(1) Et foretak kan opprette tjenestepensjonsordning for å sikre medlemmene uførepensjon i tillegg til den rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som til enhver tid følger av lov om folketrygd kapitlene 11 eller 12.

(2) Pensjonsordningen kan yte årlig uførepensjon etter reglene i kapitlet her til medlemmer som i medlemstiden har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte i en slik grad at medlemmet ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.

(3) Pensjonsplan og annet regelverk for pensjonsordningen skal oppfylle kravene i kapitlene 2 og 3. Ytelsene i henhold til pensjonsplanen skal være garantert av pensjonsinnretningen. Det skal framgå av regelverket om forsikringsvirksomhetsloven § 9-10 om overskudd på risikoresultatet skal gjelde for pensjonsordningen.

(4) I regelverket for pensjonsordningen kan det fastsettes at arbeidstakere som fratrer sin stilling i foretaket, og som har minst tre års tjenestetid i foretaket, skal ha opptjent rett til uførepensjon etter reglene i § 9-12 ved uførhet som følge av skade, sykdom eller lyte oppstått etter at arbeidstakeren opphørte å være medlem av pensjonsordningen

(1) Årlig uførepensjon beregnes på grunnlag av medlemmets lønnsgrunnlag og uføregrad etter reglene i § 9-9.

(2) Årlig uførepensjon ytes til medlemmer som i medlemstiden har fått inntektsevnen varig nedsatt. Det kan ytes midlertidig uførepensjon når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt.

(3) Regelverket kan inneholde unntak eller særlige regler for rett til uførepensjon for medlem som innen to år etter å ha blitt medlem har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte som medlemmet kjente til eller måtte kjenne til på tidspunktet for medlemskap.

(4) Årlig uførepensjon ytes ikke til medlem som har fylt 67 år eller har nådd en lavere særlig aldersgrense fastsatt i eller i medhold av lov.

(1) Et medlem har ikke rett til uførepensjon etter reglene i kapitlet her med mindre medlemmet i samsvar med reglene i folketrygdloven § 12-5 har gjennomgått eller forsøkt å gjennomgå hensiktsmessig behandling og tiltak for å bedre arbeidsevnen.

(2) Det er et vilkår for rett til uførepensjon etter reglene i kapitlet her at medlemmets evne til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt og oppfyller det minstekrav til nedsatt inntektsevne som regelverket fastsetter.

(3) I regelverket kan minstekravet til nedsatt inntektsevne ikke settes lavere enn 20 prosent. Minstekravet kan ikke settes høyere enn 50 prosent, og ikke høyere enn:

1. 40 prosent for medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uførepensjon fremsettes, jf. lov om folketrygd § 12-7 annet ledd, eller

2. 30 prosent for så vidt medlemmets inntektsevne er nedsatt som følge av yrkesskade eller yrkessykdom, jf. lov om folketrygd § 12-17 første ledd bokstav c).

(1) Vurderingen av hvor mye et medlems inntektsevne er blitt nedsatt, skal bygge på en sammenligning av de inntektsmuligheter som medlemmet hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet) og medlemmets inntektsmuligheter etter uføretidspunktet (inntekt etter uførhet).

(2) Uføretidspunktet er det tidspunkt inntektsevnen ble varig nedsatt minst til det nivå som kreves etter regelverket. Er inntektsevnen redusert gradvis over flere år kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før skade, sykdom eller lyte oppstod.

(3) Inntekt før uførhet fastsettes til medlemmets normale årslønn i full stilling i foretaket før uføretidspunktet, beregnet i samsvar med reglene i § 4-3. Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekt medlemmet forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne ved ethvert arbeid som medlemmet nå kan utføre. Ved vurderingen skal det legges vekt på medlemmets alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid.

(4) Ved anvendelsen av bestemmelser i dette kapittel oppjusteres inntekt før og etter uførhet i samsvar med senere regulering av grunnbeløpet i folketrygden (G).

