1 Innledning og sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag til lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Samtidig foreslås endringer i offentlighetsloven (lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen), produktkontrolloven (lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester), plan- og bygningsloven (lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningslov), tvangsfullbyrdelsesloven (lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring) og genteknologiloven (lov av 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer).

Med en samlet lov om miljøinformasjon som foreslått, tas et viktig første skritt for å styrke retten til miljøinformasjon i Norge. Den nye loven vil styrke og klargjøre gjeldende rett på miljøinformasjonens område, og bidra til å operasjonalisere retten til miljøinformasjon etter Grunnloven § 110 b. Den vil gi et samlet uttrykk for hvilken vekt hensynet til miljøinformasjon har og skal ha innad i det norske rettssystemet, og styrke offentlighetsprinsippet. Videre vil den bringe norsk rett i samsvar med nye internasjonale forpliktelser, muliggjøre ratifikasjon av UN/ECE-konvensjonen fra 1998 om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage eller domstolsprøving på miljøområdet (Århuskonvensjonen, se vedlegg 1 til NOU 2001:2), og synliggjøre Norges holdning overfor andre land og i det internasjonale samarbeidet under Århuskonvensjonen.

Lovforslaget bygger på Miljøinformasjonsutvalgets innstilling NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger samt på de kommentarene som er avgitt i forbindelse med høringen. Det kom inn 88 høringsuttalelser, og 64 institusjoner og organisasjoner har avgitt realitetsuttalelse. Miljøverndepartementet har også avholdt et høringsmøte hvor utvalgets innstilling ble diskutert.

I tillegg til de spørsmål som var omfattet av miljøinformasjonsutvalgets mandat er spørsmål om tilgang til rettsmidler utredet av Justisdepartementet, som foreslår to mindre endringer i tvangsfullbyrdelsesloven som følge av Århuskonvensjonen. Dette har vært behandlet som egen sak med separat høringsprosess. Lovendringsforslaget fremmes sammen med de andre lovendringene av hensyn til ratifikasjon av Århuskonvensjonen.

Det fremmes forslag om en ny lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for miljøet, slik et samlet lovutvalg gikk inn for. Rett til informasjon om produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, foreslås særregulert gjennom nye bestemmelser i produktkontrolloven. Miljøinformasjonsloven vil være den sentrale loven om miljøinformasjon, i samvirke med annet lovverk av generell karakter slik som offentlighetsloven, forvaltningsloven (lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker) og plan- og bygningsloven, som også har stor betydning for allmennhetens tilgang til miljøinformasjon og deltakelse i beslutningsprosesser.

Miljøinformasjonsloven definerer begrepet miljøinformasjon og inneholder fem hovedgrupper av bestemmelser:

• Oversiktsinformasjon om miljøforhold. Forvaltningsorganer på sentralt, regionalt og kommunalt nivå pålegges et særskilt ansvar for å ha og gjøre allment tilgjengelig oversiktsinformasjon om miljøtilstanden og miljøforhold innenfor sine respektive ansvarsområder.

• Miljøinformasjon hos offentlige organer. Loven styrker allmennhetens rett til å få miljøinformasjon hos offentlige organer, gjennom særskilte innsyns- og saksbehandlingsregler som går lenger enn offentlighetsloven, og ved å gjøre loven gjeldende overfor flere organer enn det som regnes som forvaltningsorgan etter offentlighetsloven.

• Miljøinformasjon i egen virksomhet. Alle som driver virksomhet i offentlig og privat sektor får plikt til å ha kunnskap om forhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og allmennheten gis rett til å få miljøinformasjon direkte fra virksomheten.

• Miljøinformasjon om produkter. Det lovfestes nye rettigheter i forhold til miljøinformasjon om produkter i miljøinformasjonsloven og i produktkontrolloven.

• Miljøinformasjon og deltakelse i beslutningsprosesser. Den nye loven gir regler for hvordan en i beslutningsprosesser av betydning for miljøet skal sikre allmennheten innflytelse og deltakelse.

Miljøverndepartementet foreslår også å opprette en egen klagenemnd for klage over avslag på krav om miljøinformasjon fra private virksomheter, hvor næringslivs-, forbruker-, medie- og miljøinteresser er representert. Klage over avslag på innsyn hos offentlige organer avgjøres etter de vanlige reglene i offentlighetsloven og forvaltningsloven, men miljøinformasjonsloven inneholder særskilte saksbehandlingsfrister og krav til begrunnelse ved avslag. Overtredelse av loven foreslås ikke belagt med straff på dette tidspunkt.

Miljøinformasjonsutvalget har drøftet miljøinformasjon i markedsføring og i krisesituasjoner, men ikke foreslått endringer i lovverket vedrørende dette. Det blir heller ikke fremmet forslag om det fra Miljøverndepartementets side.

Det foreslås også to mindre endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, som er nødvendige av hensyn til ratifikasjon av Århuskonvensjonen.

Miljøverndepartementet har foretatt en videre bearbeidelse av lovforslaget, spesielt med sikte på bedre pedagogikk og en begrepsbruk som er klarere og mer enhetlig i forhold til eksisterende lovverk. Lovforslaget framstår derfor nå med en endret struktur i forhold til utvalgets lovtekst, men i hovedsak med de samme innholdsmessige elementene som i utvalgets forslag, og med nødvendige justeringer som følge av ny struktur og som svar på spørsmål tatt opp av høringsinstansene. På flere punkter har det også vært dissens i utvalget.

Som følge av de presiseringene og avgrensningene som departementet har foretatt, anslås de økonomiske konsekvensene av lovforslaget i proposisjonen å være lavere enn for utvalgets forslag.

1.2 Behandling av lovproposisjonen

Utkast til lovproposisjon har vært forelagt berørte departementer, jf. utredningsinstruksen punkt 6.1. Videre har proposisjonen vært til lovteknisk gjennomgang i Justisdepartementet, jf. utredningsinstruksen punkt 7.3.

Miljøverndepartementet legger samtidig fram en egen stortingsproposisjon med anmodning om Stortingets samtykke til ratifikasjon av Århuskonvensjonen (UN/ECE-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage eller domstolsprøving på miljøområdet fra 1998).