13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er årlig ca. 2 000 saker om foreldreansvar, bosted og samvær som blir brakt inn for domstolene. I følge Justisdepartementets utregninger mottar en eller begge partene i 75 prosent av barnefordelingssakene fri rettshjelp. I St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentlig rettshjelp - Rett hjelp, er det i følge Justisdepartementets beregninger anført at gjennomsnittkostnadene ved en barnefordelingssak er kr. 56 001. I tillegg kommer utgifter til sakkyndig etter § 61 andre ledd, som ikke blir dekket av rettshjelpsordningen. Det er sannsynlig at ved en økning av antall saker, vil andelen saker som får helt eller delvis dekning via rettshjelpsordningen være som ovenfor, altså 75 prosent av sakene.

Flere saker for domstolene vil få økonomiske og administrative konsekvenser i form av økte utgifter både for meklingsapparatet, domstolene og den private part, og som sistnevnte enten vil få dekket via fri rettshjelpsordningen eller som vedkommende må dekke selv.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange saker dette vil gjelde. Departementet foreslår at domstolene skal kunne idømme delt bosted. Det er sannsynlig at dette vil føre til noen flere saker for retten, fordi en del som ikke tror de kan få, eller ikke ønsker å ha, barnet boende fast hos seg, vil ønske å prøve om de kan få delt fast bosted. Forslaget er imidlertid en snever unntaksregel, og kan derfor ikke antas å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Departementet foreslår å utvide barnelovens definisjon av «vanlig samværsrett». Enkelte mener en utvidelse kan føre til færre konflikter mellom foreldre fordi en avtale om «vanlig samvær» vil innebære en ordning mange samværsforeldre ønsker. På den annen side kan det tenkes at bostedsforeldre mener at definisjonen er for omfattende, og at det kan oppstå konflikter hvis de ikke ønsker å inngå avtale om «vanlig samværsrett». Departementet har ikke grunnlag for å anslå eventuell endring i antall saker som følge av endring i legaldefinisjonen av «vanlig samværsrett». Forslaget kan imidlertid ikke antas å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Departementet har vurdert om innføring av en varslingsplikt ved flytting vil kunne føre til flere saker for retten, og dermed få økonomiske og administrative konsekvenser. På den ene side kan foreldrene allerede i dag reise sak om bosted ved flytting. Dersom den ene forelderen flytter uten varsel, vil den andre raskt merke det, og det virker ikke sannsynlig at varslingsfristen på 6 uker skulle få utslagsgivende effekt i forhold til økning av antall saker. På den annen side er det mulig at oppmerksomheten omkring bestemmelsen kan føre til flere saker. Departementet antar likevel at det ikke er sannsynlig at fokus på en varslingsplikt vil være avgjørende for om man vil gå til sak om fast bosted eller ikke. Det kan i tillegg også være at oppmerksomheten omkring informasjon og dialog vil kunne føre til færre saker, også ved at samværsforelderen vil få mulighet til å bli hørt og dermed i mindre grad føle seg overkjørt. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.