11 Lokalisering

Som alternativ til en lokalisering inne på de nukleære områdene anser utvalget at man primært bør vurdere lokaliteter i umiddelbar nærhet av Halden og Kjeller eventuelt i området mellom Halden og Kjeller. Ved å velge lokaliteter i nærheten av eksisterende anlegg, eller mellom disse, er det muligheter for at nåværende infrastruktur og kompetanse til en viss grad kan benyttes.

Utvalget har i kapittel 9 vurdert anlegg over og under bakken og konkludert med at et anlegg under bakken (fjellanlegg) vil være det beste alternativet dersom det skal bygget et nytt anlegg utenfor IFEs eksisterende virksomhet.

11.1 Mulige lokaliseringer for et samlagringsanlegg

Med eksisterende bygningsteknikk er det i realiteten få begrensninger på lokaliseringen av et nytt mellomlager. Et stort antall nyere tunnelprosjekter har imidlertid vist at lokalisering har stor betydning for kostnadene for utformingen av anleggene. Manglende sikringstiltak har i enkelte tilfeller medført betydelige kostnader i form av følgeskader ved endringer i grunnvannsnivå.

Med utgangspunkt i en geografisk avgrensing til nærområdene rundt Kjeller og Halden, samt områder mellom disse, har utvalget identifisert 10 områder som ut fra berggrunn, topografi, løsmasser framstår som lovende for etableringen av et nytt mellomlager. Disse er oppsummert i tabell 11.1.

På anmodning fra utvalget har NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) vurdert disse lokalitetene. NGUs vurdering bygde på følgende kriterier:

1. Egnet bergart. Vanligvis ikke sterkt oppsprukket. Kan være petrografisk der noen bergarter er seigere enn andre. Kan også karakteriseres ut fra brønndata, ved at der det er mange brønner er bergmassen oppsprukket.

2. Starter med gabbroer/amfibolitter som et utgangspunkt fordi den er seig med mineraler som vokser i hverandre. Ved at den er seig blir sprekker lukket.

3. Topografi. Anlegget må plasseres i høydedrag som er stort nok til å romme anlegget med nødvendig overhøyde. Det er generelt mindre oppsprekking i dybden grunnet spenninger og at sprekker fylles med mineraler.

4. Unngå dypforvitring som normalt går ned til ca. 100 – 150 meter.

5. Unngå leirfylte slepper.

6. Unngå at vi har vassdrag og innsjøer over anlegget.

7. Unngå at vi har virksomhet, bygninger med mer over anlegget.

8. Unngå spesielle vernerestriksjoner over.

9. Unngå områder med mye radon.

10. Kan være en fordel med noe løsmassedekke på toppen.

11. Kilder til disse vurderinger er:

    1. Berggrunnskart

    2. Brønndatabasen

    3. Reguleringsstatus/reguleringskart

NGUs vurdering (NGU, 2010 a) gir en beskrivelse av de ulike lokalitetene ut fra NGUs datagrunnlag for de aktuelle områdene. Ut fra tilgjengelige kartgrunnlag gir rapporten en beskrivelse av reguleringsstatus for den enkelte lokalitet samt avstand til vei og jernbane.

11.2 Lokalitetsvurdering

Basert på NGUs beskrivelse (NGU, 2001a) har utvalget valgt ut seks lokaliteter for grundigere geologisk kartlegging basert på en antatt egnethet hvor man også har en geografisk spredning. Av disse lokalitetene er det to i nærheten av Kjeller, to i nærheten av Halden og to langs veien mellom Halden og Kjeller. Utvalget har fått bistand fra NGU for å vurdere følgende foreslåtte stedsvalg:

1. Mysen Nord (Lokalitet 1)

2. Tomter Vest (Lokalitet 2)

3. Vardeåsen (Lokalitet 7)

4. Grimsrød (Lokalitet 8)

5. Bjørnholen (Lokalitet 9)

6. Klaretjernhøgda Lokalitet 10)

Vurderingene fra NGU baserte seg på feltbefaringer ved berggrunnsgeolog og løsmassegeolog. Formålet med feltbefaringene var å kvalitetssikre de kartdataene fra den tidlige rapporten ved hjelp av supplerende studier i felt. I oppsummeringene av rapporten heter det blant annet (NGU, 2010b):

«Feltobservasjonene viser at i alle lokaliteter er hovedbergarten gneis varierende fra glimmergneis til granittisk- og migmatittisk gneis. I lokalitetene 1, 2, og 7 finnes det mindre forekomster av mafiske bergarter varierende fra amfibolitt til metagabbro, i form av ganger eller mindre kropper. I lokalitet 2 finnes det et område på ca. 0,2 km² sammenhengende metagabbro.

I alle lokaliteter har bergartene flere sprekke- eller forkastningssoner etter hovedretningene NØ-SV og NV–SØ med mindre variasjoner. Data fra flymagnetiske målinger og tolkning av mulig- eller sannsynlig dypforvitring i berggrunnen finnes kun for lokalitetene 2, 7 og 9. Innefor disse tre lokaliteter faller tolket dypforvitring hovedsakelig sammen med de større forkastningssoner, slik at det finnes større volum i berggrunnen mellom slike forkastninger som ville muligens være uberørt av dypforvitring.

Bortsett fra området ved Grimsrød (Lokalitet 8) består alle de aktuelle lokalitetene vesentlig av tynne, usammenhengende dekke av løsmasser. Bart fjell med tynt humusdekke dominerer på høydedragene, mens det er myrlendt i de relativt små bassenger og forsenkninger som fins her. De tynne løsmassedekkene representer ikke noe hinder eller vesentlige begrensninger for overflatevann å trenge ned i fjellgrunnen.

