12 Merknader til de enkelte bestemmelser

12.1 Til endringene i domstolloven

Til § 21:

Henvisningen i siste punktum er endret som følge av at § 91 er omarbeidet.

Til § 52:

Bestemmelsen har fått et nytt annet punktum som presiserer at medlemmene av forliksrådet er dommere. Presiseringen har sammenheng med forslaget i Ot.prp. nr. 74 (2004-2005) om at forliksrådene ikke skal omfattes av oppregningen av de alminnelige domstolene i domstolloven § 1 første ledd, men betegnes som meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet, se forslaget til domstolloven § 1 annet ledd. Forliksrådet skal imidlertid fortsatt regnes som en domstol, jf. også Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 98.

Til § 53:

Regelen i første ledd annet punktum om meddommere og skjønnsmedlemmer er endret. For meddommere følger det av § 70 annet ledd nr. 4 og 5 hvilken tilknytning de må ha til riket og kommunen. Det er således fortsatt ikke noe ubetinget krav om norsk statsborgerskap for dem. Kravet til vederheftighet er erstattet med et vilkår om at de ikke skal være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene. Det vises til de generelle merknadene punkt 8.4 og merknadene til § 70. Hvem som kan velges til utvalgene av skjønnsmedlemmer, er regulert i skjønnsprosessloven § 14 annet ledd, som viser til deler av domstolloven § 70. Heller ikke for skjønnsmedlemmer er det krav om norsk statsborgerskap, og det gjelder de samme krav til økonomi som for meddommere.

Til § 56:

Første ledd er supplert med en henvisning til de reglene som gjelder for lagrettemedlemmer og meddommere om en øvre aldersgrense på 70 år for å kunne velges til vervet, utelukkelse på grunn av annen stilling eller vandel og rett til fritak fra valg. Det vises til de generelle merknadene kapittel 8 og 9 og merknadene til §§ 70-74. Henvisningen i § 56 første ledd til § 71 innebærer en vesentlig utvidelse av gruppen som er utelukket fra valg på grunn av annet stilling, og medfører at blant annet lensmenn ikke lenger kan velges som medlemmer av forliksrådet. For øvrig gjelder kravene til dommere etter § 53 første ledd.

Dagens annet ledd er tatt ut, siden det fremgår av henvisningen i første ledd til § 71 hvem som skal være utelukket på grunn av annen stilling.

Annet ledd er nytt, og stiller krav til særskilt egnethet og norskkunnskaper for å kunne velges som medlem av forliksrådet. Det vises til kapittel 7 i de generelle merknadene. I kravet til norskkunnskaper ligger at den som velges, må kunne lese, skrive og snakke norsk godt. Kravet til norskkunnskaper etter denne bestemmelsen er mer omfattende enn kravet om tilstrekkelige norskkunnskaper etter § 70 første ledd for lagrettemedlemmer og meddommere.

I tredje ledd er regelen om at man kan nekte å ta imot valg etter fylte 65 år og etter å ha vært forliksrådsmedlem de siste åtte år, fjernet. Retten til fritak følger nå av henvisningen i § 56 første ledd til § 74. Om alder som fritaksgrunn vises til merknadene til § 74.

Til § 57:

Fristen etter første ledd for gjennomføringen av valget er flyttet fra 15. januar til 15. oktober i året etter kommunevalget, mens valgperiodens start er flyttet fra 1. mai året etter kommunevalget til 1. januar påfølgende år. Fristen og valgperiodens start er nå sammenfallende med det som gjelder for valg til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere, jf. § 66 første ledd.

Til § 59:

Endringene er tilpasninger til endringene i § 56.

Til overskriften til kapittel 4:

Overskriften foreslås endret slik at den ikke lenger nevner skjønnsmenn. Regler om utvalg av skjønnsmedlemmer finnes i skjønnsprosessloven 1. juni 1917 nr. 1 §§ 12, 14 og 15.

Til § 64:

Bestemmelsen erstatter dagens § 70, og gjelder lagmannsrettens tilrettelegging av kommunens valg til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere. Angivelsen av hvorledes lagmannsrettens leder skal fastsette antallet utvalgsmedlemmer er flyttet fra første til annet ledd , og tar utgangspunkt i at hvert utvalgsmedlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Angivelsen innebærer at lagrettemedlemmer og meddommere må regne med å gjøre tjeneste noe hyppigere enn i dag. Det vises til kapittel 9 i de generelle merknadene. Tidspunktet for når lagmannsrettens leder skal underrette kommunen om fordelingen på kommuner er flyttet til 1. juli samme år som kommunene skal velge utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere. Bakgrunnen for endring av fristen er at tidspunktet for kommunens valg er flyttet til 15. oktober, jf. § 66.

Til § 65:

Bestemmelsen erstatter dagens § 71, og gjelder sorenskriverens tilrettelegging av kommunens valg til utvalgene av meddommere til tingretten. Bestemmelsen er parallell til § 64, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 66:

Bestemmelsen erstatter §§ 64 og 84 a, og delvis § 75.

