9 Merknader til de enkelte bestemmelser

9.1 Merknader til endringene i pasient­skadeloven

Til § 4:

I tredje ledd første punktum gjøres en endring som følge av at NPE overtar ansvaret etter loven også utenfor den offentlige helsetjenesten.

I tredje ledd annet punktum gjøres en tilføyelse for å oppdatere loven i forhold til sykehusreformen.

Endringen i tredje ledd tredje punktum annet alternativ har sammenheng med endringene i §§ 6 til 8. Når ordningen utenfor den offentlige helsetjenesten endres fra en plikt til å tegne forsikring til en plikt til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, må bestemmelsen om adgang til å søke regress ved pliktbrudd endres tilsvarende.

Adgangen til å søke regress vil være til stede både der tjenesteyteren helt har unnlatt å melde fra om virksomheten og dermed ikke har betalt tilskudd, og der melding er gitt, men tjenesteyteren likevel ikke har betalt tilskudd. Dersom melding er sendt, men intet krav mottas, kan tjenesteyteren ikke slå seg til ro med dette, men må utvise en viss aktivitet for å få betalt tilskudd.

Delvis regress vil være aktuelt ved betaling av for lavt tilskudd som følge av at det er gitt feil opplysninger eller dersom det ikke er meldt fra om endringer i virksomhetens art eller størrelse som er av betydning for tilskuddets størrelse.

Om hvem som vil være rette vedkommende for regresskrav, se punkt 6.4.2.1 ovenfor.

I forskrift i medhold av § 8 annet ledd kan det være aktuelt å regulere de nærmere vilkår for regress på grunnlag av manglende betaling av tilskudd. Det må vurderes hvilke(t) år som skal være av betydning sett i relasjon til når skaden har skjedd og/eller når kravet fremmes.

Ved eldre saker som behandles av NPE i medhold av overgangsbestemmelsen i § 21 annet punktum, vil det være aktuelt med regress overfor tjenesteyteren dersom det på grunn av manglende oppfyllelse av forsikringsplikt etter helsepersonelloven ikke er mulig å søke regress overfor noe forsikringsselskap, jf. punkt 5.5.3 ovenfor.

Til § 5:

Endringen skyldes at NPE etter lovforslaget overtar ansvaret etter loven også utenfor den offentlige helsetjenesten.

Til § 6:

Endringene i første ledd innebærer at NPE blir ansvarlig for skader både i og utenfor den offentlige helsetjenesten. Det vises til punkt 4.3 ovenfor.

NPE blir ansvarlig også i tilfeller der tjenesteyteren ikke har betalt tilskudd til NPE, men kan da søke regress overfor tjenesteyteren, jf. § 4 tredje ledd tredje punktum annet alternativ.

Annet ledd er nytt i § 6. Bestemmelsen er uten endring flyttet fra § 7 nåværende første ledd.

Til § 6 a:

Bestemmelsen er uten vesentlig endring flyttet fra § 7 nåværende tredje ledd, og omfatter både offentlige og private tjenesteytere, jf. punkt 6.4.3 ovenfor.

Til § 7:

Første ledd tilsvarer nåværende § 7 annet ledd første punktum. Det gjøres en tilføyelse for å bringe loven i samsvar med rettstilstanden etter sykehusreformen.

Bestemmelsen i nåværende annet ledd annet punktum inngår i ny § 8 a.

Nåværende § 7 første og tredje ledd flyttes og blir henholdsvis § 6 nytt annet ledd og ny § 6 a.

Annet ledd viderefører nåværende § 6 annet ledd. I første punktum gjøres en tilføyelse for å oppdatere loven i forhold til sykehusreformen. I annet punktum tas henvisning til forsikringsalternativet ut, uten at dette innebærer noen realitetsendring. Det vises til ny § 8 a. Bestemmelsen i annet ledd er av betydning blant annet for hvem som omfattes av plikten til å betale tilskudd til NPE etter § 8. Forskriftshjemmelen i tredje punktum omformuleres for at det uttrykkelig skal fremgå at forskriftsbestemmelser om hva som skal regnes til den offentlige helsetjenesten kan være innskrenkende i forhold til ordlyden i første og annet punktum.

Til § 8:

Bestemmelsen gjelder tjenesteytere utenfor den offentlige helsetjenesten.

Første ledd endres slik at en plikt til å melde fra om virksomheten og betale tilskudd til NPE erstatter forsikringsplikten. Dette har sammenheng med at NPE overtar ansvaret for skader også utenfor den offentlige helsetjenesten, jf. lovforslaget § 6 første ledd og punkt 4.3 og 6.4 ovenfor.

