3 Lekdommerdeltakelse i domstolene – en oversikt
3.1 Innledning
Lekdommere har alltid hatt en sentral plass i det norske rettssystemet. Vårt rettssystem begynte med lekdommere, og lenge rådde de grunnen alene. Fremdeles har vi et relativt stort innslag av lekdommere i våre domstoler. Lekdommerne deltar særlig i strafferettspleien, men også i sivile saker.
Det er ikke noe krav om lekdommerdeltakelse etter internasjonale eller folkerettslige konvensjoner, men de er heller ikke til hinder for det. Den europeiske menneskerettsdomstol har lagt til grunn at det ikke er noe vilkår for at et organ skal kunne betraktes som domstol, at det utelukkende eller overveiende består av fagdommere. De fleste vestlige land bruker lekdommere i domstolene i større eller mindre grad.
Dette kapitlet gir en kort oversikt over hvilke domstoler og hvilke saker lekdommere deltar i (punkt 3.2). Videre gis det en kort oversikt over reglene om valg av de forskjellige typer lekdommere, herunder om vilkårene for å bli valgt som henholdsvis medlem av forliksrådet, meddommer eller lagrettemedlem og skjønnsmedlem (punkt 3.3). I punkt 3.4 refereres det fra en undersøkelse i regi av Lekdommerutvalget om praksis ved valg av meddommere og lagrettemedlemmer i Gulating lagdømme.
Lekdommerutvalget har gjort utførlig rede for reglene om valg av lekdommere, se NOU 2002: 11, særlig kapittel 4. Den historiske bakgrunnen for bruken av lekdommere i norske domstoler i dag er beskrevet i utredningen side 16 flg.
3.2 Hvor i domstolene finner vi lekdommerne?
Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg settes ikke med lekdommere. Dette har vært situasjonen siden 1984, da en ordning med forretningskyndige medlemmer av Høyesteretts kjæremålsutvalg i enkelte saker etter konkurslovgivningen, ble opphevet.
I lagmannsrettene deltar det meddommere og lagrettemedlemmer i straffesaker, og meddommere og skjønnsmedlemmer i sivile saker. Meddommere og skjønnsmedlemmer inngår i et kollegium sammen med juridiske dommere, og de deltar og har stemmerett på linje med disse. Lagrettemedlemmene virker i et kollegium som består utelukkende av lagrettemedlemmer (lagrette, også kalt jury), og avgjør spørsmål om straffeskyld.
I tingrettene deltar det meddommere i straffesaker og sivile saker, og skjønnsmedlemmer i visse sivile saker (skjønn). I tingrettene virker lekdommerne alltid i et kollegium sammen med minst én juridisk dommer.
Forliksrådene består av tre medlemmer, som gjør tjeneste uten at juridiske dommere er involvert.
Når en domstol settes med lekdommere, er lekdommerne alltid i flertall. For en nærmere beskrivelse av lekdommernes deltakelse i de alminnelige domstolene vises til NOU 2002: 11 side 29 flg.
Særdomstolene er domstoler som utelukkende behandler visse typer saker, slik som jordskifterettene, Arbeidsretten og Riksretten. Blant annet jordskifterettene og Arbeidsretten har et betydelig innslag av lekdommere.
Lekfolk gjør tjeneste i domstolene også som rettsvitner. Rettsvitnene dømmer ikke, men følger forhandlingene i en del saker hvor retten er satt med bare én dommer, for eksempel ved pådømmelse av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248. Rettsvitnet skal følge forhandlingene nøye og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår, jf. domstolloven § 103. Det skal protokolleres om rettsvitnet har noe å bemerke til gjennomføringen av rettsmøtet.
3.3 Kort oversikt over dagens regler om valg av lekdommere
3.3.1 Innledning
Reglene om valg og uttaking av lekdommere finnes hovedsakelig i domstolloven kapittel 3 til 5. Justisdepartementet har i rundskriv G-50/99, som ble sendt til kommunene og domstolene i forbindelse med valget av lekdommere etter kommune- og fylkestingsvalget 1999, gitt retningslinjer for hvordan valget skal gjennomføres. Departementet sendte ikke ut et tilsvarende rundskriv i forbindelse med valget i 2003, men et brev 24. juni 2003 med påminnelse om sentrale frister og redegjørelse for enkelte endringer.
Nedenfor gis en kort oversikt over ordningen med valg av medlemmer til forliksrådene, meddommere, lagrettemedlemmer og skjønnsmedlemmer. I senere kapitler i proposisjonen redegjøres det mer utførlig for valgreglene.
