12 Merknader til de enkelte bestemmelser

12.1 Lov om verdipapirhandel

Til § 1-1 Lovens formål

Bestemmelsen videreføres uendret.

Til § 1-2 lovens stedlige virkeområde

Bestemmelsen videreføres uendret.

Til § 2-1 Investeringstjenester og investeringsvirksomhet

Bestemmelsens første ledd viderefører reglene i tidligere § 2-1 første ledd, men med noen endringer i språk og oppbygning. Bestemmelsen angir de investeringstjenester og investeringsvirksomheter som er konsesjonspliktige etter loven. De investeringstjenester og investeringsvirksomhetersom omtales i MiFID II, Vedlegg I del A, fremgår av bestemmelsen, mens de nærmere definisjoner knyttet til tjenestene legges i en egen bestemmelse i utkastet § 2-3. Endringen medfører at lovverket bygges opp etter samme systematikk som MiFID II.

I bestemmelsens innledning foreslår utvalget å endre betegnelsen av den konsesjonspliktige virksomhet fra «investeringstjenester» til «investeringstjenester og investeringsvirksomhet». Endringen medfører at ordlyden i loven legges tettere opp til ordlyden i direktivet. Bakgrunnen for forslaget er at endringene som gjøres i de obligatoriske unntakene fra direktivet i MiFID II artikkel 2 medfører at de aktiviteter som omfattes ikke lenger vil være språklig dekket av begrepet «investeringstjenester». Endringen må ses i sammenheng med at definisjonen av verdipapirforetak i utkastet § 2-8 første ledd (tidligere § 2-4 første ledd) endres til å være foretak som «yter investeringstjenester overfor tredjemann eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis». Det vises til utredningen kapittel 2.2.1.

Det gjøres ingen realitetsendringer knyttet til investeringstjenestene som nevnt i nr. 1 til 5 og 8, men det gjøres enkelte språklige endringer. Tjenestene videreføres uendret også i MiFID II.

Tjeneste nr. 6 og 7 utgjør til sammen tidligere tjeneste nr. 6. Den norske bestemmelsen svarer nå til MiFID II vedlegg I del A nr. 6 og 7. Nr. 6 dekker tilfeller der verdipapirforetaket eller kredittinstitusjonen stiller garanti for fulltegning, enten alene eller sammen med plassering. Garantien kan gjelde hele eller deler av en emisjon. Nr. 7 omhandler tilfeller der verdipapirforetaket påtar seg å plassere finansielle instrumenter uten å stille garanti for fulltegning for noen deler av emisjonen.

Tjeneste nr. 9 (drift av OHF) er ny og svarer til MiFID I vedlegg I del A nr. 9.

I bestemmelsens annet ledd opprettholdes hjemmelen til å fastsette forskrifter til bestemmelsen.

Til § 2-2 Finansielle instrumenter

Bestemmelsen angir de finansielle instrumentene som svarer til MiFID II vedlegg I del C. For omsettelige verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter og andeler i innretning for kollektive investeringer gjøres det ingen endringer i MiFID II vedlegg I del C. Utvalget foreslår imidlertid språklige og redaksjonelle endringer. Definisjonene av omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter tas ut av bestemmelsen som angir de finansielle instrumentene og flyttes til en egen bestemmelse i utkastet § 2-4. Utvalget mener dette gir en mer oversiktlig lovtekst, samtidig som systematikken i loven legges tettere opp til systematikken i MiFID II.

Uttrykket «verdipapirfondsandeler» erstattes med «andeler i innretning for kollektive investeringer» som er i tråd med direktivets ordlyd. Det finnes fondskonstruksjoner som er organisert slik at de har likhetstrekk med aksjeselskaper. Definisjonen bør utformes slik at den passer også for disse konstruksjonene. Det understrekes at endringen er av rent språklig karakter.

De ulike klassene av derivater er omhandlet i MiFID II vedlegg I del C nr. 4 til 10. Disse er inntatt i første ledd nr. 4 til 10. Finansielle instrumenter som nevnt i nr. 5, 6, 7 og 10 er å anse som varederivater, og er omtalt i kapittel 4.2, sammen med utslippskvoter som er nevnt i § 2-2 første ledd nr. 11. De øvrige derivatene er kort omtalt i kapittel 2.4.

I annet ledd videreføres hjemmelen til å fastsette forskrifter til bestemmelsen.

Til § 2-3 Definisjoner knyttet til investeringstjenester og investeringsvirksomhet

Utvalget foreslår en ny bestemmelse med definisjoner knyttet til de investeringstjenester og investeringsvirksomheter som angis § 2-1. I dagens lov er enkelte av de nærmere definisjonene av investeringstjenestene i MiFID I artikkel 4 delvis innarbeidet i bestemmelsen som angir investeringstjenestene, andre er lagt i egne definisjonsbestemmelser, mens noen definisjoner ikke er innarbeidet i loven. Etter forslaget vil loven følge systemet i MiFID II, hvor investeringstjenestene listes opp i vedlegg I del A, mens de enkelte begrepene som benyttes til å angi tjenestene er definert i artikkel 4.

Første ledd definerer investeringstjenesten «utførelse av ordre på vegne av kunde». Definisjonen svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (5) som har fått ett tillegg i forhold til MiFID I. Det fremgår nå uttrykkelig at tjenesten også omfatter transaksjoner i førstehåndsmarkedet der verdipapirforetaket eller kredittinstitusjonen selv har utstedt de finansielle instrumentene ordren omfatter, uavhengig av om foretaket yter andre investeringstjenester. I bestemmelsen benyttes «salg» som fellesbetegnelse for transaksjonene som omfattes. Det understrekes at hensikten er å omfatte førstehåndsomsetning i vid forstand, for eksempel tilfeller der kunden tegner seg i en aksjeemisjon. MiFIDs definisjon av investeringstjenesten «utførelse av ordre på vegne av kunde» var tidligere ikke innarbeidet i verdipapirhandelloven.

Annet ledd inneholder en definisjon av investeringstjenesten «omsetning av finansielle instrumenter for egen regning» som svarer til MiFID artikkel 4 nr. 1 punkt (6). Definisjonen videreføres uendret fra MiFID I, men var tidligere ikke innarbeidet i norsk rett, antakelig fordi innholdet i investeringstjenesten ble ansett for å være tilstrekkelig klart. Det er etter dagens regler lagt til grunn at egenhandelen må skje som en tjeneste som ytes overfor tredjemann for å falle inn under loven. Denne tolkningen av egenhandelsbegrepet vil ikke stå seg ved gjennomføring av MiFID II, fordi unntakene som gjøres for egenhandel som ledd i egen investeringsvirksomhet snevres vesentlig inn. Endringene medfører at en hel del egenhandel som vanskelig kan betraktes som tjenesteyting overfor tredjemann vil falle inn under direktivets anvendelsesområde, for eksempel handel med høyfrekvente algoritmer. Innarbeiding av en definisjon som svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 6 innebærer en tydeliggjøring av at det ikke foreligger noe krav om at egenhandelen ytes som en tjeneste overfor tredjemann for å falle inn under verdipapirhandelloven. Om egenhandelen omfattes av loven beror på om den utføres på forretningsmessig basis, og dernest på om den faller inn under et av unntakene som gjøres for nærmere angitte aktiviteter og situasjoner. Handel som foretas i forbindelse med forvaltning av egne midler vil fortsatt i stor grad falle utenfor verdipapirhandellovens anvendelsesområde, enten fordi den ikke foretas på forretningsmessig basis, eller fordi den omfattes av unntaksbestemmelsene. Utvalget viser til omtale under punkt 2.2.2.3.

Tredje ledd gir en definisjon av investeringstjenesten «aktiv forvaltning». Definisjonen svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (8) som videreføres uendret fra første MiFID I. I tidligere lovbestemmelser var definisjon i MiFID I artikkel 4 nr. 1 punkt (8) (delvis) bygget inn i bestemmelsen som angir investeringstjenestene. Forslaget innebærer ingen materielle endringer.

Fjerde ledd viderefører definisjonen av investeringsrådgivning, som tidligere sto i § 2-4 første ledd, uendret. Definisjonen svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (4).

§ 2-4 Definisjoner knyttet til finansielle instrumenter

Bestemmelsen inneholder definisjonene knyttet til finansielle instrumenter som tidligere fantes i § 2-2 annet til femte ledd, med visse endringer. I tillegg gis det enkelte nye definisjoner. En del av definisjonene har ingen selvstendig betydning ved siden av definisjonen som gis i MiFIR, men er ment å forenkle fremstillingen.

I første ledd gis en definisjon av «omsettelige verdipapirer» som svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (44) og som tidligere fantes i verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd, men med en mindre detaljert ordlyd. Ettersom tidligere bestemmelse også tok sikte på å gjennomføre direktivet, understreker utvalget at det er tale om en språklig endring uten materiell betydning. Et hovedkriterium etter definisjonen er at verdipapirene etter sin art er omsettelige, det vil si at instrumentene kan omsettes på kapitalmarkedet. Bestemmelsen nevner eksempler på verdipapirer som er å regne som omsettelige, uten at eksemplene som nevnes i bestemmelsen er ment å innebære noen uttømmende liste. Endringene som er foretatt i eksemplene er omtalt i kapittel 2.4.4.

I annet ledd gis en definisjon av depotbevis som svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (45) som er videreført fra MiFID I uten endringer. Definisjonen i MiFID I var imidlertid ikke innarbeidet i verdipapirhandelloven.

I tredje ledd videreføres definisjonen av pengemarkedsinstrumenter uendret. Definisjonen svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (17).

I fjerde ledd gis en definisjon av børshandlede fond. Bestemmelsen svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (46).

I femte ledd gis en definisjon av etterprioriterte obligasjoner. Dette er instrumenter som omtales som «certificates» på engelsk, men som er noe annet enn de finansielle instrumentene som omtales som sertifikater i Norge. Definisjonen viser til relevant bestemmelser i MiFIR.

I sjette ledd tas det inn en definisjon av strukturerte finansielle produkter. Disse er definert i MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt (28).

I syvende og åttende ledd defineres henholdsvis derivater og varederivater i form av en henvisning til relevante bestemmelser i MiFIR.

Til § 2-5 Nærstående

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 2-5 uendret.

Til § 2-6 Tilknyttede tjenester

Bestemmelsen inneholder reglene som tidligere sto i § 2-1 annet ledd og angir de tilleggstjenester et foretak med tillatelse til å yte investeringstjenester kan utføre. Bortsett fra at tilleggstjeneste nr. 1 får et tillegg, er det ingen endringer av tilleggstjenestene i MiFID II. Bestemmelsen om tilleggstjenester videreføres dermed også mer eller mindre uendret i verdipapirhandelloven.

I tilleggstjeneste nr.1 presiseres det i tråd med tillegget i MiFID II at verdipapirforetak ikke kan utføre tjenester som hører inn under verdipapirregistrenes virksomhet. Det foreslås samtidig at den første delen av bestemmelsen skrives om slik at ordlyden legges nærmere opp til direktivets ordlyd, uten at dette innebærer noen materielle endringer.

I tilleggstjeneste nr. 2 som gjelder yting av kreditt til investor, foreslås endringer som innebærer at norske regler bringes i samsvar med MiFID II. Endringen må ses i sammenheng med at bestemmelsen om kreditt i verdipapirhandelloven § 9-6 foreslås opphevet. Etter endringen vil det fremgå av beskrivelsen av selve tilleggstjenesten i hvilke tilfeller foretaket kan yte kreditt. De nasjonale tilleggsvilkårene som fremgikk av verdipapirhandelloven § 9-6 foreslås ikke videreført.

For de øvrige tilleggstjenestene foreslås ingen endringer med unntak av at det i nr. 7 vises til definisjonen av derivater og varederivater i § 2-4.

Til § 2-7 Datarapporteringstjenester

Bestemmelsen definerer hvilke tjenester som anses som datarapporteringstjenester etter loven. Dette er godkjente offentliggjøringsordninger (approved publication arrangement – APA), konsolidert offentliggjøringssystem (consolidtated tape provider – CTP) og godkjent rapporteringsordning (approved reporting mechanism – ARM). Bestemmelsen gjennomfører MiFID II vedlegg I del D. Reglene for datarapporteringstjenester og foretak som tilbyr slike tjenester er omhandlet i kapittel 3.10.

Til § 2-8 Definisjoner knyttet til foretak og handelsplasser

Bestemmelsen samler definisjoner knyttet til foretak og handelsplasser som tidligere var gitt i lovens kapittel 2.

I bestemmelsens første ledd endres definisjonen av verdipapirforetak slik at det fremgår at et verdipapirforetak er et foretak som yter investeringstjenester overfor tredjemann eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis. Endringen er i seg selv av språklig art. Den nye ordlyden tar opp endringer som ble gjort allerede i MiFID I. Gjennomføring av MiFID II innebærer imidlertid økt anvendelsesområde for loven, blant annet fordi unntaksbestemmelsene knyttet til egenhandel snevres inn. Endringen er dermed nødvendig for å reflektere de aktiviteter som heretter vil omfattes av loven.

Bestemmelsens annet ledd viderefører definisjonen av kredittinstitusjon med oppdatert lovhenvisning.

Tredje ledd gjennomfører definisjonen av markedsoperatør i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (18). Begrepet markedsoperatør har ikke tidligere vært benyttet i verdipapirhandelloven, og bestemmelsen er derfor ny. Begrepet er nærmere omtalt i kapittel 3.2.2.

