4 Plassering av ansvaret etter pasientskadeloven for erstatningskrav knyttet til skader utenfor den offentlige helsetjenesten

4.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet uttalte departementet at det er et overordnet mål å sette pasientskadeloven i kraft også for privat helsesektor. Alle pasienter bør få sine erstatningskrav behandlet etter de samme gunstige reglene hva gjelder ansvarsgrunnlag og saksbehandling.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at den faktiske situasjonen er at ingen norske eller utenlandske forsikringsselskaper tilbyr forsikring som oppfyller kravene i pasientskadeloven og forskrift 21. november 2003 nr. 1365 om forsikringsplikt for helsepersonell og den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten mv. Departementet la videre til grunn at forsikringsselskapene ikke har kontraheringsplikt og derfor står fritt med hensyn til om de vil tilby forsikring som oppfyller pasientskadelovens krav.

Departementet drøftet i høringsnotatet flere mulige endringer som kunne føre til at loven kan settes i kraft i sin helhet. Departementet fant det ikke ønskelig verken å endre ansvarsgrunnlaget i pasientskadeloven eller å endre definisjonen av offentlig helsetjeneste for å gjøre privat sektor større og dermed mer interessant for forsikringsbransjen.

I høringsnotatet ble det derfor foreslått endringer i pasientskadeloven som innebærer at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overtar så vel erstatningsansvaret som saksbehandlingen for skader voldt i privat helsesektor. På denne måten vil loven kunne settes i kraft i sin helhet slik at både pasienter i den offentlige helsetjenesten og pasienter hos private tjenesteytere vil omfattes av det styrkede erstatningsrettslige vernet som er målet med pasientskadeloven. Det ble foreslått en avgrensning mot såkalte fritidsskader, jf. punkt 5.1 nedenfor.

4.2 Høringsinstansenes syn

Av de 32 realitetsuttalelsene som er innkommet, er majoriteten positive eller nøytrale til forslaget om at NPE skal behandle krav og utbetale erstatning for pasientskader voldt av helsepersonell utenfor den offentlige helsetjenesten. Følgende instanser uttaler uttrykkelig at de er enige i forslaget: Norsk Pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda, Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Østfold fylkeskommune, Bergen Kirurgiske Sykehus, Den norske lægeforening, Fagforbundet, Kreftforeningen, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, Landsorganisasjonen i Norge, Legemiddelindustriforeningen, Norsk Kiropraktorforening, Norsk Thyreoideaforbund, Prisy - Privatsykehusenes Fellesorganisasjon, Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon, Universitetet i Bergen v/det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo v/det odontologiske fakultet og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund .

De som slutter seg til forslaget fremhever hovedsakelig de fordeler det innebærer for pasientene at pasientskadeloven kan settes i kraft også for privat sektor.

Pasientskadenemnda fremholder:

«Vi anser det som svært viktig at alle pasienter gis samme erstatningsrettslige vern, uavhengig av behandlingssted. Det forhold at behandlingen av alle erstatningskrav legges til Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda sikrer dessuten at selve saksbehandlingen underlegges samme rutiner og regelverk. Man vil også sikre en mer likeartet praksis.»

Landsorganisasjonen i Norge uttaler:

«Som kjent er LO kritisk til utviklingen vi har hatt med økende private kommersielle innslag i norsk helsevesen. Vi mener likevel det er riktig at det offentlige sørger for en fungerende pasientskadeerstatningsordning for den delen av helsetilbudet som gis uten offentlig medvirkning, forutsatt at den, slik som høringsnotatet legger opp til, er fullfinansiert av de private aktørene.»

Norsk Kiropraktorforening bemerker:

«Dette vil legge til rette for likebehandling av - og forutsigbarhet for pasientene uavhengig av om de oppsøker privat eller offentlig helsepersonell. For helsepersonell vil dette være en sikkerhet for at pasientskadesaker håndteres likt for ulike helsepersonellgrupper og det vil bidra til en profesjonell håndtering av krav rettet mot helsepersonell.»

