8 Statlig utreisesenter

Formålet med dagens bortfallsordning, kombinert med de lovendringene som foreslås her, er å underbygge plikten alle med avslag på asylsøknaden har til å forlate landet. Personer som ikke samarbeider om retur, og som heller ikke omfattes av noen av unntakskategoriene, vil således stå uten tilbud om kost og losji i mottak. Internasjonale menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av forplikter staten til å sikre at personer uten lovlig opphold ikke utsettes for levekår som kan betegnes som umenneskelige eller nedverdigende inntil retur kan gjennomføres, jf. bl.a. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 7. Likeledes anerkjennes retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard (tilgang til mat, klær og bolig), jf. Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 11. Gjeldende rett tar hensyn til dette. Sosialtjenesten fungerer som et nedre sikkerhetsnett i samfunnet og skal avverge akutt nød. I tillegg til at alle har krav på å få opplysning, råd og veiledning, samt midlertidig husvære dersom de ikke er i stand til å skaffe dette selv, jf. sosialtjenesteloven, kan situasjonen være slik at sosialtjenesten også må gi akutt livsnødvendig hjelp på ulovfestet grunnlag, ut fra alminnelige betraktninger om plikt til å hjelpe personer i en nødsituasjon.

Kommunenes praktisering av nødhjelp til personer som mister botilbudet i mottak har vist seg å by på større utfordringer enn først forutsatt. Ingen skal behøve å sulte eller fryse her i landet, og regjeringen har derfor besluttet at det skal opprettes et statlig utreisesenter for personer som omfattes av bortfallsordningen. Med utreisesenteret vil staten gi et ensartet tilbud til tidligere asylsøkere uten lovlig opphold i Norge inntil de forlater landet. Opprettelsen av et utreisesenter vil lette kommunenes situasjon og virke klargjørende i forhold til ansvarsforhold og praktiseringen av nødhjelp. Ved å skille mellom mottak og utreisesenter markeres det samtidig at en ny fase har begynt; asylsøkerprosessen er over, og vedkommende hører ikke lenger naturlig hjemme under mottaksordningen. Dagens praksis med bortfall av botilbud i mottak vil derfor bli videreført fram til etableringen av et utreisesenter og fortsette etter at utreisesenteret er i drift.

Selv om det i høringsbrevet kun ble orientert om det planlagte utreisesenteret, og ikke foreslått noen lovendringer direkte knyttet til temaet, har mange høringsinstanser likevel valgt å kommentere dette. Både Advokatforeningen, Arbeids- og sosialdepartementet, Justisdepartementet, KS, NOAS, Norges Røde Kors, Politidirektoratet og SMED støtter opprettelsen av et utreisesenter. Også KIM er positiv, selv om utvalget helst ville ha foretrukket at alle gis botilbud i ordinære mottak. Arbeids- og sosialdepartementet uttaler:

Det er derfor hensiktsmessig å etablere et eget statlig utreisesenter hvor disse personene kan oppholde seg inntil de blir uttransportert/reiser frivillig. De vil dermed kunne knyttes til et oppholdssted, noe som gir mer oversiktlige forhold bl.a. mht. å sikre at de har nødvendig underhold på lovlig vis inntil de forlater landet.

Advokatforeningen stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av å operere med ulike kategorier av innkvarteringssteder (transittmottak, asylmottak, enslige mindreårigemottak, utreisesenter). Norges Røde Kors bemerker at en viktig del av tilbudet i et utreisesenter må være tilbud om opplysning, råd og veiledning som alle har krav på etter sosialtjenesteloven. Videre heter det: «Vi mener at dersom det ikke signaliseres at det er en mulighet for å få presentert sin sak på nytt, og at det vil være en reell dialog om den enkeltes situasjon, vil få takke ja til tilbudet om opphold i utreisesenteret». NOAS og SMED fremhever behovet for å finne permanente løsninger. Ifølge Politidirektoratet vil det være ønskelig at det legges til rette for at et slikt senter også kan brukes som såkalt «bestemt oppholdssted» etter utlendingsloven §§ 37 og 41. Justisdepartementet uttaler at «[D]et er mulig at formålet med et statlig utreisesenter i større grad vil oppnås dersom personer som mister botilbudet ikke gis muligheten til å velge mellom de to alternativene og at disse personene gis avslag hos den kommunale sosialtjenesten så lenge det er plass på utreisesenteret».

Norsk Folkehjelp og Oslo biskop er negative til opprettelsen av et eget utreisesenter. Norsk Folkehjelp anbefaler at alle med endelig avslag på asylsøknaden blir boende i ordinære mottak, og at saken eventuelt gjenopptas etter tre år, mens Oslo biskop frykter at utreisesenteret lett kan bli en type fengsel.

Som nevnt i høringsbrevet har regjeringen bestemt at det skal opprettes et utreisesenter, men det gjenstår fortsatt noe arbeid mht. den nærmere utformingen. Det er dog planlagt at senteret skal være i drift i løpet av 2005. Det skal være et åpent og frivillig tilbud til personer som har mistet botilbudet i mottak etter avslag på søknaden om asyl. Statlige myndigheter vil således ha et sammenhengende, ikke-behovsprøvd botilbud fra en person kommer til Norge som asylsøker og fram til vedkommende etter et eventuelt avslag på asylsøknaden forlater landet. Personer som det i dag dispenseres for (enslige mindreårige, barnefamilier, personer som samarbeider om retur, personer som har fått utsatt iverksettelse av avslagsvedtaket, gravide og syke) vil beholde tilbudet om plass i et ordinært mottak fram til utreise skjer og skal ikke gis tilbud om plass i utreisesenteret.

Utreisesenteret skal ha en nøktern standard, hvor det kun tilbys tak over hodet og enkel forpleining. Driften av senteret skal være basert på naturaliaprinsippet, med bespisning i kantine og utlevering av fornødenhetsvarer etter behov (også nødvendige klær). Informasjon og tilbud til beboere i utreisesenteret skal rettes mot aktiviteter som motiverer, stimulerer og tilrettelegger for retur. Bemanningen i senteret skal være høyere enn i ordinære mottak. Det legges opp til døgnkontinuerlig bemanning som tilfredsstiller kravene til brannsikkerhet og ansattes og beboeres sikkerhet. Utreisesenteret skal videre ha adgangskontroll. Utover adgangskontroll anses det i første omgang ikke nødvendig med ytterligere sikring, som for eksempel meldeplikt. Når senteret har vært i drift en periode, vil erfaringene bli evaluert.