4 Rettstilstanden i enkelte andre land

4.1 Dansk rett

I Danmark reguleres forsvareres innsynrett av retsplejeloven §§ 745 og 746. Bestemmelsene lyder slik:

«§ 745. Forsvareren har adgang til at gøre sig bekendt med det materiale, politiet har tilvejebragt. I det omfang materialet uden ulempe kan mangfoldiggøres, skal genpart tilstilles forsvareren. Forsvareren må ikke uden politiets samtykke overlevere det modtagne materiale til sigtede eller andre.

Stk. 2. Forsvareren har adgang til at overvære politiets afhøringer af sigtede og ret til at stille yderligere spørgsmål. Efter begæring skal forsvareren underrettes om tidspunktet for afhøringerne. Er den sigtede varetægtsfængslet, og er der truffet bestemmelse om isolation, jf. § 770 a, må den sigtede ikke afhøres, uden at forsvareren er til stede, medmindre såvel den sigtede som forsvareren samtykker heri.

Stk. 3. Når en afhøring, en konfrontation, en fotoforevisning eller andet efterforskningsskridt af lignende betydning kan formodes at ville finde anvendelse som bevis under domsforhandlingen, giver politiet meddelelse til forsvareren inden foretagelsen, således at forsvareren kan få lejlighed til at være til stede. Forsvareren har adgang til at stille forslag med hensyn til gennemførelsen af det pågældende efterforskningsskridt. Forsvarerens bemærkninger i så henseende skal tilføres politirapporten. Har forsvareren ikke mulighed for at komme til stede, eller er det ikke muligt for politiet at give forsvareren meddelelse, kan der kun foretages efterforskningsskridt, som ikke kan opsættes. Har forsvareren ikke været til stede, skal forsvareren uden ophold underrettes om det foretagne.

Stk. 4. Hvis hensynet til fremmede magter, til statens sikkerhed eller til sagens opklaring eller tredjemand undtagelsesvis gør det påkrævet, kan reglerne i stk. 1 og 3 fraviges, eller politiet kan give forsvareren pålæg om ikke at videregive de oplysninger, han har modtaget fra politiet. Pålægget kan udstrækkes, indtil tiltalte har afgivet forklaring under domsforhandlingen.

§ 746. Retten afgør tvistigheder om lovligheden af politiets efterforskningsskridt samt om sigtedes og forsvarerens beføjelser, herunder om begæringer fra forsvareren eller sigtede om foretagelsen af yderligere efterforskningsskridt. Afgørelsen træffes på begæring ved kendelse. Stk. 2. Bliver dommeren bekendt med, at en foranstaltning, der er iværksat af politiet i medfør af denne lov, og som kræver rettens godkendelse, ikke er forelagt retten inden udløbet af den herfor fastsatte frist, bestemmer han efter at have afkrævet politiet en redegørelse, om foranstaltningen skal opretholdes eller ophæves.»

Etter § 745 stk. 1 har forsvareren rett til å gjøre seg kjent med det materialet som politiet besitter, og han har normalt rett til å få utlevert en gjenpart av sakens dokumenter. Forsvareren kan ikke uten politiets samtykke overlevere materialet til den siktede eller til andre.

I henhold til rettspraksis må materialet «ha berøring med» saken for å være omfattet av regelen i første ledd. Innsynsretten gjelder selv om materialet ikke har reell betydning for etterforskningen og den eventuelle videre strafforfølgningen.

