8 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 6-4 Tilbudsmyndigheten
Første ledd endres slik at Finanstilsynet utpekes som tilbudsmyndighet for selskaper notert på regulert marked i Norge. Finanstilsynet vil etter bestemmelsen også være tilbudsmyndighet for selskaper som er etablert i Norge, men som er notert på regulert marked i en eller flere andre EØS-stater. Annet ledd oppheves idet bestemmelsen er overflødig ved skifte av tilbudsmyndighet. Det vises til omtale i utredningens kapittel 2.3.
Til § 9-30a Forskrifter om saksbehandling mv.
I første setning utvides departementets forskriftshjemmel til å kunne fastsette regler om at § 11-13 om taushetsplikt skal kunne gjøres gjeldende i tilpasset form for MHF og OHF. Forslaget er en konsekvens av at det foreslås regler om opplysningsplikt overfor MHF og OHF som er omfattet av reglene om løpende informasjonsplikt. Henvisningen til §§ 12-8 til 12-10 fjernes, idet disse bestemmelsene er foreslått opphevet. Annen setning svarer i hovedsak til gjeldende bestemmelse, men adgangen til å fastsette forskrifter om omgjøring faller bort. Etter forslagene i utredningen vil ikke lenger handelsplassene utføre myndighetsoppgaver. Forskriftsregulering av omgjøringsadgang anses ikke aktuelt for andre avgjørelser truffet av operatøren av handelsplassen. Endringen av bestemmelsen her, må ses i sammenheng med ny § 12-8 hvor departementet gis adgang til å fastsette forskrifter om saksbehandling og klage for avgjørelser truffet av markedsoperatør for regulert marked. Nevnte bestemmelse erstatter tidligere § 12-10 om forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truffet av markedsoperatøren, med tilhørende adgang til å gi supplerende forskrifter. Henvisningen til § 12-11 om klagenemnd faller bort idet bestemmelsen foreslås opphevet. Det vises til omtale i kapittel 3.2 og 4.
Til § 11-13 Taushetsplikt for markedsoperatøren og dennes ansatte mv.
Bestemmelsen viderefører regler om taushetsplikt for markedsoperatøren og dennes ansatte, men med en annen ordlyd. Bakgrunnen for endringene er at markedsoperatøren etter forslaget i utredningen her ikke lenger vil ha myndighetsoppgaver. Ny bestemmelse er laget etter mønster av tilsvarende bestemmelse om taushetsplikt for verdipapirforetak og deres ansatte mv. i § 10-5. Endringene er i hovedsak av språklig art og overflødige/utdaterte ledd er tatt ut av bestemmelsen. Det vises til omtale i utredningens kapittel 3.3.2.
Til § 11-14 Markedsoperatørens adgang til å eie finansielle instrumenter
Første ledd viderefører tidligere § 11-15 første ledd uendret. Tidligere § 11-15 annet og tredje ledd oppheves. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.2.
Til § 12-8 Forskrifter om saksbehandling mv.
Bestemmelsen er ny og fastsetter at departementet kan gi forskrifter om saksbehandling og klageordning på regulert marked. Bestemmelsen må ses på bakgrunn av at tidligere § 12-10 om forvaltningslovens anvendelse på vedtak truffet av markedsoperatøren med tilhørende adgang til å gi supplerende forskrifter, oppheves. Det samme gjelder reglene om Børsklagenemnden. Det vises til omtale i kapittel 3.2 og kapittel 4. Tidligere sto det regler om tvangsmulkt i § 12-8. Bestemmelsene om tvangsmulkt foreslås opphevet. Det vises til omtale i kapittel 3.3.3.
Til § 19-2 Kontrollvirksomhet, opplysningsplikt og meldeplikt
Bestemmelsen får ett nytt tiende ledd som innarbeider tidligere § 19-4. Gamle tiende til tolvte ledd blir nye ellevte til trettende ledd. Det vises til omtale i kapittel 2.4.2.
Endringen medfører at etterfølgende bestemmelser får nye nummerering, slik at tidligere §§ 19-5 til 19-12 blir nye §§ 19-4 til 19-11. Bortsett fra at § 19-6 tiende ledd og § 19-9 annet ledd, som begge gir regler som blir overflødige ved skifte av tilbudsmyndighet, oppheves skjer det ingen andre endringer av bestemmelsene om tilsyn i kapittel 19. Merknadene til bestemmelsene i Prop. 96 LS (2018–2019) gir dermed fortsatt veiledning til bestemmelsene, men bestemmelsene (og noen ledd) vil ha ny nummerering.
