1 Sammendrag
1.1 Sammendrag
1.1.1 Innledning
Banklovkommisjonens Utredning nr. 28, Uførepensjon i private tjenestepensjonspensjonsordninger, inneholder utkast til lovregulering av uførepensjon som en del av privat tjenestepensjonsordning. Lovutkastet foreslås inntatt som kapittel 9 i utkastet til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven) som ble fremmet av Banklovkommisjonen i utredning nr. 26, NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II og som 4. oktober 2013 ble fremmet i Prop. 199 L (2012–2013).
I brev av 7. juli 2009 ba Finansdepartementet om at Banklovkommisjonen skulle utrede og forslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til endringene i folketrygdloven (se nærmere kapittel 2). Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygden ble det vedtatt betydelige endringer i folketrygdens uføreordning. Endringene vil etter planen tre i kraft 1. januar 2015. De nye reglene i folketrygdloven representerer en helt ny ordning for uføretrygd som innebærer en betydelig endring i forhold til dagens uførepensjonsordning. Uføretrygden er blant annet gjort helt uavhengig av retten til alderspensjon og har som fokus at den skal erstatte arbeidsinntekt for de som blir uføre. Et sentralt prinsipp er at reglene skal bygge opp under arbeidslinjen, noe som innebærer at det skal stimuleres til reaktivering og utnyttelse av restarbeidsevne i størst mulig grad. Dagens uføreregler i folketrygden er beskrevet nedenfor i kapittel 3 og ny uføretrygd i folketrygden er beskrevet i kapittel 5. Siden dagens regler om uførepensjon knyttet til tjenestepensjonsordninger i foretakspensjonsloven kapittel 6 (beskrevet nærmere i kapittel 4) er utformet som en påbygning av uførepensjonssystemet i gjeldende folketrygdlov, er det behov for å utarbeide et helt nytt regelverk for uførepensjon i tjenestepensjonsordninger som er tilpasset ny uføretrygd i folketrygden.
Lovutkastet om uførepensjon i utredningen her (inntatt i kapittel 16) er tilpasset ny uføretrygd i folketrygden så langt det er mulig og bygger i all hovedsak på de samme hovedprinsippene som uføretrygden i folketrygden. Samtidig er det lagt vekt på at det her er snakk om en frivillig uføredekning i tillegg til alderspensjon i tjenestepensjonsordningene. En rammelovgivning for uførepensjon i slike ordninger må derfor være tilpasset variasjoner i foretaksstruktur og foretakenes lønnsevne og økonomi. Lovutkastet er ment å erstatte foretakspensjonsloven kapittel 6 om uførepensjon, og utgjør lovreguleringen av og rammene for utformingen av uførepensjonsordninger som knyttes til og inngår som en del av private tjenestepensjonsordninger. Lovutkastet er utformet slik at uførepensjonsordningene både skal kunne knyttes til innskuddspensjonsordninger, eksisterende foretakspensjonsordninger og tjenestepensjonsforsikringer som vil bli opprettet i samsvar med en framtidig tjenestepensjonslov.
For å få best mulig grunnlag for sin behandling og vurdering av hvordan uførepensjon best kan utformes innenfor ulike tjenestepensjonsordninger, har Banklovkommisjonen overlatt det forberedende arbeidet til en arbeidsgruppe bestående av blant annet deltakere fra store pensjonsinstitusjoner, Finans Norge, Finanstilsynet, Pensjonskasseforeningen, Akademikerne, Landsorganisasjonen, Unio, YS, Hovedorganisasjonen Virke, Næringslivets Hovedorganisasjon, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Arbeidsdepartementet, Fafo og forsikringsmeglings- og aktuarfirmaet Norwegian Insurance Partner AS.
