5 Statistikk

Det finnes ingen sikre opplysninger om hvor omfattende problematikken knyttet til tvang eller alvorlig press er i praksis. Noe sikkert tallmateriale vil være vanskelig å etablere, særlig fordi det vil være sannsynlighet for store mørketall. I dette kapitlet er det imidlertid samlet en del tilgjengelig statistikk som bakgrunnsteppe for de vurderinger som er foretatt.

For øvrig kan det vises til at det i St. prp.nr 1 tillegg nr 1 (2005-2006) er satt av kr 500 000,- for å kartlegge omfanget av tvangsekteskap. Senter for Kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å foreta en kartlegging av tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Resultatene av kartleggingen skal foreligge innen utgangen av 2006.

5.1 SSB-rapporten «Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge»

Statistisk sentralbyrå (SSB) utga i 2004 rapporten «Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge» (2004/1). Rapporten beskriver ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen, og ekteskap mellom innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn.

Rapporten beskriver innvandrerbefolkningens sammensetning med hensyn til alder, kjønn, landbakgrunn og sivilstand i perioden 1990 – 2001. Innvandrerbefolkningen er definert som personer med to utenlandsfødte foreldre.

I rapporten har en forsøkt å avlive eller bekrefte noen av de forestillingene som kan ha dannet seg om innvandrerbefolkningen. Innledningsvis presiseres det at på bakgrunn av opplysningene i rapporten er det ikke mulig å si når det foreligger tvangsekteskap eller arrangerte ekteskap.

I innvandrebefolkningen er det blant personer over 18 år 59 prosent av kvinnene og 56 prosent av mennene som er gift. Rapporten behandler ikke spesifikt ekteskap som er inngått av personer under 18 år. Den har imidlertid et eget punkt om hvor mange som er gift i aldersgruppen 18 - 23 år, der den statistikken som fremkommer, ikke støtter myten om barnebruder. Følgende er uttalt:

«Defineres barnebruder som gifte jenter under myndighetsalder viser tallene at dette er omtrent ikke-eksisterende; bare 12 jenter med innvandrerbakgrunn under 18 var gift pr. 1.1.2002, og ingen gutter. Alle jentene var 17 år. Det er likevel en mulighet at noen kan ha giftet seg i utlandet, uten å ha returnert til Norge, og uten å ha registrert ekteskapet i Norge.»

Det er også en større andel 18 - og 19-åringer med innvandrerbakgrunn som er gift, enn blant gjennomsnittet i hele befolkningen. Dersom en regner med samboere blir imidlertid ikke forskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers så stor.

De landene som er høyest representert blant innvandrere som gifter seg før fylte 20 år er kvinner fra Tyrkia, Marokko, Jugoslavia og Thailand. Det viser seg også at førstegangsinnvandrere gifter seg tidligere enn de som er født i Norge.

I rapporten er ekteskapsinngåelser over grensene nærmere omtalt. I 2001 ble det inngått langt flere ekteskap mellom nordmenn og innvandrere enn mellom to innvandrere. Det er særlig ekteskapsinngåelser mellom norske menn og ikke-vestlige kvinner som har økt. Særskilt er det ekteskapsinngåelser med kvinner fra Filippinene, Russland og Thailand som har økt mye.

Ekteskapsinngåelser mellom to innvandrere øker parallelt med at innvandrerbefolkningen øker.

I rapporten er ekteskapsinngåelser som omtales som «henteekteskap» behandlet. Når begrepet «henteekteskap» er brukt er det lagt til grunn at ekteskapet er inngått mellom en som er bosatt i Norge og en som ikke er bosatt i Norge ved ekteskapsinngåelsen. Henteekteskap omfatter således både ekteskapsinngåelser der en innvandrer gifter seg med en ikke-bosatt utlending, og ekteskap mellom en norsk uten innvandrerbakgrunn og en ikke-bosatt utlending.