3.3.2 Forliksrådsmedlemmer
Etter domstolloven § 1 er forliksrådene domstoler. I Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) er det foreslått at forliksrådene skal betegnes som «meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet», men de skal fortsatt regnes som domstoler, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 98. Dermed må medlemmene av forliksrådene fortsatt anses som dommere.
Domstolloven § 53 krever at dommere skal være norske statsborgere, vederheftige (som kort sagt betyr at de må kunne dekke sine økonomiske forpliktelser) og ikke fradømt stemmeretten i offentlige anliggender. I tillegg følger det av domstolloven § 56 at de må ha fylt 25 år og ikke kan være embetsmann i dømmende stilling eller dommerfullmektig. For øvrig er det ingen formelle begrensninger med hensyn til hvem som kan velges som medlem av forliksrådet. For eksempel kan både jurister og lensmenn velges. I motsetning til det som gjelder for meddommere og lagrettemedlemmer, jf. punkt 3.3.3, har ikke loven krav om særskilte personlige kvalifikasjoner for å bli valgt som forliksrådsmedlem.
Medlemmene av forliksrådet velges av kommunestyret hvert fjerde år. Den som velges, er i utgangspunktet forpliktet til å påta seg vervet. Den som ikke bor i kommunen, eller som har fylt 65 år eller som har vært forliksrådsmedlem i de siste åtte år, kan imidlertid nekte å ta imot valg, jf. domstolloven § 56. Etter § 59 annet ledd kan kommunestyret dessuten tillate at et medlem av forliksrådet fratrer sin stilling før valgperioden er over. Kommunestyret har ingen tilsvarende myndighet til å frita andre typer lekdommere.
Så lenge et medlem av forliksrådet oppfyller vilkårene for å bli valgt, er det ingen grenser for hvor mange ganger medlemmet kan gjenvelges.
3.3.3 Lagrettemedlemmer og meddommere
I hvert lagsogn skal det være to alminnelige utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for lagmannsrettssaker, jf. domstolloven § 70. Det ene utvalget skal bestå av kvinner, det andre av menn. Videre skal det i hvert domssogn være to alminnelige utvalg av meddommere for tingrettssaker, ett med kvinner og ett med menn, jf. § 71. I tillegg skal det i noen kommuner være et utvalg av meddommere som har særskilt kyndighet innen ett eller flere nærmere angitte fagområder, jf. domstolloven § 72. Medlemmene til alle disse utvalgene velges av kommunestyret hvert fjerde år.
Den som skal velges til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere, må ha fylt 18 år og være vederheftig og valgbar ved kommunale valg, jf. domstolloven § 65. I dette siste ligger blant annet at den som velges må være norsk statsborger (eventuelt nordisk med visse særregler) eller ha vært folkeregistrert som bosatt i riket de tre siste årene før valgdagen, jf. valgloven kapittel 3 jf. kapittel 2.
Videre stiller domstolloven § 76 første ledd krav til personlige egenskaper hos den som skal velges til utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer:
«Til lagrettemedlemmer og meddommere bør bare vælges folk, som på grund av sin retsindighet, dygtighet og selvstændighet ansees for særlig skikket til hvervet, og som ikke paa grund av utilstrækkelig kjendskap til det norske sprog eller av andre aarsaker vil ha vanskelig for at opfylde de pligter, som hvervet fører med sig.»
Enkelte personer er utelukket fra valg som meddommer og lagrettemedlem på grunn av annen stilling. Blant annet gjelder dette stortingsrepresentanter, medlemmene av regjeringen, dommere, tjenestemenn innen politi- og påtalemyndighet, praktiserende advokater og prester, jf. domstolloven § 66. Videre er personer som er idømt betinget fengselsstraff i løpet av de siste fem år før valgperiodens begynnelse, eller er idømt ubetinget frihetsstraff og ikke løslatt innen ti år før valgperiodens begynnelse, utelukket, jf. domstolloven § 66 a.
I likhet med vervet som medlem av forliksrådet, er man som hovedregel forpliktet til å motta valg som meddommer og lagrettemedlem. Enkelte yrkesgrupper, herunder leger og jordmødre, kan imidlertid kreve seg fritatt, jf. § 67. Det samme gjelder personer som er fylt 65 år og personer som «tilveiebringer antagelig opplysning om, at de ikke kan gjøre tjeneste uten fare for helbreden eller uten at forsømme vigtige private eller offentlige forretninger, eller som gjør det sandsynlig, at de ikke uten vanskelighet kan bære det tap av arbeidsfortjeneste, som hvervet fører med sig», jf. samme bestemmelse.
