3 Hovedtrekk i gjeldende rett

Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) er i første rekke en privatrettslig lov. Den omhandler de rettigheter og plikter som gjelder i forholdet mellom foreldre og barn, og hvordan foreldreskapet til barn rettslig sett blir etablert. I forbindelse med samlivsbrudd eller hvor foreldrene bor hver for seg, er barneloven særlig aktuell ved at den gir en nærmere regulering av spørsmålene om foreldreansvar, bosted og samvær.

Det er foreldrene som bestemmer og avtaler hvordan de skal innrette seg etter et samlivsbrudd. Det er når foreldrene ikke blir enige at domstolene kan avgjøre spørsmålene, dersom en av partene bringer saken inn for retten.

Det er et grunnleggende prinsipp både etter barneloven og barnekonvensjonen at det skal legges avgjørende vekt på barnets beste ved avgjørelsen av spørsmål knyttet til barn etter samlivsbrudd. Det gjelder både når foreldrene selv tar avgjørelser, og når domstolene fatter avgjørelser.

Foreldreansvar, fast bosted og samvær er sentrale begreper i barneloven.

Foreldreansvar

Barnet har krav på omsorg og omtanke fra de som har foreldreansvaret. Foreldreansvaret innebærer også en rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Større avgjørelser tas av foreldrene i fellesskap når de har felles foreldreansvar. Det omfatter blant annet vergemål, medisinsk behandling, valg av type skole, samtykke til adopsjon, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting utenlands.

Foreldre som er gift eller samboere ved barnets fødsel har felles foreldreansvar, og fortsetter med det etter et samlivsbrudd hvis ikke de avtaler noe annet. Hvis foreldrene verken er gift eller samboere har mor i utgangspunktet foreldreansvaret alene.

Fast bosted

Den som barnet bor fast hos kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet alene. Det omfatter blant annet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser om dagliglivet, som fritidssysler, skolefritidsordning og lignende.

Foreldre kan avtale delt bosted. Delt bosted innebærer ikke nødvendigvis at barnet bor like mye hos hver, men at foreldrene har samme avgjørelsesmyndighet. Retten kan ikke idømme delt bosted der foreldrene ikke har blitt enige.

Samvær

Samværsretten er en rett både for barnet, og den som ikke bor fast sammen med barnet. Foreldrene avtaler selv omfanget på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dersom foreldrene avtaler såkalt «vanleg samværsrett», jf. barneloven § 43, innebærer dette en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske.

Den av foreldrene som til enhver tid er sammen med barnet tar avgjørelser som følger av å være sammen med barnet, så som mat og påkledning, leggetider, venner, følge opp skole og tilsyn og stell.

For en nærmere beskrivelse av gjeldende rett vises til NOU 2008: 9 kapittel 2, samt underpunkter i kapitlene om de enkelte forslagene.