Fjerde ledd gjennomfører definisjonen av regulert marked i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (21). Definisjonen fulgte tidligere av verdipapirhandelloven § 2-3 tredje ledd, som viste til børsloven § 3 første ledd. Det er gjort enkelte språklige endringer i definisjonen. Endringen er ikke ment å innebære materielle endringer, men er gjort av hensyn til å få en definisjon som ligger nærmere direktivteksten. Definisjonen er nærmere omtalt i kapittel 3.2.2.

I femte ledd defineres multilateral handelsfasilitet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (22). Definisjonen er noe endret sammenlignet med gjeldende definisjon i verdipapirhandelloven § 2-3 nr. 4 av hensyn til å gjøre definisjonen mer lik direktivteksten. Dette er ikke ment å innebære materielle endringer av definisjonen. Se for øvrig omtale i kapittel 3.2.2.

Sjette ledd er en ny bestemmelse som gjennomfører definisjonen av organisert handelsfasilitet i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (23). Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.2.2.

Syvende ledd viderefører gjeldende børslov § 3 annet ledd.

Åttende ledd gjennomfører definisjonen av handelsplass i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (24). Definisjonen fremkom tidligere i kommisjonsforordning 1287/2006, og var dermed gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon av forordningen i verdipapirforskriften. Som følge av at definisjonen er flyttet til rammedirektivet, må definisjonen gjennomføres i verdipapirhandelloven. Definisjonen er omtalt i kapittel 3.2.2.

I niende ledd er definisjonen av multilateralt system i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (19) tatt inn. Definisjonen er ny med MiFID II, og er nærmere omtalt i kapittel 3.2.2.

I tiende ledd gjennomføres definisjonen av systematisk internaliserer i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (20). Definisjonen sto tidligere i verdipapirhandelloven § 2-4 nr. 4. Definisjonen er endret ved at det er tatt inn at virksomhet som utøves i et betydelig omfang, også utenfor OHF, må registreres som SI. Verdipapirforetak kan også velge å registrere seg som SI, selv om ikke alle vilkårene er oppfylt. Det er videre avgrenset mot drift av et multilateralt system. Dersom foretaket har slikt system, må det søkes om tillatelse som handelsplass. I bestemmelsen er også de nærmere kravene til virksomheten tatt inn. Disse er igjen utdypet i nivå 2-regler. Definisjonen er nærmere omtalt i kapittel 3.2.2.

Departementet er i ellevte ledd gitt hjemmel til å fastsette forskrifter. Det er foreløpig ikke gitt utfyllende bestemmelser i delegerte rettsakter til disse definisjonene i MiFID II, men Kommisjonen har hjemmel til å gi slike etter artikkel 4 nr. 2.

Til § 2-9 Andre definisjoner

Bestemmelsen inneholder ulike definisjoner som er gitt i MiFID II artikkel 4. Enkelte av definisjonene er nye, mens andre ikke har vært innarbeidet i verdipapirhandelloven.

I første ledd gis en definisjon av strukturerte innskudd. Bestemmelsen er ny og svarer til MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (43). Definisjonen omfatter innskudd som skal tilbakebetales i sin helhet, men hvor avkastningen er avhengig av utviklingen i ett eller flere finansielle instrumenter, indekser, varer eller valutakurser mv. Innskudd der avkastningen utelukkende er knyttet til en renteindeks er ikke omfattet av definisjonen.

I annet ledd er definisjonen av prisstiller tatt inn. Den tilsvarer MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (7).

I tredje ledd defineres tilknyttet agent i samsvar med MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (29).

I fjerde ledd defineres kvalifisert eierandel, som gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (31).

Definisjonen i femte ledd omhandler prinsipalmatchingshandel som er definert i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (38). Dette er ny definisjon.

I sjette ledd er det foreslått å ta inn definisjonen av likvid marked som definert i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (25). Definisjonen er ny, og har betydning for OHFers adgang til å handle for egen regning i statsobligasjoner etter utkastet § 9-40 fjerde ledd.

Til § 9-1 Tillatelse til å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester

Bestemmelsens første ledd fastslår at investeringstjenester som ytes overfor tredje mann og investeringsvirksomhet som drives på forretningsmessig basis bare kan utøves av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som har tillatelse til det. Det er ingen endringer i MiFID II på dette punktet. Større grad av fullharmoniserte regler gjør det imidlertid mindre hensiktsmessig å legge opp til nasjonale regler som avviker fra direktivet. Bestemmelsen utformes derfor slik at den gjennomfører systemet som forutsettes i MiFID II, slik at kredittinstitusjoner skal kunne yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i kraft av konsesjon etter de bestemmelser som gjennomfører CRD IV, det vil si lov om finansforetak og finanskonsern § 2-7. Før kredittinstitusjonen kan yte investeringstjenester skal imidlertid tilsynsmyndigheten forsikre seg om at kredittinstitusjonen oppfyller kravene i de nasjonale reglene som gjennomfører MiFID II og som gjelder for kredittinstitusjoner. Dersom dette skal kunne gjennomføres på en effektiv måte, må kredittinstitusjonen legge frem dokumentasjon som bekrefter at kravene i de relevante lovbestemmelsene er oppfylt. Konsesjonsbehandlingen vil dermed være mer eller mindre den samme uavhengig av hvilket regelsett konsesjonen gis i medhold av. Reglene som gjelder for kredittinstitusjoner fremgår av forslaget til verdipapirhandellov § 9-4.

Utvalget foreslår å endre reglene slik at Finanstilsynet skal gi tillatelse til å drive virksomhet som verdipapirforetak. Bakgrunnen for forslaget er at dette gir bedre sammenheng med regelverket for øvrig, hvor Finanstilsynet gir tillatelse til forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere, mens departementet er konsesjonsmyndighet for finansinstitusjonene.

Annet ledd viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-1 annet ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 7 nr. 1 og artikkel 10 nr. 1 tredje ledd og nr. 2, jf. også Prop. 87 L (2013–2014).

Bestemmelsens tredje og fjerde ledd viderefører gjeldende bestemmelser uten andre endringer enn at henvisningene i fjerde ledd er endret. Bestemmelsene kom inn i loven i 2014. Den gir nasjonale regler om at tjenester tilsvarende investeringstjenestene men som blir ytt i forbindelse med andeler i ansvarlige selskaper, kun kan ytes av foretak som har tillatelse til å yte tilsvarende investeringstjenester for finansielle instrumenter. Kravet om tillatelse gjelder bare dersom tjenestene ytes på forretningsmessig basis. Fjerde ledd angir hvilke bestemmelser i loven som gjelder ved yting av tjenester etter tredje ledd. Ved anvendelsen av bestemmelsene skal andeler i ansvarlig selskap likestilles med finansielle instrumenter og verdipapirforetakets yting av tjenester som angitt i tredje ledd skal likestilles med investeringstjenester. § 9-3 annet ledd nr. 11 gjør unntak fra krav om tillatelse etter § 9-1 tredje ledd i nærmere angitte situasjoner som ligger utenfor massemarkedet. Tjenester knyttet til andeler i ansvarlig selskap kan ikke ytes grensekryssende. Det vises til Prop. 107 L (2011–2012) punkt 3.3, hvor det finnes en fyldig redegjørelse for reglene.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.1.1.

Til § 9-2 Registrering som systematisk internaliserer

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10-19 første ledd om at verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.2.2.

Til § 9-3 Unntak fra krav om tillatelse

Verdipapirhandelloven kommer som utgangpunkt til anvendelse på ethvert foretak som yter investeringstjenester overfor tredjemann eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis. Bestemmelsen gir unntak fra kravet om å yte investeringstjenester for nærmere bestemte foretak og situasjoner. Bestemmelsens første og annet ledd gjennomfører unntakene i MiFID II artikkel 2.

Bestemmelsens første ledd gir unntak for nærmere bestemte institusjoner og foretak. Bestemmelsen viderefører § 9-2 første ledd uendret, men med to unntak. Bestemmelsens nr. 3 utvider unntaket for offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld til å gjelde institusjoner som er opprettet for å yte bistand i forbindelse med finanskrisen. I nummer 8 gjøres det unntak for verdipapirregister. I denne bestemmelsen tas i tillegg henvisningen til regulerte markeder ut, ettersom disse nå reguleres av verdipapirhandelloven og vil søke tillatelse til å yte relevante investeringstjenester (tjenestene som MHF og OHF) etter loven her.

Bestemmelsens annet ledd gjør unntak for nærmere angitte aktiviteter og handlinger som ellers ville vært omfattet av loven. Bestemmelsens nr. 1til 5 videreføres uendret fra tidligere lov.

Annet ledd nr. 6 gjennomfører unntaket for egenhandel i MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav d). Unntaket omfatter egenhandel knyttet til andre finansielle instrumenter enn varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Etter den nye bestemmelsen MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav d) faller ikke bare market-makere og systematiske internaliserere utenfor unntakets anvendelsesområde. Alle som er medlem eller deltaker på et regulert marked eller en MHF, eller har direkte elektronisk tilgang til en handelsplattform, samt alle som benytter høyfrekvente algoritmer som handelsteknikk faller utenfor unntakets anvendelse. Egenhandel som ledd i egen formuesforvaltning vil fortsatt i stor grad falle utenfor anvendelsesområdet for loven. Det vises til omtalen i kapittel 2.6.3.2.

Annet ledd nr. 7 og 8 gjennomfører MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav j). Unntakene omfatter egenhandel, herunder prisstillelse, som ytes i tilknytning til varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende, med mindre foretaket handler for egen regning når de utfører kundeordre. Unntaket omfatter også andre investeringstjenester enn egenhandel, forutsatt at disse tjenestene kun ytes til kunder og leverandører til hovedvirksomheten. Det er forutsatt at begge disse aktivitetene, samlet og hver for seg, er tilknyttede tjenester til konsernets hovedvirksomhet for at unntaket skal få anvendelse, og at hovedvirksomheten ikke er investeringstjenestevirksomhet, bankvirksomhet eller prisstillelse i varederivater. Unntaket er nærmere omtalt i kapittel 4.3.

Unntaket i annet ledd nr. 9 er nytt og gjennomfører MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav n) om unntak for operatører av transmisjonssystem som utøver investeringsvirksomhet eller yter investeringstjenester som ledd sine oppgaver etter tredje elmarkedsdirektiv eller tredje naturgassdirektiv. Unntaket er omtalt i kapittel 4.3.

Annet ledd nr. 10 fastsetter unntak for foretak som handler med utslippskvoter i forbindelse med overholdelse av sine forpliktelser etter klimakvoteloven. Unntaket omfatter kun handel for egen regning, forutsatt at foretaket ikke utfører kundeordre, utøver annen investeringsvirksomhet eller tilbyr andre investeringstjenester, eller benytter algoritmebasert høyfrekvenshandel. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav e), og er nærmere omtalt i kapittel 4.3.

I annet ledd nr. 11 gis det unntak fra nasjonale bestemmelser som er gitt i verdipapirhandelloven § 9-1 tredje ledd. Bestemmelsen viderefører tidligere verdipapirhandellov § 9-2 annet ledd nr. 10 uendret.

Tredje ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter som utdyper bestemmelsene i § 9-3. Flere av unntakene er utdypet i kommisjonsforordninger som gjennomføres i forskrift.

Til § 9-4 Lovens anvendelse for kredittinstitusjoner

I henhold til definisjonen av verdipapirforetak i § 2-8 første ledd, er kredittinstitusjoner med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet å anse som verdipapirforetak. § 9-4 fastsetter hvilke av verdipapirhandellovens regler som ikke skal gjelde for kredittinstituisjoner som har slik tillatelse. Oppregningen er ikke uttømmende.

Det følger av bestemmelsens første ledd nr. 1 at reglene om eierkontroll i §§ 9-12 til 9-15 ikke gjelder for kredittinstitusjoner. Bestemmelsen er langt på vei en videreføring av gjeldende verdipapirforskrift § 1-4 første ledd. Første ledd nr. 2 viderefører gjeldende § 9-11 fjerde ledd annet punktum hva gjelder unntaket for kredittinstitusjoner. Krav i gjeldende § 9-13 og § 9-15 annet ledd kommer ikke til anvendelse for kredittinstitusjoner. Disse unntakene for kredittinstitusjoner videreføres med henvisning i henholdsvis § 9-4 første ledd nr. 3 og 4. Første ledd nr. 5 fastsetter at reglene om melding om utøvelse av virksomhet og etablering av filial i annen EØS-stat i § 9-44 første og annet ledd og § 9-45 første til tredje ledd ikke gjelder for kredittinstitusjoner. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 1 nr. 3 bokstav c) med henvisning til unntak for artikkel 34 nr. 2 og 3 og artikkel 35 nr. 2 til 6. I henhold til første ledd nr. 6, gjelder ikke § 20-2 om stedlig kontroll med foretak med hovedsete i annen EØS-stat for kredittinstitusjoner. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 1 nr. 3 bokstav c) med henvisning til unntak for artikkel 35 nr. 9.

