6 Utvidet opplysningsplikt. Lovforslaget § 21

6.1 Innledning

Etter gjeldende bidragsinnkrevingslov § 10 er TIs adgang til å kreve opplysninger om økonomiske forhold begrenset til opplysninger om og fra den bidragspliktige selv. Hjemmelen for TI til å kreve opplysninger foreslås utvidet på ulike vis i den nye loven:

• TI foreslås gitt hjemmel til å innhente opplysninger hos skattefogdene. Dagens hjemmel omfatter bare likningsetaten, som skattefogdene ikke er en del av.

• Adgangen til å kreve opplysninger foreslås etter nærmere regler utvidet til å gjelde også opplysninger fra og om nærstående personer.

6.2 Opplysningsplikt for skattefogdene

Skattefogdene er en del av skatteetaten i fylkene og har ansvaret for innkreving av visse statlige skatter og avgifter i tillegg til ulike regnskaps- og kontrolloppgaver, tilskuddsordninger etc. I tillegg mottar skattefogdene melding om arv mv.

Ligningsmyndighetene er i dag forpliktet til å gi opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold etter gjeldende innkrevingslov § 10. Dette omfatter imidlertid ikke skattefogdene. Derfor er mange skattefogder i dag negative til å utlevere meldinger om arv på grunn av at de ikke er direkte omfattet av utleveringsplikten etter loven.

Datatilsynet anførte i høringsrunden at «..Det går frem av merknadene at adgangen tenkes brukt unntaksvis....Dette kan vanskelig utledes fra bestemmelsen.»

Departementet bemerker at det følger av sakens natur at opplysninger fra skattefogdene bare vil bli innhentet unntaksvis. Det er begrenset hvilke opplysninger skattefogdene sitter med, og det er derfor også tilsvarende begrenset hvilken nytte TI vil kunne ha av å henvende seg til skattefogdene. Likningsetaten vil være den normale kilden for opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold. Hovedtilfellene i forhold til skattefogdene vil være sakene der arv er inne i bildet. Under hensyn til Datatilsynets merknad foreslås likevel at skattefogdenes opplysningsplikt presiseres til å gjelde opplysninger i arvemeldinger mv.

Det foreslås at skattefogdene får plikt til å utlevere opplysninger om arv og gaver som det skal gis melding om etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver. Dette innebærer blant annet at TI kan kreve utlevert opplysninger om arvemeldinger fra skattefogden. I tilfeller der bidragspliktige dør, blir arvingene ansvarlig for avdødes bidragsgjeld med de begrensninger som skifteloven §§ 78 og 80 setter. Utvidelsen vil sikre at TI får korrekte opplysninger om boets økonomiske stilling.

Det vises til lovforslaget § 21 første ledd andre punktum og til merknadene til bestemmelsen.

6.3 Nærstående personer

Etter forslaget i punkt 5 kan bidrag etter nærmere regler og på nærmere betingelser innkreves hos bidragspliktiges nærstående. I forhold til gjeldende lov innebærer forslaget at gruppen av personer som det kan rettes innkrevingstiltak mot utvides fra ektefelle og foreldre til ektefelle, samboer, foreldre og andre nære slektninger, se lovforslaget § 11 tredje ledd og definisjonen av nære slektninger i § 3 femte ledd.

Gjeldende lov inneholder ingen opplysningsplikt for de nærstående som kan få bidragskrav rettet mot seg, og det er heller ingen hjemmel for å kreve opplysninger fra andre om slike personer. Den adgang til innkreving hos nærstående personer som har eksistert, og som nå foreslås utvidet med hensyn til personkretsen som det kan rettes innkrevingstiltak mot, vil bare kunne fungere effektivt dersom TI har adgang til å kreve de samme opplysninger om økonomiske forhold som når det gjelder bidragspliktige selv.

Målet med utvidelsen er å redusere mulighetene for spekulasjon i form av at bidragspliktige via sin husstand og andre nærstående som opptrer som arbeidsgivere, unndrar seg forsørgingsplikten ved å skjule midler. Det er kun aktuelt å bruke adgangen til å innkreve hos nærstående, og til å innhente økonomiske opplysninger, når den nærstående opptrer som bidragspliktiges arbeidsgiver, og opplysninger i saken gir grunn til mistanke. Det vil oftest være tale om små familiebedrifter, hvor grensene mellom arbeidsforhold og bo- og familieforhold kan være vanskelig å trekke.

Datatilsynetmener at arbeidsgruppens forslag på dette punktet må presiseres, slik at opplysninger om nærståendes økonomiske forhold bare skal kunne kreves når saken gir grunn til mistanke.

TImener at bestemmelsene også bør inneholde hjemmel om å pålegge arbeidsgiver å opplyse om egne formuesforhold ved forsømmelse av trekkplikten.

Departementet foreslår at nærstående som opptrer som arbeidsgiver får plikt til å opplyse om egne økonomiske forhold og at det etableres adgang til å innhente slike opplysninger om nærstående fra likningsetaten m.fl. i samme utstrekning som når det gjelder bidragspliktige selv. I tråd med innvendingene fra Datatilsynet foreslås dette begrenset til tilfelle der det er grunn til mistanke om at vedkommende og bidragspliktige samarbeider om unndragelse av bidragsmidler.

Departementet antar at en generell adgang til å kreve opplysninger om trekkpliktiges egne inntekts- og formuesforhold ved forsømmelse av trekkplikten, slik TI foreslår i sitt høringssvar, bør vurderes i en bredere sammenheng, jf. betenkelighetene ved å pålegge arbeidsgivere store administrative belastninger uten at dette er grundig utredet. Forslaget er derfor ikke fulgt opp.

Det vises til lovforslaget § 21 tredje ledd og til merknadene til bestemmelsen.