(1) Pensjonsinnretningen skal i det enkelte tilfelle fastsette den uføregrad som skal benyttes ved beregningen av uførepensjon fra pensjonsordningen. Uføregrad fastsatt etter lov om folketrygd, skal normalt legges til grunn. For øvrig skal uføregraden tilsvare den del av inntektsevnen som anses tapt etter reglene i § 9-4, og fastsettes gradert i trinn på fem prosent.

(2) Inntil uføregrad er fastsatt, kan det ytes midlertidig uførepensjon etter reglene i § 9-10 annet ledd.

(1) Blir inntektsevnen ytterligere nedsatt etter at uføregrad er fastsatt, kan medlemmet kreve at det blir fastsatt ny uføregrad etter § 9-5 som motsvarer den del av inntektsevnen som er tapt, jf. § 9-4.

(2) Uføregraden endres ikke selv om uførepensjonen reduseres på grunn av inntekt etter § 9-10 tredje ledd. Gir inntektsutvikling grunn til å anta at medlemmets inntektsmuligheter er vesentlig bedre enn lagt til grunn ved fastsettelsen av uføregraden etter § 9-5, skal pensjonsinnretningen likevel vurdere spørsmålet om uføregrad på nytt og kan i tilfelle fastsette ny og lavere uføregrad.

(3) Ved endring av uføregrad skal pensjonsinnretningen foreta omberegning av premiereserven etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 femte ledd. Endring i premiereserve inngår ved beregningen av årets risikoresultat.

(1) Lønnsgrunnlaget ved beregningen av uførepensjon fra pensjonsordningen er medlemmets normale årslønn i foretaket, beregnet før uføretidspunktet etter reglene i § 4-3. Lønn som overstiger 12 G skal ikke medregnes.

(2) Dersom skade, sykdom eller lyte oppstått i medlemstiden gradvis har redusert et medlems inntektsevne over flere år, skal det ved beregningen i stedet tas utgangspunkt i medlemmets lønnsgrunnlag før slik skade, sykdom eller lyte oppstod dersom foretaket før uføretidspunktet har underrettet pensjonsinnretningen om det høyere lønnsgrunnlag som i tilfelle skal legges til grunn ved beregningen av uførepensjon til medlemmet.

(1) Uførepensjonen skal i pensjonsplanen fastsettes som en prosent av de enkelte medlemmenes lønnsgrunnlag etter § 9-7. Prosentsatsen kan ikke overstige 10 prosent.

(2) I pensjonsplanen kan det også fastsettes at uførepensjonen for medlemmer med lønnsgrunnlag som overstiger 6 G, skal omfatte et tillegg på inntil 66 prosent av den del av medlemmenes lønnsgrunnlag som ligger mellom 6 og 12 G. I så fall skal de øvrige medlemmer i pensjonsordningen sikres uførepensjon fastsatt etter første ledd, på et nivå som ikke framtrer som uforholdsmessig lavt på bakgrunn av den uførepensjon medlemmer med lønn mellom 6 og 12 G vil motta fra pensjonsordningen.

(3) Det kan fastsettes i regelverket at uførepensjonen som utbetales til et medlem, skal gis et tillegg for hvert barn som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge og som ikke har fylt 21 år. Barnetillegget for yngste barn kan utgjøre inntil en tidel av G per år, og kan for samtlige barn ikke utgjøre mer enn to tideler av G per år.

(4) Er det i regelverket fastsatt et minstekrav til uføregrad som er lavere enn minstekrav etter lov om folketrygd § 12-7 første og annet ledd eller § 12-17 første ledd bokstav c), skal uførepensjonen i tilfelle hvor folketrygdens minstekrav til uføregrad ikke er oppfylt, også omfatte et tillegg for å dekke manglende rett til uføretrygd fra folketrygden.

(1) Et medlems uførepensjon beregnes ut fra medlemmets lønnsgrunnlag etter § 9-7 på den måte som er fastsatt i pensjonsplanen. Barnetillegg beregnes i tilfelle etter § 9-8 tredje ledd.