Departementet kan i henhold til annet ledd fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Til § 9-5 Lovens anvendelse ved salg og rådgivning knyttet til strukturerte innskudd

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 1 nr. 4 som fastsetter at en rekke av direktivets regler skal gjelde når verdipapirforetak og kredittinstitusjoner med konsesjon til å yte investeringstjenester selger eller gir råd om strukturerte innskudd. Dette gjelder i første rekke regler om kundebeskyttelse og flere organisatoriske regler. Bakgrunnen for innføring av reglen er ønske om større grad av likebehandling av ulike strukturerte produkter. Utvalget legger til grunn at uttrykket «salg» skal tolkes vidt og tar sikte på å fange opp alle situasjoner der kunden ender opp med et strukturert innskuddsprodukt. Det vises til omtalen under punkt 2.5.

Til § 9-6 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen gir regler om innhold i og saksbehandling av søknad om tillatelse etter § 9-1, og viderefører langt på vei gjeldende verdipapirhandellov § 9-3.

Første ledd og annet ledd angir hvilke opplysninger som skal inngis til konsesjonsmyndighetene ved søknad om tillatelse. Bestemmelsene gjennomfører MiFID II artikkel 7 nr. 2.

Tredje ledd viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-3 tredje ledd uendret.

Det følger av fjerde ledd at vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-3 fjerde ledd og gjennomfører MiFID II artikkel 7 nr. 3.

I henhold til femte ledd kan foretaket starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-3 femte ledd. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. sjette ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.1.2.

Til § 9-7 Endring og tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen gjelder endring og tilbakekall av tillatelse til å yte investeringstjenester eller utøve investeringsvirksomhet.

Første ledd viderefører for det vesentligste gjeldende § 9-4 første ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 8.

Reglene om tilbakekall skal hindre at foretak som av ulike grunner har vist seg uskikket mv., fortsetter å operere i markedet. De konsesjonspliktige foretakene i verdipapirmarkedet utfører oppgaver med stor samfunnsmessig betydning. Det overordnede formålet med verdipapirmarkedet er å sikre trygg, sikker og effektiv handel med finansielle instrumenter slik at verdipapirmarkedet kan fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing. At det er høy tillit til aktørene som har konsesjon til å utføre oppgaver i verdipapirmarkedet er avgjørende for at dette formålet skal oppnås. Derfor stilles det strenge krav til slike foretaks etiske standard, herunder krav til å overholde regelverket som er satt til å beskytte markedet selv og dets ulike deltakere. Et tilbakekall av en tillatelse tar dermed først og fremst sikte på å beskytte markedet og dets deltakere. Regler om tilbakekall henviser kun til «alvorlige og systematiske brudd» på lovverket. Bestemmelsene er plassert i kapittelet om tillatelse slik at det ut fra konteksten gis veiledning om hvordan reglene er å betrakte. Utvalget foreslår å endre bestemmelsen slik at det uttrykkelig fremgår at tilbakekall kan foretas dersom foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, slik at det er grunn til å frykte for at fortsettelse av virksomheten kan skade foretakets kunder, tilliten til verdipapirmarkedet eller institusjonene som virker i markedet. Det vises til omtale i utredningen kapittel 5.1.3 og 10.4.4.

Til § 9-8 Markedsoperatørers adgang til å drive multilateral handelsfasilitet eller organisert handelsfasilitet

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-5, men slik at adgang til å drive OHF er tatt med i bestemmelsen.

Til § 9-9 Organisasjonsform

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-8 når det gjelder kravet om at tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Gjeldende annet ledd nr. 2 og 3 følger av utkastet § 9-10 og § 9-12, og er derfor tatt ut av utkastet § 9-9.

Til § 9-10 Krav til ledelsen av foretaket

Bestemmelsen gir regler om krav til de personer og organer som inngår i ledelsen av verdipapirforetaket.

Etter første ledd første punktum skal styremedlemmer, daglig ledere og faktiske ledere oppfylle krav til kvalifikasjoner og erfaring, ha hederlig vandel og ellers være skikket til å inne ha den aktuelle stillingen eller vervet. Bestemmelsens gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1 jf. CRD IV artikkel 91. nr. 1 første punktum, og MiFID II artikkel 9 nr. 4 første del. Videre skal styret i henhold til første ledd annet punktum samlet sett ha bred erfaring. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 1 annet punktum. Første ledd tredje punktum viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-9 første ledd annet punktum uendret.

I henhold til annet ledd første punktum skal personer som nevnt i første ledd sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i verdipapirforetaket. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 2. Annet ledd annet punktum angir hvilke forhold som skal tas i betraktning ved vurderingen av hvor mange verv eller stillinger de aktuelle personene kan ha i tillegg til sitt verv eller sin stilling i verdipapirforetaket. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1 jf. CRD IV artikkel 91 nr. 3 første punktum.

I tredje ledd er angitt bestemte grenser for hvor mange verv og/eller stillinger personer i verdipapirforetak, som etter nærmere bestemte kriterier er å anse som vesentlige kan inneha på samme tid. Finanstilsynet kan gi tillatelse til ytterligere ett styreverv. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1 og nr. 2, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 3 første ledd annet punktum og nr. 5.

Fjerde ledd oppstiller regler om beregning av verv og stillinger i relasjon til tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 4.

I henhold til bestemmelsens syvende ledd skal foretakets styre inneha tilstrekkelig kollektiv kunnskap, ferdigheter og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 7.

Etter åttende ledd stilles krav til at styremedlemmer skal utvise hederlighet, integritet og uavhengighet. Bestemmelse gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 8.

Verdipapirforetak skal sette av tilstrekkelige ressurser til opplæring av personer som nevnt i første ledd, jf. niende ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 8.

I tiende ledd stilles bl.a. krav om å sikre mangfold ved rekruttering av personer som nevnt i første ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 91 nr. 10.

Ellevte ledd gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 4 siste del.

I tolvte ledd pålegges foretaket meldeplikt om endringer i ledelsen. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 5.

I henhold til trettende ledd skal den faktiske ledelsen av verdipapirforetak forestås av minst to personer som oppfyller kravene i første og annet ledd. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra dette kravet. Bestemmelsen viderefører langt på vei gjeldende verdipapirhandellov § 9-9 annet ledd, og gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 6.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. fjortendeledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.1.

Til § 9-11 Styrets ansvar og forpliktelser

Bestemmelsen gir regler om styrets ansvar og forpliktelser i verdipapirforetak. I henhold til første ledd har styret det overordnede ansvar for og skal føre tilsyn med foretakets virksomhet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 3 første ledd og nr. 1, jf. CRD IV artikkel 88 nr. 1 første ledd.

Annet ledd oppstiller nærmere prinsipper for styrets forvaltning av verdipapirforetaket. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 1, jf. CRD IV artikkel 88 nr. 1 annet ledd.

I tredje ledd oppstilles krav om at styret skal definere, godkjenne og føre tilsyn med foretakets organisasjon, strategi for foretakets virksomhet og godtgjørelsesstrategi. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 3 annet ledd.

Etter fjerde ledd skal styret overvåke og regelmessig vurdere egnetheten og gjennomføringen av foretakets strategiske mål for utøvelsen av foretakets virksomhet, samt treffe tiltak for å rette opp eventuelle mangler. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 3 tredje ledd.

Styremedlemmene skal ha tilgang til de opplysninger og dokumenter de trenger for å kunne føre tilsyn med foretakets daglige ledelse, jf. femte ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 9 nr. 3 fjerde ledd.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, samt forskrift om nominasjonskomité, jf. sjette og syvende ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.1.

Til § 9-12 Eierforhold mv.

Bestemmelsen gjelder krav til eiere av kvalifisert eierandel i verdipapirforetak. Bestemmelsens første ledd viderefører i hovedsak gjeldende verdipapirhandellov § 9-10 første ledd første punktum og gjennomfører MiFID II artikkel 10. I første ledd annet punktum er inntatt en henvisning til definisjonen av kvalifisert eierandel, samt beregningsregler som følger av § 9-13 femte ledd.

I annet ledd er inntatt hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2.

Til § 9-13 Melding om erverv av eierandeler i verdipapirforetak

Bestemmelsen gir regler om meldeplikt ved erverv av eierandeler i verdipapirforetak, og gjennomfører MiFID II artikkel 11 nr. 1 og nr. 3.

Første, annet og tredje ledd pålegger erverver av kvalifisert eierandel og erverver av eierandel i verdipapirforetak som innebærer at vedkommendes eierandel overstiger 20, 30 eller 50 prosent, en plikt til å sende melding til Finanstilsynet. Bestemmelsene gjennomfører MiFID II artikkel 11 nr. 1 første ledd.

I fjerde ledd pålegges avhender meldeplikt ved avhendelse av kvalifisert eierandel eller ved reduksjon av eierandeler under terskelverdiene angitt i første ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 11 nr. 1 annet ledd.

Femte ledd gir regler om beregning av kvalifisert eierandel etter §§ 9-12 og 9-13, som supplerer den generelle definisjonen av kvalifisert eierandel i § 2-9 fjerde ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 11 nr. 1 fjerde ledd.

Sjette ledd pålegger verdipapirforetak meldeplikt til Finanstilsynet dersom det blir kjent med nærmere angitte erverv eller avhendelser av eierandeler i foretaket. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 11 nr. 3 første ledd.

Verdipapirforetak skal minst årlig oversende til Finanstilsynet oversikt over eiere med kvalifiserte eierandeler i foretaket, jf. syvende ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 11 nr. 3 annet ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2.

Til § 9-14 Saksbehandlingsfrister mv.

Bestemmelsen gjelder saksbehandlingsfrister mv. ved behandling av meldinger om erverv av eierandeler i verdipapirforetak mv. og gjennomfører MiFID II artikkel 12.

Første ledd pålegger Finanstilsynet å bekrefte mottak av melding, samt mottak av senere innsendte opplysninger. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 12 nr. 1 første ledd.

Etter annet ledd skal Finanstilsynet vurdere meldingen innen 60 dager, samt underrette erververen om når denne vurderingsperioden utløper. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 12 nr. 1 annet ledd.

Det følger av tredje ledd at 60-dagers fristen i annet ledd på nærmere angitte vilkår kan avbrytes i inntil 20 virkedager. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 12 nr. 2.

På gitte vilkår kan avbruddet etter tredje ledd forlenges i inntil 30 virkedager, jf. fjerde ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 12 nr. 3.

Etter femteledd skal tillatelse til erverv anses gitt dersom Finanstilsynet ikke skriftlig motsetter seg det planlagte ervervet innen utløpet av fristen etter annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 12 nr. 5.

Finanstilsynet kan sette tidsfrist for gjennomføring av ervervet, jf. sjetteledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 12 nr. 6.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. syvende ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2.

Til § 9-15 Egnethetsvurdering mv.

Bestemmelsen gir regler for vurderingen av om tillatelse til erverv etter § 9-13 annet ledd skal gis, og gjennomfører MiFID II artikkel 13.

Første ledd oppstiller vurderingstema for Finanstilsynets avgjørelse av om tillatelse etter § 9-13 annet ledd skal gis. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 13 nr. 1 innledningsvis.

Av annet ledd fremgår hvilke forhold Finanstilsynet særlig skal ta hensyn til ved vurderingen. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 13 nr. 1 bokstav a) til e).

Tredje og fjerde ledd gjennomfører MiFID II artikkel 13 nr. 2. Femte ledd gjennomfører MiFID II artikkel 13 nr. 3 og sjette ledd gjennomfører MiFID II artikkel 13 nr. 5.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. syvende ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2.

Til § 9-16 Generelle krav til organisering av virksomheten

Bestemmelsen angir generelle krav til organisering av virksomheten i et verdipapirforetak. Ytterligere organisatoriske krav til verdipapirforetak følger av til §§ 9-18 til 9-20.

Bestemmelsens første ledd pålegger verdipapirforetak å innrette sin virksomhet slik at foretaket oppfyller nærmere angitte krav i nr. 1 til nr. 10. I første ledd nr. 1 foreslås visse endringer i forhold til gjeldende § 9-11 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 2 første del. Første ledd nr. 2 til 5 viderefører gjeldende § 9-11 første ledd nr. 2 til 5 uten endringer. Bestemmelsene gjennomfører henholdsvis MiFID II artikkel 16 nr. 3 første ledd, nr. 4, nr. 5 første ledd og nr. 5 annet ledd. I første ledd nr. 6 er det foreslått visse endringer i gjeldende § 9-11 første ledd nr. 6, jf. også foreslåtte endringer i egenhandelsreglene. Første ledd nr. 7 gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 5 tredje ledd, som er ny med MiFID II. Første ledd nr. 8 tilsvarer langt på vei gjeldende § 9-11 første ledd nr. 7 første og andre punktum, og gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 6 og nr. 7 niende ledd. Første ledd nr. 9 er en videreføring av gjeldende § 9-11 første ledd nr. 8. Første ledd nr. 10 er en videreføring av gjeldende § 9-11 syvende ledd med noen endringer.

Annet ledd gjelder verdipapirforetaks utkontraktering av funksjoner. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-11 annet ledd, og gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 5 første ledd.

Etter tredje ledd skal styret og daglig leder utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-11 femte ledd.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. fjerde ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.3.

Til § 9-17 Telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon

Bestemmelsen oppstiller særlige krav til dokumentasjon i form av opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon, og bygger på gjeldende verdipapirhandellov § 10-17 om plikt til lydopptak. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7.

Første ledd oppstiller krav om opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon. Første ledd første punktum gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 første ledd. Det følger av første ledd annet punktum at slik dokumentasjon også skal omfatte samtaler og kommunikasjon som er ment å føre til at det ytes investeringstjenester eller utøves investeringsvirksomhet, selv om samtalene eller kommunikasjonen ikke medfører at slike tjenester ytes eller virksomhet utøves. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 annet ledd.