Over høydedraget på Tomter (Lokalitet 2) utgjør randmorenen et helt belte med tykke løsavsetninger som består av morenemateriale med innslag av breelvmateriale og strandsand. Avrenning og drenering fra randmorenen foregår mot nord og ned proksimalsiden. Lokalt vil nok morenen her begrense overflatevannets muligheter til å trenge ned i fjellgrunnen, men for hele høydedraget sett under ett har dette liten eller ingen betydning for det totale dreningsmønster.

Grimsrød er den eneste lokaliteten som har løsmasser av betydning. De flate områdene som er dekket med marine silt- og leiravsetning er relativt tette og nedbørsavrenningen herfra vil i stor grad skje på overflaten og i mindre grad trenge ned i fjellgrunnen. Flere små bekker drenerer herfra og ned mot Tisedøla. Imidlertid fins det en og del «punkteringer» i løsmassedekket der fjellet stikker opp og overflatevannet har muligheter til å trenge ned i undergrunnen.

Generelt har alle de seks utvalgte lokaliteter en topografi som er karakterisert av et høydedrag med varierende høydeforskjell i forhold til omkringliggende terreng. Lokalitetene 1, 2 og 10 har forholdsvis lite høydeforskjell i topografien, lokalitetene 7 og 9 har mer utpreget topografi med større høydeforskjell, mens topografien i lokalitet 8 er karakterisert av en markant høydeforskjell mot elva Tista. I sistnevnte lokalitet eksisterer det fjellanlegg som kan bidra med observasjoner og erfaringer angående berggrunnsgeologi og hydrogeologiske forhold.

Uten omfattende undersøkelser med bruk av geofysiske metoder og boringer er det vanskelig å si noe konkret og sikkert om de stedsspesifikke hydrogeologiske forholdene. Ut fra de geologiske befaringer som er gjort, er det Bjørnholen (Lokalitet 9) som peker seg ut som ugunstig fra et hydrogeologisk synspunkt som følge av flere utpregende sprekkeretninger. Klaretjernhøgda (Lokalitet 10) er også gjennomskåret av forkastninger, men her ser forholdene ut til å være mer oversiktlige slik at sprekkesonene kan unngås gjennom god prosjektering. For øvrig kan ingen av de foreslåtte områdene umiddelbart forkastes på grunn av hydrogeologiske forhold. Det forutsettes en fornuftig plassering i forhold til lokal topografi og antas at et så vidt lite lager kan legges under et høydedrag slik at mest mulig av nedbøren renner bort på overflaten og slik at en unngår svakere og mer oppsprukkede geologiske partier som gjerne framstår som forsenkninger, kløfter og dalganger.»

Utvalget har på basis av NGUs rapporter og egen befaring gitt følgende vurdering av lokalitetene.

11.2.1 Bjørnholen

Topografisk egnet, men ugunstig sett fra et hydrogeologisk synspunkt på grunn av at bergrunnen er oppsprukket med flere utpregede sprekkretninger. Adkomsten er ikke den beste med bratt og svingete vei. I tillegg må eventuell transport gå gjennom villastrøk med barnehage og skole. Dette ut fra dagenes adkomstmuligheter.

11.2.2 Vardeåsen

God geologi og gunstig topologi. Lokaliseringen ligger tett ved Rv 120 i en sving. Ved eventuelt å rette ut svingen med masse fra fjellet vil dette gi en meget bra og lettvint adkomst.

11.2.3 Tomter vest

Geologisk egnet men har ikke optimal topologi. Enkel adkomst fra E18.

11.2.4 Mysen nord

Geologisk egnet men har ikke optimal topologi. Adkomstvei vil sannsynligvis kreve store oppgraderinger.

11.2.5 Klatretjernhøgda

Oppsprukket og derfor lite egnet rent geologisk. Topografien er lite gunstig. Lokaliteten ligger i et mye brukt utfartsområde.

11.2.6 Gimsrød

Geologisk egnet. Topologi vil gi god høydeforskjell, spesielt ved plassering av et anlegg sør for Tista. Kort avstand fra Haldenreaktoren og grei adkomst.

11.3 Utvalgets vurdering

Flertallet i utvalget anbefaler at følgende tre lokaliteter vurderes i prioritert rekkefølge

Lokalitet 8: Gimsrød

Lokalitet 7: Vardeåsen

Lokalitet 2: Tomter

En lokalisering tett inntil et eksisterende anlegg vil kunne dra nytte av den kompetanse og de funksjoner som finnes i det eksisterende anlegget. Etableringen vil samtidig representere en mulighet for å beholde og videreutvikle et kompetansemiljø hvor både det eksisterende og et nytt anlegg inngår.

Felles for lokalitetene er at de geologisk og topografisk anses som godt egnet. De er kommunikasjonmessig lett tilgjengelige og vil neppe forutsette vesentlige oppgraderinger av vei eller annen infrastruktur. Det forventes ikke å være vesentlig interessekonflikt mot verneinteresser eller alternativ utnyttelse av områdene. For lokalitet 8 vil det i tillegg være gunstig at inngangen til anlegget vil være innenfor et område som er regulert til industriformål.

Utvalget ønsker imidlertid å presisere at anbefalingen baserer seg på de forhold og den informasjonen som er kjent for utvalget og at ikke alle relevante variable er vurdert. En endelig beslutning om lokalisering må basere seg på en grundig konsekvensutredning.