1.1.2 Lovutkast til rammer for uførepensjon i tjenestepensjonsordninger
I utredningens kapittel 6 går Banklovkommisjonen både inn på behovet for et nytt regelverk for uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger og hvilke utgangspunkter som står sentralt ved utformingen av et lovutkast om uførepensjon. Etter Banklovkommisjonens vurdering har folketrygdens uføretrygdordning endret både behovet for og grunnlaget for tjenestepensjonsordninger med uførepensjon sett i forhold til det som i sin tid ble lagt til grunn ved vedtakelsen av foretakspensjonsloven kapittel 6. For det første er behovet for uføretjenestepensjon i tillegg til uføreytelsene fra folketrygden for arbeidstakere flest, vesentlig redusert ved den nye uføretrygdordningen. Dette er en direkte følge av selve ytelsesnivået i ny uføretrygd. Folketrygden vil i framtiden dekke en meget betydelig del av den uføreytelse som hittil er forutsatt dekket ved uførepensjon fra eksisterende tjenestepensjonsordninger. For det annet avviker den nye uføretrygdordningen i stor grad fra de prinsipper som regelverket om uførepensjon i foretakspensjonsloven bygger på. Disse forhold medfører at tjenestepensjonsordninger med uførepensjon som er utformet i samsvar med regelverket i foretakspensjonsloven ikke kan videreføres i kombinasjon med den nye uføretrygdordningen.
Når det gjelder hvilke utgangspunkt som bør legges til grunn ved utformingen av et lovutkast, har Banklovkommisjonen lagt til grunn at dersom uførepensjon i tjenestepensjonsordninger skal kunne virke på en god måte i kombinasjon med ny uføretrygd, bør de sentrale vilkår for rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger som hovedregel være de samme som for retten til uføretrygd fra folketrygden. Dette innebærer blant annet at ny uførepensjon som hovedregel vil være risikobasert og at retten til uførepensjon vil være uavhengig av tjenestetid i foretaket. Når det gjelder rammene for hvilken uførepensjon tjenestepensjonsordninger skal kunne gi i tillegg til retten til uføretrygd, vil både skatteprovenyhensyn, hensynet til forutberegnelighet og hensynet til utnyttelse av arbeidsevne i så stor grad som mulig, komme inn. Dette tilsier etter Banklovkommisjonens vurdering at uførepensjon i tjenestepensjonsordninger bør utformes som en nettoordning, det vil si en ordning som forhåndsfastsetter hvilke tillegg til rett til uføretrygd som skal ytes. Dette er ikke til hinder for at det ved utformingen av regelverket, blant annet ut fra skatteprovenyhensyn, også legges vekt på hvilket ytelsesnivå de samlete uføreytelser fra uføretrygden og pensjonsordningen bør kunne gi.
Når det gjelder hvem som skal kunne ha rett til uførepensjon, legges det i kapittel 7 til grunn at retten til uførepensjon skal følge medlemskapet i tjenestepensjonsordningen. Retten til uførepensjon er uavhengig av den tjenestetid den enkelte uføre har på uføretidspunktet.
For å ha rett til uførepensjon må det foreligge nedsatt inntektsevne som skyldes sykdom, skade eller lyte. Dette kravet er nærmere drøftet i kapittel 8. Størrelsen på nedsettelse av inntektsevnen framkommer ved en sammenligning mellom vedkommendes inntektsmuligheter før uførheten inntrådte og inntektsmulighetene etter uførheten. For å få rett til varig uførepensjon må inntektsevnen være varig nedsatt. Midlertidig uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen kan imidlertid ytes parallelt med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden på samme måte som etter eksisterende regler. Det foreslås at det skal stilles krav til gjennomføring av rehabilitering og arbeidsrettede tiltak for å få rett til uførepensjon. Hvor mye inntektsevnen må være redusert for å få rett til uførepensjon skal fastsettes av foretaket i regelverket for pensjonsordningen. Banklovkommisjonen foreslår at dagens minstekrav i foretakspensjonsloven kapittel 6 på minst 20 prosent uførhet opprettholdes. Et medlem av Banklovkommisjonen er av den oppfatning at den nedre grensen bør følge de nedre grensene for uføretrygd. Tilsvarende foreslås det at minstekravet ikke kan settes høyere enn 50 prosent uførhet. Minstekravet til uføregrad kan imidlertid normalt ikke settes høyere enn i uføretrygden, der denne blant annet anvender lavere minstekrav enn 50 prosent uføregrad etter mottak av arbeidsavklaringspenger og ved yrkesskade.