I annet ledd gis regler om tiltak som verdipapirforetaket må treffe for å oppfylle kravene i første ledd. Annet ledd nr. 1 gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 tredje ledd og annet ledd nr. 2 gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 åttende ledd.

Tredje ledd gjelder informasjon til kunder om opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 fjerde, femte og sjette ledd.

I fjerde ledd gis regler om dokumentasjon av samtaler og kommunikasjon som ikke tas via telefon eller elektronisk, herunder i møter. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 syvende ledd.

I henhold til femte ledd skal dokumentasjon av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon på anmodning gjøres gjeldende for den berørte kunden og oppbevares i minst fem år eller lengre tid dersom Finanstilsynet bestemmer. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 niende ledd. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. sjette ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.3.

Til § 9-18 Kundemidler og sikkerhetsstillelse mv.

Bestemmelsen gjelder krav til tiltak for beskyttelse av kunders midler og finansielle instrumenter, og finansiell sikkerhetsstillelse.

Første ledd gjelder beskyttelse av kunders finansielle instrumenter. Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-11 tredje ledd og gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 8.

I annet ledd oppstilles krav til tiltak for beskyttelse av kundemidler. Bestemmelsen viderefører i det vesentlige gjeldende verdipapirhandellov § 9-11 fjerde ledd og gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 9.

Av tredje ledd fremgår forbud mot å inngå avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med ikke-profesjonelle investorer. Forbudet er nytt i forhold til gjeldende rett og gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 10.

Departementet kan fastsette ytterligere krav til sikring av kundes finansielle instrumenter og kundemidler, samt gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen, jf. fjerde ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.3.

Til § 9-19 Produkthåndtering

Bestemmelsen gjelder krav til produkthåndtering og retter seg mot både produsent og distributør av finansielle instrumenter.

I første ledd oppstilles krav til verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder. Disse foretakene skal ha en prosess for å sikre at det enkelte finansielle instrument er utformet for å oppfylle behovene hos en på forhånd identifisert målgruppe, at strategien for å distribuere produktene er forenelig med denne målgruppen og at det gjøres rimelige tiltak for å sikre at de finansielle instrumentene distribueres til denne målgruppen. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 3 annet og tredje ledd.

Annet ledd angir krav til at verdipapirforetak regelmessig skal gjennomgå de finansielle instrumenter det tilbyr eller markedsfører, samt hvilke forhold som skal tas i betraktning ved slik gjennomgang. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 3 fjerde ledd.

I tredje ledd følger krav til verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter om å gi eventuelle distributører tilgang til alle relevante opplysninger om det finansielle instrumentet og produktgodkjenningsprosessen, herunder den identifiserte målgruppen. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 3 femte ledd.

Etter fjerde ledd skal verdipapirforetak som tilbyr finansielle instrumenter som det ikke selv har produsert ha rutiner og systemer for å innhente opplysninger som angitt i tredje ledd og sikre at relevante ansatte forstår egenskapene ved det enkelte instrument og den identifiserte målgruppen for det finansielle instrumentet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 3 sjette ledd.

I henhold til femte ledd skal de rutiner, prosesser og ordninger som nevnt i bestemmelsen ta tilbørlig hensyn til andre krav som følger av verdipapirhandelloven og MiFIR, herunder krav som gjelder offentliggjøring, egnethet, hensiktsmessighet, identifisering og håndtering av interessekonflikter og vederlag fra andre enn kunden. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 3 syvende ledd.

Departementet kan i henhold til sjette ledd gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 5.2.3.

Til § 9-20 Klagebehandling

Bestemmelsen svarer til den tidligere verdipapirhandelloven § 10-16a som fastsatte at Kongen ved forskrift kan bestemme at verdipapirforetak skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 75 om at medlemsstatene skal sikre at det innføres effektive og egnede klage- og erstatningsordninger for utenrettslig løsning av forbrukertvister om investeringstjenester og tilleggstjenester som ytes av verdipapirforetak, eventuelt ved bruk av eksisterende organer. Medlemsstatene skal dessuten sikre at alle verdipapirforetak er tilknyttet et eller flere organer som foretar slik klagebehandling og tvisteløsning.

Det legges til grunn at nærmere regler om et fremtidig klageorgan av praktiske hensyn bør fastsettes i loven. Det vises til omtalen i utredningen kapittel 9.6.

Til § 9-21 Filial

Det følger av første ledd at verdipapirforetak med hovedsete i Norge skal gi melding til Finanstilsynet før det oppretter filial i Norge. Filialen skal ha en leder som oppfyller kravene til egnethet i § 9-10 første ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-22 første ledd hva gjelder opprettelse av filial i Norge av norske verdipapirforetak. Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 5.2.3.

Til § 9-22 Verdipapirforetakenes sikringsfond mv.

Bestemmelsen viderefører langt på vei gjeldende verdipapirhandellov § 9-12, dog med noen endringer, blant annet for å tilpasses nye regler om strukturerte innskudd. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.4.

Til § 9-23 Startkapital

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-13 og gjennomfører MiFID II artikkel 15. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.5.

Til §§ 9-24 til 9-33

Bestemmelsene viderefører gjeldende verdipapirhandellov §§ 9-14 til 9-21.

Til § 9-34 Definisjoner av algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang

Bestemmelsen gjennomfører definisjonene av algoritmehandel, høyfrekvent algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 39, 40 og 41. Definisjonene er nærmere utdypet i forskrift. Definisjonene er omtalt i kapittel 3.11.

Til § 9-35 Algoritmehandel

Bestemmelsen om algoritmebasert handel er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 17 nr. 1 til 4. Bestemmelsen gjelder for verdipapirforetak og andre foretak som benytter algoritmer, herunder foretak som er unntatt fra krav om tillatelse etter utkastet § 9-3. Bestemmelsen stiller nærmere krav til hvilke systemer og rutiner foretak som benytter algoritmer i sin virksomhet skal ha, samt regler om opplysningsplikt overfor tilsynsmyndigheten og dokumentasjonsplikt. Bestemmelsen fastsetter videre krav til foretak som utfører algoritmehandel som en del av sin prisstillerstrategi. Det er gitt utdypende bestemmelser i kommisjonsforordninger som gjennomføres i forskrift. Reglene om algoritmehandel er omtalt i kapittel 3.11.

Til § 9-36 Direkte elektronisk tilgang

Reglene om direkte elektronisk tilgang gjennomfører MiFID II artikkel 17 nr. 5 og er omhandlet i kapittel 3.11. Det stilles blant annet krav om at verdipapirforetak som tilbyr direkte elektronisk tilgang har effektive kontroller og systemer som sikrer at kundene er egnet og at handelen som gjøres gjennom slik tilgang overvåkes. Det er gitt utdypende bestemmelser i kommisjonsforordninger som gjennomføres i forskrift.

Til § 9-37 Alminnelig clearingmedlem

Bestemmelsen regulerer verdipapirforetak som opptrer som alminnelig clearingmedlem («general clearing member – GCM»), og stiller blant annet krav til systemer og kontroller for å sikre at clearingtjenestene tilbys til egnede kunder og at kundene pålegges hensiktsmessige krav. Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 3.11 og gjennomfører MiFID II artikkel 17 nr. 6. Det er gitt utdypende bestemmelser i kommisjonsforordninger som gjennomføres i forskrift.

Til § 9-38 Handelsprosessen og gjennomføring av transaksjoner på MHF og OHF

§ 9-38 første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 18 nr. 1 til 7. Bestemmelsene i nr. 1 og 3 er det gjort enkelte mindre endringer for å sikre en riktig direktivgjennomføring ved å ta inn krav om at handelsreglene skal være klare og at reglene om tilgangen til handelssystemene skal være klare og ikke-diskriminerende. Dette er ikke ment å gjøre materielle endringer i bestemmelsene.

Gjeldende § 11-1 første ledd nr. 2 og 4 er samlet i første ledd nr. 2 samtidig som det er gjort enkelte endringer i ordlyden. Disse er ikke av betydning for innholdet i bestemmelsen.

I første ledd nr. 4 er den nye bestemmelsen om kravene til å identifisere og håndtere potensielle interessekonflikter i MiFID II artikkel 18 nr. 4 tatt inn. Bestemmelsen kommer i tillegg til de generelle kravene til å håndtere interessekonflikter som gjelder for verdipapirforetak i utkastet § 10-2. Artikkel 18 nr. 5 er gjennomført i første ledd nr. 5. MHF og OHF er i henhold til denne bestemmelsen underlagt kravene i artikkel 48.

Gjeldende § 11-1 første ledd nr. 5 og 6 om at fasiliteten skal opplyse sine medlemmer og brukere om deres ansvar for oppgjør av transaksjonene og at operatøren skal legge til rette for en effektiv og rettidig gjennomføring av oppgjøret av transaksjonene er samlet i første ledd nr. 6.

Første ledd nr. 7 er en ny bestemmelse om at handelsfasiliteten skal ha minst tre medlemmer som handler aktivt. Disse skal kunne delta i prisdannelsen.

I første ledd nr. 8 videreføres plikten for operatøren til å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handelen etter pålegg fra tilsynsmyndigheten. Bestemmelsen er utvidet slik at den omfatter OHFer.

Annet ledd er en videreføring av gjeldende § 11-1 fjerde ledd. Bestemmelsen fastsetter at utstedere som ikke samtykker i at instrumentet tas opp til handel på handelsfasiliteten ikke kan pålegges informasjonsplikter overfor MHFen eller OHFen.

I tredje ledd gjennomføres den nye bestemmelsen i MiFID II artikkel 18 nr. 10. Operatører av MHF og OHF skal etter denne bestemmelsen sende inn en detaljert beskrivelse a funksjonaliteten på fasiliteten, herunder tilknytninger til regulert marked, annen MHF, OHF eller SI som har samme eier, og en liste over deres brukere og medlemmer. Opplysningene skal sendes inn ved søknad om tillatelse og for øvrig på forespørsel fra Finanstilsynet. Kravene er utdypet i Kommisjonsforordning 2016/824 og det er derfor tatt inn hjemmel til å fastsette forskrifter i fjerde ledd.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.4.2.

Til § 9-39 Særlige krav til multilaterale handelsfasiliteter (MHF)

Bestemmelsen fastsetter særkrav til MHFer og gjennomfører MiFID II artikkel 19.

I første ledd er gjeldende § 11-1 første ledd videreført. Ordlyden er endret ved at kravet om at reglene for utførelse av ordre skal være ikke-diskresjonære er tatt inn for å sikre en riktig direktivgjennomføring og få klart frem ulikhetene ved utførelsen på MHF og OHF.

Annet ledd viderefører kravene til medlemmene på MHF, som er de samme som gjelder for regulert marked.

Tredje ledd er i det vesentlige en ny bestemmelse, med unntak av bokstav b. Bestemmelsen stiller krav til systemer og ordninger fasiliteten skal ha for å håndtere de risikoer den er utsatt for og krav om at den må ha tilstrekkelige finansielle ressurser til å kunne legge til rette for en effektiv handelsfasilitet. Det nærmere innholdet i disse kravene må vurderes i lys av type og omfang av transaksjoner som gjøres i systemene, og ut fra type og grad av risiko fasiliteten er utsatt for.

Fjerde ledd viderefører gjeldende § 11-1 tredje ledd, og fastsetter at enkelte av reglene knyttet til og forretningsskikk, beste utførelse av ordre og håndtering av kundeordre ikke gjelder for transaksjoner som inngås mellom medlemmer på fasiliteten.

I femte ledd er bestemmelsen i MiFID II artikkel 19 nr. 5 gjennomført. Bestemmelsen fastslår at MHF ikke kan utføre kundeordre mot egne midler eller ved prinsipalmatchingshandel. Bestemmelsen er ny.

Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 3.4.2.

Til § 9-40 Særlige krav til organiserte handelsfasiliteter (OHF)

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 20 som fastsetter særkrav til virksomheten på OHF.

Første ledd gjennomfører bestemmelsen om at OHF ikke kan utføre kundeordre mot egne midler eller midlene til selskap i samme konsern eller samme juridiske person som operatøren.

Annet ledd fastslår at OHF kan utføre kundeordre ved prinsipalmatchingshandel i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippstillatelser og enkelte derivater, forutsatt at kunden har samtykket i dette. Prinsipalmatchingshandel kan kun benyttes for ordre i derivater som ikke er omfattet av clearingplikten etter EMIR artikkel 5.

Tredje ledd omhandler plikten til å etablere ordninger som sikrer etterlevelse av definisjonen av prinsipalmatchingshandel i MiFID III artikkel 20 nr. 2 tredje ledd.

Fjerde ledd regulerer en OHFs handel i statsobligasjoner som det ikke er likvid marked for. For denne typen instrumenter kan OHFen drive annen egenhandel enn prinsipalmatchingshandel.

OHF og SI kan ikke drives innenfor samme juridiske enhet, jf. femte ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 20 nr. 4. Det følger videre av bestemmelsen at det ikke kan være slik tilknytning mellom OHF og SI, eller mellom to OHFer at ordrene i de ulike fasilitetene kan matches mot hverandre.

Utførelse av ordre på OHF skal skje på diskresjonær basis og det er fastsatt nærmere bestemmelser om utførelsen i sjette og syvende ledd. Forpliktelsene etter disse bestemmelsene gjelder i tillegg til kravene i § 9-28, § 10-19 og § 10-20.