Valgperioden er fire år, jf. domstolloven § 64. Så lenge man oppfyller vilkårene for å kunne velges, er det ikke begrensninger i adgangen til gjenvalg.
Den som er valgt til utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer kan i utgangspunktet ikke frasi seg vervet i løpet av valgperioden. Man kan imidlertid kreve seg slettet fra utvalget dersom man kommer i en stilling som er fritaksberettiget etter domstolloven § 67 (men ikke på grunn av alder). Etter § 81 skal et medlem av utvalgene dessuten slettes i visse tilfelle, for eksempel hvis det flytter fra domssognet eller lagsognet, idømmes frihetsstraff eller er blitt varig ute av stand til å gjøre tjeneste pga. «åndelige eller legemlige mangler».
Fra utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer trekker domstolene meddommere og lagrettemedlemmer til den enkelte sak. Reglene om dette blir behandlet nedenfor i kapittel 10.
3.3.4 Skjønnsmedlemmer
Etter skjønnsprosessloven § 12 skal det være et utvalg av «skjønnsmenn» (skjønnsmedlemmer) i hvert fylke. Utvalget velges av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og kommunestyrene. Ved oppnevningen av utvalget skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet på ett eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn, jf. skjønnsloven § 14 annet ledd. I rundskriv G-50/99 side 42 er det uttalt at det særlig må påses at det kommer med et tilstrekkelig mange i utvalget med innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk.
Domstolloven §§ 64-69 om blant annet valgperiodens lengde, utelukkelse på grunn av annen stilling eller straffedom og rett til fritak, gjelder på samme måte for skjønnsmedlemmer som for meddommere og lagrettemedlemmer.
Etter skjønnsloven § 15 skal fylkesrådmannen slette et skjønnsmedlem fra utvalget når vedkommende flytter fra fylket eller de øvrige vilkårene for sletting etter domstolloven § 81 er oppfylt, dvs. de samme regler som gjelder for meddommere og lagrettemedlemmer. Også reglene i domstolloven § 82 om klage over urettelig føring m.m. gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Fylkesrådmannen skal oppnevne nye skjønnsmedlemmer når noen slettes.
3.4 Fakta om lagrettemedlemmer og alminnelige meddommere
Det er i dag om lag 70 000 alminnelige meddommere og lagrettemedlemmer i Norge. Omlag 55 000 av disse er meddommere i tingrettene. I tillegg er det litt over 7 000 fagkyndige meddommere og tilsvarende mange skjønnsmedlemmer.
Lekdommerutvalget engasjerte i februar 2002 konsulentfirmaet rhKnoff AS til å foreta en spørreundersøkelse blant domstolene, kommunene og et utvalg av meddommere i Gulating lagdømme. Hovedresultatene av undersøkelsen kan sammenfattes slik:
Sammensetningen av meddommer- og lagretteutvalgene:
aldersgruppen 18-44 år er kraftig underrepresentert, mens gruppen 50-64 år er kraftig overrepresentert
andelen meddommere og lagrettemedlemmer med politisk bakgrunn er høy
andelen meddommere og lagrettemedlemmer med minoritetsbakgrunn er lav
meddommere og lagrettemedlemmer har generelt enten høyere utdannelse enn folk flest, eller svært lite utdannelse
blant meddommere og lagrettemedlemmer er det en overvekt av ansatte i offentlig sektor og av selvstendig næringsdrivende, mens det er underrepresentasjon av ansatte i næringslivet
inntektsnivået er betraktelig bedre blant meddommere og lagrettemedlemmer enn i befolkningen totalt
et flertall av meddommere og lagrettemedlemmer har vært valgt flere perioder.
Valg
i halvparten av kommunene får de politiske partiene i kommunestyret ansvar for å skaffe kandidater
de aller fleste kommunene tar utgangspunkt i listene fra forrige periode når de skal velge nye meddommere og lagrettemedlemmer
halvparten av meddommerne og lagrettemedlemmene oppgir partimedlemskap som hovedgrunn til at de ble valgt
få kommuner gjør noe for å sikre at etniske minoriteter blir representert i utvalgene
ut over personlig kjennskap, gjennomfører kommunene i liten grad kontroll av lekdommernes skikkethet. Drøyt 20 % av kommunene kontrollerer kandidatenes vandel.
Ajourhold og kontroll
få kommuner kontrollerer vandel i perioden
drøyt 60 % kontrollerer adresser.