8 Forslag for å motvirke polygame ekteskap
8.1 Innledning
Etter norsk rett kan man kun være gift med en person av gangen. Det er straffbart å inngå ekteskap med flere personer. Et tidligere ekteskap må følgelig være oppløst ved skilsmisse eller død før et nytt ekteskap kan inngåes. I en del land er imidlertid flergifte/polygami tillatt. Et i utlandet gyldig stiftet polygamt ekteskap er i utgangspunktet også gyldig etter norsk internasjonal privatrett, men rettstilstanden i norsk rett er noe uklar.
8.2 Gjeldende rett
I ekteskapsloven § 4 står det at:
«Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består».
Loven slår fast prinsippet om det monogame ekteskapet. Dette betyr at ingen som er gift kan inngå nytt ekteskap før det tidligere ekteskapet er opphørt ved skilsmisse eller ved at den ene er død. Dette forbudet mot flergifte gjelder for alle. Det betyr at personer som kommer fra kulturer der bigami er lovlig ikke vil bli hørt med dette dersom de ønsker å være gift med flere enn en person.
Der et ekteskap er inngått i strid med ekteskapsloven § 4, kan dette ekteskapet oppløses etter regelen i ekteskapsloven § 24. I disse tilfellene kan oppløsningen av ekteskapet skje hurtigere enn det som følger av de vanlige reglene om separasjon og skilsmisse. Dersom ingen av partene reiser sak om oppløsning etter § 24, bestemmer loven at fylkesmannen skal reise sak. Dersom sterke grunner taler for det kan fylkesmannen likevel bestemme at sak ikke skal reises.
Straffeloven setter også forbud mot bigami. Dette forbudet følger av straffelovens § 220 annet ledd, som lyder:
«Den som inngår ekteskap i strid med ekteskapsloven §§ 3 eller 4, eller som inngår partnerskap i strid med partnerskapsloven § 2 første ledd, jf ekteskapsloven § 3, eller partnerskapsloven § 2 første ledd annet punktum, straffes med fengsel inntil 4 år. Var den andre ektefellen eller partneren uvitende om at ekteskapet eller partnerskapet var inngått i strid med de nevnte reglene, kan fengsel i inntil 6 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte.»
Ordet bigami er ikke nevnt i bestemmelsen, men det henvises til ekteskapsloven § 4 som inneholder et forbud mot bigami. Den som bryter forbudet kan straffes med fengsel inntil 4 år, og inntil 6 år når den andre ektefellen ikke var klar over at det dreide seg om bigami.
Overtredelse av straffebudet er også straffbart etter norsk rett når handlingen er foretatt i utlandet jf. strl. § 12 nr. 3 og nr. 4. Dette gjelder når norsk statsborger eller person som er hjemmehørende i Norge reiser til utlandet og inngår et ekteskap i strid med ekteskapsloven § 4. Det gjelder også hvor handlingen er foretatt av utlending i utlandet. Det at norsk strafferett anvendes på handlinger begått utenfor Norge, betyr ikke at norsk straffemyndighet kan utøves utenfor landets grenser. Politi, påtalemyndighet og domstolene kan bare operere innenfor landets grenser.
8.3 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet bad departementet om høringsinstansene synspunkter på om det bør innføres en særskilt bestemmelse i ekteskapsloven, som sier at ekteskap som er inngått i utlandet der en eller begge parter allerede er gift, ikke skal anerkjennes i Norge dersom en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge.
Hovedhensynet er å forhindre omgåelse av ekteskapslovens monogamiske prinsipp.
8.4 Høringsinstansenes synspunkter
Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Skattedirektoratet, Likestillingsombudet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vest- Agder, Fylkesmannen i Aust- Agder, Kirkerådet, Den Katolske Kirke i Midt- Norge, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene(KIM ), Juss-Buss, Norges Røde Kors, Mira ressurssenter for innvandrer og flyktningkvinner, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Norsk Barnevern Samband og Norsk Kvinnesaksforening går inn for å innføre en særskilt bestemmelse i ekteskapsloven som sier at ekteskap som er inngått i utlandet der en eller begge parter allerede er gift, ikke skal anerkjennes i Norge dersom en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge.
Mira ressurssenter for innvandrer og flyktningkvinner sine erfaringer tilsier at polygame ekteskap forekommer i Norge. Senteret støtter forslaget, men ønsker å understreke behovet for rettsvern for de kvinner og barn som blir offer for denne tradisjonen. Fra uttalelsen siteres:
«Det er etter MiRA-Senteret syn beklagelig at kvinner og barn som ufrivillig blir rammet av polygami, ikke får den rettsvernet de bør ha. Spesielt vil en særskilt bestemmelse i ekteskapsloven ramme barn fra ektefelle to ved familiegjenforening. MiRASenteret tillater seg derfor å foreslå at kvinner og barn som er rammet av polygame ekteskap, må ha rett og mulighet til å søke om oppholdstillatelse, enten gjennom familie gjenforening eller på humanitært grunnlag. Dette bør etter MiRA-Senteret syn spesielt gjelde retten til familiegjenforening med far, for barn med ektefelle to. Videre bør barns rett til gjenforening med mor rangere over bestemmelsen om at kun ett av ekteskapene danner grunnlag for familie gjenforening.»