(2) Dersom fastsatt uføregrad er lavere enn 100 prosent, fastsettes uførepensjonen til en forholdsmessig andel av uførepensjon beregnet etter første ledd.

(1) Uførepensjon utbetales tidligst ett år etter det tidspunkt medlemmets inntektsevne ble nedsatt minst til det nivå som kreves etter regelverket. Retten til uførepensjon opphører dersom medlemmet ikke lenger oppfyller det minstekrav til uføregrad som er fastsatt i regelverket.

(2) Midlertidig uførepensjon kan tidligst utbetales når medlemmet har framsatt krav på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, og det må antas at kravet blir innvilget. Dersom medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, kan pensjonsinnretningen ikke i tillegg utbetale midlertidig uførepensjon som vil innebære at summen av arbeidsavklaringspenger og midlertidig uførepensjon til medlemmet vil overstige 70 prosent av lønnsgrunnlaget etter § 9-7. Må det antas at bare en del av medlemmets inntektsevne er tapt, beregnes grensen forholdsmessig.

(3) Det skal foretas inntektsfradrag i uførepensjon til medlem som har pensjonsgivende arbeidsinntekt i et år som overstiger inntekt etter uførhet fastsatt etter § 9-4 tredje ledd med tillegg av fire tideler av G. Reduksjonen av uførepensjonen skal tilsvare overskytende inntekt multiplisert med en brøk der uførepensjon ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekten før uførhet fastsatt etter § 9-4 tredje ledd, er nevner. Ved beregningen oppjusteres inntekt før og etter uførhet etter senere regulering av grunnbeløpet. Inntektsfradraget i uførepensjon overføres til foretakets premiefond.

(4) Det skal ikke utbetales uførepensjon når medlemmets pensjonsgivende arbeidsinntekt i et kalenderår utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet etter § 9-4 tredje ledd, oppjustert i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

(5) Barnetillegg etter § 9-8 tredje ledd reduseres i samme forhold som uførepensjonen er redusert etter tredje og fjerde ledd.

(1) Uførepensjon under utbetaling skal årlig oppreguleres i samsvar med avkastningsprosenten for midlene i pensjonsinnretningens kollektivportefølje til sikring av uførepensjoner under utbetaling, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 femte ledd. Oppregulering i et år skal likevel ikke overstige en prosentvis regulering i samsvar med endringen i grunnbeløpet i folketrygden.

(2) Avkastning i et år som overstiger det som trengs til oppregulering etter første ledd, skal tilføres pensjonsordningens reguleringsfond for uførepensjon. Midlene i fondet kan brukes til å dekke oppregulering opp til grensen i første ledd, i år hvor årets avkastning ikke er tilstrekkelig.

(3) Det kan fastsettes i regelverket at årlig oppregulering av uførepensjon som ikke kan dekkes av årets avkastning eller ved overføring av midler i reguleringsfondet, skal dekkes ved tilskudd fra foretaket.

(1) Er det i regelverket fastsatt at arbeidstakere som fratrer sin stilling i foretaket, skal ha opptjent rett til uførepensjon ved uførhet som følge av skade, sykdom eller lyte oppstått etter at arbeidstakeren opphørte å være medlem av pensjonsordningen og før arbeidstakeren har fylt 67 år, gjelder bestemmelsene i §§ 9-2 første og tredje ledd og 9-3 til 9-11 tilsvarende med mindre annet er fastsatt i annet og tredje ledd.

(2) Ved beregning av nedsatt arbeidsevne etter § 9-4 skal inntekt før uførhet fastsettes ut fra arbeidstakerens normale årslønn i full stilling på uføretidspunktet. Inntekt etter uførhet skal fastsettes til den inntekt medlemmet forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne ved ethvert arbeid som medlemmet nå kan utføre.

