7 Helsepersonelloven § 20 og sanksjoner ved pliktbrudd m.m.
Det er i punkt 3 ovenfor redegjort for forsikringsplikten etter helsepersonelloven § 20.
I høringsnotatet ble det foreslått at helsepersonelloven § 20 om forsikringsplikt i forbindelse med privat virksomhet oppheves dersom NPE overtar ansvaret også for privat sektor. Forsikringsplikten ble foreslått erstattet med plikt til å melde fra og betale tilskudd til NPE og kun nedfelt i pasientskadeloven.
Få høringsinstanser har kommentert dette. Sosial- og helsedirektoratet har foreslått at plikten til å betale tilskudd til NPE hjemles i helsepersonelloven i tillegg til pasientskadeloven, fordi dette vil bidra til å sikre overholdelse av tilskuddsplikten og fordi det vil gi helsemyndighetene anledning til å bruke de virkemidler som ligger i helsepersonellovens bestemmelser ved brudd på plikten.
På denne bakgrunn har departementet kommet til at helsepersonelloven § 20 ikke bør oppheves, men heller endres. Den endrede bestemmelsen bør fastslå plikten til å melde fra om virksomheten og betale tilskudd til NPE.
Dette vil være en dobbeltregulering sett i sammenheng med pasientskadeloven, men departementet antar at en forankring av plikten også i helsepersonelloven vil kunne bidra til større grad av overholdelse av tilskuddsplikten. I og med at svært mange plikter og ansvar i tilknytning til helsepersonells virksomhet er regulert i helsepersonelloven, er det naturlig at også denne plikten fremgår av helsepersonelloven. En bestemmelse i helsepersonelloven vil bidra til at helsepersonell lettere blir kjent med plikten.
Den omstendighet at plikten er fastsatt i helsepersonelloven vil også innebære at lovens reaksjonssystem vil kunne komme til anvendelse.
Om det er aktuelt med reaksjon i form av advarsel eller tilbakekall av autorisasjon ved brudd på melde- og/eller tilskuddsplikten, må vurderes i forhold til hvem plikten påligger, jf. punkt 6.4.2.1 ovenfor, og eventuelt nærheten mellom virksomhetens ledelse og det enkelte helsepersonell. Tilbakekall av autorisasjon vil neppe være aktuelt med mindre plikten er brutt over et lengre tidsrom og/eller vedkommende allerede har fått en advarsel for forholdet.
Når det gjelder straff, vil det kunne være aktuelt med foretaksstraff, jf. straffeloven kapittel 3 a.
Strafferammen i helsepersonelloven § 67 om straff ved brudd på lovens bestemmelser er den samme som i pasientskadeloven nåværende § 8 tredje ledd om straff for manglende oppfyllelse av forsikringsplikten, nemlig bøter eller fengsel inntil tre måneder.
Straffebestemmelsen i pasientskadeloven foreslås tilpasset de øvrige foreslåtte endringer, men strafferammen foreslås ikke endret, jf. lovforslaget § 8 tredje ledd. En tilsvarende straffebestemmelse tas inn i lovforslaget § 8 a tredje ledd i tilfelle det blir aktuelt å fastsette at det skal tegnes forsikring i medhold av § 8 a første ledd.
Skyldkravet etter helsepersonelloven er grov uaktsomhet eller forsett. I pasientskadeloven nåværende § 8 tredje ledd er skyldkrav ikke angitt. Etter gjeldende strafferett beror det da på en konkret vurdering av om hensynet til lovens effektivitet tilsier at også uaktsom overtredelse er straffbar (effektivitetsprinsippet). I den nye straffeloven (lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff), som foreløpig ikke er satt i kraft, er det fastsatt at straffelovgivningen bare rammer forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.
I og med at pasientskadeloven foreløpig bare er trådt i kraft for den offentlige helsetjenesten, har man ingen erfaring med straffesaker etter lovens straffebestemmelse. Departementet er i tvil om det er behov for å fastsette at også uaktsomme overtredelse skal være straffbare, og spørsmålet har ikke vært på høring. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det nå angis forsett som skyldkrav for at det ikke skal være tvil om skyldkravet.
Regress er en reaksjon av en annen karakter enn så vel straff som reaksjoner etter helsepersonelloven. Departementet foreslår at pasientskadeloven § 4 tredje ledd tredje punktum videreføres, men endres for å reflektere endringen fra forsikringsplikt til plikt til å betale tilskudd. Skadevolder som ikke har betalt tilskudd blir da økonomisk ansvarlig for skade vedkommende har voldt, men ikke har bidratt til lovbestemt økonomisk sikring av. Skadevolderens stilling ville langt på vei være den samme dersom NPE ikke hadde ansvaret for utbetaling av erstatning i slike tilfeller, men kravet måtte rettes direkte mot skadevolderen. Den skadelidtes stilling blir imidlertid vesentlig bedret med lovens ordning. Det vil også være rimelig overfor de tjenesteytere som har betalt tilskudd til NPE at det søkes regress overfor de som har unnlatt å bidra til finansieringen av ordningen, men som forårsaker erstatningsutbetalinger. Praktisering av regressadgangen overfor skadevoldere som ikke har oppfylt melde- og/eller tilskuddsplikten, vil være et viktig virkemiddel for å sikre stor grad av oppfyllelse. Det vises også til punkt 4.3 ovenfor.