Norsk Pasientskadeerstatning er enig i departementets vurdering av at det ikke er ønskelig å gjøre endringer i pasientskadelovens ansvarsregler for privat sektor eller endringer i hva som omfattes av offentlig helsetjeneste, for på denne måten å søke å gjøre det praktisk mulig å la pasientskadeloven tre i kraft for privat sektor og samtidig fastholde at skader voldt i privat sektor skal dekkes gjennom forsikring. Det fremheves videre at de foreslåtte endringene medfører at alle som har lidt tap som følge av en pasientskade, vil kunne forholde seg til samme instans, og at alle saker vil bli behandlet i tråd med felles regelverk og praksis for erstatningsordningen, herunder forvaltningslovens saksbehandlingsregler. I erstatningssakene vil man også slippe avgrensningsspørsmål mellom offentlig og privat helsetjeneste, noe som i enkelte tilfelle kan være vanskelig med dagens ordning.

Prisy - Privatsykehusenes Fellesorganisasjon mener den foreslåtte utvidelsen av pasientskadeloven vil være fordelaktig for den enkelte pasient. Det vises til pasientens behov for forutsigbarhet med hensyn til egen rettsposisjon og hensynet til likebehandling av pasienter i offentlig og privat sektor. Videre uttales:

«En utvidelse av pasientskadeloven vil også være til fordel for private tjenesteytere, som ikke har tilstrekkelig individuell forhandlingsstyrke til å oppnå tilsvarende forsikringsordninger som pasientskadeloven legger opp til. Lovendringen etablerer på denne måten ordninger som de tidligere ikke har vært i stand til å oppnå, og gir forutsigbarhet med hensyn til innholdet og eksistensen av en ansvarsforsikring.

PRISY reiser imidlertid spørsmål om ikke hensynet til pasienter og private tjenesteytere, er tilstrekkelig ivaretatt ved at privat helsepersonell gis rett til å velge (i) om de vil være underlagt NPE eller (ii) om de ønsker å tegne privat forsikring til sikkerhet for det økonomiske ansvaret som kan oppstå i forbindelse med yrkesutøvelsen. Forsikringsordningen forutsettes å gi samme erstatningsrettslige vern som pasienter i offentlig sektor.»

Moderniseringsdepartementet foreslår under henvisning til uttalelse fra Konkurransetilsynet at

«... ordningen utformes som en plikt for private helsearbeidere til å tegne en slik forsikring som NPE tilbyr, og en rett, men ikke en plikt for de private helsearbeiderne til å tegne denne forsikringen i NPE. På denne måten stenges ikke private aktører ute fra markedet.»

Fra Konkurransetilsynets uttalelse hitsettes:

«Slik situasjonen er i dag, og basert på fremlagt dokumentasjon, anser Konkurransetilsynet det relevante markedet for å være ansvarsforsikring for helsevirksomhet i privat sektor. Basert på foreliggende informasjon om at ingen utenlandske aktører tilbyr ansvarsforsikringer til privat helsepersonell i Norge i dag, anser Konkurransetilsynet markedet for å være nasjonalt på det nåværende tidspunkt.

Norsk Pasientskadeerstatning vil ved de foreslåtte endringene i pasientskadeloven oppnå en markedsandel på 100% i markedet for ansvarsforsikringer for helsevirksomhet i privat sektor i Norge. Norsk Pasientskadeerstatning vil derfor få en dominerende stilling i dette markedet.

Den dominerende stillingen er ikke ulovlig i seg selv, det er bare utilbørlig utnyttelse av den dominerende stillingen som er forbudt.

All den tid privat helsepersonell er pålagt å tegne ansvarsforsikring i Norsk Pasientskadeerstatning vil det være umulig for private aktører i forsikringsbransjen å komme inn på dette markedet. Som departementet selv peker på er det i rettspraksis eksempler på at dersom det i denne situasjonen oppstår et udekket behov som andre ikke har adgang til å dekke, vil det kunne karakteriseres som en utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling.»

Nærings- og handelsdepartementet peker på at

«…... pliktig medlemskap i NPE-ordningen vil kunne medføre dårligere konkurransevilkår for norsk helsepersonell sammenlignet med utenlandsk helsepersonell. Norsk helsepersonell mister for eksempel muligheten til selv å velge forsikringsyter og således en forhandlingsmulighet i forhold til pris med mer. Den foreslåtte utvidelsen av NPE-ordningen medfører også en innskrenkning av forsikringsselskapenes markeder som kan være uheldig.»

