12 Kompetansebehov og kompetansesikring

12.1 Kompetansebehov under anleggets levetid

Levetiden for en nytt mellomlager kan deles inn i følgende faser:

• Prosjekteringsfase: Detaljplanlegging av anlegget, gjennomføring av konsekvensanalyse, endelig lokalisering og lisensiering før bygging.

• Byggefase: Bygging av lagringsanlegg og installasjon av infrastruktur.

• Driftssetting: Testing av utstyr, utarbeidelse av prosedyrer og systemer og godkjennelse for drift av anlegget.

• Aktiv drift: Brukt brensel og avfall blir behandlet og lagret. Avfallet klargjøres til denne sluttløsningen etter at den er bestemt.

• Avviklingsfase: Etter at alt avfall er overført til sluttløsning og hvor anlegget demonteres og avfallsbehandles.

Det vil være flytende overganger mellom fasene og arbeidsoppgaver og arbeidsmenge forventes å endre seg under anleggets levetid. En driftsorganisasjon vil naturlig bli etablert under etableringen av anlegget og følge anlegget under aktiv drift og også inn i avviklingen av anlegget, avhengig av hvilken strategi som velges for avviklingen.

En organisasjon med ansvar for drift av et nytt mellomlager må ha kompetanse til å gjennomføre arbeidsoperasjonene, gjennomføre tilstandskontroll og vedlikeholde anlegg og infrastruktur på en sikkerhetsmessig god måte. En driftsorganisasjon må ha tilgang til støttefunksjoner som strålevern, miljøovervåkning, sikkerhetskontroll (safeguards), kritikalitetssikring og fysisk sikring.

Et nasjonalt forvaltningsansvar for behandling av brukt brensel og radioaktivt avfall, herunder kapasitetsplanlegging og prosessen mot en sluttløsning må ha god kjennskap til praksis i andre land samt til de kravene som nasjonale myndigheter setter til eier av et slikt anlegg. Det kreves videre ha kompetanse til formidling av informasjon, blant annet for å skape aksept for lokaliseringen. Avhengig av organisering kan nasjonalt forvaltningsansvar og drift av mellomlager tilligge samme organisasjon eller i to ulike organisasjoner (jf. kapittel 6.5).

Uavhengig av IFEs nukleære virksomhet vil det være påkrevd med nasjonal kompetanse på behandling av radioaktivt avfall da industri og helsevesen også gir opphav til slikt avfall.

12.2 Kompetansesikring

En viktig forutsetning for kompetansesikring er at de organisatoriske og økonomiske rammebetingelser er ivaretatt (se kapittel 6.3.4).

Personell vil kunne rekrutteres gjennom det utdannelsessystemet Norge har i dag, både på høyskole og universitetsnivå samt yrkesskoler. Personellbehovet vil være svært begrenset, og det vil neppe være aktuelt å etablere noen spesialisert utdannelse i Norge. Dette i motsetning til land med store kjernekraftprogrammer.

Drift av et nytt mellomlager setter kompetansekrav til ulike funksjoner. Virksomheten vil måtte dokumentere at den etterlever krav til kompetanse satt gjennom norsk lovverk, det være seg alt fra strålevernskompetanse til truckførerkurs. Personell vil da kunne sendes på ulike typer kurs i inn og utland.

En driftsorganisasjon forventes å delta i ulike internasjonale fora og nettverk, eksempelvis innen IAEA og OECD NEA. Dette vil gi en god oversikt over praksis i andre land.

Det vil ikke være realistisk at en liten driftsorganisasjon har tilgang til all relevant kompetanse i egne rekker. Spesialisert kompetanse vil kunne kjøpes i et marked, enten fra inn- eller utland. Dette være seg eksempelvis tilstandkontroll eller ulike typer sikkerhetsmessige vurderinger.

12.2.1 Utvalgets vurdering

Utvalget anser at behovet for kompetanse kan dekkes gjennom utdannelse og kurs i Norge og i utlandet. Utvalget anser derfor at det ikke vil være noe behov for spesielle kompetansestyrkende tiltak.