10 Behandling av uerholdelige krav og opphør av innkreving. Lovforslaget § 30 og § 36 bokstav a

I dag regner man med at nær halvparten av samlet bidragsgjeld på ca. 3 mrd. kroner ikke er inndrivbar. En betydelig del av den uerholdelige gjelden er saker uten løpende bidrag.

Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at den gjeldsmasse som presenteres blant annet i budsjettsammenheng bør framstå som reell og inndrivbar. I tillegg til at bidragsregnskapet i overveiende grad vil avspeile reell gjeld, vil man kunne spare ressurser ved å prioritere ned innkreving med små muligheter til suksess. Ressursbruken til den vanskelig innkrevbare gjelden er imidlertid begrenset. Det dreier seg i stor utstrekning om maskinell oppfølging/ kontroll. Det har derfor ingen vesentlig betydning for TIs arbeidssituasjon hvorvidt disse gjeldssakene beholdes eller avskrives.

Departementet legger likevel til grunn at det er et klart behov for å hjemle et lavere aktivitetsnivå, og ganske spesielt adgang til å slette krav som det ikke er realistisk å få inn. Bidrag er likevel en spesiell form for fordring, hvor kreditorene dels er det offentlige, og dels private bidragsmottakere. I gjeldende innkrevingslov § 16 er det hjemmel for å gi forskrifter om avskrivning av offentlige bidragskrav, men ikke private krav. Blant annet av denne grunn, og på bakgrunn av at det ikke har latt seg gjøre å skille ut offentlig og privat gjeld i samme sak maskinelt, har man hittil ikke ønsket å gi formelle avskrivningsregler.

Det ble imidlertid 9. januar 2001 gitt en forskrift som gir adgang til en redusert innkrevingsaktivitet i forhold til uerholdelige private og offentlige krav og til å skille ut den uerholdelige gjeldsmassen i regnskapet. Forskriften sikrer imidlertid forsvarlig innkrevingsaktivitet også i slike saker. Det kan tenkes at bidragspliktige kan komme på fote igjen, motta arv eller lignende. Det er derfor viktig å få til klare regler for når innkrevingssituasjonen må bedømmes som så håpløs at avskrivning og sletting av gjeld bør skje.

TImener kravene i lovforslaget til uerholdelighet er for strenge. «Den relativt strenge ordlyden i forslaget medfører for øvrig at saker hvor det registreres bare minimale innbetalinger, for eksempel ved skattemotregning, ikke kan anses som uerholdelige.... Det er derfor TIs oppfatning at det bør åpnes for at saker hvor det registreres innbetalinger under et visst beløp, likevel kan anses som uerholdelige.»

Departementet mener i prinsippet at behandling som uerholdelig med redusert innkrevingsaktivitet og særbehandling i bidragsregnskapet skal reserveres for krav der innbetalinger totalt har uteblitt over et visst tidsrom. Det kan være grunnlag for å opprettholde innkrevingsaktiviteten overfor bidragspliktige, selv om det bare har kommet inn sporadiske småbeløp. Det foreslås derfor at et krav skal anses som uerholdelig når det ikke er registrert innbetalinger de siste to årene, tilsvarende kravene i gjeldende forskrift som nevnt over.

Videre foreslås at sletting av gjelden, dvs. totalt opphør av innkrevingen, skal skje når TI har hatt saken til innkreving i 10 år uten registrerte innbetalinger (når kravet har vært klassifisert som uerholdelig i 8 år).Dette er en lengre periode enn vanlig for slike regler, men er i tråd med bidragskravenes spesielle karakter. Sletting av gjelden vil innebære at offentlige krav i bidraget (for eksempel krav på refusjon for utbetalt bidragsforskott) strykes, mens eventuelle private bidragskrav returneres til parten for eventuell privat innkreving.

Det vises til lovforslaget § 30 og til hjemmelen i lovforslaget § 36 bokstav a til å gi forskrifter om sletting og behandling forøvrig av uerholdelige bidragskrav. Det vises videre til merknadene til disse bestemmelsene.