6 Begrunnelse for retten til miljøinformasjon

Tilgang på informasjon har en egenverdi i et åpent, demokratisk samfunn. Særlig gjelder dette informasjon om forhold som er av grunnleggende betydning for den enkelte, for den enkeltes etterkommere og for livsbetingelsene lokalt og globalt. Miljøinformasjon kan ofte være av denne karakter. Spørsmål om miljøinformasjon angår derfor grunnleggende verdier. Det kan ofte handle om forhold som har direkte betydning for natur og miljø og for menneskers liv og helse. Miljøinformasjon handler grunnleggende sett om muligheten til å ta ansvar for eget liv, om å kunne ta personlig ansvar for verdier man setter høyt, og for eget bidrag til utviklingen i det samfunnet en lever i. For samfunnet handler det om å respektere disse verdiene og gi allmennheten demokratiske muligheter for å fremme dem og påvirke beslutninger som bestemmer samfunnsutviklingen. Det er diskutert om rett til miljøinformasjon er å betrakte som en ny menneskerettighet, eventuelt som et iboende aspekt ved allerede grunnfestede menneskerettigheter slik som retten til liv og helse, familieliv eller ytringsfrihet. Det er uten tvil mange som vil mene at det å få informasjon om forhold som er av direkte betydning for egen helse og livsmiljø, er verdier med samme krav på beskyttelse som de beslektede menneskerettighetene.

Behovet for informasjon som setter den enkelte i stand til å beskytte seg eller sin familie mot skadevirkninger, for eksempel mot de produkter man omgir seg med eller faktorer i nærmiljøet, øker i takt med kunnskapen om stadig flere sammenhenger mellom produkter og helseskader, og mellom miljøkvalitet og helse. Man vil ha kunnskap om faktorer man omgis av til daglig, produktenes innhold, for eksempel om plastleken til treåringen eller bilvoksen inneholder hormonhermende kjemikalier, om familiens sengetøy inneholder allergifremkallende stoffer, om luftkvaliteten i nærmiljøet blir bedre eller verre, om avfallsforbrenningsanlegget slipper ut dioksiner osv. Fordi dette kan handle om kompliserte sammenhenger og forklaringer, er informasjonens rolle ikke sjelden også å rydde opp i unødig usikkerhet og forvirring.

Sikring av det biologiske mangfoldet eller lokale miljøkvaliteterer avhengig av tilgang til relevant informasjon om blant annet forekomster og status. Dette gjelder alt fra lokale forekomster av sjeldne arter til bevaring av «hundremeterskoger» og grønne lunger.

Miljøinformasjonsutvalget trekker også fram at det forplikter å bruke av en fellesarv. Den som utnytter naturressursene, forurenser eller på annen måte påvirker naturmiljøet, bruker av goder som tilhører befolkningen i fellesskap. I forlengelsen av dette må fellesskapet kunne kreve at den får vite i hvilken grad miljøet blir påvirket.

Sikring av lokale eller nasjonale kulturminner er også avhengig av at allmennheten får tilgang til nødvendig og relevant informasjon. Dette kan være av stor betydning, ikke minst lokalt, og kan gjelde alt fra helleristninger til gamle bevaringsverdige trehus.

Tilgang til miljøinformasjon er en forutsetning for deltakelse i beslutningsprosesser, og rettigheter om tilgang til informasjon og deltakelse henger derfor nært sammen. De prosessuelle rettighetene er igjen nært knyttet til retten til en viss miljøkvalitet, som er slått fast blant annet i Grunnloven. Miljøinformasjon som virkemiddel i miljøvernpolitikkenhar derfor stor betydning for den enkelte og for miljøet. Dette blir stadig viktigere ettersom dagens miljøproblemer er nært forbundet med det alminnelige forbruks- og produksjonsmønsteret i samfunnet som helhet.

De hensynene som ligger til grunn for offentlighetsprinsippet i forvaltningen - demokratihensynet, demokratisk kontroll med forvaltningen, og tillit til offentlige avgjørelser - gjør seg gjeldende med styrke også for miljøinformasjon.

Når det gjelder retten til miljøinformasjon, er disse hensynene generelt gyldige utover offentlig sektor. Allmennheten og den enkelte har en rolle også i kontrollen med næringslivet, både gjennom direkte påvirkning og gjennom markedsmakt. Miljøbevisste samfunnsaktører, forbrukere, investorer, låneytere og andre stiller krav om miljøinformasjon før de gjør sine valg. Kunnskaper om produktene er viktige for den enkelte, blant annet for vurderingen av om han i det hele tatt vil gjøre bruk av produktet eller støtte produktet gjennom kjøp av det. Da kan man ønske å vite hva produktet inneholder, hvordan det er produsert, hvor det kommer fra, og hvordan det skal håndteres som avfall. I tillegg vil kunnskap om produsenten og produksjonsmåte være viktig. Fra en økonomisk teoretisk synsvinkel kan miljøulemper knyttet til en virksomhet eller et produkt ses som en kostnad som må regnes med ved vurderingen av en investerings lønnsomhet eller pris. Tilgang til informasjon som setter den enkelte i stand til å handle til den pris som er riktig, utgjør i denne sammenhengen en forutsetning for et godt fungerende marked.

Økt åpenhet om miljøforhold kan også gi offentlig og privat virksomhet og næringsdrift økt tillit og legitimitet. Åpenhet om miljøaspekter ved egen drift kan bidra til å dempe ubegrunnet frykt og usikkerhet, skape større aksept for beslutninger, og synliggjøre positive miljøtiltak.