Annet ledd gir hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om ordningen med meldeplikt og tilskuddsbetaling. Det kan være aktuelt å fastsette blant annet når og hvor melding om virksomhet (som grunnlag for tilskuddsbetaling) skal sendes, hva meldingen skal inneholde, hvordan meldingene skal registreres, hvordan tilskudd skal beregnes, betalingsfrist, regler for hvilke(t) års tilskuddsbetaling som er avgjørende i forhold til adgangen til å søke regress ved erstatningsutbetaling på grunnlag av unnlatt tilskuddsbetaling m.m. Det kan også være aktuelt å regulere hvem tilskuddplikten skal påhvile, enten helsepersonellet som rent faktisk yter helsehjelpen eller foretaket som driver virksomheten der helsehjelpen ytes. Det kan også være aktuelt å gjøre fritak for melde- og tilskuddsplikt for visse grupper eller under visse forutsetninger. Dette kan for eksempel vurderes når det gjelder helsepersonell som bare yter helsehjelp sporadisk på fritiden, jf. punkt 5.1.3 ovenfor, helsehjelp som ytes i ulike former utenfor hovedsysselsetting i foretak som har betalt tilskudd, jf. punkt 6.4.2 ovenfor, og utenlandsk helsepersonell som yter helsehjelp i Norge på midlertidig basis, jf. punkt 5.4.3 ovenfor.

Tredje ledd første punktum viderefører straffebestemmelsen i nåværende § 8 tredje ledd. Gjerningsbeskrivelsen er endret idet tjenesteytere utenfor den offentlige helsetjenesten etter endret første ledd skal melde fra om virksomheten og betale tilskudd til NPE. Bestemmelsen endres også ved at skyldkrav angis, se punkt 7 ovenfor. Det kan være aktuelt med foretaksstraff. Det vil også kunne være aktuelt med straff for enkeltpersoner, for eksempel helsepersonell som driver virksomhet som selvstendig næringsdrivende eller som har en sentral posisjon i en annen form for virksomhet.

Tredje ledd annet punktum presiserer at det også er straffbart å gi uriktige opplysninger som medfører at det betales for lavt tilskudd. Dette har sammenheng med at departementet mener tilskuddsbeløpet i noen utstrekning bør variere etter virksomhetens art og omfang, jf. punkt 6.4.2.2 ovenfor.

I tillegg til straff vil det ved pliktbrudd etter omstendighetene også kunne reageres med advarsel eller tilbakekall av autorisasjon etter helsepersonelloven kapittel 11, jf. § 20 som foreslås endret i lovforslaget her, og punkt 7 ovenfor. Om regress ved erstatningsutbetalinger der skaden er voldt av tjenesteyter som ikke har overholdt tilskuddsplikten, se § 4 tredje ledd tredje punktum annet alternativ.

Til § 8 a:

Bestemmelsen er ny, men er delvis en videreføring av nåværende § 7 annet ledd annet punktum og § 8.

Hjemmelen i første ledd til å fastsette at det kan eller skal tegnes forsikring til dekning av ansvaret etter loven, omfatter både den offentlige helsetjenesten og tjenesteytere utenfor den offentlige helsetjenesten. Et slikt vedtak kan begrenses til å gjelde for eksempel bare tjenesteytere utenfor den offentlige helsetjenesten, eller bare kategorier av disse, for eksempel en eller flere nærmere bestemte helsepersonellgrupper. Det vil også kunne være aktuelt å innføre en ordning som gir tjenesteyterne valget mellom å betale tilskudd til NPE eller å tegne privat forsikring på pasientskadelovens vilkår, jf. punkt 4.3 ovenfor.

Annet ledd er delvis en videreføring av nåværende § 8 første og annet ledd, og gir hjemmel for å gi nærmere bestemmelser knyttet til forsikring etter første ledd. Det kan være aktuelt med blant annet bestemmelser om krav til og godkjenning av forsikringsgivere og forsikringsvilkår, ansvarsforhold ved overgang mellom forsikringsgivere og ansvarsbegrensning når det gjelder forsikringssum. Det sistnevnte er uttrykkelig nevnt i og med at dette innebærer en innskrenkning i sikringen av erstatningskrav i forhold til lovens ordinære bestemmelser. Det kan også fastsettes bestemmelser om dekning av overskytende tap der skadelidte har krav på erstatning som overstiger en eventuell ansvarsbegrensning. Det må videre fastsettes hvem som skal behandle erstatningskrav, og bestemmelser om ulike sider ved behandlingen av erstatningskrav når tjenesteyteren har forsikring i stedet for å være dekket av NPE.

Tredje ledd er en videreføring av nåværende § 8 tredje ledd og korresponderer med straffebestemmelsen i lovforslagets § 8 tredje ledd om brudd på melde- og tilskuddsplikten.