(3) Uførepensjonen skal beregnes etter reglene i § 9-9 på grunnlag av arbeidstakerens lønnsgrunnlag ved fratredelsen og avkastning tilført pensjonsbeviset fram til uføretidspunktet etter § 9-11 første ledd, og deretter avkortes etter forholdet mellom arbeidstakerens tjenestetid i foretaket og 40 år.

(4) Når arbeidstakeren fratrer sin stilling i foretaket, skal pensjonsinnretningen utstede pensjonsbevis til arbeidstakeren som sikrer opptjent rett til uførepensjon, og som angir arbeidstakerens tjenestetid og normale årslønn ved fratreden. Premiereserve som sikrer opptjent rett til uførepensjon og administrasjonsreserve skal knyttes til pensjonsbeviset. For øvrig gjelder §§ 6-3, 6-4 første og annet ledd, og 6-5 til 6-8 tilsvarende.

(5) Dersom arbeidstaker med pensjonsbevis for opptjent rett til uførepensjon utstedt etter fjerde ledd, er blitt ufør mens arbeidstakeren er ansatt i foretak som har uførepensjonsordning etter kapitlet her, skal uførepensjon i henhold til pensjonsbevis gi grunnlag for fradrag for overskytende uførepensjon fra dette foretakets pensjonsordning etter følgende regler:

1. Det skal gjøres fradrag for overskytende uførepensjon i den utstrekning ytelsene fra uføretrygden, det nye foretakets pensjonsordning og pensjonsbevis til sammen vil gi en kompensasjonsgrad i forhold til inntekt før uførhet som er høyere enn summen av ytelsene fra uføretrygden og en pensjonsordning med uførepensjon fastsatt innenfor grensene i § 9-8 ville gi.

2. Uførepensjon etter pensjonsbeviset skal ikke gi grunnlag for fradrag i den utstrekning uførepensjonen etter pensjonsbeviset dekker inntektstap ved uførhet som ikke omfattes av uføretrygden eller uførepensjonen fra det nye foretakets pensjonsordning.

(1) Foretaket og pensjonsinnretningen skal sørge for at eksisterende pensjonsordninger med uførepensjon etter foretakspensjonsloven kapittel 6 tilpasser sin pensjonsplan for uførepensjon til bestemmelsene i dette kapittel så snart som mulig og senest innen en frist fastsatt av Kongen. Den nye pensjonsplanen skal gjelde medlemmenes rett til uførepensjon fra pensjonsordningen som følge av at inntektsevnen er nedsatt på grunn av forhold inntrådt etter at pensjonsplanen er trådt i kraft, med mindre annet følger av bestemmelsene i annet eller tredje ledd.

(2) Medlemmer av pensjonsordningen som mottar uførepensjon fra pensjonsordningen på det tidspunkt den nye pensjonsplanen trer i kraft, skal fortsatt ha rett til uførepensjon i samsvar med reglene i den tidligere pensjonsplanen for pensjonsordningen. Blir medlemmets inntektsevne ytterligere nedsatt som følge av forhold inntrådt etter at ny pensjonsplan er trådt i kraft, kan medlemmet i stedet kreve at det beregnes et tillegg til uførepensjon etter reglene i den nye pensjonsplanen og at det etter § 9-5 fastsettes hvilken økning i uføregrad som skal legges til grunn ved beregningen.

(3) Medlemmer av pensjonsordningen som ikke er uføre på det tidspunkt den nye pensjonsplanen er trådt i kraft, beholder sin rett til uførepensjon opptjent etter den tidligere pensjonsplanen ved tjenestetid fram til dette tidspunkt, men dette gjelder ikke i den utstrekning inntektstap ved senere uførhet vil bli dekket på like god måte ved den uførepensjon medlemmet vil ha rett til etter den nye pensjonsplanen for pensjonsordningen. Dersom et medlem som ikke er ufør, senere fratrer sin stilling i foretaket uten å være ufør, skal det utstedes pensjonsbevis etter § 9-12 fjerde ledd som sikrer den rett til uførepensjon som var opptjent etter den tidligere pensjonsplanen.