Den uføregrad som fastsettes vil i utgangspunktet bli opprettholdt selv om det viser seg at arbeidsinntekten etter uførhet blir høyere enn antatt ved fastsettelse av uføregraden. Overskytende inntekt ut over fire tideler av folketrygdens grunnbeløp (G) skal imidlertid på samme måte som i uføretrygden komme til fradrag i uførepensjonen. Dette er nærmere drøftet i avsnitt 10.2.2. Det er også der inntatt merknader fra enkelte medlemmer av Banklovkommisjonen hva gjelder bruken av fribeløp på fire tideler av G før fradrag for arbeidsinntekt skjer. Dersom etterfølgende inntekt gir grunn til å tro at inntektsevnen er vesentlig bedre enn det som er lagt til grunn ved fastsettelse av uføregraden, skal spørsmålet om uføregrad vurderes på nytt. Som følge av at arbeidsinntekt ut over det som ble lagt til grunn ved beregning av uføregraden ikke lenger skal medføre at denne normalt endres, har Banklovkommisjonen foreslått enkelte justeringer i bestemmelsene om premie- og innskuddsfritak i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Hvor høye pensjonsytelser uførepensjonen skal kunne gi er drøftet nærmere i kapittel 9. Det er der gjort beregninger av samlet uføretrygd og uførepensjon på ulike nivåer i en del typetilfeller. Banklovkommisjonen har lagt vekt på at det her er snakk om å fastsette maksimalrammer for uførepensjonen. Det vil være opp til foretaket i hvilken grad disse rammene vil bli benyttet. På bakgrunn av at uføretrygden bare sikrer kompensasjon for inntekt inntil 6 G, mens det i dag sikres uførepensjon for inntekt inntil 12 G, har Banklovkommisjonen basert rammene i lovutkastet for størrelsen på uførepensjonen på en flat grunnprosent for lønn fra 0 til 12 G og en tilleggsprosent for lønn i området 6 til 12 G for å kompensere for manglende folketrygd. For å sikre en viss sammenheng mellom grunnprosenten for alle arbeidstakere og tilleggsprosenten for arbeidstakere med lønn over 6 G, er det fastsatt i lovutkastet at det ved bruk av adgangen til å fastsette en tilleggsprosent skal fastsettes en grunnprosent som ikke framtrer som uforholdsmessig lav i forhold til den uførepensjon medlemmer med lønn mellom 6 og 12 G totalt sett vil motta fra pensjonsordningen. Uførepensjonen skal ellers avkortes i forhold til i uføregraden.
Når det gjelder de konkrete maksimalrammene i lovutkastet har Banklovkommisjonen ut i fra de beregninger som framkommer i avsnitt 9.2, 9.3 og 10.2.2 kommet til at maksimalrammen for grunnprosenten for lønn inntil 12 G bør settes til 10 prosent, og tilleggsprosenten for lønn i området 6 til 12 G til 66 prosent. Det kan i tillegg ytes barnetillegg inntil en tidel av G for ett barn og to tideler av G for to eller flere barn. Barnetillegget kan ytes inntil barnet er 21 år. Enkelte medlemmer av Banklovkommisjonen har merknader til en slik fastsettelse av rammene for barnetillegg. I avsnitt 10.2.2 er det gitt eksempler på beregninger av samlet inntekt ved rett til uføretrygd, uførepensjon, barnetillegg og effekten av arbeidsinntekt. Enkelte medlemmer av Banklovkommisjonen har knyttet merknader til den samlede kompensasjonsgrad og mener at denne kan bli før høy og i strid med arbeidslinjen.
