10 Administrative og økonomiske konsekvenser

Det antas at forslaget om å innføre lovhjemmel for å forskriftsfeste innkvarteringsordningen ikke i seg selv vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Når slik forskriftstekst er på plass, må det imidlertid kunne legges til grunn at et enklere, klarere og mer forutsigbart regelverk vil ha klare nyttevirkninger for både brukere og forvaltere.

Når det gjelder forslaget om å avskjære klageadgangen for vedtak om bortfall av botilbud, anslår departementet at det med dagens ordning vil innkomme mellom 100 og 200 klagesaker i 2005. Det anslås videre at klagebehandlingen vil utgjøre et halvt til ett årsverk i departementet, eller ca. 0,5 mill. kr. I tillegg vil UDI trolig bruke ca. to årsverk (sentralt og regionalt) i forbindelse med forberedelsen av klagesakene, eller ca. 1,2 mill. kr. Dette er utgifter som ikke vil påløpe hvis klageadgangen avskjæres. Inkludert skattekostnaden vil forslaget altså innebære en årlig gevinst på i overkant av 2 mill. kr.

Videre er det i dag avsatt åtte til ti årsverk i UDI til arbeidet med administrasjon av ordningen med tvangsfravikelse fra mottak, klager og fravikelsesbegjæringer for tingretten. Forslaget om å gjøre utlendingsmyndighetenes vedtak om overføring, kommunebosetting eller bortfall av botilbud til særlig tvangsgrunnlag vil gi innsparinger i form av reduserte utgifter til saksforberedelse, da det ikke lenger vil være behov for å bringe hver enkelt utkastelsessak inn for tingretten. Det vil være mindre ressurskrevende for UDI å fremme disse sakene for namsmannen. Departementet anslår at disse innsparingene vil utgjøre ca. 500 000-750 000 kr pr. år. Noen økt belastning på namsmannsembetet vil det ikke være tale om, da namsmannen også etter dagens ordning har oppgaver i forbindelse med utkastelsene.

Driftsutgiftene ved mottak vil også reduseres som følge av kortere botid. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor store disse innsparingene vil bli, da erfaringsgrunnlaget er dårlig. Det legges til grunn at ca. 450 personer vil miste botilbudet i mottak i 2005. Hvis man videre legger til grunn at ca. 40 % av disse flytter frivillig når de får varsel om bortfall, og at ca. 20 % søker retur med IOM eller får fortsatt botilbud av andre årsaker (barnefamilier, enslige mindreårige, sykdom), vil de resterende 40 % (ca. 180 personer) måtte begjæres utkastet med namsmyndighetenes hjelp. I dag tar det i gjennomsnitt tre til fire måneder å gå via tingretten for å få tvangsgrunnlag for utkastelse. Med særlig tvangsgrunnlag for utkastelse i utlendingsloven vil utkastelsesbegjæring derimot kunne fremsettes for namsmannen, hvilket vil spare tid. Dersom det legges til grunn at 180 personer bor én måned kortere i mottak enn i dag, blir innsparingene inkludert skattekostnad på ca. 1,8 mill. kr i året. (For én person i mottak regnes at det koster ca. 8 500 kr pr. måned.)

Forslaget om krav om politiattest for ansatte i mottak vil medføre økt arbeidsmengde for politietaten i forbindelse med utstedelse av attestene. Pr. i dag er det mellom 800 og 1 000 ansatte i mottak, men dette tallet vil variere i takt med antall asylankomster og tempo i kommunebosetting og retur. Siden bestemmelsen ikke foreslås gitt tilbakevirkende kraft, vil det bare være aktuelt å innhente politiattest ved nyansettelser. Departementet antar at dette vil kunne håndteres innenfor rammen av gitte bevilgninger. De administrative og økonomiske konsekvensene for den enkelte politistasjon vil avhenge av mottakshyppigheten/antall mottaksansatte i området.