Denne loven gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap som eies av en fylkeskommune alene og som fylkestinget selv har bestemt at loven skal gjelde for, jf. § 7.

Denne loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne loven.

Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap. Klageinstans for enkeltvedtak truffet av fylkeskommunalt sykehusselskap er fylkestinget eller, etter fylkestingets bestemmelse, fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget.

Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelder ikke for fylkeskommunalt sykehusselskap. Lovens kapittel 6 gjelder heller ikke for fylkestinget når det er selskapsmøte, jf. § 13 annet ledd.

Fylkeskommunalt sykehusselskap har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstolen og andre myndigheter.

Fylkeskommunen inngår og sier opp tariffavtale på vegne av sykehusselskap og gir og mottar kollektiv arbeidsoppsigelse som gjelder for sykehusselskapet, med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at et sykehusselskap skal ha slik myndighet.

Fylkeskommunen kan i samsvar med kommuneloven § 28, overdra tariffmyndighet mv. som omtalt i annet ledd.

Utdeling av sykehusselskapets midler til fylkeskommunen besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste regnskapsår er fastsatt.

Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av sykehusselskapets forpliktelser eller til sykehusselskapets virksomhet.

Fylkeskommunen hefter ubegrenset for sykehusselskapets forpliktelser.

En selskapskreditor må først gjøre krav gjeldende mot sykehusselskapet. Kreditorer som har krevd sykehusselskapet for klar og forfalt gjeld, kan gjøre krav gjeldende mot fylkeskommunen dersom fordringen ikke er betryggende sikret. Vilkåret er at kreditor tidligst fire uker etter første påkrav har sendt ytterligere et påkrav til sykehusselskapet med betalingsfrist på minst to uker og ikke har mottatt betaling innen utløpet av denne sist fastsatte fristen.

Fylkestinget treffer selv vedtak om å opprette fylkeskommunalt sykehusselskap. Vedtaket skal uttrykkelig betegne det fylkeskommunale sykehusselskapet som sykehusselskap. Ved opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 11, og treffe eventuelt vedtak etter § 13 tredje ledd.

Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av sykehusselskap, jf. § 7, og vedtaket er godkjent av departementet etter § 10, oppretter fylkeskommunen et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning til vedtaket om opprettelse og som dessuten i det minste angir beslutning om:

Sykehusselskapet anses stiftet fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet er undertegnet. Fra det tidspunkt kan sykehusselskapet ha partsstilling etter § 4.

Sykehusselskapet skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.

Vedtak etter § 7 om opprettelse av sykehusselskap og vedtak etter §§ 43 og 44 om omdanning må godkjennes av departementet før stiftelsen av sykehusselskapet. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.

Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som departementet finner er nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten og bestemmelser gitt i medhold av den.

Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige endringer i virksomheten, organisering av denne eller andre forhold som kan endre forutsetningene for godkjenningen. Endringen kan ikke gjennomføres uten at den er godkjent av departementet. Et sykehusselskap kan ikke overdras til ny eier uten at overdragelsen er godkjent av departementet. Annet ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan kreve at fylkeskommunen og sykehusselskapet gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.

Sykehusselskap skal ha vedtekter som i det minste skal angi følgende:

Endringer i vedtektene vedtas av fylkestinget selv.

Fylkeskommunen utøver sin myndighet i sykehusselskapet i selskapsmøtet.

Fylkestinget er selskapsmøte.

Fylkestinget kan selv beslutte at fylkesordfører eller administrasjonssjef skal være selskapsmøte. I fylkeskommune med parlamentarisk styreform kan fylkesrådet være selskapsmøte.

Dersom fylkestinget har besluttet at fylkesrådet skal være selskapsmøte, kan fylkesrådet delegere til ett av sine medlemmer å være selskapsmøte. Dersom fylkestinget har besluttet at administrasjonssjefen skal være selskapsmøte, kan administrasjonssjefen likeledes delegere funksjonen som selskapsmøte.

Beslutninger etter annet og tredje ledd kan når som helst omgjøres av det organ som har truffet beslutningen eller av fylkestinget selv.

Rett til å være tilstede i selskapsmøte og uttale seg har sykehusselskapets styre, daglig leder og revisor. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I tilfelle gyldig forfall, skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være tilstede når de sakene som skal behandles er av slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.

Fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og bestemmer innkallingsmåten.

Til møtet innkalles de som etter § 14 har rett til å være tilstede i selskapsmøte.

Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som etter § 14 har rett til å være tilstede samtykker i det.

Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre selskapsmøtet bestemmer at en annen skal lede møtet.

Når fylkestinget eller fylkesrådet er selskapsmøte, jf. § 13 annet og tredje ledd, er selskapsmøtet beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Som selskapsmøtets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke vedtektene fastsetter andre avstemningsregler. Ved stemmelikhet er henholdsvis fylkesordførerens og fylkesrådets leders stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse gjelder § 19 tredje ledd tilsvarende, unntatt § 19 tredje ledd siste punktum som kun gjelder ved valg. Ved valg gjelder § 19 fjerde ledd tilsvarende.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 14 har rett til å være tilstede på møtet uenig i selskapsmøtets beslutning, kan de kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste myndighet.

Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet. Også andre vesentlige eierspørsmål og saker av vesentlig, prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning må forelegges selskapsmøtet for godkjenning.

Saker som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er av særlig betydning for fylkeskommunen, skal forelegges fylkestinget før selskapsmøtet treffer vedtak i saken. Dette gjelder ikke hvis fylkestinget selv er selskapsmøte, jf. § 13 annet ledd.

