1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag til en ny lov om stiftelser. Lovforslaget skal erstatte lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m.
Lovforslaget bygger på utredningen fra Stiftelseslovutvalget, som ble nedsatt ved kgl. res. 28. juni 1996. Utredningen er trykt som NOU 1998: 7 Om stiftelser og følger proposisjonen som særskilt vedlegg.
Lovforslaget innebærer en gjennomgående revisjon av nåværende stiftelseslov, og det foreslås betydelige innholdsmessige og redaksjonelle endringer. Selv om det foreslås endringer i mange av reglene i forhold til nåværende lov, er det likevel lagt stor vekt på å videreføre stiftelsesbegrepet med det innholdet det har i dag. Det har vært et sentralt siktemål ved lovarbeidet å ta vare på stiftelsers særpreg som organisasjonsform.
Ved utformingen av lovforslaget har det også vært lagt betydelig vekt på å gjøre loven mer brukervennlig og lettere tilgjengelig.
Et av siktemålene med lovarbeidet har vært å vurdere mulige regler som kan hindre misbruk av stiftelsesformen. Flere av spørsmålene som vurderes i proposisjonen, er knyttet til dette. I kapittel 3 vurderes det om det bør innføres regler i stiftelsesloven som begrenser hvilke formål en stiftelse kan ha. Dette besvares benektende.
Et avgjørende vilkår for at en rettsdannelse skal kunne aksepteres som en stiftelse, er at rettsdannelsen er tilstrekkelig selvstendig i forhold til oppretteren og andre mulige eierpretendenter. I kapittel 4 slås det fast at stiftelsesloven fortsatt bør bygge på et selvstendighetskrav, og det vurderes mulige regler som kan styrke stiftelsers selvstendighet.
Nåværende stiftelseslov bygger på et skille mellom offentlige og private stiftelser. Offentlige stiftelser er stiftelser som har fått offentlig stadfestelse, og som dermed frivillig har underlagt seg strengere regler og et mer vidtgående offentlig tilsyn. Private stiftelser er stiftelser uten slik offentlig stadfestelse. I lovforslaget er skillet mellom offentlige og private stiftelser ikke videreført, jf. kapittel 5. Dette innebærer blant annet at alle stiftelser i prinsippet skal være underlagt samme form for tilsyn.
Lovforslaget skiller imidlertid mellom næringsdrivende og alminnelige stiftelser. De fleste av lovens bestemmelser er felles for disse to typene stiftelser, men på enkelte punkter foreslås det særregler for næringsdrivende stiftelser, jf. kapittel 6 i motivene.
Det foreslås at alminnelige stiftelser må ha en grunnkapital på minst 100.000 kroner. Næringsdrivende stiftelser må ha en grunnkapital på minst 200.000 kroner. I næringsdrivende stiftelser foreslås det dessuten at grunnkapitalen skal være bundet. Det vil si at den ikke kan brukes til utdelinger. For alminnelige stiftelser foreslås det ikke noe krav om bundet grunnkapital, jf. kapittel 7.2.
Etter lovforslaget skal enhver stiftelse ha et styre, jf. kapittel 8.1. Styret er stiftelsens øverste organ, og har et alminnelig ansvar for forvaltningen av stiftelsen. Det foreslås også regler om daglig leder, men det er bare for visse næringsdrivende stiftelser at det foreslås en plikt til å ha daglig leder. Som etter nåværende lov, foreslås det dessuten at vedtektene kan fastsette at stiftelsen også skal ha andre organer, se kapittel 8.2. Det foreslås imidlertid regler som setter grenser for hva slags kompetanse som kan legges til et slik organ.
I kapittel 8.3 foreslår departementet at stiftelser som har en grunnkapital på tre millioner kroner eller mer, skal ha et styre på minst tre medlemmer.
For å hindre at oppretteren får for stor innflytelse over stiftelsen, foreslår departementet i kapittel 8.4 at den som har avgitt en formuesverdi som inngår som stiftelsens grunnkapital, og hans eller hennes nærstående mv. ikke kan være stiftelsens eneste styremedlemmer. Disse personene kan heller ikke være styrets leder hvis styret bare har to medlemmer.
I kapittel 9 foreslås det å flytte reglene om regnskapsplikt og de fleste reglene om revisjonsplikt til henholdsvis regnskapsloven og revisorloven.
Nåværende lovs regler om omdanning av stiftelser er i hovedsak videreført i lovforslaget, jf. kapittel 10. Noen av reglene foreslås likevel endret. Blant annet foreslås det at oppretteren ikke skal kunne ha omdanningsmyndighet, at begrensningene i adgangen til å omdanne stiftelser skal gjelde generelt, og ikke bare når det er stiftelsesmyndighetene som foretar omdanning, og at stiftelsesmyndighetene på visse vilkår kan omdanne stiftelser av eget tiltak.
Departementet foreslår i kapittel 11 at dagens ordning med at det er fylkesmennene som fører tilsyn med stiftelser, erstattes av en sentralisert tilsynsordning. I kapittel 12 foreslår departementet å opprette et sentralt register for stiftelser.
I kapittel 13 drøftes enkelte særlige problemer som kan oppstå ved bruk av stiftelsesformen i offentlig forvaltning. Justisdepartementet mener at det i den nye loven ikke bør gis særrregler for stiftelser som er opprettet av det offentlige, som er mer liberale eller setter andre rammevilkår enn det som vil gjelde for andre stiftelser.