Dersom hensynet til fremmede makter, statens sikkerhet eller til sakens oppklaring eller hensynet til tredjepersoner unntaksvis gjør det påkrevet, kan regelen i første ledd fravikes, eller politiet kan pålegge forsvareren ikke å gi videre de opplysningene forsvareren har mottatt, jf. § 745 stk. 4. Etter denne unntaksbestemmelsen kan forsvarerens innsynsrett begrenses på to måter. Forsvareren kan for det første nektes innsyn i deler av etterforskningsmaterialet. En slik begrensning bortfaller senest når hovedforhandlingen begynner. Alternativet er å pålegge forsvareren ikke å gi videre bestemte opplysninger. Et slikt pålegg faller bort senest idet den tiltalte har forklart seg under hovedforhandlingen, jf. § 745 stk. 4, annet punktum. Etter de gjeldende danske reglene er det med andre ord ikke mulig å begrense innsyn lenger enn til (noe ut i) hovedforhandlingen.

Etter retsplejeloven § 746 stk. 1 avgjør retten ved kjennelse om forsvareren etter begjæring likevel skal få innsyn i etterforskningsmaterialet.

Departementet har fått opplyst at et dansk lovutvalg (Wendler Pedersen-utvalget) for tiden vurderer om det er behov for å endre § 745. Foreløpig er det ikke avklart når utvalget vil avslutte sitt arbeid.

4.2 Svensk rett

På etterforskningsstadiet har den mistenkte og hans forsvarer som hovedregel krav på fortløpende innsyn i de opplysningene som politiet har. Men hovedregelen har en begrensning i regelen i 23 kap. 18 § første stycket i rättegångsbalken. Bestemmelsen lyder slik:

«18 § Då förundersökningen kommit så långt att någon skäligen misstänks för brottet, skall han, då han hörs, underrättas om misstanken. Den misstänkte och hans försvarare har rätt att fortlöpande, i den mån det kan ske utan men för utredningen, ta del av vad som har förekommit vid undersökningen. De har vidare rätt att ange den utredning de anser önskvärd och i övrigt anföra vad de anser nödvändigt. Underrättelse härom skall lämnas eller sändas till den misstänkte och hans försvarare, varvid skäligt rådrum skall beredas dem. Åtal får inte beslutas, innan detta har skett.»

Etter denne regelen har den mistenkte og hans forsvarer bare krav på innsyn i den utstrekning det kan skje uten skade for etterforskningen. Der den som leder etterforskningen, kan begrunne at innsyn ville skade etterforskningen, kan innsyn nektes. Det må antas at denne bestemmelsen tillater at den mistenkte og hans forsvarer under etterforskningen nektes innsyn i opplysninger som kan avsløre identiteten til informanter og politikilder.

For informasjon som politiet får eller skaffer seg før etterforskning innledes i en sak, finnes det ikke noe krav om dokumentasjon i rättegångsbalken. Først når etterforskning innledes, kreves det at opplysninger som vedrører saken, dokumenteres. At det i en tidligere fase har kommet opplysninger fra informanter eller politikilder, kommer derfor ikke alltid med i det såkalte «förundersökningsprotokollet» som dokumenterer etterforskningen. Dermed kan informantene eller kildene forbli anonyme. I utgangspunktet gjelder et unntak fra denne hovedregelen der et tips fra en informant eller kilde i seg selv foranlediger at etterforskning innledes. Da betraktes informanten eller kilden som en anmelder, som skal nevnes ved navn i saksdokumentene. Men en anmelder behøver ikke å oppgi navn og kan dermed selv velge å skjule sin identitet.

Når tiltale reises i saken, skal den siktede og hans forsvarer i utgangspunktet ha innsyn i samtlige opplysninger fra etterforskningen. Men dette gjelder bare opplysninger som påtalemyndigheten har gitt til domstolen som grunnlag for tiltalen. Opplysninger som ikke vedkommer tiltalen, skal ikke gis til domstolen. Den siktede eller hans forsvarer har ikke noe ubetinget krav på innsyn i opplysninger i «förundersökningsprotokollet» som ikke har ledet til at tiltale er tatt ut, og som dermed ikke er gitt til domstolen.

