10 Løsningsalternativ

Mandatet pålegger utvalget å utrede løsninger som sikrer tilfredsstillende lagerforhold og kapasitet i et 50 – 100 års tidsperspektiv. Utvalget skal i henhold til mandatet utrede følgende løsninger:

• Modifisering eller utvidelse av eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden for således å sikre tilfredsstillende lagerforhold og kapasitet i et 50 – 100 års tidsperspektiv ved bruk av ett eller flere eksisterende lagre (alternativ 1)

• Et nytt mellomlager i tilknytning til eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden, for således å benytte eksisterende infrastruktur og kompetanse og begrense veitransport av radioaktivt materiale (alternativ 2)

• Et nytt mellomlager i Norge i form av et samlagringsanlegg for brukt brensel og langlivet middelsaktivt avfall (alternativ 3)

Utvalget har lagt til grunn at aktuelle løsninger skal være i tråd med krav definert i kapittel 6. I beskrivelsen av løsningsalternativer har utvalget spesielt vektlagt mandatets føringer om at foreslåtte løsninger skal sikre tilfredsstillende lagerforhold og kapasitet i et 50 – 100 års tidsperspektiv og at løsningen, i den grad det er mulig med dagens kunnskap, ikke skal kreve ompakking av brenselet ved en framtidig deponering. Utvalget har derfor lagt til grunn følgende tekniske forutsetninger for alle løsningsalternativene som er definert:

• Store deler av brenselet har dårlig lagringsbestandighet og må derfor stabiliseres før bruk. Beste tilgjengelige opsjon vil da være at dette avfallet sendes til opparbeiding i Frankrike (jf. kapittel 2 og kapittel 8).

• Avfallet som returneres etter opparbeidingen i Frankrike vil inngå i det nye mellomlageret. Mest hensiktsmessig vil da være at lagringen skjer i samme beholdere som det returneres i (jf. kapittel 8.3).

• Brensel med god lagringsbestandighet overføres for mellomlagring i transportable lagringsbeholdere. Dette er en løsning som har flere fordeler, bl.a. er den løsningen som er best i samsvar med mandatets forutsetning om i størst mulig grad å unngå å pakke om brenselet før en framtidig deponering. Brensel pakket i transportable lagringsbeholdere vil være klargjort for transport til deponistedet.

• Det vil i et antatt tidsperspektiv på 50 til 100 år være hensiktsmessig å samle brukt brensel og avfall på ett anlegg. Dette fordi en samlet anlegg vil være lettere å sikre, kontrollere og administrere enn om brensel fordeles på flere anlegg. Et samlagringsanlegg vil rent generisk være bygd opp av en brenselsdel, en avfallsdel, en lastesone og en administrasjonsdel. Anlegget må rent byggteknisk være egnet og dimensjonert i henhold til myndighetenes krav til beskyttelse mot ytre påvirkning. Anlegget må ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot avfall man med stor sikkerhet vet vil komme og utvidbarhet for avfall man i dag ikke kjenner (jf. kapittel 9).

Utvalget har ikke klart å identifisere løsninger hvor eksisterende anlegg vil kunne oppgraderes til å etterleve de ovenfor nevnte forutsetningene. Dette skyldes at tilgjengelige areal ikke er store nok og at eksisterende anlegg neppe er dimensjonert i henhold til den belastning som lagringsbeholdere medfører. Arealbehovet for anleggsdelen av et nytt mellomlager er estimert til rundt 600 m² for å kunne ta hånd om både brukt brensel og annet radioaktivt avfall (jf. kapitel 9.1.1) og er vesentlig høyere enn de arealer som eventuelt vil kunne frigis innenfor eksisterende anlegg. Utvalget har derfor valgt å beskrive alternativ 1 som et rent utsettelsesalternativ, hvor brensel og avfall fortsatt lagres i eksisterende lagre. Til forskjell fra «nullalternativet» som ble beskrevet at Bergan-utvalget, innebærer alternativ 1 en opparbeiding av brensel med dårlig lagringsstabilitet og derfor at mengden brensel som lagres vil reduseres med ¾ sammenlignet med i dag.