Uførepensjonen skal oppreguleres med avkastningsprosenten for midlene i kollektivporteføljen med inntil endringen av grunnbeløpet, se mer om dette i avsnitt 10.3. Foretaket kan påta seg et ansvar for å dekke slik regulering dersom avkastningen et år ikke er tilstrekkelig til å dekke en regulering tilsvarende endringen i grunnbeløpet. Uførepensjonen vil opphøre dersom inntektsevnen ikke lenger tilfredsstiller minstekravet til nedsatt inntektsevne i pensjonsordningens pensjonsplan. Det foreslås ellers at uførepensjonen normalt skal opphøre ved fylte 67 år. Uførepensjonen vil da bli erstattet av alderspensjon.
Uførepensjonen er foreslått å være en ren risikobasert rettighet uten opptjening. Dette innebærer at et medlem vil kunne ha krav på uførepensjon uavhengig av tjenestetid i pensjonsordningen, og at denne retten opphører dersom man fratrer sin stilling i foretaket og meldes ut av pensjonsordningen. Etter dette vil det være opp til ny arbeidsgiver å sikre rett til uførepensjon. Banklovkommisjonen er imidlertid kommet til at det bør åpnes for at et foretak kan velge å sikre arbeidstakerne rett til uførepensjon ved uførhet som oppstår etter at stillingen er fratrådt og medlemskapet i pensjonsordningen har opphørt dersom foretaket ønsker dette. En rett til uførepensjon skal da være basert på tjenestetiden på sluttidspunktet. Banklovkommisjonen legger til grunn at en vurdering av en slik mulighet til en viss grad vil bero på hvilken endelige utforming man velger å gi uførepensjonen i offentlige tjenestepensjonsordninger på dette punktet. Enkelte medlemmer av Banklovkommisjonen mener at det ikke bør være noen mulighet for å fastsette i pensjonsplanen at det skal være rett til opptjening av uførepensjon knyttet til uførhet som oppstår etter endt ansettelsesforhold. Det vises til kapittel 11 i utredningen.
I kapittel 12 er det sett på prinsippene for premieberegning og avsetninger knyttet til uførepensjon. Banklovkommisjonen legger til grunn at dette vil følge de alminnelige prinsippene og reglene gitt i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter.
Det er behov for overgangsregler for eksisterende tjenestepensjonsordninger med uførepensjon og en avklaring av rett til uførepensjon som er opptjent ved tjenestetid i eksisterende pensjonsordninger eller sikret i form av fripoliser. Overgangsregler er vurdert nærmere i kapittel 13. Utkastet til overgangsregler innebærer at opptjente rettigheter skal beholdes fullt ut. Det skal foretas en tilpasning av pensjonsordningens pensjonsplan i samsvar med de nye reglene om uførepensjon. I den grad ny uførepensjonsplan i eksisterende pensjonsordning og opptjente rettigheter etter gammel pensjonsplan i pensjonsordningen dekker samme uføreytelse på like god måte, skal uførepensjon utbetales i samsvar med ny pensjonsplan. Dersom ny ordning ikke lenger er like god som tidligere opptjent rett etter gammel pensjonsplan vil denne retten komme til utbetaling. Ved fratreden fra foretaket etter endring av pensjonsplanen vil arbeidstaker ha rett til pensjonsbevis som omfatter retten til opptjent uførepensjon etter den gamle uførepensjonsplanen før endringstidspunktet. Det er videre i lovutkastet lagt inn bestemmelser som innebærer en avkortning av uførepensjonen fra den nye tjenestepensjonsordningen i den grad tidligere utstedte fripoliser eller oppsatte rettigheter fra offentlige tjenestepensjonsordninger medfører at samlet uførepensjon vil overstige lovutkastets maksimalrammer. Enkelte medlemmer av Banklovkommisjonen har merknader til rammene for når slik avkortning skal skje samt til mulighetene for en praktisk gjennomføring av avkortning i forhold til tidligere opptjente rettigheter.