Til §§ 9, 10, 11, 12, 15 og 16:

Endringene skyldes at NPE etter lovforslaget overtar ansvaret etter loven også utenfor den offentlige helsetjenesten. Bestemmelser som omhandler både NPE og forsikringsgiver eller på annen måte er knyttet til den nåværende regelen om forsikring, endres eller oppheves.

Til § 17:

Endringen i § 17 annet ledd annet punktum er en ren konsekvensendring som ikke har sammenheng med de øvrige endringer foreslått i denne proposisjonen. Da forvaltningsloven § 11 b ble tilføyd ved lov 25. juni 1999 nr. 47 om endringer i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), ble de to etterfølgende bestemmelsene omnummerert. § 11 c om muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger ble ny § 11 d. Ved en inkurie ble pasientskadeloven vedtatt med henvisning til den tidligere § 11 c. Dette har sammenheng med at forslaget til pasientskadelov var fremmet før omnummereringen i forvaltningsloven.

Femte ledd annet punktum oppheves som følge av at NPE overtar ansvaret etter loven også utenfor den offentlige helsetjenesten.

Til § 18:

Endringene i første ledd skyldes at NPE etter lovforslaget overtar ansvaret etter loven også utenfor den offentlige helsetjenesten. Bestemmelser om hvem søksmål skal rettes mot blir da enklere enn bestemmelsene i nåværende fjerde ledd og passer inn i første ledd annet punktum når nåværende første ledd annet punktum utgår. Fjerde ledd utgår.

Nåværende annet ledd utgår, og tredje ledd blir annet ledd. I forbindelse med lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) er det vedtatt at pasientskadeloven § 18 annet ledd oppheves og at tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd. Dette er en følge av bestemmelsen i tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav d om at forliksrådet ikke skal behandle saker når det er bestemt ved lov at et nemndsvedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene innen en angitt frist. En slik virkning følger av nåværende tredje ledd i pasientskadeloven § 18. Adgangen til forliksrådsbehandling av søksmål etter pasientskadeloven skal ikke lenger være en mulighet. Det vises for øvrig til merknadene til tvisteloven § 6-2 i Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Endringen er foreløpig ikke satt i kraft.

Idet tvisteloven og de lovendringene som foreslås i denne proposisjonen trolig vil bli satt i kraft samtidig, må endringene i § 18 samordnes. Bestemmelsen er i lovforslaget gjengitt slik den i sin helhet skal lyde etter endringene i forbindelse med tvisteloven og endringene foreslått i proposisjonen her. Som en konsekvens av endringsforslaget i § 18 er det derfor av lovtekniske grunner nødvendig å oppheve den vedtatte endringen i lov 17. juni 2005 nr. 90 § 37-3 nr. 16, se merknaden til dette endringsforslaget.

9.2 Merknader til endringene i andre lover

Til helsepersonelloven § 20:

Bestemmelsen endres for å samsvare med de endrede bestemmelsene i pasientskadeloven. Det vises til punkt 7 ovenfor.

Bestemmelsen er en henvisning til pasientskadeloven §§ 1 og 8, og hvem som har plikt til å betale tilskudd må utledes av disse bestemmelsene sett i sammenheng også med andre bestemmelser i pasientskadeloven og forskrift til denne om hva som i denne sammenheng regnes som den offentlige helsetjenesten.

I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 2 femte ledd er det fastsatt at også helsepersonelloven gjelder når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell. Helsepersonelloven § 20 om melde- og tilskuddsplikt må klart gjelde helsepersonell som utøver alternativ behandling integrert i ordinær helsevirksomhet, for eksempel som privatpraktiserende lege eller fysioterapeut, i og med at pasientskadeloven vil gjelde i slike tilfelle. Der alternativ behandling utøves av en person som har autorisasjon som helsepersonell, men i en rent privat virksomhet hvor det utelukkende eller i det alt vesentlige utøves alternativ behandling, må det bero på en tolkning av pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav c og en konkret vurdering av virksomheten hvorvidt pasientskadeloven vil gjelde skader som voldes i virksomheten. Der det må antas at pasientskadeloven vil gjelde, foreligger det melde- og tilskuddsplikt til NPE. Et viktig moment vil være om hjelpen ytes ut fra den kompetanse vedkommende besitter som helsepersonell, jf. ordlyden i pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav c («…helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens »). Det vises også til omtalen av pasientskadelovens anvendelsesområde i forhold til alternativ behandling i Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. punkt 7.19. For øvrig bemerkes at det i henhold til forskrift 11. desember 2003 om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling § 5 første ledd nr. 3 er et vilkår for registrering at utøveren har dokumentert gyldig forsikring for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med behandlingsvirksomhet.

Om hvem som vil være pliktsubjekt i en virksomhet, se punkt 6.4.2.1 ovenfor.

Til tvisteloven § 37-3:

Det vises til merknaden til pasientskadeloven § 18. Opphevelsen er nødvendig av lovtekniske årsaker.