4 Forslag om å legge ned Børsklagenemnden

4.1 Børsklagenemnden – gjeldende rett

Børsklagenemnden er et uavhengig, offentlig oppnevnt klageorgan som behandler klager på nærmere angitte vedtak truffet av regulerte markeder, se verdipapirhandelloven § 12 -11. Etter verdipapirforskriften § 12-3 første ledd er Børsklagenemnden klageinstans for vedtak fattet av operatøren av en handelsplass som er gjenstand for klage. Vedtakene som kan påklages, er de samme vedtakene som etter verdipapirhandelloven § 12-10 omfattes av forvaltningslovens regler. Børsklagenemnden behandler dermed saker som gjelder tre typer forhold. For det første behandler Børsklagenemnden klager på vedtak som markedsoperatøren treffer i saker som gjelder løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring etter MAR på grunnlag av delegasjon av offentlig myndighet, herunder vedtak om sanksjonering av brudd på reglene. For det andre behandler Børsklagenemnden klager i saker som gjelder overtakelsestilbud hvor Oslo Børs er utpekt som tilbudsmyndighet i loven. Børsklagenemnden behandler også klager på nærmere angitte avgjørelser som det regulerte markedet treffer i egenskap av å være markedsoperatør etter verdipapirhandelloven kapittel 11 til 13. Dette er vedtak om opptak til- og strykning fra notering på regulert marked, vedtak som gjelder medlemskap på markedet og vedtak om dagmulkt og gebyr (børsbøter) for brudd på verdipapirhandellovens regler for markedsdeltakerne eller vesentlige brudd på markedets egne regler eller forretningsvilkår, se verdipapirhandelloven §§ 12-8 og 12-9. Etter endringer i verdipapirforskriften den 20. oktober 2020, er Børsklagenemnden også klageinstans for enkeltvedtak truffet av en markedsoperatør for en MHF eller OHF.

Det er gitt nærmere regler om Børsklagenemndens virksomhet i verdipapirhandelloven kapittel 12, avsnitt II. Regler om kompetanse, sammensetning og saksbehandling er også gitt i verdipapirforskriften kapittel 12 avsnitt II. Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet med mindre annet følger av verdipapirhandelloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Det er også lagt til grunn at offentleglova gjelder. I verdipapirforskriften § 12-5 er det gitt regler om frister og fremgangsmåter i klageprosessen, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling mv. I klagesaken kan Børsklagenemnden prøve alle sider av saken.

I tillegg til å behandle klager, kan Børsklagenemnden opptre som voldgiftsrett i tvister mellom private parter etter regler fastsatt av departementet.

Klagenemnden består av fem medlemmer og fem varamedlemmer som oppnevnes av departementet for en periode på inntil fire år. Børsklagenemnden skal ha en leder og en nestleder som begge skal oppfylle lovens krav til å være høyesterettsdommer.

Klagenemndens utgifter dekkes av regulerte markeder​ på bakgrunn av en fordeling fastsatt av departementet etter forslag fra klagenemnden. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse. Det kan kreves gebyr for behandling av klagen. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen. Departementet kan også gi regler om når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det offentlige, og om en parts rett til dekning av saksomkostninger fra andre parter. Slike regler er gitt i verdipapirforskriften § 12-8.

Søksmål mot vedtak som er truffet av markedsoperatøren, kan ikke reises før klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller fatte vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Frist for søksmål er seks måneder fra det tidspunktet klagen er avgjort, eller tillatelse til søksmål er gitt. Søksmål mot vedtak truffet av markedsoperatøren for regulert marked, reises mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre inn i saken som partshjelper og kan etter avtale med markedsoperatøren og overta saken.

Det er ikke gitt regler om klagebehandling for vedtak truffet av MHF og OHF men etter verdipapirhandelloven § 9-30 a kan det fastsettes regler om klageordning i forskrift. Forskrifter er ikke gitt.

4.2 EØS-rett

Det er ingen EØS-regler om klage på markedsoperatørens vedtak. Reglene om klage i verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter er nasjonale regler.

4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget bemerker at Børsklagenemnden i sin tid ble opprettet for å ivareta behovet for en klagenemnd der børsen utførte myndighetsoppgaver og fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven1. I utredningens kapittel to foreslår utvalget å overføre de resterende myndighetsoppgavene (tilsynet den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring samt oppgaven som tilbudsmyndighet) fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Ved en overføring av myndighetsoppgavene til Finanstilsynet, vil klager på Finanstilsynets vedtak behandles av klageorganet som behandler klager på Finanstilsynets øvrige vedtak. Etter dagens regler innebærer det at Finansdepartementet vil være klageorgan. (I kapittel 5 flg. foreslår utvalget at det opprettes en klagenemnd for en større gruppe vedtak fattet av Finanstilsynet.) Utvalgets forslag innebærer at markedsoperatøren ikke lenger vil treffe enkeltvedtak. Det er dermed ikke behov for å opprettholde Børsklagenemnden for å ivareta klageretten etter forvaltningsloven.