10.1 Modifisering eller utvidelse av eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden (Alternativ 1)

Som nevnt ovenfor innebærer alternativ 1 at brukt brensel og radioaktivt avfall inntil videre lagres i eksisterende lagre, med unntak av brensel som sendes til opparbeiding.

Den primære fordelen ved alternativet er at det åpner for en videre bruk av eksisterende bygningsmasse og fjellanlegg etter en framtidig avvikling av eksisterende nukleær virksomhet ved IFE. Likeledes vil eventuelle bygninger og infrastruktur som vil måtte bygges opp som en del av en framtidig avvikling også kunne inngå i en framtidig mellomlagerløsing. Da det ikke er satt noen dato for en avvikling, representerer alternativet en utsettelse på ubestemt tid.

I tillegg til gjenbruksverdien av eksisterende og framtidige bygninger og infrastruktur innebærer alternativet at man utsetter stillingstaking til lagringskonsept for det lagringsstabile brenselet. Dette kan potensielt åpne for at en framtidig valgt løsning baserer seg på en lagringsteknologi som i dag ennå ikke er tilgjengelig. Løsningen gir samtidig en opsjonsverdi i forhold til alternative strategier til mellomlagring i 50 til 100 år etterfulgt av en nasjonal deponiløsning. Alternativene vil da kunne være opparbeiding av det resterende brensel, at brensel sendes ut av landet for mellomlagring eller deponering, eller at Norge implementerer en deponiløsning tidligere enn forutsatt.

Ulempen med alternativet er at løsningen generelt vil ha en lavere standard enn det som forventes av et nytt mellomlager, og da spesielt i forhold til beskyttelse mot ekstern påvirkning (flystyrt, terror etc.). Brensel vil heller ikke være klargjort for transport til et deponi og vil da forutsette tilgjengelighet av infrastruktur for å klargjøre brenselet for transport når mellomlagringen er ferdig.

Brenselet vil være beskyttet av færre og svakere barrierer enn ved lagring i transportable lagringsbeholdere. Dette vil delvis kunne avhjelpes om man flytter brenselet over i en ny beholder under en atmosfære av inert gass.

10.2 Nytt mellomlager i tilknytning til eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden (Alternativ 2)

Alternativ 2 innebærer at man bygger et nytt lager inne på IFEs område på Kjeller og/eller i Halden. Selv om det vil kunne være mulig å fordele brukt brensel og radioaktivt avfall på flere anlegg, har utvalget lagt til grunn at et nytt anlegg utformes som et samlagringsanlegg.

Den primære fordelen med å plassere et anlegg inne på IFEs område vil være tilgang til infrastruktur og kompetanse for håndtering av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. Dette inkluderer også støttefunksjoner knyttet til strålevern, sikkerhet, kvalitetssikring, fysisk sikring, sikkerhetskontroll, transportrådgivere, kritikalitetssikring etc. Dette er funksjoner som vil være dekket på begge lokaliteter, selv om utformingen av anleggene er noe forskjellig på Kjeller og i Halden.

Et samlagringsanlegg vil kunne utformes som beskrevet i kapittel 9, og et nytt anlegg vil potensielt kunne utformes enten som et anlegg på bakken eller som et fjellanlegg. Da det på Kjeller ikke finnes noe fjell, vil det være følgende løsningsalternativer under alternativ 2:

• Nytt lagerbygg inne på IFEs område på Kjeller (Alternativ 2.1).

