9 Tjenestehyppighet og fritak

9.1 Gjeldende rett

Domstolloven §§ 70 og 71, begges første ledd, har regler om hvor mange medlemmer som skal velges til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere. For tingrettens vedkommende innebærer regelen at hvert medlem statistisk sett kan regne med å gjøre tjeneste én dag annenhvert år. En undersøkelse som Lekdommerutvalget foretok, viste at dette samsvarer ganske godt med den reelle tjenestehyppigheten (NOU 2002: 11 side 68). Til sammenlikning tjenestegjør danske lekdommere ca. fire ganger i året, og svenske og finske lekdommere ca. en gang per måned.

Den som har gjort tjeneste i mer enn 20 dager i løpet av en valgperiode, kan etter domstolloven § 68 kreve seg fritatt fra å bli valgt på ny. Det er også en viss adgang til å kreve seg fritatt fra valg av andre grunner enn utført tjeneste. Etter § 67 gjelder dette blant annet personer som har fylt 65 år og personer som sannsynliggjør at de ikke kan gjøre tjeneste «uten fare for helbreden eller uten at forsømme vigtige private eller offentlige forretninger, eller som gjør det sandsynlig, at de ikke uten vanskelighet kan bære det tap av arbeidsfortjeneste, som hvervet fører med sig.»

9.2 Lekdommerutvalgets forslag

Utvalget mener at det antallet lekdommere som velges er for høyt til at hver av dem får en reell mulighet til å bli fortrolig med domstolsprosessen og oppgaven som dommer. Dermed er det fare for at heller ikke domstolene fullt ut nyter godt av den kompetansen lekdommerne representerer. Utvalget har veid fordelene med erfarne lekdommere opp mot faren for profesjonalisering og hensynet til at vervet skal kunne kombineres med en full stilling, og kommet til at den beste løsningen ville være at den enkelte lekdommer møter i retten tre ganger per år. I en undersøkelse svarte ca. to tredjedeler av de spurte lekdommerne at de foretrekker en til to tjenestegjøringer per år, mens svarene fra domstolene fordeler seg forholdsvis jevnt på å foretrekke en, to og tre-fire ganger i året.

For å unngå at noen risikerer å bli trukket ut til flere saker av spesielt lang varighet, har utvalget foreslått at lekdommerne skal ha anledning til å kreve seg fritatt for resten av året eller valgperioden dersom de allerede har gjort tjeneste 15 dager i løpet av et år eller mer enn 60 dager i inneværende periode. Det har også foreslått at lagrettemedlemmer og alminnelige meddommere skal kunne kreve seg fritatt fra valg dersom de har vært valgt minst to ganger tidligere.

Når det gjelder rett til fritak av andre grunner enn tidligere valg og tjeneste som lekdommer, har utvalget foreslått at de fragmentariske reglene i dagens § 67 erstattes av en generell regel om fritak fra valg «dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det» (forslaget § 67 første ledd første punktum).

9.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget om øket tjenestehyppighet har fått solid støtte blant høringsinstansene. Agder lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Oslo Politidistrikt, Hamar kommune, Fylkesmennen i Rogaland og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering er enige i at tre ganger per år er et godt kompromiss mellom de ulike hensyn. Andre mener at hyppigheten kan økes, men at tre ganger årlig er for mye. Borgarting lagmannsrett uttaler blant annet:

«Jo hyppigere tjenestegjøring, jo større byrde vil det utgjøre for den valgte og for det arbeid denne til daglig utfører. For mange vil forslaget innebære så mange dagers tjeneste i løpet av et år at de av hensyn til sitt arbeid vil be seg fritatt. Mange av dem som er best egnet til å gjøre tjeneste vil derved falle ut som lekdommere. Dessuten vil mange da tjenestegjøre i så mange saker at momentet om at lekdommeren «ser på saken med friske øyne/ikke er vant til at tiltalte er skyldig» mister mye av sin kraft. For lekdommere som er valgt i to fireårsperioder, vil de i gjennomsnitt ha deltatt i bortimot 24 straffesaker, og en god del av dem i mer enn 30 saker. Det kan fort gi preg av en type «semiprofesjonalitet» som ikke er ønskelig.»

Gulating lagmannsrett er enig i at meddommerne og lagrettemedlemmene bør gjøre tjeneste i et visst omfang, men minner om at straffesaker for lagmannsrett ofte går over lang tid. Det «taket» for plikt til tjenestegjøring som utvalget har foreslått, kan etter høringsinstansens syn i praksis bli nådd ganske fort. Videre uttaler Gulating lagmannsrett:

«Når det også foreslås at antall medlemmer i utvalgene skal bestemmes med utgangspunkt i at hvert medlem kan ventes å gjøre tjeneste i tre saker årlig, kan utvalgene bli for små. Selv i dag er det slik at vi sliter med å få «besatt» særlig de store straffesaker med meddommere/lagrettemedlemmer, fordi mange av de som står i utvalgene og blir trukket ut, ber seg fritatt pga. problemer i forhold til arbeid m.v. Etter mitt syn bør det ses nærmere på den konkrete utformingen av § 68 og § 70 annet ledd, selv om jeg kan tiltre det prinsipielle syn som ligger til grunn for utvalgets forslag her.»

Oslo tingrett og Oslo kommune uttaler at man ikke bør legge opp til en tjenestehyppighet ut over en til to ganger per år. På basis av erfaring tror Oslo kommune at økt tjenestehyppighet kan medføre flere søknader om fritak. Oslo tingrett foreslår at det åpnes for å innkalle meddommere til tjeneste for den enkelte dag isteden for til den enkelte sak.

9.4 Departementets vurdering

Departementet ser at det kan være en fordel med en noe større tjenestehyppighet for lagrettemedlemmer og alminnelige meddommere. På bakgrunn av høringsinstansenes syn og resultatet av den spørreundersøkelsen som Lekdommerutvalget utførte, mener departementet at antallet utvalgsmedlemmer skal fastsettes med utgangspunkt i at det enkelte medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år, jf. lovforslaget §§ 64 og 65, begges annet ledd.

Videre slutter departementet seg til utvalgets forslag om rett til fritak resten av året for lagrettemedlemmer og meddommere som har gjort tjeneste i minst 15 dager i samme år, og rett til fritak for resten av valgperioden for den som har gjort tjeneste minst 60 dager i løpet av valgperioden. Systematisk hører denne regelen mest naturlig inn under kapittel 5, og den er tatt inn i § 90 første ledd i lovutkastet. Forslagene om rett til fritak fra nytt valg etter å ha vært valgt to ganger tidligere og om en generell regel om rett til fritak dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, er ført videre i § 74 første ledd i departementets lovforslag.

Spørsmål om rett til fritak i den enkelte sak behandles i kapittel 10 nedenfor.