I utredningens kapittel 14 er det gjort en drøftelse av likestillingsmessige, administrative og økonomiske konsekvenser av lovutkastet.
Merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastet er inntatt i kapittel 15.
1.2 Summary
1.2.1 Introduction
The Banking Law Commission’s Report No. 28, Disability Pensions in Private Occupational Pension Schemes, contains draft statutory regulation of the disability pension as a part of a private occupational pension scheme. It is proposed to include the draft as Chapter 9 of the draft bill on collective service pension insurance (the Service Pension Act) put forward by The Banking Law Commission in Report No. 26, NOU 2012: 13 The Pension Acts and the National Insurance Reform II.
In its letter of 7 July 2009 the Ministry of Finance asked The Banking Law Commission to report on and propose amendments to the pension acts in order to adapt them to amendments in the National Insurance Act (see further Chapter 2). By Act No. 59 of 16 December 2011 on Changes to the National Insurance Scheme, considerable changes were made to the National Insurance Scheme’s disability component. If all goes according to plan, the changes will enter into force on 1 January 2015. The new rules in the National Insurance Act represent an entirely new arrangement for disability insurance that involves a major change in relation to the current disability pension scheme. Among other things, disability insurance is made quite independent of the right to an old-age pension and is focused on replacing earned income for those who become disabled. A key principle is that the rules support the «stay-in-work» policy, which means that it should simulate reactivation and exploitation of residual ability to work to the greatest possible extent. The present disability rules in the National Insurance Scheme are described below in Chapter 3 and new disability insurance in the National Insurance Scheme is described in Chapter 5. Since the present rules on disability pension in connection with service-pension schemes in Chapter 6 of the Company Pensions Act (described in greater detail in Chapter 4) are formulated as a superstructure to the disability pensions system in the current National Insurance Act, there is a need to create an entirely new regulatory system for disability pensions in service-pension schemes that is adapted to the new disability insurance in the National Insurance Scheme.
The draft bill on disability pensions in this report (included in Chapter 16) is adapted to new disability insurance in the National Insurance Scheme as far as is possible and is primarily based on the same general principles as the disability insurance in the National Insurance Scheme. At the same time, emphasis has been laid on the fact that what we are talking about here is an optional disability cover in addition to the old-age pension in the service pension schemes. Framework legislation for disability pension in such schemes must therefore be adapted to variations in company structure and the companies’ finances and ability to pay salaries. The draft bill is meant to replace Chapter 6 of the Company Pensions Act on disability pension, and constitutes the statutory regulation of and the frameworks for the design of disability pension schemes that are linked to and incorporated as part of private service-pension schemes. The draft bill is designed in such a way that the disability pension schemes can be linked to defined-contribution schemes, existing company pension schemes and service-pension insurance policies that will be created in accordance with a future Service Pensions Act.
In order to obtain the optimum basis for its consideration and evaluation of how disability pensions can best be structured within various service-pension schemes, The Banking Law Commission has left the preparatory work to a working party consisting inter alia of participants from major pension institutions, Finance Norway, the Financial Supervisory Authority of Norway, the Norwegian Association of Pension Funds, the Federation of Norwegian Professional Associations (Akademikerne), the Norwegian Confederation of Trade Unions (LO), Unio, the Confederation of Vocational Unions (YS), the Enterprise Federation of Norway (Virke), the Confederation of Norwegian Enterprise (NHO), the Employers’ Association (Spekter), the Ministry of Labour, Fafo and the insurance broker and actuary firm Norwegian Insurance Partner AS.