Første ledd slår fast at det fortsatt skal være kommunestyret selv som velger medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere. Fristen for å avholde valget er flyttet fra 15. februar til 15. oktober året etter kommunevalget. Det vises til punkt 5.2 i de generelle merknadene.

Annet og tredje ledd er en videreføring av § 84 a, men slik at henvisningene i annet ledd er tilpasset endringene i nummereringen av bestemmelsene. Henvisningen i § 84 a til § 72 er fjernet, idet ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere etter nevnte bestemmelse ikke videreføres.

Til § 67:

Bestemmelsen er ny, og stiller krav til sammensetningen av hvert av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere til både lagmannsretten og tingretten. Første punktum innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Det vises til kapittel 6 i de generelle merknadene. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Annet punktum slår fast at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Oppfordringen kan komme til uttrykk på forskjellige måter, eksempelvis gjennom annonser i lokalpressen, på kommunens hjemmesider på internett eller ved oppslag på steder der allmennheten ferdes.

Til § 68:

Bestemmelsen erstatter § 74 og delvis § 75, men uten å angi en eksplisitt frist for når formannskapet eller det faste utvalget skal ha forberedt valget. Indirekte ligger det en frist i at formannskapets eller utvalgets forslag til valg skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker før kommunestyrets valg.

Bortsett fra at allmennheten skal oppfordres til å foreslå kandidater, jf. § 67, er det opp til kommunene hvordan de vil finne frem til dem som skal velges. Regelen i dagens § 73, om at kommunene skal legge manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunevalget til grunn for valget til utvalgene, videreføres ikke, idet det ikke er noen grunn til at ikke kommunene – innenfor reglene om valgbarhet mv. – skal stå fritt med hensyn til hvem som velges. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Blant annet for å unngå store mengder fritakssøknader, kan det i praksis være et behov for en viss forhåndskontakt.

Selve valget, som etter annet ledd skal foretas av kommunestyret selv, reguleres av kommunelovens regler om valg, som gir anledning til forholdstallsvalg. Reglene i § 75 om rekkefølgen for valgene videreføres ikke, slik at det er opp til kommunestyret hvilke utvalg som velges først.

Til § 69:

Bestemmelsen erstatter gjeldende §§ 80 og 84. Listen over opplysninger som skal gis er noe utvidet ved at det skal opplyses om yrke og stilling også for meddommere til tingretten. Siden ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere etter § 72 oppheves, inneholder ikke bestemmelsen noe om opplysninger for medlemmer av slike utvalg.

Til § 70:

Første ledd erstatter gjeldende § 76 første ledd. Om innholdet i bestemmelsen vises til kapittel 7. Kravet til «tilstrekkelige norskkunnskaper» innebærer at den som velges, må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Innholdet i kravet til norskkunnskaper er det samme som etter gjeldende § 76 første ledd. Med «personlig egnet til oppgaven» menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv.

Annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som lagrettemedlem og meddommer. Kravene er behandlet i kapittel 8 i de generelle merknadene. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgrensen for å kunne velges heves fra 18 til 21 år, og at det innføres en øvre aldersgrense på 70 år, begge grensene basert på alder ved valgperiodens start. Annet ledd nr. 2, 4 og 5 er nye i domstolloven, men følger etter gjeldende rett av kravet i § 65 om valgbarhet til kommunale valg. Annet ledd nr. 3 er ny, og avløser kravet til vederheftighet etter § 65. Kravet om at den som skal velges ikke må være under offentlige gjeldsforhandlinger eller konkursbehandling eller i konkurskarantene gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg.

Til § 71:

Bestemmelsen erstatter § 66 i gjeldende lov. Bestemmelsens nr. 2 er utvidet med statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor. At fylkesmenn og assisterende fylkesmenn ikke kan velges (nr. 3) , følger etter gjeldende rett av § 65 jf. valgloven § 3-3. Utelukket er videre ikke bare embetsmenn i dømmende stilling, men både konstituerte og utnevnte dommere og ansatte ved domstolene (nr. 4) . Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, og etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder styret for Dom­stoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Prester og forstandere i registrerte trossamfunn er ikke lenger utelukket, mens ikke bare praktiserende advokater, men også advokatfullmektiger skal være utelukket (nr. 8) .

Regelen i nr. 9 om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef (kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3) og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget, er ny, idet den ikke fullt ut sammenfaller med oppregningen i valgloven § 3-3 om hvem som er utelukket til valg til fylkestinget og kommunestyret. Den utelukker fra valg i den kommunen vedkommende er ansatt (eventuelt utnevnt) i, ikke fra tilsvarende valg i andre kommuner (forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der). Uttrykket «tar direkte del i» gjelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pregede oppgaver.