Det er anført at tre av fire førstegenerasjonsinnvandrere med pakistansk bakgrunn finner sin ektefelle i utlandet. Det viser seg at det er relativt sterke tradisjoner blant bl.a. pakistanere for å gifte seg med ektefelle med pakistansk bakgrunn. I perioden 1996 - 2001 ble det blant førstegenerasjons innvandrerkvinner fra Pakistan inngått 479 ekteskap. Kun tre ekteskap var inngått med norsk mann og seks hvor mannen hadde annen utenlandsk bakgrunn. I 121 av ekteskapene hadde mannen pakistansk bakgrunn og var allerede bosatt i Norge, og i 349 av tilfellene var mannen bosatt i utlandet. I samme periode har det vært inngått langt flere ekteskap blant pakistanske menn enn blant pakistanske kvinner, og også her er andelen inngåtte ekteskap hvor den andre parten bor i utlandet høy, dvs. 75 %.

Det er stor forskjell i gifteandeler mellom førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. En langt større andel er gift i ung alder blant førstegenerasjonsinnvandrere enn blant de som er født i Norge. Det uttales i rapporten at dette er et tydelig mønster blant de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Marokko. Det anføres at de aller fleste som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er under 18 år, og det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om ekteskapsmønsteret til denne gruppen, annet enn at flertallet av de som er over 18 år ennå ikke er gift, og at flertallet utsetter giftemålet.

Ikke alle grupper i innvandrerbefolkningen «henter» ektefelle så ofte som innvandrere med pakistansk bakgrunn gjør. I rapporten er det angitt at dersom man ser på alle gruppene som har vært vurdert under ett var det 45 prosent som fant ektefelle i Norge, mens 55 prosent fant ektefelle i utlandet. Rapporten konkluderer blant annet med at det er inngått langt flere «henteekteskap» mellom bosatte norske personer uten innvandrerbakgrunn, og ikke-bosatte uten norsk bakgrunn. Dette tyder altså på at nordmenns «henteekteskap» bidrar mer til økt innvandring enn innvandreres «henteekteskap».

5.2 Selvhjelp for inn­vandrere og flyktninger (SEIF)

SEIF er et selvetablert miljø for arbeid med alle spørsmål som berører innvandrere og flyktninger. SEIF har hovedkontoret i Oslo. Det er etablert mindre kontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Ålesund.

SEIF har vært med i arbeidet mot tvangsekteskap siden 1998. SEIF er ett av de miljøer som arbeider med enkeltsaker der ungdom er kommet i en kritisk situasjon.

Henvendelser fra ungdom generelt lå på rundt 900 i 2005, derav dreier ca. halvparten av henvendelsene seg om problematikken tvangsekteskap/arrangerte ekteskap. Når det gjelder krise-krisesaker, som SEIF betegner dem, har det vært en betydelig økning i antall henvendelser i løpet av de siste 5-6 årene. I 2005 bisto de 79 ungdommer i en slik situasjon, som var en økning fra året før.

I årsrapporten til SEIF for 2004 er det blant annet gitt følgende oversikt over antall henvendelser vedrørende arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang:

«Med støtte fra Barne- og familiedepartementet, videreførte vi vårt arbeid blant unge også i 2002, og antall henvendelser fra de unge økte da til totalt 956. I 2003 økte antall henvendelser til 1316, og som vi ser av tallmaterialet i 2004, mottok vi da totalt 1410 henvendelser. Disse totale henvendelsene kom fra ungdom med behov for bistand på vidt forskjellige områder, men nærmere halvparten av henvendelsene dreier seg om problematikken arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang og omskjæring.

SEIF er etter hvert blitt det stedet hvor ungdom i alvorlige krisesituasjoner henvender seg. Det dreier seg her ofte om grov vold mot de unge, planlagte eller allerede inngåtte tvangsekteskap og alvorlige trusler om represalier dersom de unge motsetter seg familiens planer. I de første 3 årene i vårt arbeid mot arrangert ekteskap under større eller mindre grad av tvang, mottok SEIF 15 - 20 henvendelser hvert år fra ungdom i det vi kaller krise-krise situasjoner. I 2002 steg antall krise-krise saker drastisk til 45. I 2003 opplevde vi en ytterligere økning av ungdom i krise-krise og mottok til sammen 57 slike henvendelser. I 2004 steg antallet ytterligere til 75. Det dreier seg her både om jenter, gutter og par i en «Romeo og Juliette» – situasjon.»