Utlendingsdirektoratet mener det vil være hensiktsmessig at det innføres en særskilt bestemmelse som medfører at polygame ekteskap ikke anerkjennes i Norge.
Utlendingsdirektoratet uttaler videre:
«I henhold til utlendingsforskriftens § 23 første ledd bokstav a, kan den som har opphold i riket og inngår ekteskap med mer enn en, kun regne den først ektede som ektefelle. Dette betyr at man ikke kan få innvilget tillatelse med ektefelle når det inngås polygamt ekteskap i utlandet. Dersom det først inngåtte ekteskap senere oppløses, har man lagt bigamiekteskapet til grunn som gyldig i utlendingsrettslig forstand.
I den senere tid har direktoratet sett en økning i antall bigamiekteskap inngått av personer bosatt i riket. Herboende referanse er ofte registrert gift i Norge når nytt ekteskap inngås i utlandet. I noen tilfeller er herboende separert når nytt ekteskap inngås, mens det i andre tilfeller ikke har blitt tatt rettslige skritt for å få oppløst det første ekteskapet når nytt ekteskap inngås. Det søkes altså om familieetableringstillatelse mens det foreligger ekteskapshindringer. Søknaden er til behandling i den perioden som herboende venter på endelig skilsmisse fra første/forrige ektefelle. Det kan synes som om noen bigamiekteskap inngås nettopp for å kunne «spare tid», slik at referansen ikke behøver å vente på skilsmisse før nytt ekteskap etableres.»
Justisdepartementet, som støtter forslaget, uttaler:
«Hensynet til å hindre omgåelse av forbudet mot polygami i ekteskapsloven § 4 og det korresponderende straffebudet i straffeloven § 220 annet ledd, kan tale for å lovfeste et forbud mot anerkjennelse av ekteskap nr. 2 osv. En forutsetning også her må imidlertid være at minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet.»
Norsk Innvandrerforum støtter ikke forslaget. De mener det er vanskelig å overprøve andre lands lovgivning på dette området. Og skriver videre:
«Samtidig vil vi støtte gjeldende lovgivning som innebærer at kun et av ekteskapene kan danne grunnlag for familiegjenforening. Videre at første ektefellen vil bli regnet som ektefelle hvis vedkommende hadde opphold her i landet da han /hun inngikk ekteskap nr. to. Vi mener at det er en riktig balansegang mellom norsk og andre lands lovgivning på dette området.»
Human- Etisk Forbund mener det ikke er hensiktsmessig å lage en særskilt bestemmelse i ekteskapsloven mot polygami.
8.5 Departementets vurderinger og forslag
I Norge er det svært vanskelig å inngå ekteskap dersom tidligere ekteskap består. Dersom noen av brudefolkene tidligere har vært gift, må det i forbindelse med prøvingen av ekteskapsvilkårene legges fram bevis for at dette ekteskapet er opphørt ved død, skilsmisse eller oppløsning. Dette gjelder ikke hvis skilsmissen eller dødsfallet er registrert i folkeregisteret. Utenlandsk skilsmissebevilling eller dom må først godkjennes av fylkesmannen. Godkjenning er som regel ikke nødvendig ved bevilling eller dom fra et annet nordisk land. Tilsvarende gjelder for den som tidligere har inngått registrert partnerskap.
En kartlegging 1 departementet har foretatt viser at i de tilfeller det har forekommet ekteskap i strid med bigamiforbudet er dette som regel basert på rene misforståelser, eksempelvis at vigsleren trodde at separasjonsbevilling er det samme som en skilsmissebevilling. Fra 1. oktober 2004 ble prøvingen av ekteskapsvilkårene overført til folkeregistrene. Et ekteskap som inngås uten gyldig prøvingsattest fra folkeregisteret vil ikke være gyldig. Formålet med å innføre obligatorisk borgerlig prøving av ekteskapsvilkårene var bl.a. å sikre en bedre og mer ensartet kontroll av ekteskapsvilkårene. Den styrkede kontrollen vil blant annet kunne forhindre bigamiekteskap.
Norske myndigheter kan ikke forhindre at bigamiekteskap inngås i andre land, men de kan forhindre at utlendinger får opphold i landet på grunnlag av bigamiekteskap. I innvandringslovgivningen er det regler som tar sikte på å forhindre at bigamiforhold finner sted her i landet. Dersom en person var lovlig gift med to personer før han eller hun kom til Norge, kan kun ett av ekteskapene danne grunnlag for familiegjenforening. Dersom vedkommende hadde opphold her i landet da han inngikk ekteskap nummer to vil bare den første ektefellen bli regnet som ektefelle. 2
Barne- og likestillingsdepartementet har blitt kjent med at personer som har sterk tilknytning til Norge i en del tilfeller inngår ekteskap i opprinnelseslandet til tross for at vedkommende allerede er registrert som gift i Norge. Det å inngå ekteskap nummer to er straffbart og ekteskapet vil ikke danne grunnlag for familiegjenforening. Hvorvidt et slikt ekteskap er gyldig i Norge går ikke direkte fram av noen lovgivning. Et i utlandet gyldig stiftet polygamt ekteskap er i utgangspunktet også gyldig etter norsk rett. Spørsmålet er imidlertid om man må nekte å anerkjenne et slikt ekteskap fordi resultatet av en slik anerkjennelse vil stride mot vår alminnelige rettsfølelse(såkalt ordrepublic). I juridisk litteratur 3 uttales det at hvis en gift person er bosatt i landet og inngår ekteskap nr. 2 under et besøk i et annet land, kan det være grunn til å anse dette ugyldig, og det selv om siste ekteskap gyldig inngås i hans eller hennes opprinnelige hjemland.