Åttende ledd gir hjemler for tilsynsmyndigheten til å be om at operatøren av en OHF gir opplysninger om systemene og virksomheten knyttet til fasiliteten. Det skal gis en detaljert begrunnelse for hvorfor handelssystemet ikke kan anses som et regulert marked, MHF eller SI, og det skal gis informasjon om hvordan skjønnet vil bli utøvet ved utførelse av ordre. Operatøren skal også gi opplysninger om prinsipalmatchingshandler.

Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 3.4.2.

Til § 9-41 Markedsovervåkning på MHF og OHF

Bestemmelsen viderefører gjeldende bestemmelse om markedsovervåkning for MHFer i § 11-2, men utvides til å gjelde for OHFer også. I tillegg er kravet om at markedsovervåkningen også skal omfatte forstyrrelser i handelssystemet tatt inn, samt krav om at fasiliteten må benytte tilstrekkelig ressurser til at overvåkningen er effektiv.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.4.3.

Til § 9-42 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter fra handel

Bestemmelsen om suspensjon og strykning på MHF og OHF er ny, og gjennomfører MiFID II artikkel 32. Bestemmelsen er tilsvarende den som gjelder for regulert marked, jf. utkastet § 12-3. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-43 Vekstmarked for små og mellomstore bedrifter

Bestemmelsen er ny, og gjennomfører MiFID II artikkel 33. Bestemmelsen regulerer adgangen for MHFer til å registrere seg som vekstmarked for SMBer og hvilke særregler som gjelder for handel i slike utstedere. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.5.

Til § 9-44 Melding om utøvelse av virksomhet i annen EØS-stat

Bestemmelsen gjelder grensekryssende virksomhet som gjøres over telefon eller elektronisk kommunikasjon uten etablering i vertsstaten. Reglene er i det vesentlige en videreføring av gjeldende § 9-23 og gjennomfører MiFID II artikkel 34. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 7.1.

Til § 9-45 Melding om etablering av filial i annen EØS-stat

Ytelse av investeringstjenestevirksomhet gjennom etablering av filial eller ved å benytte tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat er regulert i utkastet § 9-45. Bestemmelsen er i det vesentlig en videreføring av gjeldende § 9-23, og gjennomfører MiFID II artikkel 35. Reglene er omtalt i kapittel 7.1.

Til § 9-46 Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

Reglene for ytelse av investeringstjenester i Norge av foretak med hovedsete i annen EØS-stat fremkommer i utkastet § 9-46. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 34 og 35. De er omtalt i kapittel 7.1.

Til § 9-47 Verdipapirhandellovens anvendelse for verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 35 nr. 8 og regulerer anvendelse av verdipapirhandelloven for filialer av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat. Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 7.1.

Til § 9-48 Foretak med hovedsete utenfor EØS

Bestemmelsen gjennomfører at MIFID II artikkel 39 til 43 og regulerer adgangen for utenlandske verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS (tredjestatsforetak) til å yte investeringstjenester og utøve investeringsvirksomhet i Norge overfor ikke-profesjonelle kunder og kunder som kan anmode om å bli klassifisert som profesjonelle. Tredjestatsforetak som har til hensikt å yte investeringstjenester eller investeringsvirksomhet til slike kunder i Norge må opprette en norsk filial.

Tredjestatsforetaks tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter og kunder som i seg selv er profesjonelle reguleres av MiFIR artikkel 46 til 49.

Det vises til omtale i kapittel 7.2.

I. Generelle bestemmelser

Til § 10-1 Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 21 nr. 1 og nr. 2 annet punktum og viderefører § 10-1 i gjeldende verdipapirhandellov. Det vises til omtale i kapittel 6.1.

Til § 10-2 Interessekonflikter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 23 og viderefører § 10-10 i gjeldende verdipapirhandellov med enkelte skjerpede krav. Verdipapirforetak skal treffe alle egnede tiltak («appropriate steps») med hensyn til å identifisere interessekonflikter og det er presisert at foretakene skal vurdere konflikter som følge av vederlag fra andre enn kunden eller av verdipapirforetakets godtgjørelses- eller insentivordninger.

Det vises til omtale i kapittel 6.2.

Til § 10-3 Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

Bestemmelsen er en særnorsk bestemmelse som viderefører § 10-2 i gjeldende verdipapirhandellov. MiFID II inneholder ikke regler om verdipapirforetaks adgang til å bedrive annen næringsvirksomhet.

Det vises til omtale i kapittel 6.3.

Til § 10-4 Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet mv.

Bestemmelsen viderefører § 10-3 i gjeldende verdipapirhandellov. Annet ledd er endret slik at hjemmelen til å gi unntak etter forbudet i første ledd er flyttet fra Finanstilsynet til foretaket. I vurderingen må foretaket legge særlig vekt på om rollen innebærer interessekonflikter, den ansattes mulighet til å nyttiggjøre seg informasjonen vedkommende vil tilegne seg, verdipapirforetakets uavhengighet og hensynet til forsvarlig informasjonshåndtering.

MiFID II inneholder ikke regler om ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet.

Det vises til omtale i kapittel 6.3.

§ 10-5 Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

Bestemmelsen er en særnorsk bestemmelse som viderefører § 10-9 i gjeldende verdipapirhandellov. MiFID II inneholder ikke eksplisitte regler om taushetsplikt.

Det vises til omtale i kapittel 6.4.

II. Klassifisering av kunder

Til § 10-6 Profesjonelle kunder

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II vedlegg II avsnitt I og viderefører § 10-2 i gjeldende verdipapirforskrift. Første ledd nr. 1 er endret i forhold til gjeldende rett. Henvisningen til definisjonen av kvalifiserte motparter i gjeldende verdipapirforskrift § 10-2 bokstav a) er erstattet med listen over foretakstyper i MiFID II vedlegg II avsnitt I nr. 1. Det er ikke forventet at dette innebærer endringer i rettstilstanden. Det vises til omtale i kapittel 6.5.

Til § 10-7 Ikke-profesjonelle kunder

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II vedlegg II avsnitt II.1 og viderefører § 10-4 i gjeldende verdipapirforskrift. Det vises til omtale i kapittel 6.5.

Til § 10-8 Krav til prosedyre ved avkall på beskyttelse som ikke-profesjonell

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II vedlegg II avsnitt II.2. og viderefører § 10-5 i gjeldende verdipapirforskrift. Det vises til omtale i kapittel 6.5.

III. Investorbeskyttelse

Til § 10-9 God forretningsskikk

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 1. og er en videreføring av den den rettslige standarden om god forretningsskikk i gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 første ledd. Det generelle kravet om å opptre i samsvar med god forretningsskikk gjelder for hele verdipapirforetakets virksomhet, uavhengig av type produkt som tilbys av foretaket. I tråd med direktivets ordlyd er det presisert at verdipapirforetaket skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundenes interesser.

Annet ledd og tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 2 og 3. Dette er generelle prinsipper som gjelder henholdsvis for verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder og verdipapirforetak som distribuerer finansielle instrumenter.

Det vises til omtale i kapittel 6.6.1.

Til § 10-10 Informasjon til kunden

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 3 og viderefører § 10-11 tredje ledd i gjeldende verdipapirhandellov.

Annet og tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 4 og viderefører § 10-11 annet ledd i gjeldende verdipapirhandellov. Nytt i forhold til gjeldende verdipapirhandellov er at opplysningskravene knyttet til kostnader og gebyrer er mer utfyllende. Verdipapirforetaket skal blant annet opplyse om kostnaden knyttet til investeringstjenester og tilknyttede tjenester, herunder skal kostnaden i forbindelse med investeringsrådgivning spesifiseres. Nytt i forhold til gjeldende verdipapirhandellov er også informasjonskravene som gjelder når det ytes investeringsrådgivning.

Fjerde ledd tilsvarer MiFID II artikkel 24 nr. 5 og innebærer også en videreføreføring av § 10-11 annet ledd i gjeldende verdipapirhandellov.

Femte ledd er et nytt krav knyttet til investeringstjenester som inngår i en produktpakke. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 11.

Sjette ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 6 og er et unntak fra informasjonskravene som gjelder dersom investeringstjenesten inngår som en del av et finansielt produkt som er underlagt andre EØS-regler om informasjonskrav for kredittinstitusjoner og forbrukerkreditt. Dette unntaket følger også av MiFID I, men ble ikke gjennomført i gjeldende verdipapirhandellov. Unntaket er derfor nytt i forhold til gjeldende verdipapirhandellov.

Det vises til omtale i kapittel 6.6.2.

Til § 10-11 Særskilte krav for uavhengig investeringsrådgivning

MiFID II innfører et skille mellom uavhengig investeringsrådgivning og ikke-uavhengig investeringsrådgivning som er nytt i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 7 bokstav a) og inneholder informasjonskrav som gjelder dersom verdipapirforetaket informerer kunden om at rådgivningen ytes på uavhengig basis. Det vises til omtale i kapittel 6.6.3.

Til § 10-12 Vederlag fra andre enn kunden

Første til tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 9. Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring av § 10-8 i gjeldende verdipapirforskrift. Dette er generelle regler som gjelder uavhengig av hvilke tjenester som ytes til kunden.

Fjerde ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 7 og 8. Dette er nye krav som gjelder investeringsrådgivning og aktiv forvaltning. Til forskjell fra de øvrige investeringstjenestene må foretaket ved ytelse av investeringsrådgivning og aktiv forvaltning overføre vederlag fra tredjeparter til kunden, med unntak av mindre naturalytelser som på nærmere vilkår kan beholdes av foretaket.

Det vises til omtale i kapittel 6.7.

Til § 10-13 Avlønning av ansatte

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 10 og innfører nytt eksplisitt forbud mot å avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at plikten til å påse at kundens interesser ivaretas på beste måte svekkes. Bestemmelsen viderefører gjeldende praksis i rundskriv 17/2010.

Det vises til omtale i kapittel 6.7.

Til § 10-14 Kompetansekrav for ansatte

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 1 og innfører nye eksplisitte kompetansekrav til ansatte i verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller gir opplysninger om finansielle instrumenter.

Det vises til omtale i kapittel 6.8.

Til § 10-15 Vurdering av egnethet og hensiktsmessighet

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 2. Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 fjerde ledd. I tillegg er det presisert at verdipapirforetaket i vurderingen av om en investeringstjeneste og de finansielle instrumenter egner seg for kunden skal innhente informasjon om kundens evne til å bære tap og kundens risikotoleranse. Nytt i forhold til gjeldende rett er presiseringen av at foretaket særlig skal legge vekt på at de anbefalte tjenester og finansielle instrumenter er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap, samt at den samlede pakken skal være egnet dersom foretaket anbefaler en pakke av tjenester eller sammensatte produkter.

Annet og tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 3 og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 femte ledd. Nytt i forhold til gjeldende rett er kravet om at verdipapirforetaket skal vurdere om den samlede pakken er hensiktsmessig, dersom en pakke av tjenester eller sammensatte produkter er påtenkt. Utover dette er det ingen materielle endringer.

Fjerde og femte ledd MiFID II artikkel 25 nr. 4, med unntak av definisjonen av ikke-komplekse finansielle instrumenter som er foreslått gjennomført i § 10-16. Gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 sjette ledd videreføres, men unntaket fra kravet om hensiktsmessighetstest utvides til å gjelde uavhengig av om foretaket yter tilleggstjenester, med mindre det ytes kreditt i tilknytning til ordren som overstiger tidligere innvilget kredittramme.

Det vises til omtale i kapittel 6.9.

Til § 10-16 Ikke-komplekse finansielle instrumenter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 4 a) og angir hvilke finansielle instrumenter som skal regnes som ikke-komplekse og dermed er omfattet av unntaket fra kravet om hensiktsmessighetstest. Nytt i forhold til gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 sjette ledd nr. 1 er at det er gitt enkelte presiseringer når det gjelder hvilke finansielle instrumenter som skal regnes som ikke-komplekse. Aksjer i innretning for kollektiv investering som ikke er et UCITS (alternative investeringsfond) vil være komplekse, selv om fondet er tatt opp til notering på et regulert marked. Strukturerte UCITS, som omhandlet i forordning (EU) nr. 583/2010 (gjennomført i verdipapirfondforskriften § 8-2) artikkel 36 nr. 1 annet avsnitt, anses ikke som ikke-komplekse finansielle instrumenter. Det vises til omtale i kapittel 6.9.

Til § 10-17 Rapportering til kunder mv.

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 5 og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 syvende ledd. Det er ingen materielle endringer.

Annet til sjette ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 6. Presiseringen i gjeldende § 10-11 syvende ledd om at utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel er fjernet, men dette antas ikke å medføre reelle endringer. Bakgrunnen for endringen er at det er gitt utfyllende regler i gjennomføringsforordningen til MiFID II artikkel 59 om rapporteringskravene som gjelder for utførelse av ordre. Nytt i forhold til gjeldende rett er at verdipapirforetak ved ytelse av investeringsrådgiving til ikke profesjonelle-kunder skal gi kunden en erklæring om egnethet før transaksjonen gjennomføres. Erklæringen om egnethet kan gis umiddelbart etter at det er inngått avtale, forutsatt at avtalen ble inngått ved bruk av fjernkommunikasjon, kunden har samtykket og verdipapirforetaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta egnethetserklæringen på forhånd. Verdipapirforetak som yter aktiv forvaltning eller har informert kunden om at foretaket vil gi kunden en periodisk egnethetsvurdering skal inkludere en oppdatert egnethetserklæring i den periodiske informasjonen til kunden.