Til § 72:

Bestemmelsen erstatter § 66 a i gjeldende lov, og innebærer en betydelig utvidelse av reglene om utelukkelse på grunn av idømt straff. Det vises til punkt 8.6 i de generelle merknadene. Bestemmelsen innebærer at ikke bare straffens art, men også straffens lengde er av betydning for hvor lenge en person er utelukket. Etter første ledd nr. 1 skal idømt fengselsstraff i mer enn ett år medføre varig utelukkelse. Det samme gjelder etter nr. 2 den som er idømt forvaring eller særreaksjon etter straffeloven §§ 39-39 c. Varigheten av utelukkelsen på grunn av idømt ubetinget frihetsstraff i inntil ett år og betinget fengsel er betydelig lengre enn før, jf. nr. 3 og 4 sammenlignet med gjeldende § 66 a. Videre er det nytt at også idømt eller vedtatt bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år skal medføre utelukkelse, og også betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse for samme type forhold, jf. nr. 5 og 6 . Bøtestraff, påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for forhold med en strafferamme som ikke overstiger ett år, medfører ikke utelukkelse.

Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen.

En siktelse for et straffbart forhold medfører ikke utelukkelse fra valg. En straffesiktelse som ikke har ført til et forelegg, skal imidlertid medføre forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak, jf. § 91 første ledd bokstav c.

Til § 73:

Bestemmelsen presiserer at den enkelte kommune må kontrollere at kandidatene til valget av lagrettemedlemmer og meddommere oppfyller vilkårene etter §§ 70-72. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forholdet til kravene etter § 72.

Inntil det er etablert en sentral ordning med regelmessige vandelskontroller i regi av Domstol­administrasjonen, jf. § 77, har kommunene ansvar for å følge med på utvalgsmedlemmenes vandel også gjennom valgperioden. Dersom noen av utvalgsmedlemmene kommer i en situasjon som nevnt i § 72, skal kommunen slette vedkommende fra utvalget, jf. § 76 første ledd.

Gjeldende § 73 oppheves som overflødig, jf. også merknaden til § 68.

Til § 74:

Bestemmelsens første ledd avløser gjeldende § 67. Den opphever ordningen med automatisk rett til fritak for visse yrkesgrupper og for alle som har fylt 65 år, og er en generell regel om rett til fritak «dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere». Yrkesmessige og økonomiske forhold vil kunne utgjøre en særlig grunn, og således fortsatt gi grunnlag for fritak. Bestemmelsen innebærer ikke i seg selv noen justering i forhold til dagens § 67 nr. 4 av hvor mye som skal til for å oppnå fritak.

Opphevelsen av den ubetingede retten til fritak etter fylte 65 år har sammenheng med at det innføres en øvre aldersgrense for å bli valgt, se § 70 annet ledd nr. 1. Med en slik aldersgrense anses det ikke nødvendig med en ubetinget rett til fritak på grunn av alder. I kombinasjon med andre forhold vil høy alder fortsatt kunne gi grunnlag for fritak, men nå altså etter den generelle regelen i § 74 første ledd.

Annet ledd slår fast at det er kommunen som treffer avgjørelse om fritak. Avgjørelsen er enkeltvedtak, og en avgjørelse om at det ikke gis fritak vil kunne påklages etter de alminnelige reglene om klage over kommunale vedtak.

Til § 75:

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 69.

Til § 76:

Bestemmelsen gjelder sletting av medlemmer fra utvalgene. Første ledd erstatter gjeldende § 81 første, annet og fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer blant annet at kommunene har ansvar for å følge med på utvalgsmedlemmenes vandel etter valget og foreta sletting når et medlem ikke lenger oppfyller kravene til vandel etter § 72.

Annet ledd tilsvarer dagens § 81 tredje ledd.

Tredje ledd erstatter gjeldende § 82 første ledd, og innebærer at kommunens avgjørelse vedrørende sletting fra et utvalg kan bringes inn for den domstolen utvalget er opprettet for. Paragraf 76 annet og tredje ledd, sammenholdt med § 74 annet ledd, innebærer at klageordningen for en avgjørelse om fritak etter § 74 første ledd er forskjellig, avhengig av om fritaksspørsmålet tas opp før eller etter valget. Klage over avgjørelser om fritak etter valget skal etter § 74 behandles av den aktuelle domstolen.

Fjerde ledd erstatter gjeldende § 83.

Til § 77:

Bestemmelsen er ny, og åpner for at det kan etableres et sentralisert system med regelmessig kontroll av utvalgsmedlemmenes vandel gjennom valgperioden. For en nærmere beskrivelse av en slik ordning vises til punkt 8.6 i de generelle merknadene. Kontroller i regi av Domstoladministrasjonen vil ikke utelukke at også kommunene og domstolene kan kontrollere vandel.

Til § 78:

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 82 annet ledd.

Til opphevelsen av § 79:

Etter delingsloven er det ikke lenger aktuelt med et utvalg til å foreta «skyldsetninger og lignende forretninger». Bestemmelsen oppheves derfor som overflødig.

Til opphevelsen av §§ 80-84 a:

Innholdet i bestemmelsene reguleres av andre bestemmelser.

Til § 85:

Bestemmelsen er ny.