5.3 Informasjonstelefonen om tvangsekteskap

Informasjonstelefonen om tvangsekteskap (815 55 201) ble opprettet av daværende Barne- og familiedepartementet i april 2000, og drives i regi av Oslo Røde Kors. Telefonen er landsdekkende, og skal bistå innringere med råd og veiledning i forhold til hvordan man kan forholde seg i situasjoner der tvangsekteskap er aktuelt. I tillegg til råd og veiledning per telefon er det også mulig å komme til samtale med oppfølgning på kontoret. I tabell 5.1 gis en oversikt over antall henvendelser siden oppstarten av telefonen.

Antall henvendelser som gjelder et konkret problem med tvangsekteskap har økt fra oppstarten i år 2000 (170) og fram til 2004(252). Innringerne er blant annet personer som føler seg truet, venner eller ansatte ved skoler og krisesentre. I 2005 sank imidlertid antall henvendelser til 175. En medvirkende årsak til dette er trolig at personer nå i økende grad henvender seg til Kompetanse­teamet mot tvangsekteskap som ble opprettet i november 2004.

I årsrapporten for 2005 fremgår det at det fremdeles er unge som har foreldre fra Pakistan som er den største gruppen som frykter tvangsekteskap av de som kontakter Informasjonstelefonen om tvangsekteskap.

5.4 Kompetanseteam mot tvangs­ekteskap

Høsten 2004 ble det opprettet et kompetanseteam mot tvangsekteskap bestående av ressurspersoner fra Utlendingsdirektoratet, Politiet, Norges Røde Kors og etter hvert også Barne- familie- og ungdomsetaten. I tillegg til denne faste kjernen blir andre relevante personer/instanser trukket inn ved behov. Kompetanseteamet er en andrelinjetjeneste, til hjelp for det øvrige hjelpeapparatet (politi, barnevern, skoler Røde Kors og andre hjelpeapparat), men mange unge tar kontakt direkte. Siden opprettelsen i november 2004 har teamet hatt 160 saker 1 .

I rapport fra UDIs kompetanseteam mot tvangsekteskap 2006 fremgår det at et flertall av teamets saker gjelder personer av pakistansk eller kurdisk (irakisk eller iransk) bakgrunn. Dette opplyses å være en tendens som har holdt seg i hele perioden. Av nasjonalitet i andre saker nevnes India, Somalia, Marokko, Tyrkia og Afghanistan. Det opplyses å være store variasjoner i forhold til tradisjoner innad i disse landene, noe som også kommer fram i sakene til teamet. Det kan være store forskjeller fra by til by, eller mellom urbane områder og landsbygd. Lokalkunnskap er derfor nødvendig.

5.5 Krisesentrene

Krisesenterstatistikken for 2003 viser at 52 av totalt 1853 opphold opplyses å gjelde tvangsgifte. Ni av disse tilfellene gjaldt gjentatte opphold på sentrene i 2003. Krisesenterstatistikken for 2004 viser at 63 av totalt 1697 opphold opplyses å gjelde tvangsgifte ved første opphold på krisesentrene. Det har følgelig skjedd en økning fra 2003 til 2004 i saker hvor tvangsgifte oppgis å være årsaken til henvendelsen.

5.6 Statistisk sentralbyrå – barneekteskap

Når det gjelder statistikk over ekteskapsinngåelser blant personer under 18 år, har Statistisk sentralbyrå på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet laget en oversikt over personer som inngikk ekteskap i perioden 1996–2004 som var under 18 år på vigselstidspunktet og der minst en av partene var registrert bosatt i Norge ved inngåelsen.