Syvende ledd gjelder unntak for investeringstjenester i tilknytning til kredittavtaler knyttet til boligeiendom og gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 7.

Det vises til omtale i kapittel 6.9.

Til § 10-18 Tjenesteyting via annet verdipapirforetak

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 26 og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-15. Det er ingen materielle endringer. Det vises til omtale i kapittel 6.10.

Til § 10-19 Beste resultat ved utførelse av ordre

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 1 første avsnitt og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-12 første ledd. Ordlyden er imidlertid endret i samsvar med direktivteksten slik at verdipapirforetak skal gjennomføre alle tiltak som er tilstrekkelige for å oppnå et best mulig resultat. Det er også enkelte språklige endringer.

Annet ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 1 annet avsnitt og viderefører gjeldende verdipapirforskrift § 10-25 fjerde ledd.

Tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 1 tredje avsnitt og viderefører gjeldende verdipapirforskrift § 10-25 femte ledd.

Fjerde ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 4 og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 annet ledd.

Femte ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 5 første avsnitt og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 tredje ledd.

Sjette ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 5 annet og tredje avsnitt og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 fjerde ledd første punktum. I tråd med endringene i MiFID II er det inntatt en presisering om at verdipapirforetaket på en lettfattelig og tydelig måte skal gi kunden informasjon om hvordan ordre blir utført av foretaket.

Syvende ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 5 tredje avsnitt verdipapirhandelloven § 10-12 fjerde ledd annet punktum.

Åttende ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 7 og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 femte ledd. Nytt i forhold til gjeldende rett er presiseringen om at verdipapirforetaket skal legge vekt på informasjon som er offentliggjort om utførelse av ordre, jf. § 10-20.

Niende ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 8 og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 sjette ledd.

Tiende ledd gjennomfører deler av artikkel 27 nr. 3 (siste del av første punktum). Artikkel 27 nr. 3 for øvrig er gjennomført i § 10-20.

Ellevte ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 2 og er nytt som et eksplisitt krav i forhold til gjeldende verdipapirhandellov.

Det vises til omtale i kapittel 6.11.

Til § 10-20 Offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse

Bestemmelsen innfører nye krav til offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse.

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 3, med unntak av kravet om at verdipapirforetaket skal informere kunden om hvor ordren ble utført, ref. utkast til § 10-19 tiende ledd. Annet ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 6.

Det vises til omtale i kapittel 6.11.

Til § 10-21 Håndtering av kundeordre

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 28.

Første, annet og fjerde ledd viderefører § 10-13 i gjeldende verdipapirhandellov.

Tredje ledd gir hjemmel for at Finanstilsynet kan frita verdipapirforetak fra plikten til å offentliggjøre ordren etter annet ledd. Dette unntaket er en videreføring av § 10-28 fjerde ledd i gjeldende verdipapirforskrift.

Det vises til omtale i kapittel 6.12.

Til § 10-22 Tilknyttede agenter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 29 og viderefører § 10-16 i gjeldende verdipapirhandellov.

I fjerde ledd er det presisert at tilknyttede agenter skal ha tilstrekkelig godt omdømme og besitte den nødvendige allmenne, forretningsmessige kunnskap og kompetanse til å yte de tilbudte tjenester og å gi alle relevante opplysninger til kunder eller potensielle kunder på en presis måte. Finanstilsynet kan nekte registering av tilknyttet agent dersom agenten ikke anses egnet. Dette er en presisering av gjeldende rett. Med egnet menes at agenten må tilfredsstille de kravene som følger av verdipapirhandelloven og tilhørende forskrifter.

Det vises til omtale i kapittel 6.13.

Til § 10-23 Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 30 og viderefører i hovedsak § 10-14 i gjeldende verdipapirhandellov.

Det vises til omtale i kapittel 6.14.

Til § 10-24 Nemndbehandling av tvister

Bestemmelsen viderefører § 10-16a i gjeldende verdipapirhandellov.

Til § 10-25 Lenke til nettbasert prisportal

Bestemmelsen viderefører § 10-16b i gjeldende verdipapirhandellov.

Til § 11-1 Tillatelse til å drive et regulert marked

Bestemmelsen viderefører børsloven § 4. I annet ledd er deler av børsloven § 5 første ledd tatt inn. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.1.

Til § 11-2 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5 for så vidt gjelder kravene til hva en søknad om tillatelse skal inneholde. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.1.

Til § 11-3 Endring og tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen viderefører børsloven § 6. I annet ledd nr. e) er det tatt inn tilsvarende presisering som er gjort for verdipapirforetak, se utkastet § 9-7. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.1.

Til § 11-4 Sammenslåing og deling av regulert marked mv.

Bestemmelsen viderefører børsloven § 7 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.1.

Til § 11-5 Virksomhet i utlandet

Bestemmelsen viderefører børsloven § 8 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.1.

Til § 11-6 Organisasjonsform

Bestemmelsen viderefører børsloven § 9 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-7 Krav til ledelsen av markedsoperatøren

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 45 nr. 1 til 4. Reglene om krav til ledelsen av markedsoperatøren er på flere punkter tilsvarende som for verdipapirforetak, men for regulert marked er det ikke henvist til CRD IV. Det vises til omtale i kapittel 8.2.

Til § 11-8 Styrets ansvar og forpliktelser

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 45 nr. 6. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-9 Nominasjonskomité

MiFID II artikkel 45 nr. 4 og 5 har bestemmelser om nominasjonskomité. Ettersom et norsk allmennaksjeselskap ikke har selvsupplerende styre, er det ikke foreslått å gjennomføre disse direktivbestemmelsene. Det er foreslått en forskriftshjemmel dersom det skulle vise seg nødvendig å gjennomføre kravene om nominasjonskomité. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-10 Eierkontroll i regulert marked som ikke er børs

Bestemmelsen viderefører børsloven § 17, med enkelte språklige endringer. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 46, og er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-11 Internkontroll

Bestemmelsen viderefører børsloven § 11 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-12 Revisor

Bestemmelsen viderefører børsloven § 12 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-13 Taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører børsloven § 14 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-14 Habilitetskrav

Bestemmelsen viderefører børsloven § 15 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-15 Adgangen til å eie finansielle instrumenter mv.

Bestemmelsen viderefører børsloven § 16 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-16 Krav til ansvarlig kapital

Bestemmelsen viderefører børsloven § 20 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-17 Likviditetskrav

Bestemmelsen viderefører børsloven § 21 uendret. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 11-18 Organisatoriske krav

Første ledd viderefører gjeldende børslov § 13. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 47, med unntak av artikkel 47 nr. 1 bokstav f) som gjennomføres i kapitalkravbestemmelsene i §§ 11-16 og 11-17. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.3.2. Det er gjort enkelte mindre endringer i bestemmelsen. Gjeldende ordlyd i bokstav b) om «signifikante risikoer» er endret til «vesentlige risikoer. Ordlyden i gjeldende bokstav c) om «faste handelsregler» er endret til «ikke-diskresjonære handelsregler». Ingen av endringene er ment å innebære noen materiell endring av bestemmelsen. Rekkefølgen på reglene i gjeldende bokstav c) og d) er også byttet om for å få tilsvarende rekkefølge som i direktivet.

Annet ledd gjennomfører den nye bestemmelsen i MiFID II artikkel 47 nr. 2. Etter bestemmelsen kan ikke regulert marked gjennomføre ordre mot egne midler eller ved prinsipalmatchingshandel. Bestemmelsen er behandlet i kapittel 3.3.2.

Til § 11-19 Robuste systemer og automatiske handelssperrer på regulert marked

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 48 nr. 1, 4 og 5, og er ny i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsen gjennomføres i tråd med direktivet og med samme struktur.

Første ledd og annet ledd gjelder hvilke krav til systemer, prosedyrer og tiltak som skal være på plass i et regulert marked for å sikre at handelssystemet som benyttes er tilstrekkelig robust og har den nødvendige kapasitet. Hva som kreves vil være avhengig av hvilken handelsmodell som benyttes og kravene vil dermed ikke nødvendigvis være de samme for alle handelssystemer.

I tredje ledd stilles det krav om at regulert marked må ha systemer, prosedyrer og ordninger som forhindrer ordreinnleggelser som går ut over fastsatte terskler for volum eller pris, eller som klart er feilaktige.

Fjerde ledd til sjette ledd regulerer adgangen til midlertidig stans i handelen for en kort periode ved betydelige prissvingninger i det finansielle instrumentet på handelsplassen eller på andre relaterte markeder. Bestemmelsene utfylles i forskrift og retningslinjer fastsatt av ESMA. Det skal fastsettes hvilken handelsplass som er viktigst for likviditeten i instrumentet. Handelsplassen må ha systemer og prosedyrer for å varsle sin tilsynsmyndighet dersom handelsplassen beslutter å stanse handelen. Øvrige handelsplasser som handler samme instrument er ikke forpliktet til å sende tilsvarende varsler dersom de stanser handelen.

Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 3.3.2. Det er gitt flere utfyllende bestemmelser i kommisjonsforordninger. Det er derfor foreslått en forskriftshjemmel i syvende ledd.

Til § 11-20 Avtaler med prisstillere

Bestemmelsen regulerer det regulerte markedets avtaler med prisstillere og gjennomfører MiFID II artikkel 48 nr. 2 og 3. Det skal inngås skriftlige avtaler med prisstillerne. Bestemmelsen regulerer innholdet i disse avtalene. Forpliktelsene som skal ligge i avtalene er knyttet til tilgjengelighet, størrelse og spread. Forskriftshjemmel er fastsatt av hensyn til gjennomføring av utfyllende bestemmelser i kommisjonsforordninger. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.

Til § 11-21 Algoritmehandel

Bestemmelsen stiller krav knyttet til algoritmehandel. I henhold til denne bestemmelsen skal regulert marked ha systemer på plass for å sikre at algoritmehandelen ikke skaper eller medvirker til forstyrrelser i handelen. Regulert marked skal blant annet ha systemer som kan begrense antall ordre fra det enkelte medlem dersom det er fare for at kapasiteten i systemet nås, og begrense forholdstallet mellom ikke-gjennomførte ordre og transaksjoner fra medlemmene. Det stilles også krav om testing av algoritmene som benyttes. Bestemmelsen utfylles i kommisjonsforordning gjennomført forskrift og må ses i sammenheng med § 9-35. Den gjennomfører MiFID II artikkel 48 nr. 6. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.

Tredje ledd fastsetter krav om at regulert marked skal kunne identifisere ordre generert av algoritmer, hvilke algoritmer som er benyttet, samt hvem som har initiert ordren.

Til § 11-22 Direkte elektronisk tilgang

Bestemmelsen gjelder hvilke krav regulert marked skal stille til sine medlemmer som tilbyr direkte elektronisk tilgang til sine kunder. Reglene gjennomfører MiFID II artikkel 48 nr. 7. Kravene er utdypet i kommisjonsforordning som er gjennomført i forskrift. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 9-36. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.

Til § 11-23 Samlokaliseringstjenester og avgiftsstruktur

Etter MiFID II artikkel 48 nr. 8 og 9 skal regulert marked ha transparente, rettferdige og ikke-diskriminerende regler om samlokalisering og avgiftsstruktur. Dette er bestemmelser som er nye med MiFID II. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.

Til § 11-24 Minste kursendring

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 49 om minste kursendring (tick sizes). Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 3.3.2.

Første ledd fastsetter at minste kursendring kun skal gjelde for de finansielle instrumenter som regnes opp i bestemmelsen. Dette er egenkapitalinstrumenter, børshandlede fond, sertifikater og andre lignende instrumenter.

Annet ledd gir nærmere regler om hvordan minste kursendring skal fastsettes. Utvalget har slått sammen MiFID II artikkel 49 nr. 2 bokstav a) og b), da dette antas å gi en bedre sammenheng i bestemmelsen.

Det er gitt utfyllende regler knyttet til denne bestemmelsen og det er derfor behov for forskriftshjemmel. Dette er foreslått i tredje ledd.

Til § 11-25 Synkronisering av klokker

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 50 og skal gjelde for klokker som benyttes av regulert marked og deres medlemmer for å registrere tidspunkt for hendelser som omfattes av rapporteringsplikt. Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 3.3.2.

Til § 11-26 Transaksjonsrapportering på vegne av verdipapirforetak

Bestemmelsen gjennomfører MiFIR artikkel 26 nr. 7 femte ledd og stiller krav til regulert marked som rapporterer transaksjoner på vegne av verdipapirforetak. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.

Til § 12-1 Virksomhetsbegrensninger

Bestemmelsen viderefører børsloven § 23. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen. Dette er omtalt i 3.3.3.

Til § 12-2 Opptak til handel av finansielle instrumenter mv.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 51, og er en videreføring av børsloven § 24. Ordlyden er noe endret sammenlignet med gjeldende lov for å få bedre samsvar med direktivets ordlyd. Endringene består i at gjeldende annet ledd er delt slik at første punktum er flyttet opp til første ledd, mens annet punktum om opptak av derivatkontrakter er blitt nytt annet ledd. Det er ikke ment å gjøre materielle endringer i bestemmelsen.

Syvende ledd er endret ved at tilsvarende opplysningsplikt som gjelder for utstedere og deres ansatte og tillitsvalgte overfor regulert marked også pålegges andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for utstederen. Dette vil typisk kunne være såkalte management-selskaper.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.3.4.