1.2.2 Draft framework for disability pensions in service-pension schemes
In Chapter 6 of the report The Banking Law Commission deals with both the need for a new regulatory system for disability pensions in private service-pension schemes and what points of departure are central to the design of a draft bill on disability pension. In The Banking Law Commission’s opinion the National Insurance Scheme for disability insurance has changed both the need and the basis for service-pension schemes with disability pension seen in relation to the basis for Chapter 6 of the Company Pensions Act in its day. In the first place, the need for a disability service pension in addition to the disability benefits from the National Insurance Scheme for most employees has been considerably reduced by the new disability insurance scheme. This is a direct consequence of the actual benefit levels in the new disability insurance. In future, National Insurance Scheme will cover a very considerable share of the disability benefits that up to now have been intended to be covered by disability pension from existing service-pension schemes. In the second place, the new disability insurance scheme to a high degree deviates from the principles upon which the regulatory system for disability pension in the Company Pensions Act is based. These factors mean that service-pension schemes with disability pension designed in conformity with the regulatory system in the Company Pensions Act cannot be continued in combination with the new disability insurance scheme.
As regards what point of departure should be chosen to form the basis of the design of a draft bill, The Banking Law Commission has found that if a disability pension in a service-pension scheme is to function satisfactorily in combination with a new disability insurance, the key criteria for the right to a disability pension from service-pension schemes should as a main rule be the same as for the right to disability insurance from the National Insurance Scheme. This means inter alia that the new disability pension will as a main rule be risk-based and that the right to disability pension will be independent of length of service in the company. As regards the framework for what disability pension should be provided by service-pension schemes in addition to the right to disability insurance, considerations of fiscal revenue, predictability and the maximum exploitation of the ability to work will all play a role. In The Banking Law Commission’s opinion this will mean that disability pension in service-pension schemes ought to be designed as a net arrangement, that is to say a scheme that fixes in advance what addition to the right to disability insurance is to be granted. This does not prevent the design of the regulatory system, inter alia on the basis of fiscal revenue considerations, also emphasising what level of benefits the total disability benefits from the disability insurance and the pension scheme should yield.
As regards the detailed criteria and frameworks for disability pension, Chapter 7 finds that the right to disability pension shall follow membership in the service-pension scheme. The right to disability pension shall be independent of the length of service the individual disabled person had at the time of becoming disabled.
For a person to be entitled to disability pension, there must exist an impaired ability to earn that is due to sickness, injury or physical blemish. This requirement is discussed in greater detail in Chapter 8. The size of the impairment of the ability to earn may be ascertained by a comparison between the person’s income opportunity before the disability commenced and his or her income potential after the disability. For entitlement to a disability pension the ability to earn must have been permanently impaired. Temporary disability pension from the service pension scheme, however, may be provided in parallel as the work assessment allowance (AAP) from the National Insurance Scheme in the same way as under existing rules. It is proposed that requirements be made regarding the carrying out of rehabilitation and work-related measures before a right to a disability pension is granted. How much the ability to earn must be reduced for a right to a disability pension to exist shall be stipulated by the company in the statutes for the pension scheme. The Banking Law Commission proposes that the current minimum requirement of at least 20 percent disability be upheld. A member of The Banking Law Commission is of the opinion that the lower boundary should follow the lower boundaries for the disability insurance. In the same way, it is proposed that the minimum requirement cannot be set higher than 50 percent disability. The minimum requirement for degree of disability, however, can not normally be set higher than the disability insurance, where this inter alia applies to lower minimum standards for degree of disability after receipt of work assessment allowance and for occupational injury. The degree of disability that is stipulated will be maintained even if it turns out that the earned income after disability becomes higher than expected when the degree of disability is stipulated. Excess income over 40 per cent of the National Insurance basic amount (G), however, shall in the same manner as in the disability insurance be deducted from the disability pension. This is discussed in greater detail in paragraph 10.2.2. Comments are also included here from some members of The Banking Law Commission as regards use of the free amount of 40 percent of G before the deduction for earned income is made. If subsequent income gives reason to believe that the ability to earn is considerably better than what made the basis for the determination of the degree of disability, the question of the degree of disability shall be subject to renewed consideration. In consequence of the fact that earned income over and above what was used to calculate the degree of disability shall normally no longer lead to this being altered, The Banking Law Commission has proposed certain adjustments in the provisions about premium and contribution exemption in the Company Pensions Act, the Defined-Contribution Pensions Act and the Mandatory Occupational Pensions Act.