I perioden 1996–2004 ble det registrert 683 personer som inngikk ekteskap før fylte 18 år. Av disse var henholdsvis 619 (ca 90 %) jenter og 64 (ca 10 %) gutter. Av registrerte inngåelser i perioden var det 36 personer som var under 16 år. Av personene som inngikk ekteskap før fylte 18 år var flesteparten dvs 629 (92 %) av ekteskapene inngått av innvandrere, hvorav 90 % var jenter og 10 % var gutter.

5.7 Mira ressurssenter for flyktning- og innvandrerkvinner

MiRA-senteret har ingen egen oversikt over henvendelser som gjelder tvangsekteskap, men operer med en samlekategori for henvendelser kalt «unge jenter: familiekonflikt, tvangsekteskap, kriminalitet, rusproblemer, seksuelle overgrep.» Hovedtyngden av henvendelsene i denne kategorien opplyses imidlertid å være knyttet til familiekonflikt og tvangsekteskap. Det er en økning i henvendelser i denne kategorien fra 2004 (320) til 2005 (350).

5.8 Antall ekteskap inngått i utlandet med mindreårige, der en av partene var bosatt i Norge

Det er undersøkt med fire sentrale folkeregistre når det gjelder antall registrerte ekteskap inngått i utlandet i årene 2002/2003 med mindreårig eller ved bruk av stedfortreder, der en av partene var bosatt i Norge.

Følgende tall ble funnet:

I alle sakene var personen som var bosatt i Norge over 18 år.

• Folkeregisteret i Oslo: Ett ekteskap inngått i Libanon i 2002 der bruden var 16 ½ år.

• Folkeregisteret i Bergen: To ekteskap inngått i Somalia i 2003, der bruden var hhv 16 år og 17 år og 4 måneder.

• Folkeregisteret i Trondheim: Registrerte ikke noen ekteskap som var inngått av mindreårige i denne perioden.

• Folkeregisteret i Drammen: Tre ekteskap i 2002, alle inngått i Tyrkia. Bruden var hhv. 17 ½ år og 17 år og 2 måneder, brudgommen 17 år og fem måneder.

Ingen av ekteskapene som ble registrert i denne perioden var inngått ved bruk av stedfortreder.

5.9 Saker angående dispensasjon fra 18-årskravet i ekteskapsloven § 1

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har registrert 25 dispensasjonssaker i årene 1997-2000. Det samme gjelder for perioden 2001-2003. Det synes derfor som om antall saker om dispensasjon er ganske jevnt fordelt. Av de 25 sakene som er registrert i perioden 2001- 2003 er ikke alle sakene endt opp med vedtak. Noen av sakene ble avsluttet tidligere fordi fylkesmannen ikke mottok etterspurte opplysninger eller dokumenter.

Barne- og likestillingsdepartementet henvendte seg i 2006 til alle landets fylkemannsembeter med spørsmål om hvor mange dispensasjonssøknader fra 18-årskravet de enkelte embeter mottok i perioden fra 2000 til 2006, samt en oversikt over antall som ble innvilget og hvor mange som ble avslått. Departementet bad også om å få opplyst alderen på henholdsvis de som søkte, fikk innvilget og de som fikk avslag på søknaden. I tillegg ønsket departementet å få vite søkerens etniske opprinnelse.

På landsbasis ble det i perioden (2000 -2005) søkt om dispensasjon fra 18-årskravet i 134 tilfeller. (Se tabell 5.4) Av disse ble 65 søknader innvilget. Kun 8 av de som fikk innvilget søknaden var 16 år, de øvrige var fylt 17 år. I perioden var 36 av de som søkte om dispensasjon fra alderskravet under 17 år, resten, dvs. 97 personer, var over 17 år. I samme periode var det kun en av søkerne som var under 16 år og vedkommende fikk avslag. Flertallet av de som søker har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det synes som overvekten av de som søker kommer fra land hvor islam er den dominerende religionen.