8 Straff

8.1 Straff ved brudd på trekkplikten. Lovforslaget § 33 andre ledd

Før ny tvangsfullbyrdelseslov trådte i kraft i 1992, hadde innkrevingsloven § 13 en straffehjemmel for trekkpliktige som forsømte trekkplikten. Straffen var bøter. For arbeidsgivere og andre trekkpliktige er brudd på trekkplikten i dag straffbare etter strl. § 343 andre ledd. I likhet med den tidligere bestemmelsen i bidragsinnkrevingsloven, gir bestemmelsen bare adgang til å ilegge bøter.

Arbeidsgruppen foreslo at det på nytt ble tatt inn en straffebestemmelse i bidragsinnkrevingsloven og at trekkpliktiges straffansvar samtidig ble skjerpet, slik at forsømmelse av trekkplikten skulle kunne medføre bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.

NHOuttalte i høringsrunden at man «går sterkt i mot å utvide de trekkpliktiges straffeansvar... Rapporten inneholder så langt vi kan se heller ingen argumenter verken for eller i mot et slikt straffeansvar. .. NHO kan ikke se at det i bidragssakene gjør seg gjeldende andre hensyn enn i saker om utleggstrekk...»

Arbeids- og sosialdepartementet mener det kan anføres en rekke grunner til å gi bidragskrav en sterkere stilling enn pengekrav i sin alminnelighet. Å sørge for at bidragsberettigede har tilstrekkelige midler til underhold, og at den forsørgingspliktige bidrar til dette etter reglene i barneloven, dreier seg om grunnverdiene i samfunnet.

Som nevnt i punkt 1, pågår det imidlertid et arbeid med sikte på mer samordnet gjennomføring av lønnstrekk. Det vil da kunne framtre som uheldig og vanskelig håndterbart at straffereaksjonen ved overtredelse av trekkplikten varierer alt etter hvilke krav som trekket gjelder. Departementet foreslår derfor at det tas inn en straffebestemmelse i bidragsinnkrevingsloven, men at strafferammen settes lik strafferammen etter straffeloven § 343 andre ledd, dvs. at brudd på trekkplikten bare kan straffes med bøter.

Det vises til lovforslaget § 33 andre ledd og til merknadene til bestemmelsen.

8.2 Straff for overtredelse av opplysningsplikten etter bidragsinnkrevingsloven. Lovforslaget § 33 tredje ledd

I lovforslaget § 33 tredje ledd foreslås at overtredelse av opplysningsplikten etter lovforslaget § 10, § 12 første ledd og §§ 19 - 21 belegges med straff (bøter eller fengsel i inntil 3 måneder). Forslaget innebærer at bidragsinnkrevingslovens straffebestemmelser får virkning for alle brudd på opplysningsplikt etter loven (se blant annet omtale i punkt 7 ovenfor). I dag er kun bidragspliktiges brudd på opplysningsplikten gjort straffbar, jf. gjeldende lov § 7 fjerde ledd. Både unnlatelse av å gi opplysninger om bidragspliktiges inntektsforhold mv. og det å gi uriktig informasjon kan straffes. Spørsmålet om påtale og straff vil imidlertid bare reise seg i saker der det dreier seg om grove brudd på opplysningsplikten.

NHOvar som nevnt i punkt 8.1 mot en skjerpelse av trekkpliktiges straffansvar. NHOs innvending gjaldt trolig primært arbeidsgruppens forslag om utvidet strafferamme, som ikke er videreført i proposisjonen her. Departementet antar at uttalelsen også innebærer uenighet når det gjelder straff for brudd på opplysningsplikt.

Departementet mener likevel at brudd på opplysningsplikten bør være straffbare. Korrekt informasjon er svært vesentlig for innkrevingen, og arbeidsgiverne og andre trekkpliktige er en viktig kilde til slik informasjon. Det presiseres igjen at kun grove eller gjentatte brudd på opplysningsplikten vil bli anmeldt. Straffebestemmelsen foreslås i prinsippet å gjelde alle som har opplysningsplikt etter loven, se i den forbindelse punkt 6 og 7.

Det vises til lovforslaget § 33 tredje ledd og til merknadene til bestemmelsen.

8.3 Utvidet foreldelsesfrist for å reise straffesak. Lovforslaget § 33 femte ledd

I lovforslaget § 33 femte ledd foreslås at foreldelsesfristen for å reise straffesak i bidragssaker utvides til 5 år. Gjeldende frist følger av straffeloven § 67 og er på 2 år. Denne fristen oppleves av TI som for kort i enkelte saker.

Det er først og fremst i bidragssaker der det løpende bidrag har opphørt at det er behov for lengre frist. I saker der bidraget fortsatt løper, vil foreldelse sjelden inntre, fordi slike forhold ofte blir bedømt som ett sammenhengende straffbart forhold, hvor foreldelsesfristen først begynner å løpe når betaling gjenopptas noenlunde regelmessig eller bidragsplikten opphører. Dessuten er straffeloven § 68 tolket slik at i forhold til bidrag begynner den strafferettslige foreldelsesfristen å løpe først når bidragsplikten har falt bort fordi barnet er fylt 18 år, på grunn av vedvarende manglende betalingsevne eller på grunn av foreldelse etter den sivilrettslige foreldelsesfristen for bidrag på 10 år (se bl.a. Bratholm/ Matningdal «Straffeloven» og kjennelse av Gulating lagmannsrett av 16. januar 1998).

Innkrevingssentralen forsøker primært å få inn bidragene ved ordinær tvangsinnkreving. Anmeldelse på grunn av manglende betaling anses som siste utvei, og det vil ta noe tid før sentralen har klarlagt at ordinær innkreving er nytteløs. Arbeidsgruppen har vurdert om 3 år bør være tilstrekkelig som foreldelsesfrist for påtale, som bl.a. i skattebetalingsloven § 53. Problemene med dårlige betalere, kombinert med bidragenes særstilling i forhold til andre pengekrav, gjør det naturlig å fastsette en noe lengre foreldelsesfrist. Som nevnt foreslås fristen satt til 5 år.

Høringsinstansene har ikke hatt merknader til forslaget.

Det vises til lovforslaget § 33 femte ledd og til merknadene til bestemmelsen.