10 Vedlegg

Søkestrategi «Litteraturgjennomgang driftsmodeller»

I forbindelse med utredningen ønsket man å gjøre en litteraturgjennomgang som omhandler sammenhengen mellom organisering og drift av luftambulansetjenesten, og kvaliteten i tjenesten. Søket er utarbeidet i samarbeid med medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo (UiO), og ble gjennomført i PubMed og Oria første gang 11.september 2019. Søket genererte 1207 treff. Av disse artiklene ble 393 vurdert som relevante ut fra tittel. Videre ble artiklene vurdert ut fra abstracts og fulltekst. Det ble funnet 47 artikler som omhandler kostnadseffektiviteten til luftambulansetjenesten, og 15 artikler som omhandler kriterier for utalarmering og effektiv utnyttelse av luftambulanseressursen. Det ble funnet tre artikler som omhandler driftsmodell og kvaliteten i tjenesten.

Søkesettene nedenfor blir kombinert slik: 1 OR (2 AND (3 OR 4))

1.

"Air Ambulances/organization and administration"[Majr] OR "Air Ambulances/standards"[Majr] OR "Air Ambulances/legislation and jurisprudence"[Majr]

2.

"Air Ambulances"[Mesh] OR air ambulance[ti] OR air ambulances[ti] OR helicopter*[ti] OR hems[ti] OR (air[ti] AND ambulance*[ti]) OR (medical[ti] AND air[ti]) OR aeromedical[ti] OR aero-medical[ti] OR rotorcraft*[ti] OR rotor wing[ti] OR rotor wings[ti] OR helipad*[ti] OR fixed wing[ti] OR fixed wings[ti]

3.

organizat*[ti] OR organisat*[ti] OR administ*[ti] OR provision*[ti] OR provid*[ti] OR funding[ti] OR system[ti] OR systems[ti] OR status[ti] OR standard*[ti] OR legislat*[ti] OR tender*[ti] OR govern*[ti] OR authorit*[ti] OR public*[ti] OR state[ti] OR states[ti] OR country[ti] OR countries[ti] OR nation*[ti] OR operator*[ti]

4.

"Europe"[Mesh:NoExp] OR europ*[ti] OR "Scandinavian and Nordic Countries"[Mesh] OR Norway[Mesh] OR Sweden[Mesh] OR Denmark[Mesh] OR Finland[Mesh] OR Iceland[Mesh] OR Switzerland[Mesh] OR scandinav* OR norway* OR norwegian OR oslo* OR bergen OR trondheim OR tromsø OR tromso OR sweden* OR swedish OR stockholm* OR denmark* OR danish OR copenhagen* OR finland* OR finnish OR Iceland* OR Icelandic OR switzerland* OR swiss

Oversikt over enkelte ressurser mv. i redningshelikoptertjenesten og politihelikoptertjenesten

Tabellen nedenfor viser en oversikt over de ulike driftsmodellene, enkelte ressurser og driftsdata for redningshelikoptertjenesten og politihelikoptertjenesten.

¹I tillegg er det én back up-maskin som deles med en annen kunde.

²Driftsutgiftene for 2019 ble ekstraordinære da Politihelikoptertjenesten fikk tre nye AW 169, samtidig som de opererte de to gamle deler av året. De nye helikoptrene med utgangspunkt i et flytime-uttak på 2250 timer er estimert til å koste 46 mill. kroner i året. Dette inkluderer faste, variable og drivstoffkostnader. Den totale kostnaden for helikoptertjenesten vil ligge på om lag 95 mill. kroner.

Strategiske målsetninger for anskaffelse av nye ambulansehelikoptertjenester

1. Avtaleperioden skal være på inntil ti år (seks år med opsjon på ytterligere to perioder á to år).
2. Dagens basemønster skal videreføres.
3. Risiko og sårbarhet i tjenesten skal reduseres gjennom følgende delmål:
1. Det skal stilles høye krav til kvalitet (basert på erfaringer fra inneværende avtaleperiode, og identifiserte forbedringsområder).
2. Det skal legges til rette for muligheten til å velge mer enn en operatør i tjenesten, så fremt kvaliteten opprettholdes, og det ikke medfører en vesentlig kostnadsøkning.
3. Det skal legges opp til å benytte regionale basepakker (samme operatør i en helseregion), som sikrer best mulig medisinskfaglig samarbeid i den enkelte helseregion.
4. Det skal benyttes ulike helikoptertyper, både nasjonalt og i den enkelte helseregion.
5. Reservekapasiteten skal økes ved å skaffe flere reservehelikoptre og etablere mer robuste vaktordninger for personellet.
4. Den medisinske kapasiteten ved de største universitetssykehusene skal settes i stand til å utføre mer avanserte medisinske oppdrag over lengre avstander. Dette medfører at det skal innføres større helikoptre med slik kapasitet i Bergen og i Trondheim, mens dagens kapasitet på de øvrige basene videreføres i stor grad.
5. Den operative og redningstekniske kapasiteten skal videreføres på dagens nivå.
6. Det skal differensieres på tre ulike helikopterkapasiteter, i tråd med innspill fra de regionale helseforetakene.
7. Det legges opp til at legebilene skal bli en del av den offentlige finansierte helsetjenesten.
8. Krav til miljø- og kvalitetssystem skal vektlegges sterkere i nye avtaler.
9. Prosjektet skal ha stort kostnadsfokus.
10. Sikkerhetsnivået i tjenesten skal videreføres, og videreutvikles på anbefalte områder.