I utredningens kapittel tre har utvalget foreslått at bestemmelsene om løpende mulkt i verdipapirhandelloven § 12-8 og overtredelsesgebyr i § 12-9 oppheves, og at det overlates til markedsoperatøren å innta eventuelle regler om privatrettslige sanksjoner i sine interne regler og forretningsvilkår. I den grad markedsoperatøren innarbeider slike regler i forretningsvilkårene, må markedsoperatøren selv vurdere om det er behov for å opprette en klageordning for avgjørelsene i egne regler og forretningsvilkår. For Euronext Growth er det opprettet en egen klagenemnd og tatt inn regler om klage på vedtak om løpende mulkt og overtredelsesgebyr i MHFens handelsregler.

Spørsmålet som gjenstår, er om det bør opprettholdes et lovpålagt krav om at markedsoperatøren skal ha en klagenemnd for avgjørelser om opptak til notering, strykning og medlemskap på regulert marked. Disse sakene behandles i dag i Børsklagenemnden. Utvalget bemerker at avgjørelser om tilgang til markedet er av stor betydning for både utstedere, investorer og medlemmer. Børsklagenemnden har jevnlig behandlet vedtak om strykning, hvor klagerne enten har vært utstedere som har fått strøket sine aksjer, eller investorer som klager på at usteder har fått tillatelse til å stryke sine aksjer fra notering. Dette tilsier at det kan være behov for en klageordning. Behandling i klagenemnd legger for eksempel til rette for raske og rimelige avgjørelser, hvilket kan være i alle markedsaktørers interesse, herunder markedsplassens. Så langt utvalget kjenner til, stiller imidlertid ikke andre EØS-land lovpålagt krav om at markedsoperatøren skal opprette en klagenemnd for egne beslutninger, men overlater til partene å avtale nærmere regler for tvisteløsning mellom markedsoperatøren og markedsdeltakerne i markedsplassens egne regler og forretningsvilkår. Å opprettholde et lovfestet krav om en klageordning innebærer at norske markedsoperatører får lovpålagte krav som andre ikke har, og som innebærer økte utgifter på markedsplassen. Siden reglene om klageordning ble opprettet har det også skjedd en markert rettsutvikling. MiFID II stiller strenge krav til avgjørelsene, som er innarbeidet i verdipapirhandelloven kapittel 12. Dersom markedsoperatøren ikke overholder vilkårene i verdipapirhandelloven om opptak til notering, strykning og medlemskap, vil Finanstilsynet i kraft av sin rolle som tilsynsmyndighet kunne gi pålegg om at markedsoperatøren innretter seg i samsvar med lovens regler. Finanstilsynet kan dessuten beslutte at markedsoperatøren skal suspendere eller stryke et finansielt instrument på et regulert marked hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel etter verdipapirhandelloven § 12-3.

Utvalget mener at rettsutviklingen tilsier at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde et lovpålagt krav om at markedsoperatøren skal ha en egen klagenemnd. Utvalget legger til grunn at markedsoperatøren selv vil sørge for hensiktsmessige tvisteløsningsmekanismer knyttet til avgjørelser på markedsplassen, herunder vurdere behov for en klageordning. Dersom markedsoperatøren ikke oppretter en klagenemnd, vil tvist om tilgang til markedsplassen og om eventuelle privatrettslige sanksjoner kunne bringes inn for domstolene.

På bakgrunn av ovenstående foreslår utvalget at Børsklagenemnden legges ned. Utvalget foreslo i kapittel 3.2 å oppheve verdipapirhandelloven § 12-10 om forvaltningslovens anvendelse. Når utvalget også foreslår å legge ned Børsklagenemnden innebærer det at hele kapittel 12 II om Forvaltningslovens anvendelse, klagenemnd mv. med tilhørende forskrifter, kan oppheves. Utvalget foreslo i kapittel 3.2 at det i ny § 12-8 fastsettes at departementet kan gi bestemmelser i forskrift om saksbehandlingen for beslutninger fattet av markedsoperatør for regulerte markeder. Utvalget foreslår at det i samme bestemmelse fastsettes at departementet kan gi regler om klage og klageordning for markedsoperatørens beslutninger dersom det senere skulle vise seg å være behov for å gi slike regler.