Til § 12-3 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter

Gjeldende bestemmelse om suspensjon og strykning finnes i børsloven § 25. Bestemmelsen foreslås i det vesentlige videreført. Kriteriet «særlige grunner» som alternativt grunnlag for strykning for handelsplassen har vært en særnorsk bestemmelse. Dette alternativet foreslås ikke videreført, da ordlyden kan synes å gå lenger enn direktivet. Bestemmelsen er praktisert slik at «særlige tilfeller» ikke har hatt selvstendig betydning for adgangen til strykning, og det anses derfor ikke nødvendig å videreføre ordlyden. Gjeldende praksis knyttet til bestemmelsen anses relevant også etter endringen.

Den nye bestemmelsen i MiFID II artikkel 52 nr. 2 om strykning av derivatinstrumenter som har det aktuelle finansielle instrument som underliggende gjennomføres i annet ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.3.5.

Til § 12-4 Medlemskap i regulert marked

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 26 og gjennomfører MiFID II artikkel 53. Det er gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen, uten at dette er ment å innebære materielle endringer. Gjeldende § 26 tredje ledd annet punktum foreslås ikke videreført, da dette er en særnorsk bestemmelse. Videre er tredje ledd bokstav d) endret for å få frem at regulert marked skal ta hensyn til de ulike finansieringsordningene som det regulerte markedet har innført for å garantere for riktig oppgjør av transaksjoner ved vurderingen av om en person har tilstrekkelige finansielle ressurser til å være egnet som medlem. Endringen er ikke ment å innebære materielle endringer i bestemmelsen.

Etter syvende ledd skal regulert marked regelmessig sende en liste over handelsplassens medlemmer til Finanstilsynet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 53 nr. 7, som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.3.6.

Til § 12-5 Markedsovervåkning

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 27 og gjennomfører MiFID II artikkel 54.

Plikten til markedsovervåkning er utvidet til å gjelde ordreinnleggelser og kanselleringer, i tillegg til transaksjonene. Overvåkningen skal innrettes med sikte på å avdekke markedsforstyrrelser i handelssystemet. Videre skal regulert marked ha nødvendige ressurser for å sikre slik oppfølging. Disse endringene er reflektert ordlyden i første ledd. Ordlyden i bestemmelsen er endret for å bestemmelsen mer direktivnær, men dette er ikke ment å innebære materielle endringer.

Annet ledd er endret slik at det også skal gis melding til Finanstilsynet ved forstyrrelser i handelssystemet knyttet til et finansielt instrument.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.3.7.

Til § 12-6 Valg av oppgjørssystem

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 37 nr. 2, og er ikke tidligere tatt inn i norsk rett. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.12.

Til § 12-7 Opptak til handel av finansielle instrumenter utstedt av regulert marked

Bestemmelsen viderefører børsloven § 19, og er omtalt i kapittel 8.2.

Til § 12-8 Løpende mulkt

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 30 om regulert markeds adgang til å pålegge et foretak eller person daglig løpende mulkt dersom en person som er omfattet av opplysningsplikten etter utkastet § 12-2 syvende ledd eller § 12-4 åttende ledd. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.3.4 og 3.3.6.

Til § 12-9 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 31 om overtredelsesgebyr. Bestemmelsen videreføres uendret, og er omtalt i kapittel 3.3.7.

Til § 12-10 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av regulert marked

Bestemmelsen om forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av regulert marked er fastsatt i børsforskriften § 3. Utvalget foreslår å flytte bestemmelsen opp i loven på samme måte som bestemmelsen som regulerer tilsvarende vedtak truffet av børs, se utkastet § 13-7. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.3.

Til § 12-11 Oppnevning av klagenemnd og kompetanse mv.

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 41. Vedtak fattet av regulert marked etter gjeldende børsforskrift § 3, jf. børsforskriften § 35, og utvalget foreslår å flytte disse bestemmelsene til kapittel 12 om regulert marked. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 8.3.

Til § 12-12 Dekning av klagenemndens utgifter

Bestemmelsen viderefører børsloven § 42 uendret.

Til § 12-13 Søksmålsadgang

Bestemmelsen viderefører børsloven § 43 uendret.

Til §§ 13-1 til 13-6

Bestemmelsene viderefører børsloven §§ 33 til 39 uendret.

Til § 13-7 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs

Bestemmelsen viderefører børsloven § 40, med oppdaterte bestemmelser. Det vises til reglene i §§ 12-11 til 12-13, som også gjelder for vedtak fattet av børs.

Til § 14-1 Tillatelse til å yte datarapporteringstjenester

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 59, 60 og 61 nr. 1. Dette er bestemmelser som regulerer kravene til selve tillatelsen til å yte datarapporteringstjenester. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.2.

Til § 14-2 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 61 nr. 2 og 3 om krav til søknaden og saksbehandlingsfrist. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.2.

Til § 14-3 Endring og tilbakekall av tillatelser

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 62. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.2.

Til § 14-4 Krav til styre og ledelse i datarapporteringsforetak

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 63 og er i det vesentlige bygget opp som tilsvarende bestemmelse for regulerte markeder. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.2.

Til § 14-5 Styrets ansvar og forpliktelser

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 63 nr. 4 og har tilsvarende ordlyd som bestemmelsen i § 11-8 som gjelder for regulerte markeder. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.10.2.

Til § 14-6 Organisatoriske krav til godkjente offentliggjøringsordninger (APA)

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 64 om særlige krav til organisering for godkjente offentliggjøringsordninger (APA). Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.3

Til § 14-7 Organisatoriske krav til konsoliderte offentliggjøringssystemer (CTP)

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 65 om særlige krav til organisering for konsoliderte offentliggjøringssystemer (CTP). Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.4.

Til § 14-8 Organisatoriske krav til godkjente rapporteringsordninger (ARM)

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 66 om særlige krav til organisering for godkjente rapporteringsordninger (ARM). Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.10.5.

Til § 15-1 Fastsettelse av posisjonsgrenser

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 1 og angir at Finanstilsynet skal fastsette grenser for hvor stor nettoposisjon som kan holdes av fysiske og juridiske personer i et varederivat. Det skal fastsettes grenser for varederivater som handles på markedsplass og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter. Fastsettelse av posisjonsgrenser er nærmere omtalt i kapittel 4.4.2.

Annet ledd fastslår at ingen skal inneha posisjoner i varederivatkontrakter som overstiger posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndigheten, med mindre annet særskilt fremgår.

Tredje ledd angir formålet med posisjonsgrensene og gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr.1.

Fjerde ledd første punktum gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 1 og fastslår at posisjonsgrensene skal etableres på konsernnivå. Annet punktum angir at det skal det tas utgangspunkt i en særskilt beregningsmetode som anvendes for hver enkelt varederivatkontrakt. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 4 første ledd som viser til beregningsmetoden som skal utvikles etter MiFID II artikkel 57 nr. 3, og som forutsettes fastlagt i kommisjonsforordning og gjennomført i forskrift til verdipapirhandelloven.

Femte ledd gjennom fører MiFID II artikkel 57 nr. 2 og fastslår at posisjonsgrensene skal angi klare kvantitative grenser for hvor store posisjoner som kan innehas i et varederivat.

Sjette ledd gjennomfører MiFID artikkel 57 nr. 4 annet ledd og pålegger tilsynsmyndigheten å vurdere, og eventuelt endre, posisjonsgrenser i nærme angitt situasjoner.

Syvende ledd gjennomfører MiFID artikkel 57 nr. 13 og angir at Finanstilsynet i særlige tilfeller kan fastsette strengere posisjonsgrenser enn det som følger av beregningsmetoden etter fjerde ledd med utfyllende forskrifter.

Åttendeledd gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 1 annet ledd og regulerer at posisjonsgrenser på nærmere angitte vilkår, og etter søknad, ikke anvendes på posisjoner som innehas av eller på vegne av et ikke-finansielt foretak.

Til § 15-2 Kontroll av posisjoner

Bestemmelsen stiller krav til at verdipapirforetak og markedsoperatører som driver en handelsplass der det handles varederivater skal foreta kontroll av posisjonshåndteringen på handelsplassen. Som ledd i denne kontrollen skal handelsplassen kunne overvåke enhver persons åpne posisjoner, innhente opplysninger mv. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 8. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 4.4.5.

Til § 15-3 Rapportering av posisjoner

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 58 om rapportering av posisjoner. Bestemmelsen omfatter rapportering av posisjoner i varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Rapporteringsplikten retter seg mot handelsplasser som handler nevnte instrumenter, deres medlemmer eller kunder og verdipapirforetak. Rapportering av posisjoner er nærmere omtalt i kapittel 4.4.3

Første ledd gjennomfører artikkel 58 nr. 1 om ukentlig rapportering. Forpliktelsen til å publisere de ukentlige rapportene etter første ledd gjelder kun dersom antall personer i kategoriene og deres åpne posisjoner overstiger visse terskelverdier.

Annet ledd gjennomfører artikkel 58 nr. 2 om rapporteringsplikt for verdipapirforetaks handel i varederivater, utslippskvoter og derivater med slike som underliggende som handles på markedsplass, men der den konkrete handelen gjøres utenfor handelsplassen.

Tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 58 nr. 3 om daglig rapportering fra medlemmer på regulerte markeder og MHF og kunder av OHF til verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver handelsplassen

Fjerde og femte ledd gjennomfører MIFID II artikkel 58 nr. 4. Bestemmelsen gir nærmere regler om klassifisering.

Til § 15-4 Opplysningsplikt og pålegg

Bestemmelsen regulerer Finanstilsynets hjemler knyttet til håndhevingen av posisjonsregimet. Reglene svarer til MiFID II artikkel 69 nr. 1 bokstav j), o) og p). Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 4.4.4.

Til § 19-1 Tilsyn med verdipapirmarkedet

Bestemmelsen viderefører deler av tidligere § 15-1.

Første ledd viderefører tidligere annet ledd og fastslår at det løpende tilsynet med overholdelsen av verdipapirhandelloven og institusjonene som har tillatelse til å utøve virksomhet i verdipapirmarkedet, føres av Finanstilsynet. Børslovens § 44 om tilsyn med regulerte markeder er innarbeidet i bestemmelsen, med enkelte språklige endringer. Datarapporteringsforetak innlemmes i gruppen av foretak det skal føres tilsyn med.

Annet ledd viderefører tidligere tredje ledd uendret.

Tidligere første ledd om at departementet fører tilsyn med handelen i finansielle instrumenter og med overholdelsen av verdipapirhandelloven foreslås opphevet. Det vises til nærmere omtale i utredningen kapittel 9.2. Utvalget foreslår å flytte tidligere fjerde ledd til ny § 19-2 fjerde ledd, hvor bestemmelsen systematisk hører hjemme.

Til § 19-2 Opplysningsplikt

Bestemmelsen viderefører tidligere § 15-2 og enkelte av reglene i børsloven § 45 med de endringer som fremgår nedenfor.

Bestemmelsens første ledd gir regler om konsesjonspliktige foretaks opplysningsplikt til Finanstilsynet. Bestemmelsen endres slik at opplysningsplikten gjøres gjeldende for regulerte markeder og markedsoperatører. Dette innebærer at børslovens § 45 første ledd første setning innarbeides i bestemmelsen. I tillegg utvides bestemmelsen til å omfatte datarapporteringsforetak. Det foreslås språklige justeringer uten materiell betydning.

Annet ledd fastsetter at foretak som nevnt i første ledd har plikt til å varsle Finanstilsynet dersom det oppstår forhold som tilsier at det ikke vil klare å oppfylle fastsatte kapitalkrav, og om andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til drift av foretaket. Begrepet «fastsatte kapitalkrav» erstattes med «fastsatte krav til kapitel eller likviditet». Endringen er foretatt for å ta opp kravene som stilles til regulerte markeder, i den tilsvarende bestemmelsen børsloven § 45 annet ledd. De to bestemmelsene slås nå sammen, uten at dette medfører materielle endringer.

Tredje ledd gir regler om markedsoperatørens plikt til å melde fra om – og yte bistand til – Finanstilsynet ved mistanke om brudd på reglene om innsidehandel og markedsmanipulasjon, ureglementerte markedsforhold, forstyrrelser i handelssystemet og vesentlige brudd på det regulerte markedets regler. Bestemmelsen viderefører børsloven § 45 første ledd, annen setning. Bestemmelsen utvides til å omfatte forstyrrelser i handelssystemet, i tråd med endringene som er foretatt i MiFID II artikkel 54.

Fjerde ledd gir regler om markedsoperatørens varslingsplikt til Finanstilsynet dersom markedsoperatøren har grunn til å tro at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, handlet i strid med god forretningsskikk eller for øvrig er handlet i strid med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Regelen videreføres uendret, men er flyttet fra tidligere § 15-1 fjerde ledd som omhandler tilsynsmyndigheten.

Femte ledd viderefører tidligere 3. ledd.

Sjette ledd viderefører tidligere femte ledd. Opplysningsplikt for utstedere vil også følge av § 15-3 første ledd, men denne bestemmelsen omfatter ikke alle kapitler i loven, for eksempel prospektreglene.

Syvende ledd viderefører tidligere 4. ledd. Åttende ledd viderefører tidligere sjette ledd. Niende ledd viderefører tidligere syvende ledd. Tiende ledd viderefører tidligere niende ledd. Ellevte ledd viderefører tidligere åttende ledd.

