er også usikker på om han blander observasjonen av vrakdeler med, hva som skjedde under redningsoperasjonen med “Deifovos”.

Redningsflåten så ut til å være punktert, den lå mer under vann enn over vann. Selv om det ikke så ut til å være noen om bord, ble det besluttet at han skulle gå ned og undersøke flåten. Vitnet ble firt ned ved siden av flåten i en wire. Etter å ha frigjort seg fra wiren, fjernet han deler av duken på flåten og tok seg inn i denne. Duken var delvis sundreven. Han prøvde å dykke i flåten, men dette var vanskelig ettersom han var iført tørrdrakt. Det var ca. 1 meter vann i flåten og stiv kuling på tidspunktet. Det var også mørkt inne i flåten, noe som gjorde det vanskelig å se. Vitnet benyttet føttene for å undersøke om det skulle befinne seg noen ombord. Han fikk da kontakt med en person som lå under vann. Vitnet dro vedkommende opp til overflaten og prøvde å dra ham ut. Dette lot seg ikke gjøre da vedkommende satt fast i en hyssing som var viklet rundt foten hans. Vitnet mener han skar av hyssingen med en kniv han medbrakte som en del av utstyret sitt. Da han hadde fått personen ut av flåten ble det firt ned en wire, og begge ble heist opp i helikopteret igjen.

Vitnet er helt sikker på at vedkommende hadde på seg en oransje oljebukse, og føler seg 99 % sikker på at han også var iført støvler. Han mener personen også var iført oransje oljejakke, dog slik at han ikke er helt sikker på dette. Vitnet kan ikke huske at vedkommende hadde redningsvest på seg. Han ble da foreholdt at det i SAR-rapport nr. 3/81 7. februar 1981, kl. 10.34 er notert: «Viking 21: har tatt opp en død mann fra flåten. Livvesten merke N-42-R “Western”». Til dette uttaler vitnet at han fortsatt ikke kan huske at vedkommende var iført vest. En redningsvest ville kunne medført problemer i forbindelse med festing av slyngen ved oppheising til helikopteret. Han kan ikke huske at det oppsto noen problemer på tidspunktet. Vitnet utelukker likevel ikke at han kan ha funnet en vest om bord i flåten og brakt denne opp i helikopteret.

Etter at han hadde brakt personen opp i helikopteret ble det besluttet at han på ny skulle ta seg inn i flåten for å undersøke om det skulle befinne seg flere om bord. Vitnet benyttet forholdsvis lang tid med å søke etter flere savnede om bord, og gjorde herunder flere dykk om bord i flåten. Da han etter hvert følte seg sikker på at det ikke var flere personer om bord, forlot han flåten.

(…) Etter at vitnet var tilbake i helikopteret ble et kystvaktskip i nærheten kontaktet og bedt om å plukke opp flåten. Da Sea Kingen kom tilbake til Bodø fikk de høre at en person hadde falt ut av flåten da denne ble tatt opp av havet.» 27

Kystvaktfartøyet “Andenes”, som gikk for å ta opp flåten meddelte senere at det hadde vært to mann om bord i flåten. Den andre falt ut under forsøket på å få flåten opp. Av SAR-rapport fra 7. februar 1981, kl. 15.10 fremgår:

«KV “Andenes”: Signalement på den pers. vi mistet: Mørkt hår (ikke så mye), og skjeggrot. Alder ca. 30 år. Giftering. Singlet skjorte med blå (militær) jakke. Trenerneddel funnet i flåten.» 28

Kommisjonen foretok 25. oktober 2007 avhør av personer som hadde vært mannskap på KV Andenes under redningsoperasjonen.

Vitnet Sigurd Kleiven, som var skipssjef på tidspunktet for forliset, har overfor kommisjonen den 25. oktober 2007 forklart:

«Da det innkom melding om at Western var savnet patruljerte K/V Andenes strekningen yttersida Vesterålen – Lofoten i samsvar med fastsatt ukeprogram. Deres oppgaver i området dreide seg om fangstkontroll av trålere, sjekking av redskap og for øvrig oppsyn av aktivitet i området. De rapporterte all fiskeriaktivitet og militær aktivitet til sjøforsvarets Kystvaktstasjon Nord på Sortland og til Komsjø Nord på Reitan. Slike meldinger ble sendt 2 ganger døgnet.

