2 Relevant lovgiving for lokalisering og bygging av et nytt mellomlager

Strålevernloven

Lov om strålevern og bruk av stråling av 12.5.2000 nr 36 (strålevernloven) gjelder for enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder, jf. strålevernloven § 2. Strålevernloven er utformet som en fullmaktslov da strålevern er preget av en rask utvikling og mange detaljerte krav slik at utfyllende forskrifter er nødvendig.

De viktigste forskrifter hjemlet i loven er forskrift 29.10.2010 nr 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) og forskrift 6.12.1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

Det følger av strålevernforskriften § 2 at forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og utvinning av strålekilder. Strålevernforskriften setter igjen krav til blant annet kompetanse, instrukser og prosedyrer, strålevernansvarlig, risikovurdering, fysisk sikring, beredskapsplikt, oversikt over strålekilder etc.

Internkontrollforskriften gjelder for virksomhet som omfattes av strålevernloven. Denne setter krav til internkontroll, det vil si systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS).

Atomenergiloven

Lov om atomenergivirksomhet av 12.5.1972 nr 28 (atomenergiloven) gjelder for atomanlegg. Et nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall vil falle inn under atomenergilovens definisjoner av atomanlegg.

Kapittel 1 i loven inneholder definisjoner, blant annet av atombrensel, radioaktivt produkt, atomanlegg og innehaver av atomanlegg. Som innehaver av atomanlegg regnes den som har konsesjon til å drive anlegget – eller i mangel av konsesjon – den som rår over anlegget eller som departementet har utpekt. Atomanlegg er definert blant annet som «innretning for lagring av atomsubstans». Et nytt mellomlager vil falle inn under atomenergilovens definisjoner av atomanlegg og vil således være konsesjonspliktig i henhold til § 4. Konsesjonsplikten gjelder både for å «oppføre, eie eller drive atomanlegg», jf. § 4, 1. ledd. I følge lovens § 5 må man ha løyve for å «fremstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans», jf. § 5 nr 1

Det følger av lovens § 10 at Statens strålevern er det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål. Strålevernet er innstillende og rådgivende instans for Helse- og omsorgsdepartementet. Det er departementet som gir løyve, mens konsesjon gis av Kongen i statsråd. Strålevernet skal forberede og avgi innstilling om alle søknader om konsesjon og løyve.

En viktig forskrift hjemlet i loven er forskrift av 2.11.1984 nr 1809 om fysisk sikring av nukleære materialer. Forskriften angir rammen for anleggsinnehaverens og myndighetenes forpliktelser med hensyn til fysisk sikring av nukleære materialer og -anlegg for å legge forholdene til rette for å minimalisere mulighetene for tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg. Anleggsinnehaveren skal etablere og opprettholde et system for fysisk sikring av reaktoranlegg og nukleære materialer under lagring, bearbeiding og transport. Retningslinjer fastsettes av Statens strålevern.

Forskrift av 12.5.2000 nr 433 om besittelse, omsetning og transport av nukleært materiale og flerbruksvarer gjelder ikke radioaktivt avfall. Bestrålt brensel er imidlertid blitt tolket inn under forskriften slik det nå er lagret på IFE og man må anta at tilsvarende vil gjelde for et nytt mellomlager.

Produktkontrolloven

Formålet med lov av 11.6.1976 nr 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) er å forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade. Loven har videre til formål å forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemet, forurensning, avfall, støy og liknende. Produktkontrolloven gjelder for ethvert produkt som kan føre til skade som nevnt ovenfor, og kan brukes i forhold til alle ledd i et produkts livsløp. I tilfeller hvor det oppstår hjemmelskonflikt, det vil si når gjeldende spesiallov gjør det mulig å verne om personsikkerhet og å forebygge helseskade, viker produktkontrolloven, jf. forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 51 (1974 – 75) s 51. Dette betyr at strålevernlovens og atomenergilovens bestemmelser vil gå foran i forbindelse med etablering og drift av mellomlager for lav- og mellomaktivt avfall der hvor disse lovene har bestemmelser om personsikkerhet og forebygging av helseskade.