Helikoptertyper ved basene

Strategiske målsetninger for anskaffelse av nye ambulanseflytjenester

Følgende strategiske målsetninger ble lagt til grunn for anskaffelse av nye ambulanseflytjenester:

1. Avtaleperioden skal være på inntil 11 år (seks år med opsjon på ytterligere to perioder på henholdsvis to og tre år).
2. Ambulanseflyberedskapen for Svalbard anbefales styrket. Det ble foreslått å etablere døgnberedskap med et langdistansefly i Tromsø og tilvarende fly stasjonert på Gardermoen, som vil fungere som back-up løsning.
3. Risiko og sårbarhet i tjenesten skal reduseres gjennom følgende delmål:
1. Det skal stilles høye krav til kvalitet (basert på erfaringer fra inneværende avtaleperiode, og identifiserte forbedringsområder).
2. Differensiere i to ulike kategorier fly med størst mulig operasjonell fleksibilitet.
3. Styrke gjennomsnittlig tilgjengelighet gjennom tiltak som reduserer sårbarheten for utmeldinger som skyldes besetningsmangel og arbeids- og hviletidsbestemmelser.
4. Optimalisere tidspunktene for vaktbytte ved basene.
5. Sikre reservekapasitet på fly.
6. Gjennomføre et forbedrings- og effektiviseringsprogram for ambulanseflytjenestene med involverte parter.
4. Den medisinske kapasiteten skal tilpasses behovene som følger av den medisinske utviklingen mv., både med hensyn til økt antall overføringer mellom sykehus og mulighet for at stadig mer avanserte og kompliserte transporter gjennomføres. God beredskap for primæroppdrag fra kortbaneflyplasser skal videreføres.
5. Den operative kapasiteten vil bli styrket dersom det innføres flytype med lengre rekkevidde, høyere marsjfart, romsligere kabin og større nyttelast enn flyene i eksisterende kontrakt. Hovedtyngden av flyflåten bør bestå av fly med tilnærmet samme operative kapasitet som i dagens tjeneste (kortbanefly). Standard besetning videreføres med to flygere og en flysykepleier.
6. Det differensieres i to ulike kapasiteter vedrørende flytyper:
• Kategori 1: Flytype med tilnærmet lik operativ kapasitet som i dagens kontrakt med ytelse som gjør at de kan operere på kortbaneflyplassene (rullebanelengde ned til 799 meter). Flyene må også kunne fly med begrenset nyttelast til Svalbard (fra Tromsø og Alta) og til Jan Mayen (fra Bodø) med alternativkrav og drivstoffreserve i henhold til gjeldende luftfartsregelverk.
• Kategori 2: Flytype med lengre rekkevidde, høyere marsjfart, større nyttelast, større dør og romsligere kabin enn ambulanseflyene i eksisterende kontrakt. Bør ha ytelse som kan takle operasjoner på mellomlange rullebaner (rullebanelengde ned til 1199 meter). Må ha rekkevidde som gjør det mulig å fly med funksjonell nyttelast direkte fra Gardermoen til Svalbard med alternativkrav og drivstoffreserve i henhold til gjeldende luftfartsregelverk.
7. Dagens basestruktur opprettholdes. Lokalisering av flyene justeres for optimal utnyttelse av den totale flykapasiteten i tjenesten.
8. Flykoordineringssentralen skal videreutvikles slik at den i kommende kontraktsperiode kan håndtere koordinering av en differensiert flyflåte.
9. Det stilles krav til miljø- og kvalitetssystem i den nye avtaleperioden.
10. Det forventes kostnadsøkning i tjenesten.
11. Sikkerhetsnivået i tjenesten skal videreføres og videreutvikles på anbefalte områder. Dette innebærer at det på enkelte felt vil kunne stilles strengere krav i kontrakten enn det luftfartsmyndighetene krever for aktuell flykategori. Kjente endringer i myndighetskrav vil bli hensyntatt.

Følgende ambulanseflystruktur ble vedtatt (revidert strategi nov. 2016):

Kortbaneflyene skulle kunne operere på alle landets kortbaner, noe som er særlig viktig for Nord-Norge. Langdistanseflyet (jet) skulle, i tillegg til å fly fortere og lengre, ha bedre plass til pasientbehandling.

Organisasjonskart NLA AS og BSAA AS

Organisasjonskart NLA AS

Forstørr bilde

Organisasjonskart BSAA AS

Forstørr bilde