Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, arbeidstid herunder ufrivillig deltid, individuell tilrettelegging, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot seksuell trakassering, trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt.

I private virksomheter med minst 50 ansatte og alle offentlige virksomheter uavhengig av størrelse skal arbeidsgiver:

• a) fastsette mål for kjønnslikestillingsarbeidet,

• b) gjennomgå virksomhetens praksis og kultur for å identifisere barrierer for kjønnslikestilling, herunder ha oppmerksomhet på kjønnsdiskriminering i sammenheng med de andre diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, religion, livssyn, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne,

• c) utarbeide lønnsstatistikk fordelt etter kjønn,

• d) kartlegge bruk av ufrivillig deltid innen virksomheten,

• e) forebygge diskriminering, seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn,

• f) holde oversikt over fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder kjønnslikestilling, og

• g) sørge for at virksomheten driver systematisk arbeid på områdene i bokstav a-f.

Kongen kan fastsette nærmere plikter for virksomhetenes likestillingsarbeid i forskrift.

Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet.

Ved håndhevingen av fjerde ledd gjelder reglene i diskrimineringsombudsloven.

Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Plikten gjelder for både myndighetsutøvelse og tjenesteyting.

Offentlige myndigheter skal

• a) fastsette mål for kjønnslikestillingsarbeidet,

• b) kartlegge tilstand og utfordringer når det gjelder barrierer for kjønnslikestilling, herunder ha oppmerksomhet på kjønnsdiskriminering i sammenheng med de andre diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, religion, livssyn, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne,

• c) holde oversikt over ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder kjønnslikestilling,

• d) der dette er relevant, forebygge diskriminering, seksuell trakassering, trakassering på grunn av kjønn, hatvold og kjønnsrelatert vold

• e) motarbeide og bekjempe fordommer og stereotypier,

• f) sørge for at virksomheten driver systematisk arbeid på områdene a-e.

• g) dokumentere tiltakene som følger av bokstav a-f.

Departementet, eller det organ departementet delegerer myndigheten til skal føre tilsyn med og gi veiledning om offentlige myndigheters aktivitetsplikt. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i aktivitetsplikten, og om veiledning og tilsyn med plikten.

Diskriminering på grunn av kjønn i kombinasjon med etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, alder, politisk syn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse er forbudt.

Fjerde og femte ledd oppheves.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal, med unntak av § 17 og de begrensninger som framgår av §§ 1 a og 1 b, føretilsyn med og medvirke til gjennomføringen av loven her, jf. diskrimineringsombudsloven.

Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med §§ 3, 6, 7, 8 og 8 a kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede. Oppreisningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på loven her kan kreves etter de alminnelige erstatningsregler.

Ombudet skal innen rimelig tid innhente opplysninger fra en eller begge av partene om løsning i sak ombudet har hatt til behandling.

Nytt annet ledd skal lyde:

Når Nemnda kan treffe vedtak, kan den også pålegge betaling av oppreisning til den som er blitt diskriminert i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd.

Nemndas vedtak er ikke bindende for Kongen eller departementene. Nemnda kan ikke gi pålegg om hvordan myndighet til å treffe andre typer av avgjørelser enn avgjørelser truffet i egenskap av arbeidsgiver, må utøves for ikke å komme i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd.

Nytt femte ledd skal lyde:

Ombudet kan kreve at hver av partene opplyser hvilken løsning saken har fått, herunder om forlik.

Bestemmelsen samler reglene om aktivitets- og redegjørelsespliktplikt for arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 3.5.1.3.

Bestemmelsen i § 1 b samler reglene om offentlige myndigheters aktivitetsplikt, og er til dels en omredigering av plikten slik den var utformet i § 1 a. Offentlige myndigheter omfatter både statlige, kommunale og fylkeskommunal myndigheter.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 3.5.2.2.

I § 3 a er det tatt inn en ny bestemmelse om forbud mot sammensatt diskriminering på grunn av kjønn i kombinasjon med de øvrige diskrimineringsgrunnlagene som har vern i gjeldende regler.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 3.4.2.

Utvalget har foreslått at tilsvarende bestemmelser om forbud mot sammensatt diskriminering blir tatt inn i diskrimineringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven og i den nye loven som skal gi vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Paragrafen svarer til den tidligere bestemmelsen i § 3 a om særbehandling av det ene kjønn.

Tidligere fjerde og femte ledd oppheves, slik at seksuell trakassering håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, jf. § 9.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 8.2.5.2.

Paragrafen omhandler Likestillings- og diskrimineringsombudets og Likestillings- og diskrimineringsnemndas håndheving av likestillingsloven, og hvilke begrensinger som gjelder for disse organenes håndheving. I bestemmelsen er det tatt inn en henvisning til ny § 1 b om offentlig myndigheters aktivitetsplikt, der Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for tilsyn, men med mulighet for å delegere dette til et nytt direktorat for likestilling.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 3.5.2.2 om veiledning, tilsyn og annen oppfølging. Videre er henvisningen til begrensingen i § 8 a om seksuell trakassering tatt ut, jf. utvalgets forslag om at seksuell trakassering skal håndheves innen ombudssystemet (se kapittel 8.2.5).

Til § 17 andre ledd:

Bestemmelsen er endret slik at skyldkravet for å få oppreisning er forsett eller uaktsomhet, jf. første punktum. Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 10.4.6. I andre ledd tredje punktum er det presisert at erstatning for økonomisk tap følger alminnelige erstatningsregler. Dette er en videreføring av dagens rettstilstand.

Bestemmelsen er ny og omfatter plikt for ombudet til å innhente opplysninger om løsning i saker LDO har behandlet og ikke kjenner løsningen i saken.

Det vises ellers til utvalgets generelle merknader i kapittel 8.2.3.3.

Til § 7 nytt andre ledd:

I andre ledd er det tatt inn myndighet for nemnda til å treffe vedtak om oppreisning til den som har vært diskriminert i strid med de lovreglene nemnda håndhever, jf diskrimineringsombudsloven § 1 andre ledd. Utvalget foreslår at nemndas myndighet til å treffe vedtak om oppreisning skal gjelde generelt og ikke bare for brudd på likestillingsloven.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 10.4.6.

Det er innarbeidet en endring om at nemnda kan overprøve forvaltningsvedtak truffet av andre forvaltningsorganer i egenskap av arbeidsgiver.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 10.5.2. For øvrig er bestemmelsen omredigert, men begrensingene med hensyn til nemndas kompetanse videreført.

I paragrafen er det tatt inn et nytt femte ledd med en presisering om at ombudet kan kreve opplysninger fra hver av partene om løsning og utfall i saker ombudet og nemnda har hatt til behandling.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 8.2.3.3.

Tredje ledd skal lyde:

Til § 1 tredje ledd:

Tredje ledd har fått ny overskrift og bokstavene a, b og c erstatter tidligere bokstav a-f. Ny bokstav a og b regner opp LDOs oppgaver i tilknytning til kunnskapsproduksjon og dokumentasjon samt informasjon og veiledning.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 8.3.3.

Til § 1 a

§ 1 a omhandler ombudets nasjonale rapportering av motstrid mellom FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon på den ene side og norsk rett og forvaltningspraksis på den annen side, og er ny.

Det vises til utvalgets generelle merknader i kapittel 9.5.