• Nytt lagerbygg inne på IFEs område i Halden (Alternativ 2.2)

• Fjellanlegg i Halden (alternativ 2.3)

10.2.1 Nytt lagerbygg inne på IFEs område på Kjeller (Alternativ 2.1).

Det er innenfor IFEs område på Kjeller flere mulige lokaliteter for et nytt mellomlager. Det vil sannsynligvis være mest hensiktsmessig om lagerbygget plasseres i nærheten av Met. Lab II, da det er i denne bygningen hotcelleanlegget er plassert samtidig som denne bygningen inneholder det lagringsbestandige brenselet som er på Kjeller. IFEs området på Kjeller er regulert til industri og kontorvirksomhet (Skedsmo kommune, 1996) og nukleære virksomhet er lokalisert på en campus sammen med annen forskningsaktivitet. Terrenget er lite kupert og kjennetegnes rent geologisk av marine sedimenter.

10.2.2 Nytt lagerbygg inne på IFEs område i Halden (Alternativ 2.2)

Halden-reaktoren (HBWR) er lokalisert på et industriområde sammen med Norske skog. Selve reaktoren er sprengt inn i fjell, mens de fleste støttefunksjoner er lokalisert i bygninger inne på området.

Utførelse av et nytt mellomlager på bakkeplanet i Halden kan skje ved at deler av berget sprenges bort, alternativt at deler av eksisterende bygningsmasse rives og erstattes av et nytt bygg. Utvalget har ikke tatt stilling til den konkrete plasseringen av lageret, men anser at det vil kunne være mulig å se dette opp mot den samlede behandlingen av brukt brensel og radioaktivt avfall på stedet.

Området er regulert som industriområde hvor skråningen over selve reaktoren inngår i et parkbelte som skaper fysisk og visuell avstand mellom industriområdet og bebyggelsen i tilgrensende områder. Området grenser i vest mot et område regulert til høyspentanlegg.

10.2.3 Fjellanlegg i Halden (alternativ 2.3)

Alternativt til en utførelse av et nytt mellomlager i Halden i form av en bygning vil være at anlegget bygges som et fjellanlegg. Sannsynligvis vil det være mest hensiktsmessig at man tar utgangspunkt i en eksisterende tunnel som går parallelt med adkomsttunnelen til HBWR og som i dag brukes til behandling og lagring av radioaktivt avfall. Dette lagringsarealet må da erstattes, gjerne i form av et nytt bygg.

Berggrunnen ved HBWR består av migmattiske gneiser av antatt sedimentær opprinnelse. Terrenget er skrånende, slik at mulig overdekning for et fjellanlegg også vil variere. Overdekningen til reaktorhallen til HBWR er 50 meter (IFE 2006g). På oversiden av bergknausen, Månefjellet, er det et boligområde.

Fordelen med å bruke en eksisterende tunnel til atkomst er at man reduserer massen som må sprenges ut. Dette vil ha liten påvirkning på totalkostnaden, men reduserer risikoen for at nytt anlegg påvirker grunnvannet. Det regnes ikke å være noen vesentlige problemer knyttet til sprengingsarbeider tett opp til reaktoren, forutsatt at sprengingen følger pålagte restriksjoner.

10.3 Samlagringsanlegg i Norge (alternativ 3)

Alternativ 3 baserer seg på et generisk samlagringsanlegg, utformet med en lagerdel for brukt brensel, en lagerdel for annet radioaktivt avfall, en lastesone og en administrasjonsdel (jf. kapittel 9).

10.3.1 Samlagringsanlegg i fjellanlegg på en ny lokalitet (Alternativ 3.1)

Den grunnleggende forutsetningen for bygging av et fjellanlegg vil være en egnet lokalitet. Til grunn for vurdering av aktuelle lokaliteter vil være krav tilsvarende dem som utvalget la til grunn for vurdering av aktuelle lokaliteter i kapittel 11.

Uavhengig av lokalisering er det antatt at et fjellanlegg vil kunne ha en utforming tilsvarende den utformingen som er beskrevet i kapittel 9.2.1. Lengden av adkomsttunnelen og krav til fjellsikring vil da i stor grad avhenge av geologi og topografi på stedet. Tilsvarende vil anleggsutforming i stor grad bero på tilgjengelighet og standard på vei og annen infrastruktur.