Første ledd gir anvisning på hvilke regler som gjelder for uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer til den enkelte sak. Varamedlemmer for lagrettemedlemmer er ikke nevnt, idet det ikke lenger skal trekkes slike, jf. § 87 og punkt 10.4 i de generelle merknadene. Første ledd omhandler trekning «til den enkelte sak». I dette ligger at det fortsatt skal trekkes lekdommere til den enkelte sak , og ikke (bare) til bestemte dager.

Annet ledd viderefører gjeldende § 92, men slik at ordet «loddtrekningen» er erstattet med «trekningen».

Tredje ledd slår fast at fagkyndige meddommere skal oppnevnes etter § 94. Siden ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere etter gjeldende § 72 oppheves, videreføres heller ikke en regel som dagens § 87. Om oppnevning av fagkyndige meddommere vises til punkt 10.5 og § 94 med merknader.

Til § 86:

Bestemmelsen inneholder regler om trekningskretser, tilfeldig trekning, adgang til å trekke lagrettemedlemmer og meddommere utenfor trekningskretsen, samt hvilke utvalgsmedlemmer det skal trekkes blant.

Første ledd slår fast utgangspunktet om at det er domssognet som er trekningskretsen for tingretten, og lagsognet som er trekningskretsen for lagmannsretten. Samme ledd annet punktum åpner for at Domstoladministrasjonen kan dele et lagsogn eller domssogn inn i flere trekningskretser. Annet punktum tilsvarer gjeldende § 86 a første ledd, men slik at en beslutning om inndeling i trekningskretser skal treffes som forskrift etter forvaltningsloven. Det vises til punkt 10.3 i de generelle merknadene. Det er fortsatt de lokale geografiske forholdene som skal være styrende for om et doms- eller lagsogn bør være inndelt i flere trekningskretser.

Annet ledd inneholder en hovedregel om at lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer skal trekkes på tilfeldig måte blant alle utvalgsmedlemmene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Regelen om at trekningen skal skje på tilfeldig måte, er en videreføring av dagens § 90, og ivaretas i praksis gjennom elektroniske systemer. Hovedregelen om at også varamedlemmer skal trekkes fra trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes, erstatter gjeldende § 85 tredje ledd, og innebærer en endring av rettstilstanden med hensyn til hvilken geografisk enhet varamedlemmene skal trekkes fra. Det vises til de generelle merknadene punkt 10.4. Etter § 86 annet ledd annet punktum kan imidlertid domstollederen beslutte at domstolen skal trekke varamedlemmer fra nærområdet til der rettsmøtet skal holdes. Myndigheten er lagt til domstollederen for at denne skal kunne treffe en generell beslutning for alle eller visse typer saker.

Tredje ledd første punktum viderefører adgangen etter § 86 a annet ledd tredje punktum til, når særlige grunner foreligger, å beslutte at lagrettemedlemmer eller meddommere og varameddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre kretser innenfor doms- eller lagsognet enn det som følger av annet ledd. Annet punktum viderefører adgangen etter § 88 til å trekke meddommere utenfor doms- eller lagsognet eller lagdømmet når dette er nødvendig for å få uhildede meddommere. Adgangen etter § 86 tredje ledd annet punktum til å gå utenfor lagsognet eller lagdømmet, gjelder også for trekningen av lagrettemedlemmer.

Fjerde ledd erstatter gjeldende § 85 annet ledd, som etter § 86 annet ledd gjelder tilsvarende ved trekning av både lagrettemedlemmer og meddommere. Bestemmelsen slår fast at den som har vært lagrettemedlem eller meddommer i en sak, eller møtt til frem til en sak i egenskap av lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem, ikke skal delta i trekningen til andre saker før domstolen på ny har begynt å trekke fra hele utvalget. Med den nye bestemmelsen blir det klart at det er tjenestegjøring og fremmøte til rettsmøte – uansett om tjenesten eller fremmøtet hadde grunnlag i ordinær trekning eller hurtigtilkalling – som kvalifiserer til å holdes utenfor ved trekning til nye saker. Den som ble trukket ut, men som ikke gjorde tjeneste eller møtte frem til rettsmøte i saken på grunnlag av trekningen, skal fortsatt være med ved trekningen til nye saker. For øvrig er reglene om hvem som skal omfattes av trekningen, og for når domstolene på ny skal trekke fra hele utvalget («snu bunken»), de samme som etter gjeldende § 85 annet ledd. Det vises til punkt 10.3.6 i de generelle merknadene.

Til § 87:

Første og annet ledd viderefører gjeldende § 85 første ledd , med den forskjell at det skal trekkes ett lagrettemedlem mer fra hvert av utvalgene og at det ikke skal trekkes varamedlemmer. Det vises til punkt 10.4 i de generelle merknadene.

Lagrettemedlemmene skal trekkes «i god tid» før hovedforhandlingen. Som oftest vil det være hensiktsmessig å trekke lagrettemedlemmene umiddelbart etter at hovedforhandlingen er berammet, slik at eventuelle fritakssøknader mv. kan behandles så tidlig som mulig.

