13 Økonomiske og administrative konsekvenser

I høringsnotatet konkluderte departementet med at forslagene ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser av betydning.

De økonomiske og administrative konsekvenser er kommentert av tre instanser. Domstoladministrasjonen har en lang uttalelse om dette hvor det fremgår at det er vanskelig å si noe om kostnadene. Domstoladministrasjonen forutsetter at domstolene blir kompensert for den økte saksmengden som antas å ville komme som følge av de foreslåtte endringene.

Skattedirektoratet og UDI mener imidlertid at disse endringsforslagene vil ha en positiv effekt på økonomiske og administrative konsekvenser. UDI uttaler:

«For utlendingsmyndighetene vil det være ressurssparende å ha klare regler for ekteskapsinngåelse når minst en av partene er norsk borger, eller bosatt i riket. I dag brukes det for eksempel mye tid og ressurser på å få klarhet i hvordan stedfortrederekteskap er inngått, og om ekteskapet er i samsvar med hjemlandets lovgivning. Dersom minst en av ektefellene var bosatt i Norge ved ekteskapsinngåelsen vil et stedfortrederekteskap etter de foreslåtte reglene resultere i et avslag på søknad om oppholdstillatelse. Det vil ved endrede regler ikke være behov for en omfattende saksbehandling, slik som i dag.»

I dag foretas en prejudisiell vurdering av et ekteskaps gyldighet av ulike offentlige myndigheter der det er relevant (bl.a. utlendingsmyndighetene og folkeregisteret). Det foreslås ingen endring i dette. Det foreslås en egen bestemmelse om anerkjennelse av ekteskap med mindreårige, stedfortrederekteskap og polygame ekteskap. Det synes ikke rimelig å anta at en slik bestemmelse vil medføre noe økt ressursbehov hos de enkelte instanser, siden de saker som vil omfattes av den foreslåtte bestemmelsen allerede er saker som også i dag er gjenstand for en særskilt vurdering. Det er derimot mer trolig at den foreslåtte bestemmelsen kan forenkle saksbehandlingen i enkelte saker.

Myndigheten til etterfølgende anerkjennelse av ekteskapet, dersom sterke grunner taler for det, foreslås lagt til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Dette vil være en ny oppgave for direktoratet. Det er høyst usikkert hvor mange saker det kan bli aktuelt å behandle i forhold til den foreslåtte bestemmelsen. Det antas imidlertid at det ikke vil være tale om noe høyt antall saker. For øvrig har direktoratet erfaring med etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap i medhold av ekteskapsloven § 16 annet ledd. En erfaring direktoratet kan dra nytte av ved behandling av søknader om etterfølgende anerkjennelse av ekteskapet.

Utvidelsen av muligheten til å fremme borgerlige rettskrav i straffesaker kan muligens innebære en viss økonomisk besparelse både for rettsapparatet og saksøker. Utvidelsen av ekteskapsloven § 23 til å kunne kreve direkte skilsmisse ved tvangsekteskap vil imidlertid kunne medføre noen ekstra saker for rettsapparatet i året.

Forslaget i kapittel 11 om å endre ordlyden i erklæringsblanketten vil kun medføre revidering og opptrykk av nye skjemaer samt ev. distribusjon av disse.

På denne bakgrunn opprettholder departementet standpunktet om at forslagene ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser av betydning.