Både hensynet til å hindre omgåelse av forbudet mot polygami i ekteskapsloven § 4 og det korresponderende straffebudet i straffeloven § 220 annet ledd, taler for å lovfeste et forbud mot anerkjennelse av ekteskap nr. 2. Dette vil også avklare rettstilstanden. Også her må det være en forutsetning at minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet. For nærmere omtale av tilknytningskravet vises til redegjørelsen punkt 6.4.3. En slik tydeliggjøring vil kunne ha en preventiv effekt, samtidig som det ikke bør ses bort fra symbolverdien av en slik bestemmelse.
Det som kan tale mot å innføre en slik regel er at ekteskap inngått i Norge i strid med bigamiforbudet ikke vil være ugyldige jf. ekteskapsloven § 16. Det stilles imidlertid krav om at slike ekteskap blir oppløst jf. ekteskapsloven § 24. Det fremgår av fjerde ledd at retten til å oppløse ekteskapet er falt bort dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst. Det er med andre ord kun så lenge det består to ekteskap at man har rett til å oppløse ekteskap etter § 24. Ved bigamiekteskap inngått i Norge har det etter hva departementet er kjent med sjelden vært aktuelt for fylkesmannen å anlegge sak. Dette fordi den bigamiske ektefelle har blitt oppfordret til å ordne opp. Dette har så skjedd ved at første ekteskap har blitt oppløst ved skilsmisse. Slik departementet vurderer det, er det ikke behov for å endre ekteskapsloven § 16, da § 24 anses tilstrekkelig for å hindre polygame ekteskap i Norge.
Mira ressurssenter for innvandrer og flyktningkvinner er opptatt av rettsvernet til kvinner og barn som blir rammet av polygami. Til dette vil departementet bemerke at retten til oppholdstillatelse på bakgrunn av familiegjenforening eller på humanitært grunnlag må avgjøres på bakgrunn av den til enhver tid gjeldende utlendingslovgivning. Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at det i løpet av høsten 2007 vil komme forslag til ny utlendingslov.
Et problem i forhold til reguleringen av bigami er at mange av de tilfellene som blir kalt bigami ikke er polygame ekteskap, i og med at det ikke er bigami i strid med forbudet i ekteskapsloven § 4. Det dreier seg om polygam praksis som ikke er forbudt i Norge. Det er ikke forbudt å leve sammen med sin fraskilte ektefelle i tillegg til en eventuell ny ektefelle. At partene i et fraskilt forhold i mange tilfeller «føler» seg som gift, er ikke med på å forandre at de rettslig sett er å betrakte som skilt i Norge. 4
På bakgrunn av høringsrunden synes det som om flertallet av høringsinstansene støtter innføringen av en særskilt bestemmelse i ekteskapsloven som sier at ekteskap som er inngått i utlandet der en eller begge parter allerede er gift ikke skal anerkjennes i Norge, dersom en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge. Departementet vil derfor tilrå at forslaget følges opp.
Departementets forslag til anerkjennelsesregel følger av forslaget til ny § 18a i ekteskapsloven.
Fotnoter
I 1999 gjennomførte Barne- og familiedepartementet en kartlegging av omfanget av bigami i Norge registrert ved fylkesmannsembetene. Denne er omtalt i Ot. prp. nr. 103 (2002-2003) Om lov om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m. side 13.
Retten til opphold for ektefeller er fastsatt i utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav a. Bestemmelsen lyder:
«Som nærmeste familiemedlemmer, jfr. § 22 regnes:
a) ektefelle. Begge parter må være over 18 år, med mindre ekteskapet er inngått i Norge. Det er et vilkår at ektefellene skal bo sammen. Den som får opphold i riket etter å ha inngått lovlig ekteskap med flere, kan bare regne en som ektefelle. Den som har opphold i riket og inngår lovlig ekteskap i utlandet med mer enn en, kan bare regne den første ektede som ektefelle. Den som har opphold i riket og inngår lovlig ekteskap i utlandet med en som er gift, kan ikke regne vedkommende som ektefelle»
Vera Holmøy og Peter Lødrup, Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer , 2. utgave 2001 side 52.
I en del tilfeller kan det også være slik at partene gifter seg i hjemlandet og tar ut skilsmisse i Norge uten at dette registreres i hjemlandet. Den ene parten inngår et nytt ekteskap og lever deretter sammen med begge. I slike tilfeller er parten etter norsk rett kun gift med den ene, men gift med begge etter hjemlandets rett.