How high a pension benefit the disability pension should be capable of yielding is discussed in greater detail in Chapter 9, in which calculations of total disability insurance and disability pension at various levels in some different types of cases have been made. The Banking Law Commission has emphasised that this is a matter of fixing ceilings for the disability pension. It will be up to the company to what extent these frameworks will be utilised. In the light of the fact that the disability insurance only secures compensation for income up to 6 G, whereas disability pension currently secures benefits for up to 12 G, The Banking Law Commission has based the frameworks in the draft bill for the size of the disability pension on a flat rate for salaries from 0 to 12 G and a supplementary percentage for salaries in the range of 6 to 12 G in order to compensate for national-insurance shortfall. In order to secure a certain connection between the basic rate for all employees and the supplementary rate for employees with salary over 6 G, the draft bill lays down that in connection with the right to stipulate a supplementary rate, a basic rate shall be stipulated that does not appear disproportionately low in relation to what the disability pension members with salaries between 6 and 12 G in toto will receive from the pension scheme. The disability pension shall otherwise be reduced in relation to the degree of disability.
As regards the concrete ceilings in the draft bill, The Banking Law Commission has concluded, on the basis of the calculations shown in paragraphs 9.2, 9.3 and 10.2.2, that the maximum framework for the basic rate for salaries up to 12 G should be set at 10 percent, and the supplementary rate for salaries in the range of 6 to 12 G at 66 percent. In addition a child supplement of up to ten percent of G can be conceded for one child and 20 per cent of G for two or more children. The child supplement can be given until the child is 21 years of age. Certain members of The Banking Law Commission have comments with regard to the framework stipulation for the child supplement. Paragraph 10.2.2 provides examples of calculations of total income for the right to disability insurance, disability pension, child supplement and the effect of earned income. Certain members of The Banking Law Commission have commented on the total compensation rate and consider that this may be too high and contrary to the «stay-in-work» policy.
The disability pension shall be upwardly adjusted with the return on capital rate for the funds in the collective portfolio by up to the change in the National Insurance basic amount (G), see more about this in paragraph 10.3. The company may undertake a responsibility for covering such adjustment if the return on capital in one year is not enough to cover an adjustment corresponding to the change in the basic amount. The disability pension will lapse if the ability to earn no longer satisfies the minimum requirement for impaired ability to earn in the pension scheme’s pension plan. It is further proposed that the disability pension normally shall lapse on the 67th birthday. The disability pension will then be replaced by the old-age pension.
The disability pension is proposed as a pure risk-based right without an earning requirement. This means that a member may have a claim for a disability pension regardless of length of service in the pension scheme, and that this right lapses on leaving the company and the pension scheme. After this it will be up to the new employer to secure the right to a disability pension. The Banking Law Commission has, however, concluded that a company should be allowed to choose to secure the employee’s right to disability pension after leaving the company and the membership of the pension scheme has lapsed if the company so wishes. The right to disability pension shall then be based on the length of service at the point of leaving the company and the pension scheme. An evaluation of such a possibility will, however, to a certain extent rest on what final design it is wished to give the disability pension in public service-pension schemes on this point. Certain members of The Banking Law Commission consider that here ought not to be any opportunity to lay down in the pension plan that there should be a right to earn a disability pension. Reference is made to Chapter 11 of the report.
Chapter 12 looks at the principles for premium calculation and allocations in connection with disability pensions. The Banking Law Commission finds that these will follow the general principles and the rules laid down in the Insurance Activities Act with appurtenant statutory regulations.