Finansdepartementet viser til den foreslåtte bestemmelsen om at det kan fastsettes at det for enkelte private tjenesteytere kan eller skal tegnes forsikring i stedet for at vedkommende omfattes av NPE-ordningen, og uttaler at NPE ikke bør drive i konkurranse med forsikringsselskapene siden NPE ikke er underlagt de samme rammevilkår som forsikringsselskapene, og at aktører i privat helsesektor ikke bør kunne velge andre tilbydere enn NPE.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) bemerker:

«Basert på de forutsetninger som ble lagt ved at myndighetene trakk grensen mellom offentlig og privat virksomhet på en slik måte at privat sektor ble for liten (og uforsikretansvaret for usikkert) til at markedet fant det mulig å tilby pasientskadeforsikring, har FNH ingen innvendinger mot forslaget om at alt overføres til NPE.»

Kun fire instanser – alle helsepersonellorganisasjoner – uttaler at de er imot den foreslåtte ordningen. Dette er Den norske tannlegeforening, Norges Optikerforbund, Norges tannteknikerforbund og Norske Ortoptisters Forening.

Tannlegeforeningen mener objektivisert ansvar sammen med forenklingen i saksgangen kan medføre betydelig økning i erstatningsutbetalingene. Dette vil medføre høyere tilskudd, og økningen i honorarene pasientene må betale kan med tiden bli betydelig. Tannlegeforeningen viser videre til at økt antall saker vil medføre at helsepersonell må bruke uforholdsmessig mye av sin tid til å redegjøre for utført behandling og journalføring istedenfor på helsearbeid. Foreningen mener ordningen også kan føre til at helsepersonell vil vegre seg mot å utføre visse typer behandling.

Norges tannteknikerforbund uttaler:

«Vi mener at loven fortsatt må gjelde kun for offentlig sektor. Ved heller å endre pasientskadeloven til kun å gjelde for offentlig sektor og beholde[r] dagens ansvarsforsikring i helsepersonelloven for privat sektor, unngås også et stort administrativt, juridisk, og derav kostbart system. ... …

Siden ingen forsikringsselskaper ønsker å gå inn på ordningen med objektivisert erstatningsansvar, er vel dette også et signal om at ordningen er forskjellig fra andre forsikringsordninger og bør unngås.

Vi stiller også spørsmål ved om det er riktig at pasienten skal få erstatning for skade selv om helsepersonell ikke er skyld i skaden. Det vil finnes situasjoner hvor dette absolutt er uriktig overfor gjeldende helsepersonell.»

Norges Optikerforbund uttaler:

«En utvidelse av NPE-ordningen vil innebære at forbundets forhandling av kollektiv ansvarsforsikringsordning, som i dag for mange er en meget vesentlig økonomisk og praktisk medlemsfordel, vil forsvinne. Dermed vil organisasjonens eksistensgrunnlag kunne bli truet. Det er i alles interesse å ha en funksjonell yrkesorganisasjon. Dette taler for å bevare den eksisterende ordning med forsikring utenfor NPE.

Det anføres fra departementets side at den økonomiske belastningen fjernes fra det skadevoldende helsepersonell selv i forbindelse med den konkrete saken dersom NPE pålegges ansvar for privat sektor. Etter departementets vurdering vil dette bidra til at helsepersonell lettere deltar i opplysningen av den enkelte sak og opprettholder åpen kommunikasjon med kolleger, pasienten selv og NPE i forbindelse med saksbehandlingen. I tillegg kan man oppnå større grad av tillit til norsk helsevesen. NOF deler ikke departementets syn. Med den finansieringsordning departementet foreslår, vil forskjellen mellom dagens ordning og foreslått ordning på dette punkt bli helt marginal. Det spiller liten rolle om man betaler forsikringspremie til et forsikringsselskap eller tilskudd til NPE.

Økonomisk ruin for det enkelte helsepersonell

Det følger det av pasientskadeloven § 4 tredje ledd at erstatningskrav i alle tilfelle kan rettes direkte mot skadevolder. Den foreslåtte endring vil redusere muligheten for å tegne forsikring av denne «restrisikoen». Dermed kan det enkelte helsepersonell ende i personlig økonomisk ruin som følge av en feil begått i arbeidstiden. Dette taler meget sterkt for å beholde den eksisterende ordning med forsikring utenfor NPE.»

4.3 Departementets vurdering

Det har hele tiden vært meningen at pasientskadeloven skal gjelde både for offentlig og privat sektor. Dette ble foreslått både av Lødruputvalget (NOU 1992: 6 Erstatning ved pasientskader) og i Ot.prp. nr. 31 (1998-99) om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven), og er vedtatt av Stortinget. Det er praktiske problemer som har medført at loven foreløpig bare er satt i kraft for den offentlige helsetjenesten, jf. punkt 2 og 3 ovenfor. Forsikringsselskapene er ikke villige til å gi forsikring på pasientskadelovens vilkår, heller ikke etter lovendringer foretatt for å imøtekomme bransjens innvendinger.