(4) Har foretaket ikke fastsatt ny pensjonsplan for uførepensjon innen fristen etter første ledd, skal videre opptjening av uførepensjon etter den tidligere pensjonsplanen opphøre. I så fall skal pensjonsinnretningen utstede fripoliser etter reglene i foretakspensjonsloven for den rett til uførepensjon som de medlemmer som ikke er uføre, har opptjent etter den tidligere pensjonsplanen ved tjenestetid fram til opphørstidspunktet. Bestemmelsene i leddet her er uten virkning for pensjonsinnretningens plikt til fortsatt utbetaling av uførepensjon etter reglene i den tidligere pensjonsplanen til medlemmer som på opphørstidspunktet mottar uførepensjon fra pensjonsordningen.

(1) Paragrafen her gjelder fripoliser utstedt i pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven før bestemmelsene i kapitlet her er trådt i kraft, og fripoliser utstedt etter § 9-13 fjerde ledd. Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende for rett til uførepensjon sikret ved pensjonsbevis utstedt etter § 9-13 tredje ledd.

(2) Dersom arbeidstaker med fripolise(r) for rett til uførepensjon opptjent i pensjonsordning som nevnt i første ledd, er blitt ufør mens arbeidstakeren er ansatt i foretak som har uførepensjonsordning etter kapitlet her, skal uførepensjon i henhold til fripolisen(e) gi grunnlag for fradrag for overskytende uførepensjon fra dette foretakets pensjonsordning etter følgende regler:

1. Det skal gjøres fradrag for overskytende uførepensjon i den utstrekning ytelsene fra uføretrygden, det nye foretakets pensjonsordning og fripolisen(e) til sammen vil gi en kompensasjonsgrad i forhold til inntekt før uførhet som er høyere enn summen av ytelsene fra uføretrygden og en pensjonsordning med uførepensjon fastsatt innenfor grensene i § 9-8 ville gi.

2. Uførepensjon etter fripolise skal ikke gi grunnlag for fradrag i den utstrekning uførepensjonen etter fripolisen dekker inntektstap ved uførhet som ikke omfattes av uføretrygden eller uførepensjonen fra det nye foretakets pensjonsordning.

(3) Bestemmelsene i annet ledd er uten virkning for pensjonsinnretningens plikt til fortsatt utbetaling av uførepensjon etter reglene i den tidligere pensjonsplanen til innehaver av fripolise som på det tidspunkt bestemmelsene i kapitlet her er trådt i kraft, mottar uførepensjon fra pensjonsordningen.

(1) Dersom arbeidstaker som har oppsatt rett til uførepensjon opptjent som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning, er blitt ufør mens arbeidstakeren er ansatt i foretak som har uførepensjonsordning etter kapitlet her, skal uførepensjon som utbetales fra den offentlige tjenestepensjonsordning, gi grunnlag for fradrag for overskytende uførepensjon fra dette foretakets pensjonsordning etter følgende regler:

1. Det skal gjøres fradrag for overskytende uførepensjon i den utstrekning ytelsene fra uføretrygden, det nye foretakets pensjonsordning og uførepensjonen fra den offentlige pensjonsordningen og i tilfelle fripolise(r) omfattet av § 9-14, til sammen vil gi en kompensasjonsgrad i forhold til inntekt før uførhet som er høyere enn summen av ytelsene fra uføretrygden og en pensjonsordning med uførepensjon fastsatt innenfor grensene i § 9-8 ville gi.

2. Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal ikke gi grunnlag for fradrag i den utstrekning slik uførepensjonen dekker inntektstap ved uførhet som ikke omfattes av uføretrygden eller uførepensjonen fra foretakets pensjonsordning.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke i forhold til et medlems rett til uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning som er kommet til utbetaling på det tidspunkt bestemmelsene i kapitlet her er trådt i kraft.