Tredje ledd erstatter dagens § 99 annet ledd, og gjør det klart at retten står fritt til å beslutte om den skal benytte de samme lagrettemedlemmene eller trekke nye ved omberamming eller utsettelse av en sak. Forutsetningen for at det kan trekkes nye lagrettemedlemmer, er at saken skal starte helt på ny.

Til § 88:

Bestemmelsen angir fremgangsmåten ved trekning av meddommere, og erstatter gjeldende § 86 første og tredje ledd. Første leddførste punktum er parallell til § 87 første ledd om trekning av lagrettemedlemmer. Første ledd annet punktum viderefører gjeldende § 86 første ledd femte punktum om at det, i tilfeller der det skal trekkes et ulikt antall meddommere, skal trekkes lodd om hvilket av utvalgene den siste meddommeren skal trekkes fra, men presiserer at samme regel skal gjelde for varamedlemmer. Det vises til punkt 10.3.5 i de generelle merknadene.

Annet ledd slår fast at det som hovedregel skal trekkes to varamedlemmer for meddommerne. Dette innebærer en endring for saker for tingretten, hvor det etter gjeldende § 86 tredje ledd skal trekkes bare ett varamedlem. Det vises til punkt 10.4 i de generelle merknadene. For den enkelte sak kan det imidlertid bestemmes at det skal trekkes bare ett varamedlem, jf. annet ledd annet punktum. I slike tilfeller må det trekkes lodd om hvilket av utvalgene varamedlemmet skal trekkes fra, jf. § 88 første ledd annet punktum. For saker der hovedforhandlingen antas å kunne avvikles i løpet av én dag, kan det treffes en generell beslutning at det ikke skal trekkes varamedlemmer. Dette vil typisk gjelde for små saker om ikke vedtatte forelegg. Oppstår det fravær kort tid før hovedforhandlingen, vil domstolen da i praksis måtte benytte hurtigtilkalling. Ved vurdering av om det skal unnlates å trekke varamedlemmer, må domstollederen legge vekt på behovet for å unngå utsettelser, og på hensynet til at hurtigtilkalling skal være en «nødløsning». Annet ledd tredje punktum viderefører regelen i § 98 første ledd første punktum om at det er den enkelte domstol som avgjør om varamedlemmer for meddommeren skal innkalles eller bare varsles om å holde seg klare til å møte når de får beskjed om trekningen.

Tredje ledd inneholder en ny regel for tilfeller der det besluttes at et varamedlem skal følge forhandlingene. Regelen går ut på at det skal trekkes lodd om hvilket av varamedlemmene som skal følge forhandlingene, men slik at det skal være én av hvert kjønn dersom flere varamedlemmer skal følge saken.

Fjerde ledd gjelder situasjoner hvor en lagrettesak viser seg å skulle behandles som meddomssak, eksempelvis fordi en anke over avgjørelsen av skyldspørsmålet trekkes, mens en anke vedrørende straffutmålingen opprettholdes. I slike tilfeller kan meddommerne trekkes ut blant de uttrukne lagrettemedlemmene. Dersom ankeforhandlingene har begynt, og noen av lagrettemedlemmene er dimittert, kan meddommerne trekkes blant de lagrettemedlemmene som er til stede.

Femte ledd tilsvarer § 87 femte ledd, og det vises til merknadene til denne.

Til § 89:

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 99 første ledd, men med den endring at det nå går uttrykkelig fram av lovbestemmelsen at det må «tungtveiende grunner» til før lagrettemedlemmene og meddommerne kan pålegges å tjenestegjøre i flere saker som til sammen varer et visst antall dager. Grensen for hvor mange dager tjenesten normalt kan strekke seg over er ti dager, mens den etter dagens § 99 første ledd er ti dager ved lagmannsretten og seks dager ved tingretten. Videre har bestemmelsen fått et tillegg om at domstollederen kan treffe en generell beslutning om at meddommere skal pålegges å gjøre tjeneste i flere foreleggssaker som behandles i umiddelbar sammenheng samme dag. Det vises til punkt 10.3.4 i de generelle merknadene.

Til § 90:

Bestemmelsen gjelder rett til fritak fra tjeneste i den enkelte sak på grunn av gyldig fravær eller tidligere utført tjeneste. Den gjelder for lagrettemedlemmer, meddommere og rettsvitner. Bestemmelsen erstatter dagens § 105 (gyldig fravær) og § 68 (rett til fritak på grunn av utført tjeneste).

Første ledd slår fast at den som har gyldig fravær, eller som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer i minst 15 dager samme år eller i minst 60 dager i samme valgperiode, ikke plikter å gjøre tjeneste som lagrettemedlem, meddommer eller rettsvitne. Den som vil påberope seg retten til fritak, må «straks» gi domstolen en begrunnet melding om dette, jf. første ledd tredje punktum. Bestemmelsen krever ikke at meldingen må være skriftlig.