Forslaget om at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overtar ansvaret for pasientskader i privat sektor slik at loven kan settes i kraft også utenfor den offentlige helsetjenesten, har fått bred tilslutning i høringsrunden. Fordelene for pasientene fremheves.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en lovendring som innebærer at NPE får utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte privat helsesektor. Forslaget innebærer at NPE skal behandle erstatningskrav og utbetale eventuell erstatning også når pasientskade er skjedd utenfor den offentlige helsetjenesten. Kravene vil etter forslaget bli behandlet av NPE på samme måte som når skaden er oppstått i den offentlige helsetjenesten, og ansvarsgrunnlaget vil være det samme. Etter pasientskadeloven gjelder et såkalt objektivisert ansvarsgrunnlag, slik at det ikke er nødvendig å påvise skyld/uaktsomhet som grunnlag for erstatning. Dette er gunstigere for pasienten (og andre skadelidte) enn alminnelige erstatningsrettslige regler, og departementet er av den oppfatning at det samme ansvarsgrunnlaget bør gjelde for pasientskader i offentlig helsetjeneste og i privat helsesektor. Konsekvensene av skaden, som erstatningen skal bøte på, vil være like merkbare uansett i hvilken sektor skaden er oppstått. Forslaget innebærer at alle krav om pasientskadeerstatning vil bli behandlet av samme instans. Dette vil være en forenkling for pasientene og vil dessuten legge til rette for en ensartet praktisering av regelverket.

Enkelte høringsinstanser har også påpekt at grensedragningen mellom offentlig og privat sektor i noen tilfelle kan være vanskelig og kan føre til vilkårlige og uforutsigbare resultater. Departementet viser til punkt 3 ovenfor om hva som er å anse som den offentlige helsetjenesten i pasientskadelovens forstand, og bemerker at selv om noe helsepersonell utøver helsehjelp både i og utenfor den offentlige helsetjenesten, bør det normalt ikke være tvil med hensyn til om den helsehjelp de gir i det enkelte tilfelle gis i eller utenfor den offentlige helsetjenesten. I noen tilfeller der den enkelte tjenesteyter driver både offentlig og privat virksomhet, vil det imidlertid kunne være uklart om en pasient er påført skade som et ledd i den offentlige eller den private delen av virksomheten. Mange pasienter vil heller ikke være bevisst på at erstatningsdekningen vil være forskjellig når de får helsehjelp av samme helsepersonell, men i henholdsvis den offentlige og den private delen av virksomheten. Slike grensedragninger vil ikke være avgjørende ved behandlingen av erstatningskrav dersom NPE overtar ansvaret også for privat sektor.

Utvidelsen av NPE-ordningen foreslås finansiert av tjenesteyterne i privat sektor, jf. punkt 6 nedenfor om finansiering av ordningen. Departementet foreslår at administrering av den tilskuddordningen som foreslås, legges til NPE. Oppgaven vil blant annet omfatte registrering av meldinger om virksomhet utenfor den offentlige helsetjenesten som grunnlag for tilskuddsbetaling, samt beregning og innkreving av tilskudd. Departementet finner det naturlig at administreringen legges til NPE som etter departementets forslag vil få ansvaret for å utrede krav og utbetale erstatninger også utenfor den offentlige helsetjenesten. NPE har dessuten oppgaver knyttet til informasjon om erstatningsordningen og pasientskadeloven til helsepersonell og pasienter, og oppgaver vedrørende statistikk og oversikt over skader, skadeomfang og risiko, jf. forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk Pasientskadeserstatning og Pasientskadenemnda § 4. Oversikt over skader, skadeomfang og risiko vil være sentralt i forbindelse med beregning av de beløp tjenesteyterne skal betale i tilskudd for å finansiere ordningen. Det fremstår som mer hensiktsmessig å legge hele administreringen av tilskuddsordningen til NPE enn å dele oppgavene mellom NPE og et annet organ, særlig fordi heller ikke noe annet organ har noe eksisterende register over helsepersonell/virksomheter som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Når det likevel må opprettes et nytt register til dette formålet, finner departementet det mest hensiktsmessig at også denne del av oppgaven legges til NPE.