4.3 Amerikansk rett

Reglene om den tiltaltes dokumentinnsyn i straffesaker fastsettes i USA på delstatsnivå innenfor de rammene som følger av grunnloven. Reglene kan dermed variere fra stat til stat, men de grunnleggende retningslinjene og prinsippene er de samme.

Det følger av grunnloven at aktoratet alltid skal legge frem dokumenter og annet bevismateriale som kan tjene som indikasjon på at den tiltalte er uskyldig, såkalte «exculpatory evidence». Slike bevis skal aktoratet legge frem for retten og dermed også gjøre tilgjengelige for den tiltalte og hans forsvarer av eget tiltak. For øvrig følger det av sikker praksis at den tiltalte ikke har noen grunnlovfestet rett til dokumentinnsyn.

Departementet vil nedenfor gjøre rede for de nærmere regler om den tiltaltes rett til dokumentinnsyn i Virginia. Reglene der er i hovedtrekk representative for reguleringen i delstatene. Reglene, som følger av Virginias høyesteretts Rule 3A:11, går i grove trekk ut på følgende: Den tiltaltes rett til dokumentinnsyn gjelder i utgangspunktet bare i saker som gjelder forbrytelser (felony), ikke for forseelser (misdemeanor).

På grunnlag av skriftlig begjæring fra den tiltalte skal retten pålegge påtalemyndigheten å gjøre tilgjengelig for den tiltalte enhver nedtegnet eller innspilt uttalelse eller tilståelse som er avgitt av tiltalte samt skriftlige obduksjonsrapporter, resultatet av ballistiske tester, fingeravtrykkanalyser, håndskriftprøver, blod-, urin- og utåndingsprøver samt skriftlige rapporter av fysiske eller mentale observasjoner som er gjort av den tiltalte eller det påståtte offer for den kriminelle handling, se Rule 3A:11 b (1) (i) og (ii). Det følger av rettspraksis at regelen kun gir rett til innsyn i ferdigstilte rapporter, ikke notater o.a. som ligger til grunn for rapportene.

Videre skal domstolen på grunnlag av skriftlig begjæring fra den tiltalte etter Rule 3A:11 b (2) pålegge påtalemyndigheten å gjøre tilgjengelig for den tiltalte dokumenter, løsøregjenstander, bygninger og steder som med rimelighet kan være av betydning for forberedelsen av hans forsvar. Denne bestemmelsen gir ikke den tiltalte rett til å se uttalelser fra påtalemyndighetens vitner eller interne etterforskningsdokumenter; slike vitneuttalelser og dokumenter er uttrykkelig unntatt.

Retten kan på et hvilket som helst tidspunkt beslutte at retten til innsyn skal begrenses, nektes fullstendig eller utsettes, se Rule 3A f. Påtalemyndigheten kan begjære at retten treffer slik beslutning og argumentere for slik begrensning i innsynsretten for lukkede dører. Rettens beslutning om å begrense innsynsretten kan påkjæres av den tiltalte. Grunner som tilsier slik begrensning i retten til dokumentinnsyn, vil for eksempel kunne være frykt for at den tiltalte skal tilpasse sin forklaring eller forsøke å manipulere vitner, eller frykt for en tredjepersons sikkerhet.

Ettersom det kontradiktoriske prinsipp og kryssforhør er grunnleggende elementer i anglo-amerikansk straffeprosess, er også påtalemyndigheten gitt en liknende rett til innsyn i den tiltaltes bevismidler, se Rule 3A c. Denne retten utløses først dersom den tiltalte benytter seg av sin rett til å begjære innsyn etter Rule 3A:11 b.

Det følger av praksis at retten til innsyn anses oppfylt dersom den tiltaltes forsvarer har fått tilgang til de relevante opplysningene. Det er ikke noe krav at den tiltalte selv skal ha slik tilgang. Den tiltalte / forsvareren må få rimelig tid til å vurdere de utleverte opplysningene for at innsynsretten skal anses oppfylt og for at saken skal tilfredstille kravene til god rettergang.