There is a need for transitional rules for existing service-pension schemes with disability pension and a clarification of the right to a disability pension that has been earned by length of service in existing pension schemes or secured in the form of paid-up policies. Transitional rules are evaluated in greater detail in Chapter 13. The draft transitional rules means that earned rights shall be full retained. The pension scheme’s pension plan shall be changed in accordance with the new provisions and framework for disability pension. To the extent that a new disability pension plan in an existing pension scheme and earned rights from an old pension plan in the pension scheme cover the same disability benefits in an equally satisfactory manner, the disability pension shall be honoured and paid in accordance with the new pension plan. If the new pension scheme does not cover the same disability benefits in an equally satisfactory manner as the earned disability pension in the old pension plan, this earned right shall be honoured and paid accordingly. Upon leaving the company after the pension plan has been changed, the employee is entitled to a pension certificate concerning the earned right to disability pension according to the old disability pension plan before the change of the pension plan has been effectuated. The draft bill also includes provisions that entails a reduction of the disability pension from the new service pension scheme to the extent that previously-issued paid-up policies or prescribed rights from public service-pension schemes mean that the total disability pension will exceed the draft bill’s framework ceilings. Certain members of The Banking Law Commission have comments on the frameworks for when such reduction is to occur, plus the potential for a practical implementation of reduction in relation to previously earned rights.
Chapter 14 of the report discusses equality-of-opportunity, administrative and financial consequences of the draft bill.
Comments on the individual provisions of the draft bill are included in Chapter 15.
1.3 Banklovkommisjonens sammensetning
Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denne utredning følgende 23 medlemmer:
Professor dr. juris Erling Selvig, leder
(Universitetet i Oslo)
Advokat/fagsjef Camilla Forgaard Andreassen
(Hovedorganisasjonen Virke)
Banksjef Ottar Dalsøren
(Sparebanken Sogn og Fjordane/Finansforbundet)
Rådgiver Anne Nesheim Egeberg
(Forbrukerrådet)
Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik
(Landsorganisasjonen i Norge)
Seniorrådgiver Linn Tordal Halvorsen
(Konkurransetilsynet)
Avdelingsdirektør Jacob Hanssen
(Arbeidsdepartementet)
Advokat Olav Heldal
(DNB Bank ASA)
Juridisk direktør Kristin Juliussen
(Arbeidsgiverforeningen Spekter)
Avdelingsdirektør Øystein Løining
(Finansdepartementet)
Direktør Per Melsom, Oslo
Prosjektdirektør Kristin Diserud Mildal
(Næringslivets Hovedorganisasjon)
Rådgiver Lone Veel Midtbø
(Justisdepartementet)
Sjeføkonom Erik Orskaug
(Unio)
Direktør Stefi Kierulf Prytz
(Finans Norge)
Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim
(Finansdepartementet)
Seniorrådgiver Egil Rokhaug
(Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)
Juridisk direktør Marius Ryel
(Norges Bank)
Generalsekretær Rolf A. Skomsvold
(Pensjonskasseforeningen)
Generalsekretær Tove Storrødvann
(Akademikerne)
Seksjonssjef Runa Kristiane Sæther
(Finanstilsynet)
Juridisk fagdirektør Trond Søyland
(Finans Norge)
Avdelingsdirektør Bente Øverli
(Forbrukerombudet).
I brev av 2. juli 2013 meddelte Finansdepartementet at Linn Tordal Halvorsen fra Konkurransetilsynet ble oppnevnt som medlem etter Astrid Nyberget. Videre ble Lone Veel Midtbø fra Justisdepartementet i brev av 19. august 2013 oppnevnt som nytt medlem av Banklovkommisjonen etter Liv Synnøve Taraldsrud. Som følge av at oppnevnelsen av Midtbø skjedde i sluttfasen av arbeidet med utredningen, har ikke Midtbø deltatt under arbeidet med denne utredningen.
Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:
Seniorrådgiver Lise Ljungmann Haugen, hovedsekretær
Seniorrådgiver Jørgen Keiserud, juridisk rådgiver