1 Proposisjonens hovedinnhold
Mye tyder på at lovovertredere i større grad enn tidligere utøver vold eller truer med å utøve vold overfor dem som har opplysninger i straffesaker. Formålet kan være å hindre at en forbrytelse kommer til politiets kunnskap eller å påvirke en forklaring for politiet eller for retten. Eller det kan være å hevne seg på noen som har gitt opplysninger i en straffesak.
Strafferettsapparatets evne til å bekjempe alvorlig kriminalitet svekkes hvis folk ikke tør stå frem med det de vet om straffbare forhold. Da vil den meget uheldige situasjon kunne inntre at jo mer ondsinnet og hensynsløs forbryteren er, desto vanskeligere blir det å få ham dømt. Truende og voldelige forbrytere må ikke få det inntrykket at de er kommet i en posisjon hvor de kan gjøre hva de vil uten at det får strafferettslige konsekvenser.
På denne bakgrunnen har Justisdepartementet i de senere år satt i verk flere tiltak for å bekjempe bruken av trusler og vold mot kilder, informanter og vitner i straffesaker. Blant annet ble det i Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) foreslått en rekke lovtiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier. Forslagene ble vedtatt ved lov 28. juli 2000 nr. 73.
Erfaringer blant annet fra den såkalte heroinsaken (jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 5. september 2002 i sak nr. 1093/2002) har vist at det nå kan være grunn til å vurdere ytterligere tiltak, særlig for å beskytte politiets kilder og informanter. Dette er hovedproblemstillingen i proposisjonen her. Men også andre sider ved den delen av politiets etterforskning som ikke blir brukt som bevis i retten, er det behov for å verne om, som politiets metodebruk og samarbeid med utenlandske myndigheter.
I proposisjonen fremmes det forslag til endringer i straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn og bevisførsel. Departementet foreslår at retten etter begjæring fra påtalemyndigheten på nærmere vilkår skal kunne beslutte at den siktede og forsvareren nektes dokumentinnsyn i eller bevisførsel om opplysninger som påtalemyndigheten ikke vil påberope som bevis i saken. Retten skal kunne velge den mellomløsning å gi dokumentinnsyn til forsvareren, men ikke til den siktede.
Vilkårene skal etter forslaget være strenge: Det må foreligge en situasjon hvor det - om innsyn gis - kan være fare
for en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet - typisk mot en kilde eller en informant,
for at muligheten for en person til å delta skjult i etterforskningen av andre alvorlige saker blir vesentlig vanskeliggjort,
for at muligheten for politiet til å forebygge eller etterforske alvorlige forbrytelser blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker, eller om de metoder som politiet har brukt, blir kjent, eller
for at politiets samarbeid med et annet lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort.
Unntak fra dokumentinnsyn eller bevisførsel skal bare kunne besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar. Saken må i de tre sistnevnte typetilfellene også gjelde en alvorlig forbrytelse.
Forslaget vil også føre til en utvidet domstolskontroll med politiets og påtalemyndighetens metoder og vurderinger som knytter seg til skjult etterforskning.
Forslaget er etter departementets syn forenlig med kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og andre folkerettslige forpliktelser som Norge har.
Under høringen av lovforslaget er det reist vanskelige og prinsipielle spørsmål, som det bør arbeides videre med. Blant annet har riksadvokaten tatt til orde for en noe annen form for domstolsbehandling enn det departementet nå foreslår. Riksadvokatens forslag fortjener å bli grundig vurdert, men reiser spørsmål som vil kreve ytterligere utredning og en egen høring. Samtidig er det etter departementets mening behov for snarlige lovendringer. Departementet har derfor valgt å arbeide hurtig med et lovforslag som vil avhjelpe det behovet for lovendring som er påvist etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa sin kjennelse i den såkalte heroinsaken 5. september 2002. Behovet for ytterligere oppfølgning vil bli ivaretatt ved at Justisdepartementet vil oppnevne et eget utvalg som skal etterkontrollere de reglene som nå foreslås.