10.3.2 Samlagringsanlegg i frittliggende bygning på en ny lokalitet (Alternativ 3.2)

Antar man at behovet for beskyttelse mot ekstrem ekstern påvirkning vil være ivaretatt gjennom selve lagringskonseptet vil et nytt mellomlager kunne etableres i en relativt ordinær lagerbygning, slik det er beskrevet i kapittel 9.1.1. Bygningen må imidlertid være dimensjonert i henhold til den belastning som den høye vekten av transportable lagringsbeholdere vil utgjøre.

Ved etablering av et nytt mellomlager i en frittliggende bygning må det tas høyde for at anlegget bør kunne utvides for å motta avfall man i dag ikke kjenner. Krav til fysisk sikring vil dessuten påvirke arealbehovet ved at det må etableres en sikkerhetssone rundt anlegget avgrenset av et ytre gjerde (perimeter).

10.4 Kostnadsestimat

Tabell 10.1 gir et estimat av kostnader for de ulike løsningsalternativene. Estimatene baserer seg på følgende forutsetninger:

• Kostnader for opparbeiding av brukt brensel med dårlig lagringsbestandighet er basert på Teknisk utvalgs rapport og baserer seg på en gjennomføring ved russisk anlegg. Disse kostnadene er av det russiske Sosny-instituttet estimert til 37,5 til 40,9 millioner USD, forutsatt retur av avfall til Norge. Dette estimatet inkludert pakking og forberedelse, transport, opparbeid, retur av avfall, prosjektadministrative kostnader og uforutsette utgifter. I tillegg kom 15 millioner kroner for oppgraderinger av infrastruktur og klargjøring av brensel for foresendelse. Det finnes ikke noen tilsvarende vurdering knyttet til opparbeiding av det norske brenselet i Frankrike. Generelt kan det dog være rimelig å anta et prisnivået som er vesentlig høyere enn i Russland. Dette innebærer en usikkerhet i de absolutte kostnadsestimatene. Usikkerheten vil ikke ha betydning for sammenligningen av alternativene, da opparbeiding forutsettes for alle alternativene.

• Kostnader for transportable lagringsbeholdere er estimert av AREVA på vegne av utvalget (AREVA-2010), hvor kostnader for 22 transportable lagringsbeholdere var estimert til 36 millioner EURO. I tillegg tilkom utgifter til konstruksjon og lisensiering. Denne var ikke spesifisert, men var for transportable lagringsbeholdere og bygninger samlet estimert til 5,6 millioner EURO. Kostnadene til transportable lagringsbeholdere vil reduseres om videre utredninger viser at behovet er lavere enn det antallet beholdere som er forutsatt.

• Estimatet av anleggskostnader baserer seg på innholdet i kapittel 9 og et antatt samlet arealbehov på ca. 600 m² (jf. kapittel 9.1.1). Det er ikke differensiert på kostnader knyttet til lokalisering. Det er heller ikke tatt høyde for at en lokalisering i Halden eller på Kjeller ville kunne medføre noe redusert arealbehov, men effekten av dette antas som relativt begrenset. Brukerutstyr, eksempelvis løfteutstyr, vil komme i tillegg.

Med unntak av alternativ 1 er det små forskjeller i pris mellom alternativene. En løsning basert på alternativ 1 vil sannsynligvis ha en langt kortere restlevetid enn en løsning basert på et nytt lagringskonsept. Det vil derfor være en betydelig risiko for at en slik løsning blir utdatert eller ikke lengre ivaretar myndighetenes krav og at man av den grunn må gjøre nyinvesteringer. Alternativ 1 binder imidlertid mindre kapital enn de andre løsingene, i tilfelle av at man på et senere tidspunkt ønsker å endre strategi for behandling av brukt brensel.