Til § 19-11 Klagenemnd
Bestemmelsen legger opp til at det skal opprettes en klagenemnd på verdipapirområdet, men at den nærmere avgrensningen av nemndas kompetanse skal fastlegges i forskrift. På denne måten legges det til rette for at nemndas kompetanse kan utvides eller innskrenkes etter erfaring og behovet for avlastning av departementet som ellers er klageinstans for Finanstilsynets vedtak. I utkast til verdipapirforskrift § 17-1 fastsettes nemndas kompetanseområde. Etter bestemmelsen skal nemnda behandle klager på vedtak på markedsområdet. Det er viktig å merke seg at formålet med å opprette en klagenemnd på verdipapirmarkedsområdet er å avlaste departementets ressurser. Formålet er ikke å redusere departementets kontroll med klagesaksbehandlingen. Bestemmelsen fastsetter derfor at departementet i enkelttilfeller kan beslutte at de skal behandle en klage som ellers kunne vært behandlet i klagenemnda. Det legges også opp til at departementet kan omgjøre klagenemndas vedtak dersom vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt, se utkast til tredje ledd. Det legges imidlertid ikke opp til at klagenemnda skal kunne instrueres i den enkelte sak, se utkast til annet ledd. I fjerde ledd fastsettes det at departementet kan gi nærmere regler om nemndas organisering og virksomhet. Det vises til omtale i kapittel 5.
Til § 19-12 Finansiering
Bestemmelsens første ledd fastsetter at departementet bestemmer godtgjørelsen til medlemmene i klagenemnda og treffer bestemmelse om sekretariat, se omtale i kapittel 6.3 og 5.7. Bestemmelsens annet ledd gir regler om dekningen av utgiftene forbundet med klagebehandling i nemnda. Som hovedregel legger utvalget opp til at den part som ikke får medhold i en klage må bære de faktiske kostnadene ved klagesaksbehandlingen. Parter som får medhold, skal ikke avkreves kostnader forbundet med klagesaken. Gjelder klagen en tvist mellom to parter, kan klagenemnda fatte vedtak om at utgiftene forbundet med saken, skal dekkes av den part som ikke gis medhold. Bestemmelsens tredje ledd åpner for at nemnda i særlige tilfeller kan fastsette at klager eller en annen part som ikke får medhold, likevel ikke skal dekke kostnadene forbundet med klagen. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil der det fremstår urimelig å kreve kostnadsdekning, for eksempel der saken var så tvilsom at den avgjøres ved dissens, eller hadde klare prinsipielle sider, eller det av andre grunner vil virke urimelig å kreve kostnadsdekning fra klager eller andre parter. Fjerde ledd fastsetter at vedtak om kostnadsdekning skal treffes samtidig med øvrige vedtak i saken. Vedtaket anses om en del av saken og kan ikke påklages på selvstendig grunnlag. Femte ledd fastsetter at vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter sjette ledd skal utgifter til klagenemndsbehandling som ikke dekkes av klager, dekkes av Finanstilsynet og utlignes etter finanstilsynslovens regler. Det vises til omtale i kapittel 5.7.
Merknader til forslag til endringer i Lov om tilsynet med finansforetak mv.
Til endringer i § 9
Utvalget foreslår at det opprettes en klagenemnd som skal behandle klager på Finanstilsynets vedtak på verdipapirmarkedsområdet. Etter forslaget skal utgifter til klagebehandling der klager får medhold og eventuelle utgifter til klagenemnda som ikke hører til noen enkelt klagesak, utlignes på samme måte som utgiftene til tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelsene om verdipapirhandel, se forslag til tillegg i tredje ledd. Se også utkast til bestemmelser i verdipapirhandelloven §§19-11 og 19-12 og omtale i kapittel 5.7 i utredningen.
I femte ledd endres henvisningen til verdipapirhandelloven. Endringen har ingen materiell betydning, men innebærer retting av en inkurie.
Sjette ledd endres slik at bestemmelsen utvides til å omfatte utligning av utgifter til kontroll med reglene om overtakelsestilbud i verdipapirhandelloven kapittel 6. Det vises til utredningens kapittel 2.5.
Merknader til forslag til endringer i verdipapirforskriften:
Til § 9-39a Opplysningsplikt overfor MHF og OHF
Bestemmelsen er ny og gir regler om opplysningsplikt for utstedere og brukere eller deltakere på en MHF eller OHF. Det vises til omtale i kapittel 3.3.2.
Til § 17-10 Klagenemnd
Bestemmelsen gir nye regler som fasetter at klage på vedtak på verdipapirmarkedsområdet skal behandles i klagenemnd. Bestemmelsens første ledd avgrenser nemndas kompetanse til behandling av vedtak som gjelder forhold som omfattes av verdipapirhandelloven kapittel tre til syv med tilhørende forskrifter. Klager på vedtak som gjelder virksomhetsreglene for foretak under tilsyn, skal fortsatt behandles av departementet. Annet ledd fastsetter at vedtak om forbud mot å ha ledelsesfunksjon eller midlertidig forbud mot medlemskap på regulert marked skal behandles av departementet, selv om vedtaket skyldes overtredelse av bestemmelsene i kapittel tre til syv i loven. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at slike reaksjoner har nær sammenheng med den konsesjonspliktige virksomheten. Det vises til omtale i kapittel 5.6.3 til 5.6.6.
