1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen legger med dette frem forslag til en ny lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. Loven åpner for at fylkeskommunene kan organisere sin sykehusvirksomhet som fylkeskommunale sykehusselskaper. Hensikten med lovforslaget er å åpne for et videre spekter av tilknytningsformer som fylkeskommunene kan velge mellom.

Siktemålet er å gi fylkeskommunene en mulighet for en større grad av fristilling for sykehusene samtidig som overordnet styring, offentlig innsyn og forvaltningsrettslige prinsipper blir ivaretatt. Modellen gir også mulighet for et tydeligere skille mellom oppdragsgiver og gjennomfører av sykehustjenester.

Det foreslås ikke at tilknytningsformen skal bli obligatorisk. Fylkeskommunen må treffe uttrykkelig vedtak om at loven skal gjelde for en konkret sykehusvirksomhet. Det foreslås heller ikke å avskjære noen av de tilknytningsformene som etter gjeldende rett er tilgjengelige for fylkeskommunene som sykehuseiere. Lovforslaget bygger på Sørensenutvalgets innstilling, jf. NOU 1999:15.

Etter lovforslaget skal tilknytningsformen kunne brukes for sykehusvirksomhet som er fullt ut eid av én fylkeskommune. Det åpnes ikke for eierskap til deler av virksomheten. Fylkeskommunen blir fullt ut ansvarlig for sykehusselskapets gjeld, og kreditor kan kreve dekning av fylkeskommunen for selskapets forpliktelser når selskapet ikke har dekket uimotsagt, forfalt gjeld etter påkrav. Ansvarsformen er et sentralt element i tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap og skiller denne selskapsformen fra aksjeselskapsformen. Etter lovforslaget kan sykehusselskap ikke gå konkurs og kreditorer kan ikke søke dekning gjennom utlegg og tvangsinndrivelse mot sykehusselskapet. Det foreslås begrensninger i sykehusselskapets myndighet til å disponere over selskapets eiendeler, ta opp lån og stille garantier. Fylkeskommunen som eier får en stor grad av kontroll over sykehusselskapets økonomiforvaltning.

Etter forslaget blir sykehusselskap eget rettssubjekt og får selv rettigheter, kan selv inngå avtaler og få partsstilling overfor domstolen og andre myndigheter. Det er fylkeskommunen som på vegne av sykehusselskapet inngår tariffavtale mv. med de ansattes organisasjoner. Men forslaget gir adgang til å delegere denne myndigheten til sykehusselskapet. Sykehusselskapet skal ha vedtekter og registreres i Foretaksregisteret. Lovforslaget stiller krav til innholdet av vedtektene.

Et sykehusselskap kan ikke gyldig stiftes før departementet har godkjent fylkeskommunens vedtak om å opprette selskapet. Departementet kan stille vilkår for å gi godkjenning. Dersom fylkeskommunen foretar vesentlige endringer i virksomheten som endrer forutsetningene for godkjenningen, må tilknytningsformen godkjennes på nytt. Eventuelt kan godkjenningen trekkes tilbake med den virkning at sykehusselskapet mister retten til å drive sykehusvirksomhet.

Det foreslås en tilsvarende godkjenningsbestemmelse i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) som medfører at også overføring av sykehusvirksomhet til andre selskapsformer enn sykehusselskap krever godkjenning. Det vil si overføring av sykehus til interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse.

Det foreslås at fylkeskommunens adgang til å styre sykehusselskap formaliseres ved at eiermyndigheten skal utøves gjennom et selskapsmøte. Denne formaliseringen av eiermyndigheten understreker rollefordelingen og ansvarsfordelingen mellom eier og selskapsledelse og er et sentralt element i den foreslåtte tilknytningsformen. Det foreslås at fylkestinget selv er selskapsmøte for sykehusselskap med mindre det overlater det til fylkesordfører eller fylkeskommunens administrasjonssjef. Hvis fylkeskommunen har parlamentarisk styringsform, kan det overlates til fylkesrådet. Det foreslås også særlige bestemmelser om møterett, innkalling og saksbehandling for selskapsmøtet.

Det foreslås at sykehusselskap skal ha styringsorganer tilsvarende de som er vanlige for selskaper. Det vil si styre og daglig leder. Et annet sentralt element ved tilknytningsformen, er at den legger myndigheten til å forvalte selskapet til styret. Dette betyr at det i utgangspunktet er styret som har det overordnede ansvaret for selskapets virksomhet og for at selskapets ressurser utnyttes optimalt for å gjennomføre formålet. Det foreslås bestemmelser om valg av styre, styrets myndighet, funksjonstid, innkalling og saksbehandling. Det foreslås at de ansatte skal være representert i styret ved styremedlemmer som de selv velger. Videre foreslås det kvoteringsbestemmelser for styrets medlemmer. Det foreslås også særskilte regler om ansettelse av daglig leder, om daglig leders myndighet og bestemmelser om styrets og daglig leders representasjon av sykehusselskapet.

Styrets myndighet foreslås begrenset av en rekke bestemmelser som legger myndighet til eier i selskapsmøtet. Dette medfører at styrets myndighet vil være adskillig mer begrenset enn styrets myndighet i et aksjeselskap. Gjennom disse begrensningene og muligheten fylkeskommunene får til å styre sykehusselskap gjennom vedtekter, instruks i selskapsmøte og ved å inngå avtaler, får fylkeskommunen vid adgang til å foreta demokratisk styring og kontroll med forvaltningen av sykehusvirksomheten. Dette er et viktig element i den foreslåtte tilknytningsformen.

Det foreslås at forvaltningsloven og offentlighetsloven skal gjelde for sykehusselskaper.

Det foreslås økonomibestemmelser for sykehusselskap som tilsvarer de økonomibestemmelsene som gjelder for interkommunale selskaper. Det kreves at sykehusselskap skal vedta økonomiplan og årsbudsjett. Vedtakene skal treffes av selskapsmøtet. Det er et viktig element ved lovforslaget at fylkeskommunen gis mulighet for å holde kontroll med sykehusenes budsjettrammer og kostnader. Budsjettet er bindende for styret og daglig leder. For sykehus med driftsavtale må budsjettarbeidet samordnes med denne, fordi denne vil være avgjørende for en vesentlig del av selskapets inntekter og utgifter.

Sykehusselskapets styre får orienteringsplikt overfor fylkeskommunen dersom økonomien i vesentlig grad utvikler seg i negativ retning i forhold til budsjettet. Dessuten pålegges styret handleplikt ved tap av egenkapitalen. Sykehusselskap kan ikke ta opp lån med mindre fylkestinget gir det fullmakt gjennom vedtektene. Lånevedtak skal godkjennes av fylkeskommunen gjennom selskapsmøtet. Det foreslås at departementet skal godkjenne sykehusselskapets låneopptak tilsvarende som for fylkeskommunen selv. Videre at sykehusselskap skal føre regnskap etter regnskapsloven og at departementet i forskrifter kan gi bestemmelser om tilpassing av regnskapet til bestemmelsene om økonomiforvaltning. Fylkestinget kan i vedtektene pålegge sykehusselskap å føre regnskap etter kommunelovens regnskapsprinsipper i tillegg. Selskapsmøtet skal velge revisor for sykehusselskapet.