Forvaltningen av produktkontrolloven med forskrifter er delt mellom Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens forurensningstilsyn har tilsynsansvaret.

Arbeidsmiljøloven

Lov av 17.6.2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og sikre trygge ansettelsesforhold, jf. lovens §§ 3 – 1, 3 – 2, 4 – 4 og 4 – 5.

Med hjemmel i arbeidsmiljøloven er det fastsatt flere regelverk som kan være av betydning for etablering og drift av et nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall:

• Forskrift av 30.6.2005 nr 794 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid.

• Forskrift av 25.8.1995 nr 768 om forplantningsskader og arbeidsmiljø.

• Forskrift av 14.6.1985 nr 1157 om ioniserende stråling som bl.a. inneholder bestemmelser om dosegrenser, dosemålinger, legeundersøkelse, omplassering av arbeidstakere og plikt til å varsle Arbeidstilsynet ved doseoverskridelse, uhell eller tegn på skadelig strålepåvirkning.

Miljølovgivningen

Lov av 13.3.1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) forvaltes av Miljøverndepartementet med Klima- og forurensningsdirektoratet som ansvarlig direktorat. Loven ble fra 1.1.2011 gjort gjeldende også for radioaktivt avfall gjennom forskrift av 01.11.2010 nr 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. I henhold til denne forskriften vil forvaltningen av radioaktive stoffer under forurensningsloven delegeres til Statens strålevern.

Med hjemmel i forurensingsloven finnes forskrift av 1.6.2004 nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Et nytt kapittel 16 om radioaktivt avfall ble for avfallsforskriftens gjort gjeldende fra 01.01.2010, hvor § 16 – 5 stiller krav til godkjennelse fra Statens strålevern for håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall.

Helselovgivningen

Etablering og drift av et nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall har også en grenseflate mot helselovgivningen, slik som legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og kommunehelsetjenesteloven. Dette er lover som på direktoratsnivå forvaltes av Statens helsetilsyn.

Brann- og eksplosjonsvern

Lov av 14.6.2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) hører under Justis- og politidepartementet (JD). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er sentralt utøvende forvaltningsorgan etter loven.

Lovens primære formål er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon, ulykker med farlig stoff, farlig gods og andre akutte ulykker. Formålet omfatter både forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Det er også antatt at lovens formål omfatter sikring i forhold til uønskede tilsiktede hendelser med farlige stoffer som omfattes av loven.

Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven er det fastsatt flere regelverk som kan være av betydning for etablering og drift av et nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall:

• Forskrift av 1.4.2009 nr 384 om landtransport av farlig gods, hvor § 3 definerer radioaktivt materiale som «farlig gods». Forskriften stiller krav til sikker gjennomføring av transport av farlig gods og til virksomheten. Statens strålevern er fag- og tilsynsmyndighet for radioaktivt materiale.

• Forskrift av 8.6.2009 nr 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.

• Forskrift av 26.6.2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff.

• Forskrift av 26.6.2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn.

Plan og bygningsloven

Lov av 27.6.2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft 1.7.2009 og kommer til anvendelse på et nytt anlegg for mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det fastsatt regelverk som kan være av betydning for etablering og drift av et nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall:

• Forskrift av 26.6.2009 nr 855 om konsekvensutredninger. I vedlegg I «Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes» er det i punkt 24 nevnt «Anlegg beregnet på produksjon eller anriking av kjernebrensel, på bearbeiding av bestrålt kjernebrensel eller avfall med høy radioaktivitet, på deponering av bestrålt kjernebrensel, utelukkende på deponering av radioaktivt avfall, utelukkende på lagring (planlagt å vare mer enn 10 år) av bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på annet sted enn produksjonsstedet».

• Forskrift av 26.6.2009 nr 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften).

Vegloven

Lov av 26.6.1963 nr vegloven kan komme til anvendelse om et nytt mellomlager medfører at en eksisterende veg må oppgraderes eller ved tilslutning til en eksisterende vei.