Til § 17-11 Oppnevning og sammensetning av nemnda
Bestemmelsens første til fjerde ledd gir regler om oppnevning og sammensetning av klagenemnda. Første ledd fastsetter at departementet skal oppnevne fem medlemmer og fem varamedlemmer til i nemnda. Varamedlemmene er ikke personlige. Etter annet ledd skal departementet utpeke både leder og nestleder for nemnda. Begge skal være jurister som fyller kravene til å være dommer, se domstolloven § 55. Tredje ledd stiller krav til medlemmenes kompetanse. Etter bestemmelsen skal medlemmene ha juridisk, revisjonsfaglig eller økonomisk kompetanse, eller omfattende erfaring fra verdipapirmarkedet. Det stilles ikke krav om at nemnda skal settes sammen med en bestemt kompetanse, men det forutsettes at nemnda settes sammen slik at den har kompetansen som kreves for å treffe avgjørelser av høy faglig kvalitet innenfor hele kompetanseområdet til nemnda. Det vises til omtale i kapittel 6.2.
Femte ledd gir regler om vedtaksførhet og flertallskrav. Det vises til omtale i kapittel 6.4.2.5.
Sjette ledd gir regler om ledelse av klagenemnda.
Til § 17-12 Opphør av verv som medlem av nemnda
Bestemmelsen gir regler om at departementet i nærmere angitte tilfeller kan løse et medlem fra vervet, enten fordi vedkommende ber om det selv eller på eget initiativ. Etter første ledd bokstav a kan et medlem bli løst fra vervet av personlige grunner, for eksempel fordi vedkommendes livssituasjon eller arbeidssituasjon har endret seg. Bokstav b gir departementet adgang til å løse medlemmet fra vervet når vedkommende grovt har krenket pliktene som følger med vervet, for eksempel ved klare brudd på taushetsplikten eller ved å foreta straffbare handlinger som er uforenlige med vervet.
Etter annet ledd har departementet en begrenset adgang til å løse medlemmer fra vervet mot sin vilje hvis det er nødvendig for at nemnda skal kunne ivareta sine oppgaver, for eksempel hvis samarbeidsforholdene i nemnda er blitt umulige. Bestemmelsen kan også anvendes dersom et medlem har opptrådt slik utenfor nemnda at vedkommende og nemnda ikke lenger har nødvendig tillit. Det vil også være mulig å skifte ut medlemmer etter bestemmelsen dersom ett eller flere av medlemmene i løpet av oppnevningsperioden går inn i stillinger som innebærer at vedkommende vil være inhabil i mange saker slik at det blir vanskelig å sette sammen nemnda med tilstrekkelig kompetanse. Det vises til omtale i kapittel 6.2.2.
Til § 17-13 Saksbehandlingsregler
Bestemmelsens første ledd presiserer at forvaltningsloven kapittel VI gjelder for klagebehandlingen i nemnda, med de endringer og tillegg som følger av bestemmelsene i forskriften.
I annet ledd gis det forkortet klagefrist for vedtak som gjelder overtakelsestilbud i verdipapirhandelloven kapittel 6. Den kortere fristen gjelder ikke vedtak om tiltak og sanksjoner som følge av overtredelse av reglene i kapittel 6 i medhold av kapittel 19 og 21 i loven. Klage på vedtak om tiltak og sanksjoner haster ikke på samme måte som klage over materielle avgjørelser om overtakelsestilbud. Dette kommer til uttrykk ved at bestemmelsen kun viser til vedtak etter kapittel seks, uten samtidig å vise til kapittel 19 og 21. Tredje ledd gir regler om beregning av klagefristen i tilfeller der den klageberettigete ikke har krav på melding om Finanstilsynets vedtak. Det vises til omtale i kapittel 6.4.2.2.
Fjerde ledd fastsetter at klagenemnda avgjør saken på grunnlag av de saksdokumentene som foreligger når den mottar klagen. Det åpnes ikke for muntlig forhandling. Det vises til omtale i kapittel 6.4.2.4.
Femte ledd fastsetter at nemnda skal behandle saker og treffe vedtak i møte. Det åpnes for behandling ved sirkulasjon av saksdokumenter hvis saken haster eller er kurant. Saken vil for eksempel være kurant hvis det foreligger en prinsippavgjørelse i tilsvarende sak. En sak kan også være kurant hvis de juridiske og faktiske spørsmålene ikke reiser nevneverdig tvil, eller klagen er åpenbart grunnløs. Sjette ledd fastsetter at det skal føres møteprotokoll. Det vises til omtale i kapittel 6.4.2.4.
Til § 17-14 Saksomkostninger
Bestemmelsen gir regler om dekning av saksomkostninger der klagesaken i det vesentlige er en tvist mellom to eller flere parter. Bestemmelsen viderefører ordlyden i verdipapirforskriften § 12-8 første ledd som gjelder saksomkostninger for Børsklagenemnden. Det vises til omtale i kapittel 6.5.