Fartøyet fikk ordre om å dra til området Western var savnet, området mellom Lovund og Myken. Det var et fryktelig vær på turen til området. K/V Andenes hadde en maksfart på 15 knop, men vitnet mener at man periodevis kun hadde en hastighet på ca. 6 knop. Farten varierte etter forholdene. Om morgenen dagen etter at meldingen innkom ankom de området. De observerte en not umiddelbart etter at de ankom området og merket denne sannsynligvis med en bøye.

K/V Andenes var On Sea Commander, dvs de ledet redningsoperasjonen i området. Dette innebar at de koordinerte de øvrige fartøy i de søksområder som ble fastsatt av hovedredningssentralen.

(…) Under leteaksjonen kom det melding om at et Orionfly hadde oppdaget en redningsflåte nord i leteområdet. Det ble sendt et redningshelikopter til stedet med en redningsmann som gikk om bord i flåten. Vitnet mener at det ble gitt tilbakemelding om at det ikke befant seg noen i flåten. Han besluttet å hente flåten for å undersøke om denne hadde vært i bruk. Flåten befant seg i et området med grunnbrott og den drev nordover mot Grønna. Vitnet avmerket stedet på et kart som ble vedlagt protokollen. Underveis til stedet ble det mye fallsjø da de nærmet seg brottene. KV Andenes hadde dårlig stabilitet og slingret mye. Dette gjorde det vanskelig å manøvrere fartøyet under operasjonen med å få tak i redningsflåten.

Båtsmannen, som ledet operasjonen på dekk hadde laget et tau med krok på som ble kastet mot flåten for å hekte fast i redningslinen. Selv befant vitnet seg på broen og manøvrerte fartøyet. Etter en stund fikk han opplyst at da mannskapet skulle ta flåten om bord på K/V Andenes fløt det en mannsperson ut av flåten og forsvant i sjøen. Vitnet fikk opplyst at vedkommende hadde lagt i fosterstilling, og var iført langunderbukser og makkoundertøy. Det var en rekke svarte prikker på personen, noe som ble oppfattet å være oljesøl. Han mener han også fikk høre at personen var svært mørk og hadde mørke skjeggstubber eller skjegg. Vitnet er sikker på at dette var beskrivelsen av personen, da han spurte flere ganger. Årsaken til at han var opptatt av hva vedkommende var iført var at han ønsket å få et bilde av hva som hadde skjedd. På spørsmål fra vitnet fikk han også opplyst at vedkommende ikke var iført redningsvest. Det var båtsmannen om bord som gav han beskrivelsen. (…)

Det gjorde et sterkt inntrykk på mannskapet at de ikke klarte å berge den personen som fløt ut av flåten, og det ble derfor tatt en pause i arbeidet. Etter 15 – 20 minutter gjenopptok de jobben, og redningsflåten ble brakt om bord.

Vitnet ble foreholdt notat i SAR rapport 3/81 – 07 02 81 gmt 1359. Han bemerket at han ut fra beskrivelsen husker at vedkommende hadde giftering. Han mener bestemt at det ikke ble gitt opplysninger om at han hadde noen form for jakke.

Etter at redningsaksjonen ble avsluttet fraktet KV Andenes flåten til Bodø. Her ble den undersøkt av representanter fra politi og hovedredningssentralen. Undersøkelsen ble foretatt på kaia, hvor også vitnet deltok. Ved undersøkelsen ble det klarlagt at ingen av de to inngangene til flåten var lukket igjen. Det var heller ikke åpnet for ekstrautstyr og nødraketter, som fortsatt var lagret om bord i flåten.» 29

Vitnet Hans Petter Klokk, som var ledende menig på tidspunktet for forliset, har overfor kommisjonen den 25. oktober 2007 forklart:

«Det var svært dårlig vær, og for å få tak i flåten kastet de en ankerlignende krok inn på flåten for å dra den inn på fartøyet. Så vidt han husker ble kroken festet på utsiden av flåten. Han mener å huske at den ikke ble ført gjennom åpningen. Ingen av åpningene i flåten var lukket med glidelås da den ble brakt om bord. Det var 5 – 6 personer som deltok i dette arbeidet på dekk. En mann sto på livbåtdekket og hjalp til med å holde et tau som de hadde klart å feste i flåten.