NPE vil ikke være å anse som et forsikringsselskap underlagt forsikringsvirksomhetsloven. NPE er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Erstatningsordningen vil etter departementets vurdering falle inn under unntaket fra forsikringsvirksomhetsloven for ordninger som styres av staten, jf. lovens § 13-1. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at de ikke har merknader til denne vurderingen.

Departementets forslag innebærer at en rekke av bestemmelsene i pasientskadeloven må endres, jf. lovforslaget. De vesentligste endringene gjøres i §§ 6 til 8. De fleste av de andre endringene er konsekvenser av endringene i §§ 6 til 8. Dessuten foreslås en endring av teknisk karakter i § 17 annet ledd annet punktum, jf. merknaden til bestemmelsen i punkt 9.1 nedenfor.

Nærmere bestemmelser knyttet til den ordning som foreslås, først og fremst regler knyttet til tilskuddordningen, vil måtte fastsettes i forskrift. Departementet vil også vurdere behovet for endringer i forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk Pasientskadeserstatning og Pasientskadenemnda.

Departementet foreslår at NPE gis rett til å søke regress hos skadevolder i de tilfellene helsehjelp er gitt av tjenesteytere i privat sektor som ikke har betalt tilskudd til NPE. Dette vil være en videreføring av lovens § 4 tredje ledd tredje punktum annet alternativ. Bestemmelsen må endres for å reflektere endringen fra forsikringsplikt til plikt til å betale tilskudd til NPE. Regresskravet bør etter departementets vurdering kunne omfatte så vel selve erstatningsbeløpet, herunder eventuelle advokatutgifter, som NPEs egne kostnader ved behandling av saken. Dersom saken har vært klagebehandlet i Pasientskadenemnda, bør regresskravet også kunne omfatte nemndas kostnader.

Forsettlige overtredelser bør dessuten kunne straffes, jf. lovforslaget § 8 tredje ledd som er en videreføring av nåværende § 8 tredje ledd om straff ved brudd på forsikringsplikten. Se også punkt 7 nedenfor.

På bakgrunn av høringsuttalelse fra Moderniseringsdepartementet vedlagt uttalelse fra Konkurransetilsynet antar departementet at NPE vil bli å anse som et foretak i konkurranselovens forstand for så vidt gjelder den del av virksomheten som gjelder privat sektor, og dermed vil måtte forholde seg til konkurranselovens bestemmelser. Det er i strid med konkurranseloven § 11 dersom et foretak som har en dominerende stilling, utnytter denne på en utilbørlig måte. Det er ikke ulovlig å ha en dominerende stilling i markedet, men NPE vil måtte sørge for ikke å utnytte sin dominerende stilling på en utilbørlig måte.

Departementet har vurdert om ordningen bør være at helsepersonell kan velge å tegne privat forsikring i stedet for å betale tilskudd til NPE, slik enkelte høringsinstanser har foreslått. Forutsetningen måtte i så fall være at forsikringen dekker erstatningskrav ved pasientskader på de vilkår som er fastsatt i pasientskadeloven, herunder på det objektiviserte ansvarsgrunnlaget som er fastsatt i lovens §§ 2 og 3.

Departementet er kommet til at det som utgangspunkt ikke bør åpnes for privat forsikring som alternativ til å betale tilskudd til NPE. Departementet legger til grunn at obligatorisk deltagelse i NPE-ordningen ikke vil være i strid med EØS-avtalen eller intern rett. Forsikringsbransjen har ikke vist vilje til å påta seg oppgaven de var tiltenkt etter pasientskadeloven, og departementet finner derfor å måtte foreslå at oppgaven overføres til NPE. Selv om det i prinsippet ville være mulig å innføre en løsning der tjenesteyterne gis valget mellom å delta i NPE-ordningen eller å tegne privat forsikring, finner departementet ikke å burde foreslå en slik ordning. NPE vil være underlagt andre rammevilkår enn private forsikringsselskap og bør derfor ikke konkurrere med disse. NPE vil ikke ha anledning til å nekte å «forsikre» noen tjenesteytere. Private forsikringsselskaper vil derimot kunne velge å tilby forsikring bare til de tjenesteytere eller grupper av tjenesteytere der de venter profitt. Slik vil det kunne oppstå et «skjevt utvalg» i forsikringskollektivet slik at de «dyreste kundene» dekkes av NPE, mens de som volder få og/eller lite kostbare skader, velger privat forsikring.