Annet ledd regulerer hva som regnes som gyldig fravær. Regelen har klare fellestrekk med tilsvarende bestemmelse i tvisteloven § 13-4 første ledd, men må tolkes i lys av at lekdommerne ikke har personlig tilknytning til saken, og således, i motsetning til parter, vitner og sakkyndige, ofte vil kunne erstattes. Det vises til punkt 10.8 i de generelle merknadene. Annet ledd annet punktum erstatter gjeldende § 105 annet ledd tredje punktum, men nevner ikke vervet som medlem av fylkestinget som særskilt fraværsgrunn.

Tredje ledd regulerer hva som er konsekvensen av fritak på grunn av gyldig fravær eller allerede utført tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer. Dersom forholdet er klart allerede ved trekningen, skal det foretas ny trekning. Blir det klart først senere, slik tilfellet vanligvis vil være, skal domstolen følge fremgangsmåten i § 92. Utgangspunktet er da at et varamedlem skal innkalles, jf. § 92 første ledd og merknader til denne.

Fjerde ledd regulerer hvem innenfor domstolen som kan avgjøre spørsmål om rett til fritak på grunn av gyldig fravær, og åpner for at avgjørelsen kan tas av en tjenestemann når det foreligger retningslinjer for praktiseringen av annet ledd. Om tildeling av beslutningsmyndighet til tjenestemenn i domstolen vises til punkt 10.10 i de generelle merknadene. Avgjørelsen fra en tjenestemann kan kreves fremlagt for en dommer, jf. femte ledd , som også åpner for rett til å bringe dommerens avgjørelse inn for overordnet domstol. Adgangen til overprøving er kommentert i punkt 10.8.

Til § 91:

Bestemmelsen gir regler om forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak av andre grunner enn gyldig fravær og allerede utført tjeneste (som er regulert i § 90). Første ledd er i stor grad en videreføring av gjeldende § 91 og § 95 tredje ledd, dog slik at regelen om forbigåelse på grunn av en straffesiktelse er endret. Det er ikke avgjørende for spørsmålet om forbigåelse etter bokstav c om forelegget er vedtatt eller ikke. Det vises til punkt 10.9 i de generelle merknadene.

Annet ledd tilsvarer § 90 tredje ledd, og det vises til merknadene til denne. Annet ledd omfatter også det som i dag er regulert i domstolloven § 114, og medfører at denne blir overflødig. Tredje ledd regulerer spørsmålet om hvem i domstolen som kan treffe avgjørelse om forbigåelse. Det vises til de generelle merknadene punkt 10.10. Fjerde ledd er parallell til § 90 femte ledd, og det vises til merknadene til denne.

Til § 92:

Bestemmelsen gir regler for hva som skal skje når en meddommer ikke kan møte eller gjøre tjeneste. Hovedregelen fremgår av første ledd første punktum , og går ut på at et varamedlem av samme kjønn skal gjøre tjeneste. Dette innebærer en endring i forhold til gjeldende rett, hvor utgangspunktet er at det skal trekkes en ny meddommer. Det vises til punkt 10.4.3 i de generelle merknadene. Første ledd annet og tredje punktum regulerer tilfeller hvor det er trukket bare ett varamedlem, og dette enten ikke kan gjøre tjeneste eller ikke er av samme kjønn som den meddommeren som skal erstattes.

Annet ledd regulerer tilfeller der det ikke er trukket meddommere. Utgangspunktet er at det da skal trekkes en ny meddommer av samme kjønn som den som skal erstattes. Dersom det er for liten tid igjen før saken til å trekke og innkalle på ny, vil domstolen kunne benytte hurtigtilkalling etter § 93.

Tredje ledd fastsetter at det kan trekkes et nytt varamedlem når et varamedlem blir innkalt til å gjøre tjeneste.

Til § 93:

Bestemmelsen regulerer domstolenes adgang til å benytte hurtigtilkalling, og erstatter dagens §§ 97 og 98 annet ledd. Første ledd gjelder hurtigtilkalling av meddommere, mens annet ledd gjelder hurtigtilkalling av lagrettemedlemmer. Det vises til punkt 10.6 i de generelle merknadene. Det er i løpet av nest siste, siste eller samme dag som saken skal starte, at det kan benyttes hurtigtilkalling, jf. første og annet ledd, begges første punktum . Behov som dukker opp før den tid, skal søkes dekket gjennom ordinær trekning og innkalling. Har ikke dette lykkes innen nest siste dag før saken skal starte, kan det være aktuelt å benytte hurtigtilkalling. For hurtigtilkalling av meddommere er det som hovedregel en forutsetning at varamedlemmene er forsøkt innkalt, jf. første ledd annet og tredje punktum .

Med virkedager menes dagene mandag til og med fredag som ikke er hellig- eller høytidsdager.

Det sentrale kriteriet for om et utvalgsmedlem skal hurtigtilkalles, er at vedkommende kan møte frem til saken. Eksempelvis vil lagrettemedlemmer og meddommere som er innkalt til tinghuset i anledning en annen sak som blir utsatt eller avlyst, kunne gjøre tjeneste.

Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilfeller der en meddommer eller et lagrettemedlem får forfall etter at rettsmøtet er begynt. Etter domstolloven § 15 første ledd og § 21 annet ledd siste punktum kan retten, hvis et medlem får forfall etter at rettsmøtet er begynt, i visse tilfeller fortsette forhandlingene med færre medlemmer. Hvis retten ikke ønsker å benytte denne adgangen, men vil tilkalle en ny meddommer eller et nytt lagrettemedlem for snarest å fortsette forhandlingene, kan hurtigtilkalling etter § 93 benyttes. For ordens skyld er det presisert i bestemmelsen at forhandlingene i slike tilfeller må gjentas i nødvendig omfang.

Tredje ledd regulerer hvem som kan beslutte hurtigtilkalling. Det vises til punkt 10.6.3.4 og 10.10.3 i de generelle merknadene.

Også hurtigtilkalling skal så langt råd er skje tilfeldig, jf. fjerde ledd . I noen domstoler kan det være hensiktsmessig med «hurtiglister». Uansett hvordan den utformes, må domstolene ha en rutine som sikrer at det ikke blir de samme som tilkalles hver gang. Det følger av § 86 fjerde ledd at den som gjør tjeneste på grunnlag av hurtigtilkalling skal holdes utenfor ved ordinær trekning til nye saker frem til «bunken snus». Denne regelen utelukker ikke at vedkommende kan gjøre tjeneste på ny på grunnlag av hurtigtilkalling, forutsatt at hurtigtilkallingen i rimelig grad er basert på tilfeldighet.

Til § 94:

Bestemmelsen gir regler om hvem som kan oppnevnes som fagkyndige meddommere i tilfeller der det følger av annen lovgivning at slike skal oppnevnes, og om hvordan oppnevningen skal skje. Det vises til punkt 10.5 i de generelle merknadene. I tillegg til at den som oppnevnes må ha særskilt kyndighet innenfor det saken gjelder, må vedkommende – med enkelte unntak – oppfylle de samme kravene som for å kunne velges som alminnelig meddommer. Unntakene er at det ikke gjelder noen bestemt øvre aldersgrense, og at det ikke er krav om bostedstilknytning til kommunen. For øvrig gjelder kravene etter §§ 70-72. Det er domstolen som må bringe på det rene om en kandidat oppfyller vandelskravene.

Skal det oppnevnes mer enn én fagkyndig meddommer, skal det så vidt mulig oppnevnes like mange av hvert kjønn. Som hovedregel skal det også oppnevnes varamedlemmer for fagkyndige meddommere.

Til § 95:

Første ledd har regler om melding til den som er trukket ut som lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem. Det vises til punkt 10.7.2 i de generelle merknadene. Regelen i gjeldende § 95 annet ledd om en ukes (alternativt en dags) varsel er erstattet med en regel om at retten skal melde fra om trekningen «snarest mulig».

Annet ledd har regler om informasjon om trekningen til sakens parter. Det vises til punkt 10.7.3 i de generelle merknadene. Annet ledd første punktum gjelder trekningen av lagrettemedlemmer, og er en videreføring av gjeldende § 96. Annet punktum gjelder partenes rett til å gjøre seg kjent med hvem som er trukket ut som meddommere og varamedlemmer.

Til opphevelsen av §§ 96-99:

Innholdet i bestemmelsene reguleres av andre bestemmelser.

Til § 101:

Henvisningene i annet ledd er endret som følge av endringer i lovens struktur.

Tredje ledd er endret som følge av at ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere oppheves.

Til opphevelsen av § 105:

Forholdet reguleres av § 90.

Til opphevelsen av § 114:

Forholdet reguleres av § 91.

12.2 Til endringene i andre lover

Til endring i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål

Til § 325:

Bestemmelsen er endret som følge av at ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere oppheves, og at det er domstolloven § 94 som regulerer oppnevning av fagkyndige meddommere.

Til endringer i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker

Til § 14:

Henvisningen i annet ledd til domstolloven er endret som følge av endringer i domstolloven kapittel 4 og 5. Henvisningene innebærer at det, i tillegg til de krav til faglige kvalifikasjoner som følger av skjønnsprosessloven, i hovedsak skal gjelde de samme krav til personlige forutsetninger og formelle forhold for skjønnsmedlemmer som for lagrettemedlemmer og meddommere. Den øvre aldersgrensen etter § 70 annet ledd nr. 1 skal imidlertid ikke gjelde for skjønnsmedlemmer. Siden det er fylkeskommunene som oppnevner de fylkesvise utvalgene av skjønnsmedlemmer, skal henvisninger til «kommunen», «kommunestyret» og liknende forstås som henvisninger til de tilsvarende instanser i fylkeskommunen.

Til § 15:

Henvisningene i første ledd til domstolloven §§ 81 og 82 er erstattet med henvisninger til samme lov § 76, idet det nå er denne som har regler om valgorganets sletting og klage.

Til endring i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister

Henvisningen i § 26 b nr. 2 annet ledd til domstolloven er endret som følge av at det nå er § 94 som har regler om oppnevning av fagkyndige meddommere.