Da de hadde fått flåten inn mot skutesiden observerte de en person i den ene åpningen. De prøvde i flere minutter å forsøke å redde han om bord i K/V Andenes, men dette mislyktes, og vedkommende gled ut av flåten og ut i sjøen. De forsøkte å trekke han om bord, bl a ved hjelp av en båtshake. Under dette gikk flåten opp og ned i bølgene. Han anslår at vedkommende på det nærmeste var ca. 1 meter fra dekket på K/V Andenes.

Vitnet beskriver denne personen som en mann i 30 – 35 årene, dog slik at han er usikker på alderen. Han mener vedkommende ikke hadde skjegg. Han var mørk og var kledd som han kom rett fra senga. Vitnet mener han hadde bokserlignende shorts og ev strømper og kan ikke huske om han hadde noe på overkroppen. Han er sikker på at han ikke var ikledd redningsvest, dette da personen gikk redd ned da han falt av flåten.

Vitnet vet ikke hvem som videreformidlet beskrivelsen av den personen som falt ut av flåten til hovedredningssentralen. Han ble foreholdt at det i loggen til hovedredningssentralen er beskrevet at vedkommende hadde en blå (militær) jakke. Vitnet har en assosiasjon om at vedkommende så ut som han nettopp hadde kommet fra sengen og kan ikke huske at han hadde en jakke. Det var for øvrig ikke noe ved påkledningen til personen vitnet assosierer som militært.» 30

Vitnet Odd-Erling Lundberg, som var menig på tidspunktet for forliset, har overfor kommisjonen den 25. oktober 2007 forklart:

«Det han husker best i tilknytning til leteaksjonen var at K/V Andenes fikk beskjed om å plukke opp en redningsflåte. Flåten virket ikke helt oppblåst, og under forsøket med å dregge denne inn til K/V Andenes gled en person ut av åpningen på flåten. Flere av de som befant seg på dekk på K/V Andenes forsøkte å nå personen uten å lykkes. Det var lavt dekk på K/V Andenes og vanskelige arbeidsforhold. Personen gikk til bunns straks han kom ut av flåten.

Den personen som forsvant var så vidt vitnet kan huske iført blå varmetrøye og truse. Han var mørk i håret og tilgriset av olje. Vitnet observerte personen fra kort avstand, på et tidspunkt var det kun noen cm mellom dem. Han mener vedkommende hadde sår på beina, skrubbsår eller brannsår. Såret var punktveis langs legg og lår på det ene beinet og vitnet anser det mest sannsynlig at det var skrubbsår.

(…) Vitnet ble forholdt at i hovedredningssentralens logg er beskrevet at det er innkommet melding om at vedkommende person hadde en blå (militær) jakke på. Han har ingen formening om hvor denne opplysningen kan ha kommet fra, og er sikker på at dette ikke er korrekt. Han var ikke iført noen form for redningsutstyr.» 31

Av Ragnhild Reiertsens brev av 27. februar 1981 til Justisdepartementet, siteres:

«En fjerde person ble observert i flåten, men grunnet dårlige værforhold klarte ikke redningsmannskapet å redde ham, men etter beskrivelse som er gitt av denne personen var det bestmann ombord, og denne hadde også bare undertøy på seg.» 32

Den 8. februar 1981 kl. 10.15 ble en av de omkomne etter forliset funnet i posisjon N67°05’ og E13°42’. Av SAR-rapport fra 8. februar 1981, kl. 10.15 fremgår:

«RF “O. TYBRING” har funnet en død mann i posn.:6705N-1342E. Har tatt ham omb. Alder 30 – 40 år, skjegg, ring på høyre hånd. Tilgriset med olje» 33

Den omkomne ble samme dag identifisert som Oddbjørn Reiertsen. 34

Av Ivar Karoliussens forklaring for kommisjonen 14. november 2007 siteres:

«Tidlig søndag morgen fortsatte de søket. Sørvest for Bolga oppdaget vitnet en hånd som stakk opp av havet. Vitnet alarmerte de andre om bor. De fikk vedkommende opp av havet ved å legge redningsskøyta ved siden av ham og løfte ham om bord. Vitnet anslår vedkommende til å være mellom 25 og 30 år. Vitnet er 100 prosent sikker på at vedkommende kun var iført truse, og ikke hadde noen ting på overkroppen. Han hadde heller ikke redningsvest. Vitnet husker ikke om vedkommende ble hentet av helikopter fra båten, eller om de fraktet ham til Bodø.

Vitnet er kjent med at det var en person som falt ut av redningsflåten til Western da KV Andenes heiste denne om bord. Han husker ikke om han var kjent med dette på tidspunktet de fant den omkommende i havet. Han kan heller ikke huske om det på noe tidspunkt ble forsøkt avklart om den personen de hadde funnet, kunne være den samme som falt ut av redningsflåten.

Under søket oppdaget de intet som de forbandt med at det kunne ha skjedd et forlis, foruten det som vitnet her har forklart seg om. De så intet som kunne oppfattes som vrakgods. De observerte heller ikke andre større gjenstander, som f eks bøyer eller trestokker, som ville kunne være en fare for skipstrafikken.» 35

Samme dag kl. 10.35 ble det funnet en blåse merket N-42-R, en dekksluke og en del av en redningsbøye i posisjon N66°33’ – E12°35’. Kl. 11.04 ble en vase på 8 – 10 garnblåser observert i posisjon N67°01’ – E12°57’.

Redningsaksjonen ble avsluttet samme dag kl. 18.00.

Den 9. februar 1981 kl. 12.20 innkom melding om at en livbøye fra “Western” ble funnet i Nilsviken.

Den 13. februar 1981 kl. 09.48 innkom melding til Bodø politikammer om funn av en av de omkomne etter forliset i fjæra ved Klevik på Sør-Landegode. Den omkomne ble identifisert som Olav Agnar Risvik. Av rapporten siteres:

«Den omkomne var iført: Blå dongeribukse – grå ribbestrikket ullgenser, barbent.

Han hadde på seg redningsvest som bar båtnavnet “Western”. Redningsvesten ble fjernet (skåret opp) og senere innlevert til politivakta. Den omkomne ble innbragt til Nordland Sentralsykehus.» 36

Den 13. november 1981 er det rapportert funn av årer (ikke bundet sammen) ved Steinsvær, tre stk ved Gammøen og en åre ved Kjønnøen. Avstanden fra funn av årer til funn av livbøye og den omkomne på Landegode er opplyst til ca. 7 km. 37 Funntidspunktet er usikkert. 38

Den 18. januar 1982 kl. 09.25 er det rapportert om funn av redningsvest ved Løp i Bodø. 39

Kommisjonen legger til grunn at det etter forliset ble funnet tre omkomne. Emil Hans Eliassen ble 7. februar 1981 ca. kl. 10.00 funnet omkommet i en redningsflåte i posisjon N66°57’ – E12°55’. Han var iført ytterklær, mest sannsynlig oljehyre og støvler. Under arbeidet med å berge redningsflåten falt en omkommen ut av flåten. Han ble av vitner beskrevet som mørk, hadde lite klær på seg og hadde giftering. Neste dag ble Oddbjørn Reiertsen funnet i sjøen i posisjon N67°05’ – E13°42’. Han var kun iført undertøy. Meteorologisk Institutt har vurdert at det både er mulig at han har drevet fra forlisstedet og at han har falt overbord fra en redningsflåte eller lignende, men funnet det mest sannsynlig at han har befunnet seg i redningsflåten. For beregninger av drivbaner vises til punkt 9.4. Noen dager senere, den 13. februar 1981 ble Olav Agnar Risvik funnet i fjæra ved Klevik på Sør-Landegode. Han var iført blå dongeribukse og ullgenser.

Kilde: Uttalelse fra Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten 19. april 2005.