Til § 19-3 Opplysningsplikt for enhver ved mistanke om brudd på verdipapirhandelloven

Bestemmelsen viderefører tidligere § 15-3, med ny overskrift og oppdaterte kapittelhenvisninger.

Første ledd endres slik at opplysningsplikten for «enhver» vil omfatte brudd på reglene som gjelder for regulerte markeder og MiFIR. Dette er i tråd med MiFID II hvor opplysningspliktens omfang er den samme for alle deler av regelverket. For øvrig gjøres det ingen endringer i bestemmelsen.

Bestemmelsen i annet ledd er vedtatt, men ikke trådt i kraft. Det vises til utredningen kapittel 9.3.3.4.

Til § 19-4 Opplysningsplikt overfor tilbudsmyndigheten

Bestemmelsen viderefører tidligere § 15-4 uendret.

Til § 19-5 Bevissikring

Bestemmelsen viderefører § 15-5.

Første ledd utvider anvendelsesområdet for reglene om bevissikring til å gjelde for brudd på reglene om algoritmehandel, posisjonsgrenser og posisjonsrapportering. Disse bestemmelsene retter seg mot enhver, også den som ikke har konsesjon etter verdipapirhandelloven. Utvidelsen er dermed nødvendig for å kunne føre et tilstrekkelig effektivt tilsyn med at reglene overholdes. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 69 nr. 2, bokstav c). Det vises for øvrig til utredingen kapittel 9.3.3.3.

Det gjøres ellers ingen endringer i bestemmelsen.

Til § 19-6 Finanstilsynets taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører deler av tidligere § 15-6. Denne bestemmelsens første ledd foreslås imidlertid opphevet fordi den ikke gir noe annet enn en henvisning til regler i finanstilsynsloven.

Utvalget foreslår et tillegg i bestemmelsens nye første ledd om at finanstilsynslovens regler om taushetsplikt på visse vilkår kan tilsidesettes.

Bestemmelsens annet ledd pålegger taushetsplikt om tiltak og sanksjoner etter loven dersom offentliggjøring kan medføre fare for alvorlig uro i finansmarkedene, eller påføre berørte parter uforholdsmessig stor skade. Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen til å omfatte tiltak og sanksjoner etter alle kapitler i loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Utvidelsen gjennomfører MiFID II artikkel 71. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.5.3. Bestemmelsen vil gjelde i stedet for forvaltningsloven § 13 for så vidt gjelder taushetsplikt for opplysninger om sanksjoner og andre tiltak om overtredelser av verdipapirhandelloven. Henvisningen til «uvedkommende», tydeliggjør at bestemmelsen ikke er til hinder for for eksempel å utveksle opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre land, eller gi opplysninger til ESA eller de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Hvis vilkårene om alvorlig uro på finansmarkedene eller uforholdsmessig stor skade for de berørte partene faller bort, gjelder ikke taushetsplikten etter bestemmelsen lenger. Dette kan for eksempel være tilfelle der det har vært en forbigående situasjon med alvorlig uro på finansmarkedene. Når uroen er over, kan Finanstilsynet offentliggjøre vedtaket om sanksjon eller andre tiltak. I annet punktum er det fastsatt at reglene i forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e ikke gjelder for opplysninger som nevnt i første punktum. Utvalget viser i denne sammenheng til at Finanstilsynet ifølge MiFID II artikkel 71 nr. 1 bokstav b), i visse situasjoner skal offentliggjøre vedtak om sanksjoner og andre tiltak anonymt der dette sikrer en effektiv beskyttelse av personopplysninger, og dette kan gjøres i tråd med bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 a nr. 2.

Tredje ledd første punktum gir regler om taushetsplikt for Finanstilsynet og departementets ansatte når det gjelder opplysninger om hvem som har varslet om overtredelser av verdipapirhandellovgivningen. Taushetsplikten omfatter også identiteten til den det varsles om. Taushetsplikten gjelder både identiteten til den det gjelder, og andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 73. Utvalget legger til grunn at bestemmelsen ikke er til hinder for at opplysningene kan videreformidles til kompetente myndigheter i andre land mv., jf. at taushetsplikten gjelder overfor «uvedkommende». Taushetsplikten etter bestemmelsen supplerer reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven og finanstilsynsloven mv. Annet punktum fastslår at taushetsplikten også gjelder overfor partene i saken og deres representanter. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen under punkt 10.6.

Til § 19-7 Pålegg mv.

Bestemmelsen viderefører tidligere lovs § 15-7.

Første ledd endres slik at børsloven § 47 første ledd innarbeides i bestemmelsen. Det følger av gjeldende første ledd siste punktum at Finanstilsynet kan gi pålegg om retting dersom foretakets ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som følger av bestemmelser om krav til egnethet for henholdsvis verdipapirforetak og sentrale motparter. Utvalget legger til grunn at bestemmelsen her ikke er ment å være begrenset til kun manglende hederlig vandel og erfaring, men manglende oppfyllelse av krav til egnethet etter de nevnte bestemmelser. I første ledd første punktum foreslås derfor visse språklige endringer for å gjøre dette tydeligere. Endringene er ikke ment å innebære endringer i gjeldende rett. I tillegg utvides bestemmelsen til å omfatte datarapporteringsforetak.

Annet og tredje ledd viderefører § 15-7 annet og tredje ledd.

Fjerde ledd gjelder pålegg om retting der eier med kvalifisert eierandel i verdipapirforetak ikke anses egnet, ikke har gitt melding til Finanstilsynet om ervervet eller erverver aksjer i strid med Finanstilsynets vedtak. Finanstilsynet kan gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter fremgangsmåten i utkastet § 13-3. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 15-7 fjerde ledd med den modifikasjon reglene for sentrale motparter er tatt ut av bestemmelsen som følge av at EMIR er innarbeidet i kapittel 17. Reglene gjennomfører MiFID II artikkel 10 nr. 3 og artikkel 11 nr. 4.

Femte og sjette ledd viderefører § 15-7 femte og sjette ledd.

Tidligere § 15-7 syvende ledd oppheves. Bestemmelsen foreslås tatt inn i § utkastet § 9-42 femte ledd.

Syvende ledd viderefører § 15-7 åttende ledd.

Åttende ledd gir en ny bestemmelse som fastsetter at tilsynsmyndigheten skal kunne suspendere adgangen til å markedsføre eller selge finansielle instrumenter eller strukturerte innskudd, dersom et verdipapirforetak ikke har utviklet eller gjennomført en effektiv produktgodkjenningsprosess eller på annen måte unnlater å overholde lovens krav til en slik prosess. Bestemmelsen gjennomfører om MiFID II artikkel 69 nr. 2 bokstav t).

Til § 19-8 Forbud mot å inneha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 70 nr. 6 bokstav d).

Bestemmelsen kommer til anvendelse der en person ikke er skikket eller egnet til å inneha denne typen ledelsesfunksjon.

Etter forslaget kan forbud mot å inneha ledelsesfunksjon ilegges styremedlemmer, daglig leder eller faktisk leder i foretaket. MiFID II gjelder etter sin ordlyd kun for styret og ledelse i verdipapirforetak. Etter forslaget gjøres de samme reglene gjeldende for styre og ledelse hos markedsoperatører og datarapporteringsforetak med konsesjon til å drive virksomhet i verdipapirmarkedet. Det vises til nærmere omtale i utredingens kapittel 10.4.5.

Til § 19-9 Midlertidig forbud mot medlemskap på regulert marked m.v.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 70 nr. 6 bokstav e) og fastsetter at tilsynsmyndigheten skal kunne nedlegge midlertidig forbud mot at verdipapirforetak er medlem eller deltaker på regulert marked og MHF eller er kunde hos OHF. Slike forbud skal være midlertidige og forutsetter at verdipapirforetaket har overtrådt verdipapirhandelloven på en slik måte at medlemskapet eller deltakerforholdet kan medføre skade for det aktuelle markedet eller handelsplassen, andre kunder eller allmenne interesser.

Til § 19-10 Klagenemnd

Bestemmelsen viderefører § 15-8 uendret.

Til § 20-1 Opplysningsplikt for foretak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen viderefører § 16-1 uendret.

Til § 20-2 Stedlig kontroll med foretak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen viderefører § 16-2 uendret.

Til § 20-3 Pålegg om retting m.m. mot foretak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen viderefører § 16-3 uendret.

Til § 20-4 Tilsyn med foretak med hovedsete utenfor EØS

Bestemmelsen fastsetter at Finanstilsynet skal føre tilsyn med foretak med hovedsete utenfor EØS. Bestemmelsen må ses i sammenheng med de nye reglene i kapittel 9-48 om mulighet til å etablere filial. Det vises til omtale i utredningen kapittel 7.2

Til § 20-5 Dokumentasjon fra norske filialer av foretak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende § 9-11 første ledd nr. 7 siste punktum, men er noe endret blant annet som følge av nye bestemmelser i MiFID II om krav til opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 11.

Til § 21-1 Daglig mulkt mv.

Bestemmelsen viderefører § 17-1 uendret.

Til § 21-2 Vinningsavståelse

Bestemmelsen viderefører § 17-2 uendret, men slik at bestemmelsene som omfattes er oppdatert i tråd med forslaget.

Til § 21-3 Overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i lovens kapittel 3 til 6 og 17

I denne bestemmelsen beholdes alle regler om overtredelsesgebyr som ikke er knyttet til MiFID II. Lovbestemmelsene som gjennomfører MiFID II og MiFIR får en egen bestemmelse om overtredelsesgebyr i § 21-4.

Denne løsningen er valgt fordi verdipapirhandelloven revideres i flere etapper da alle direktivene som er innarbeidet i loven er gjenstand for store endringer. Endringer i sanksjonsbestemmelsene, som ikke er knyttet til de bestemmelsene som MiFID II gjennomfører, vil dermed kun være midlertidige endringer. For å unngå midlertidige endringer i sanksjonsbestemmelsene, foreslår utvalget å beholde gjeldende bestemmelser inntil forslag til permanente endringer foreligger.

Til § 21-4 Overtredelsesgebyr ved brudd på reglene i kapittel 8 til 15 og 19

Bestemmelsen gjennomfører reglene om overtredelsesgebyr i MiFID II og MiFIR.

I første ledd fastsettes det at foretak med tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på alle bestemmelser i lovens kapittel 8 til 15. I disse kapitlene gjennomføres MiFID II og MiFIR i loven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 70. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. For så vidt gjelder filial av foretak med hovedsete utenfor EØS, vil det etter bestemmelsen kunne ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på de av verdipapirhandellovens regler som gjelder for filialen.

I annet ledd innføres det regler om at overtredelsesgebyr kan ilegges styremedlemmer, daglig leder eller faktisk leder i foretaket, dersom vedkommende har utvist forsett eller grov uaktsomhet i forbindelse med forholdet som medfører at foretaket ilegges overtredelsesgebyr.

Tredje ledd første punktum fastsetter at et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom det driver virksomhet som krever tillatelse, uten at slik tillatelse er innhentet. Annet punktum fastsetter at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om algoritmehandel og posisjonsgrenser samt ved manglende etterlevelse av pålegg fra Finanstilsynet.

Fjerde ledd gir en bestemmelse tilsvarende tredje ledd for fysiske personer, men her kreves forsett eller grov uaktsomhet.

I femte til syvende ledd gis det regler om maksimumsgebyr ved overtredelse av regelverket. Maksimalt gebyr etter bestemmelsen utgjør 42 millioner kroner for både foretak og personer. Beløpet er satt for å svare til maksimumsbeløpet som angis i MiFID II artikkel 70 nr. 6 bokstav f). Alternativt kan overtredelsesgebyr fastsettes som 10 prosent av samlet årsomsetning eller to ganger oppnådd vinning eller unngått tap. Innføring av maksimumsgebyrer trenger i seg selv ikke medfører noen omlegging av den praksis som allerede er fastlagt ved ileggelse av slike gebyrer. Ved standardisering av maksimumsgebyrene innen EØS, må gebyret som kan ilegges tilpasses både de største selskapene i Europa, små selskaper og enkeltpersoner.

I åttende og niende ledd gis det regler om forsinket betaling og foreldelse.

Det vises til nærmere redegjørelse i utredningen kapittel 10.4.7.

Til § 21-6 Momenter ved avgjørelsen om administrative tiltak skal treffes, om sanksjoner skal ilegges og ved utmåling av overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 72 nr. 2. Bestemmelsen angir momenter som skal vektlegges i vurderingen av ulike tiltak og sanksjoner. Oppramsingen er ikke uttømmende. Tilsynsmyndigheten kan ta hensyn til flere faktorer enn dem som er omhandlet i første ledd, når de bestemmer typen av og nivået på administrative tiltak og sanksjoner.

Momentene som nevnes skal imidlertid vektlegges både ved valg av reaksjon og som momenter ved utmåling av administrative overtredelsesgebyrer. Det vises til utredningen kapittel 10. 4.7.9.

Til § 21-5 Straff

Bestemmelsen viderefører § 17-3 uendret, men med oppdaterte henvisninger. Det vises til omtale i kapittel 10.4.7.

12.2 Lov om finansforetak og finanskonsern

Til Finansforetaksloven § 2-7:

Utvalget foreslår en presisering i bestemmelsens bokstav c) slik at det uttrykkelig fremgår at banker skal søke konsesjon etter finansforetaksloven dersom de skal yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet, samt tilby tilknyttede tjenester. Til nå har banker søkt tillatelse etter verdipapirhandelloven for å kunne drive slik virksomhet