Til endring i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Henvisningen i § 3 femte ledd til domstolloven §§ 65 og 67 er erstattet med en regel tilsvarende dagens § 64 i domstolloven og en henvisning til domstolloven (ny utforming) § 74 første ledd. Begrunnelsen for at det er tilføyd en regel som svarer til dagens § 64, er at det ikke i proposisjonen er vurdert om de endringene som foreslås for lagrettemedlemmer og meddommere, herunder innføring av en bestemt øvre aldersgrense, bør gjelde også for lekdommere til trygderetten.

Til endring i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.

Henvisningen i § 9 fjerde ledd til domstolloven § 88 er erstattet med en henvisning til § 86 tredje ledd annet punktum, idet det er den som skal gi adgang til å gå utenfor det utvalget som det i utgangspunktet skulle trekkes fra. Endringen er utelukkende av teknisk karakter, og medfører således ingen endring i adgangen til å gå utenfor utvalgene etter jordskifteloven § 8.

Til endringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker

Til § 277:

Første og annet ledd er erstattet med en generell regel om at retten kan oppnevne fagkyndige meddommere i saker der det er behov for det. Endringen er en konsekvens av at ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere etter domstolloven § 72 oppheves, jf. punkt 5.3 i de generelle merknadene. Henvisningen i dagens annet ledd er endret til § 94, da det er denne som regulerer oppnevning av fagkyndige meddommere.

Til § 332:

Henvisningen i siste punktum er endret til å gjelde domstolloven § 94, da det er denne som regulerer oppnevning av fagkyndige meddommere.

Til § 355:

Ordene «eller varamedlemmene» i tredje ledd er sløyfet, idet det etter domstolloven § 87 ikke lenger skal trekkes varamedlemmer for lagrettemedlemmene. Det vises til punkt 10.4 i de generelle merknadene.

Til § 356:

Ordene «og varamedlemmer» i første ledd er sløyfet. Se merknad til endring av § 355.

Til § 361:

Siste del av tredje punktum er sløyfet. Endringen er en tilpasning til at det ved elektronisk trekning av lagrettemedlemmer ikke fremkommer noen bestemt rekkefølge.

Til § 371:

Regelen om at lagrettens medlemmer stemmer i den rekkefølgen som fremkommer ved loddtrekningen, er endret av samme grunn som nevnt i merknaden til § 361, og erstattet av en regel om at lagrettens medlemmer skal trekke lodd om rekkefølgen. Loddtrekningen kan gjøres enkel, eksempelvis ved at den enkelte trekker en lapp påført et nummer.

Til § 468:

Endringen er en konsekvens av at domstolloven kapittel 4 er omstrukturert.

Til endring i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring

Henvisningen i § 2-4 til domstolloven §§ 101-105 a er supplert med en henvisning til domstolloven § 90 første ledd første punktum og annet ledd, idet reglene om gyldig forfall er flyttet fra § 105 til nevnte deler av § 90.

Til endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Henvisningen i § 7-2 annet ledd til domstolloven § 64 er erstattet med en henvisning til § 66 første ledd, idet det er denne som innholdsmessig tilsvarer gjeldende § 64.

Til endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Henvisningen i § 17-7 tredje ledd til domstolloven § 87 er erstattet med en henvisning til § 94, idet det er denne som skal regulere oppnevning av fagkyndige meddommere.

Til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister

Til § 9-12 tredje ledd:

Første punktum er endret ved at bestemmelsen ikke lenger gir uttrykk for at de fagkyndige meddommerne skal oppnevnes fra de fagkyndige meddommerutvalgene eller utenfor utvalgene. Endringen er en følge av at ordningen med særskilte utvalg av fagkyndige meddommere etter domstolloven § 72 oppheves, se punkt 5.3 i de generelle merknadene. I saker der det er gitt særskilte bestemmelser om oppnevning av utvalg av fagkyndige, jf. tvisteloven § 36-4 annet ledd, skal oppnevningen skje fra utvalget i samsvar med de særskilte bestemmelsene.

Til § 36-4 første ledd:

Bestemmelsen har fått en tilføyelse om valg av kjønn når retten skal settes med bare én leg meddommer. Det vises til punkt 10.11 i de generelle merknadene.

12.3 Til overgangsbestemmelsen

Bestemmelsen har betydning dersom reglene i §§ 57 og 66 om nye tidspunkter for valget av lekdommere trer i kraft før kommunestyrevalget høsten 2007. Den innebærer at kommunene skal velge lekdommere i henhold til de «gamle» fristene vinteren 2007/2008, og at valgperioden for dem som da velges blir noe lenger enn fire år. Det vises til punkt 5.2 i de generelle merknadene.

Det kan være behov for særskilte overgangs­regler om at endringene i domstolloven ikke skal ha virkning for fylkesnemndenes alminnelige medlemsutvalg, jf. barnevernloven § 7-2, valgt for perioden 1. januar 2005 til 1. januar 2009, og at nye alminnelige medlemsutvalg i fylkesnemndene skal oppnevnes fra 1. januar 2009 på bakgrunn av utvalgene av meddommere valgt i 2008. Etter tredje ledd kan Kongen gi nærmere regler.