For øvrig vil en ordning der NPE sikrer alle tjenesteyterne i privat sektor, ha visse praktiske fordeler. Det vil være lettere å beregne tilskudd når man ikke behøver å ta i betraktning at noen tjenesteytere kan falle fra eller komme til på grunn av overgang til eller fra privat forsikring.

Dersom NPE sikrer alle pasientskadekrav vil det videre være til en enkel og enhetlig ordning for pasientene i og med at alle skadelidte da kan forholde seg til samme instans.

Når man har fått noe erfaring med ordningen, vil det imidlertid kunne være aktuelt å vurdere om det likevel bør innføres en valgfrihet for tjenesteyterne med hensyn til å delta i NPE-ordningen eller å tegne privat forsikring på pasientskadelovens vilkår. Dette vil særlig være aktuelt dersom det viser seg å oppstå udekkede behov i markedet, men kan også være aktuelt dersom man får til en slik grad av differensiering av de tilskudd som betales til NPE at risikoen for «skjevt utvalg» i forsikringskollektivet ikke blir særlig stor. Departementet foreslår at det gis en hjemmel for å fastsette i forskrift at det kan tegnes privat forsikring i stedet å delta i NPE-ordningen, jf. lovforslaget § 8 a. Det vil da være enklere å innføre slik valgfrihet dersom man ser at det blir nødvendig eller ønskelig ut fra konkurransesituasjonen og konkurranserettslige forhold. Selv om forsikringsbransjen på det nåværende tidspunkt ikke er villig til å tilby denne type forsikring, kan det ikke utelukkes at det kan bli interessant senere. Dersom tjenesteyterne gis valgfrihet, vil de ha mulighet til å forhandle om pris dersom det viser seg at forsikringsselskap i Norge eller utlandet fatter interesse for å gi forsikring på pasientskadelovens vilkår.

Enkelte høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om bestemmelsen i pasientskadeloven nåværende § 7 annet ledd annet punktum bør opprettholdes. Etter denne bestemmelsen kan det fastsettes at det for enkelte helseinstitusjoner i den offentlige helsetjenesten kan eller skal tegnes forsikring til dekning av ansvaret etter loven i stedet for at det betales tilskudd til NPE.

Bestemmelsen har foreløpig ikke vært benyttet, og man har således ingen erfaring med en slik løsning. Departementet finner ikke grunn til å oppheve bestemmelsen. Det vises til at det er en «det kan fastsettes»-regel, slik at forsikringsalternativet ikke er aktuelt uten etter nærmere vurdering fra myndighetene. Bestemmelsen foreslås å inngå i en generell bestemmelse om mulighet for Kongen til å fastsette at det kan eller skal tegnes forsikring til dekning av ansvaret etter loven, jf. lovforslaget § 8 a som gjelder både i og utenfor den offentlige helsetjenesten. Slik forsikring vil i så fall tre i stedet for tilskuddsbetaling for vedkommende tjenesteyter/gruppe av tjenesteytere.

Departementet bemerker at NPE ikke dekker erstatning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 (oppreisning) og tap under 5 000 kroner, jf. pasientskadeloven § 4 første ledd annet punktum. Det er ikke ofte oppreisning blir tilkjent i og med at skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. De beløp som tilkjennes i oppreisning er for øvrig begrensede. Det vil ikke være noen plikt til å tegne forsikring som dekker oppreisning og tap under 5 000 kroner, men det er rettslig sett ikke noe i veien for at helsepersonell eventuelt tegner en privat forsikring i tillegg til å betale tilskudd til NPE dersom de ønsker sikring med hensyn til slike krav. Imidlertid uttrykker Finansnæringens hovedorganisasjon i sin høringsuttalelse tvil med hensyn til om det vil være mulig å få forsikring som dekker oppreisning og skader under 5 000 kroner hvis ansvaret for øvrig overføres til NPE.

Enkelte høringsinstanser har uttrykt bekymring med hensyn til adgangen til å fremme erstatningskrav for pasientskade mot andre enn NPE, herunder mot helsepersonell personlig, og hvordan dette vil falle ut dersom NPE overtar ansvaret i stedet for at tjenesteyterne har forsikring. Dette er behandlet i punkt 5.2 nedenfor.

Om pasientskader voldt i helsepersonells fritid, se punkt 5.1 nedenfor.

Om stillingen for apotek/apotekansatte, se punkt 5.3 nedenfor.

Om utenlandsk helsepersonell som yter helsehjelp i Norge på midlertidig basis, se punkt 5.4 nedenfor.

Om overgangsregler, se punkt 5.5 nedenfor.