I forhold til drift av et anlegg vil det inngå en del allmenne kostnadselementer som personellkostnader, kontorhold, administrative kostnader, vedlikehold, elektrisitet etc. Disse kostnadselementene vil antagelig i stor grad være uavhengig av lokalisering, men vil sannsynligvis være høyere for en løsning basert på en eldre bygningsmasse enn for et moderne anlegg. Rent kvalitativt vil det være rimelig å anta disse kostnadene som høyest for alternativ 1, siden brenselet her er fordelt over flere lagre og i en eldre bygningsmasse. Vedlikeholdskostnader knyttet til et fjellanlegg (alternativ 2.3 og alternativ 3.1) antas også som lavere enn for et bygg i terrenget, og som vil ha en fasade eksponert for klima.

For driften av et nytt mellomlager vil det tilkomme en del kostnadselementer som er spesifikke for denne typen virksomhet. Dette er eksempelvis kostnader knyttet til etterlevelse av krav til kompetansesikring, sikkerhetskontroll, strålevern- og miljøovervåkning, vakthold og fysisk beskyttelse samt oppfølging av ulike myndighetskrav. Det vil være personellkostnader knyttet til utarbeidelse og vedlikehold av prosedyrer og kvalitetssystemer, beredskapsplaner, sikkerhetsrapporter, søknader om konsesjon og godkjenninger. Tilsyn med anlegget vil medføre krav om tilsynsavgift til Statens strålevern.

Utvalget anslår at årlige driftskostnader for et nytt mellomlager kan ligge i størrelsesorden 3 til 6 millioner kroner. Dette er et løst estimat som er basert på at årlig driftstilskudd til KLDRA Himdalen er rundt 4,2 millioner kroner. For fysisk sikring vil man anta driftskostnader som lavere ved en lokalisering på inne på IFEs område på Kjeller eller Halden (alternativ 1 og 2) enn ved en ny lokalitet (alternativ 3). Utvalget anser det imidlertid svært vanskelig å estimere disse kostnadene.

10.5 Utvalgets vurdering

I henhold til målene for et nytt mellomlager, definert i kapittel 6, skiller alternativene seg primært i det følgende.

• Kravet til «Sikkerhet og fysisk sikring» (kapittel 6.4.1) antas best ivaretatt i de alternativene som innebærer at brukt brensel overføres til transportable lagringsbeholdere. Sikkerhet og fysisk sikring vil ytterlige styrkes ved utforming av et nytt mellomlager i fjell.

• Kravet til «Ikke å overlate byrde til framtidige generasjoner» (kapittel 6.4.6) anses best ivaretatt om brukt brensel før mellomlagring er klargjort for transport til sluttløsning.

• Kravet til «Åpenhet, allmennaksept og samfunnsmedisinske forhold» (kapittel 6.4.7) antas best ivaretatt på kort sikt om nytt mellomlager lokaliseres sammen med eller i umiddelbar nærhet av eksisterende nukleær virksomhet. Erfaring tilsier samtidig at allmennaksept vil være høyest ved lokalisering i et industrielt område.

10.5.1 Fordeler og ulemper ved alternativ 1

Alternativ 1 (Modifisering eller utvidelse av eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden) medfører at man går glipp av fordelene ved overgang til et nytt og mer moderne lagringskonsept. Utvalget anser det derfor som lite tilfredsstillende å benytte seg av alternativ 1 da dette ikke vil gi nevneverdig gevinst i form av økt sikkerhet eller mindre byrde på fremtidige generasjoner.

Det er også store usikkerheter knyttet til oppgraderbarheten til eksisterende lager, både med tanke på lagringsvolum og dimensjonering for vekten på transportable lagringsbeholderne med høyaktivt avfall fra opparbeiding av brensel med dårlig lagringsstabilitet. Eksisterende lagerarealer har neppe tilstrekkelig bæreevne til å tåle vekten av lagringsbeholderne. Dersom man velger modifisering av anlegget på Kjeller eller i Halden, så vil bygningsmessige strukturer sannsynligvis endres betydelig for å kunne benyttes. De må da tømmes og bygges om.

10.5.2 Fordeler og ulemper ved alternativ 2

Ved alternativ 2 (Nytt mellomlager i tilknytning til eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden) vil man stå fritt i forhold til de begrensninger man har i eksisterende lagre samtidig som man kan dra fordelene av en lokalisering i tilknytning til eksisterende nukleær virksomhet.

Den primære fordelen med alternativ 2 er at man kan dra fordel av den kompetanse og infrastruktur som er på IFE. Et anlegg vil også dra nytte av det tiltak innen fysisk beskyttelse som er etablert på IFE. Ulempen er at et slikt anlegg vil kunne legge beslag på arealer som kan brukes til annen virksomhet og at utvidelsesmulighetene kan være begrenset.

Halden-alternativene skiller seg fra en løsning på Kjeller ved at den aktuelle lokaliteten i Halden ligger innenfor et industriområde og at det i mindre grad vil være interessekonflikter knyttet til en planlagt utvikling for området enn på Kjeller. I tillegg antas allmennaksept for løsningen i fjell som høyere enn for løsningen over bakken.

Utvalget har i kapittel 9 utrykt preferanser for utforming av et anlegg i fjell sammenlignet med et bygg på bakken. Området på Kjeller er ikke egnet for å bygge et anlegg i fjell. Det er i Halden allerede en tunell i tilknytning til reaktoranlegget som kan brukes som adkomsttunell for et nytt mellomlager. I kombinasjon med mulighet for bruk av eksisterende infrastruktur i Halden vil dette gi noen besparelser i forhold til det volumet som må sprenges ut.

Det meste av det brukte brenselet som tenkes mellomlagret ligger allerede i dag lagret i Halden slik at en løsning i Halden vil redusere behovet for transport. Tilsvarende vil eksisterende fjellrom og bygninger i Halden kunne tenkes å ha gjenbruksverdi som mellomlager for eventuelt rivingsavfallet fra HBWR som lar seg deponere i KLDRA Himdalen.

10.5.3 Fordeler og ulemper ved alternativ 3

Den primære fordelen med alternativ 3 (samlagringsanlegg i Norge) er at man står helt fritt i lokaliseringen. For et fjellanlegg kan man da velge en lokalitet som geologisk er optimal. Man står dessuten fritt til å bruke et eventuelt eksisterende og egnet fjellrom eller en bygning.

Utfordringen ved en ny lokalitet vil være å skaffe aksept i lokalsamfunnet rundt en lokalisering på et sted hvor tilsvarende virksomhet ikke eksisterer. Andre forhold som vil spille inn er alternativ utnyttelse av den lokaliteten man velger, hvor aksept høyst sannsynligvis vil være høyere i et industriområde enn i et viktig rekreasjonsområde eller et boligområde, tett ved en skole, barnehage eller lignende.

Fordelen med en ny lokalitet vil videre være at man står fritt i å bygge et topp moderne anlegg i tråd med alle krav og forventninger. Sammenlignet med et anlegg på IFEs område kan et slikt anlegg antas som noe mer kostbart å etablere og drifte, siden det vil være vanskeligere å nyttiggjøre seg eksisterende infrastruktur og kompetanse. En slik løsning vil også gi et høyere behov for transport av brukt brensel og radioaktivt avfall enn de andre løsningene.

10.6 Utvalgets anbefaling

Flertallet i utvalget mener at den beste løsningen er å benytte den allerede eksisterende tunnelen ved anlegget i Halden. Det kan da relativt enkelt etableres et lagringsanlegg i fjell i tilknytning til eksisterende infrastruktur uten at dette båndlegger nye ressurser. En slik løsning vil også innebære noe mindre transport av brukt brensel enn ved de andre alternativene, siden mesteparten av det stabile brenselet allerede befinner seg i Halden.

Alternativt kan et nytt mellomlager utformes på en ny lokalitet. Fortrinnsvis bør det da vurderes å utforme anlegget som et fjellanlegg, da fortrinnsvis i nærheten av Kjeller eller Halden. Se kapittel 11 for en beskrivelse og utvalgets vurdering av en eventuell ny lokalisering for et nytt lager utenfor IFEs områder.