Det kan fastsettes i vedtektene at visse typer saker som ellers hører under styret, jf. § 24, må godkjennes av selskapsmøtet. Slik vedtektsbestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent vedtektsbestemmelsen.

Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander og vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for sykehusselskapet eller fylkeskommunen, må treffes av selskapsmøtet etter forslag fra styret.

Sykehusselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 20 annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 20 tredje ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.

Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de unntak som følger av § 20.

Når fylkestinget er selskapsmøtet, jf. § 13 annet ledd eller tredje ledd annet punktum, gjennomføres valg av styremedlemmer som flertallsvalg. Den eller de som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmene, med de modifikasjoner som følger av fjerde ledd, anses da valgt. Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved den nye avstemningen er den eller de valgt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Skal styret ha tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Skal styret ha fire eller flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. Viser det seg ved opptellingen at ett kjønn vil få færre styremedlemmer enn det som kreves, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik representasjon i styret som følger av disse reglene.

Med mindre fylkestinget har bestemt annerledes, velger selskapsmøtet varamedlemmer på samme måte som bestemt for medlemmer i tredje ledd. Varamedlemmer må velges på samme måte som bestemt i fjerde ledd.

Selskapsmøtet kan når som helst avsette et styremedlem som det selv har valgt.

Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av styret selv. Styrets leder og nestleder velges blant de medlemmene av styret som er valgt av selskapsmøtet.

Daglig leder, fylkeskommunens administrasjonssjef og stedfortreder og leder av vedkommende forvaltningsgren, sykehusselskapets revisor, fylkeslegen eller noen som er selskapsmøte, kan ikke være medlem av styret.

I sykehusselskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i sykehusselskapet møte- og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte.

I sykehusselskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.

Har sykehusselskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjonen som følger av annet ledd. Det kan inngås avtale mellom sykehusselskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.

Hvis sykehusselskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.

Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem.

Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 20.

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Det skal gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til fylkeskommunen om slik tilbaketreden.

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs.

Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Med mindre styret for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.

Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Ved valg gjelder § 19 tredje og fjerde ledd tilsvarende. Ved ansettelse gjelder § 19 tredje ledd tilsvarende.

Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Forvaltningen av fylkeskommunalt sykehusselskap hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av sykehusselskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med sykehusselskapets formål, vedtekter, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet. Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av sykehuset.

Sykehusselskapet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig leder tilsettes av selskapsmøtet.

Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

Om inhabilitet for sykehusselskapets ansatte og medlemmer av sykehusselskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr. 3 tilsvarende.

Styret representerer sykehusselskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne sykehusselskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett må utøve den i fellesskap.

Daglig leder representerer sykehusselskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 25.

Bestemmelser om signaturretten som nevnt i § 27 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjeperson kjente eller burde kjent til slik bestemmelse om signaturretten.

Har noen som representerer sykehusselskapet utad, etter reglene i § 27, ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for sykehusselskapet. Dette gjelder dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Selskapsmøtet skal selv vedta sykehusselskapets budsjett for kommende kalenderår og vesentlige endringer i budsjettet som følge av forhold som omhandlet i § 30.

Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultatet av driften.

Dersom sykehusselskapets budsjett forutsetter tilskudd fra fylkeskommunen, er budsjettet ikke endelig før fylkeskommunens budsjett er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for så vidt angår tilskuddet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for fylkeskommunale sykehusselskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd.

Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks gi melding om forholdet til fylkeskommunen. Selskapsmøtet skal straks behandle saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge fram forslag til revidert budsjett.

Selskapsmøtet skal selv en gang i året vedta sykehusselskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved sykehusselskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanene skal omfatte de fire neste budsjettårene og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i planperioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over sykehusselskapets samlede gjeldsbyrde og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 18, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.

Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån eller stille økonomiske garantier med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Dersom sykehusselskapet har adgang til å foreta slike disposisjoner, skal vedtak om å foreta disposisjonene godkjennes av selskapsmøtet.

Selskapsmøtets vedtak etter første ledd annet punktum må godkjennes av departementet.

Sykehusselskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Likviditetslån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.

Sykehusselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Avtale i strid med bestemmelsene i denne paragrafen er ugyldig.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.

Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i sykehusselskap.

Departementet kan i forskrift gi regler om at sykehusselskap skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i nasjonale informasjonssystemer og regler om hvorledes slik informasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.

Sykehusselskapet skal føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser. Departementet kan gi nærmere bestemmelser for å tilpasse regnskapet til lovens bestemmelser om sykehusselskapers økonomiforvaltning.

Det kan i vedtektene bestemmes at sykehusselskapet i tillegg skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.

Regnskapet fastsettes av selskapsmøtet.

Sykehusselskapet skal ha revisor som velges av selskapsmøtet.

Hvis det må antas at sykehusselskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten i sykehusselskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle fylkeskommunen og gi den en redegjørelse for sykehusselskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.

Fylkestinget treffer selv vedtak om oppløsning av sykehusselskapet.

Når fylkestinget har truffet vedtak om oppløsning etter § 39, skal det straks avholdes selskapsmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke selskapsmøtet har gjort det.

Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.

Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle sykehusselskapets fordringshavere om at de må melde seg til sykehusselskapet innen en frist fastsatt av avviklingsstyret. Fristen regnes fra siste kunngjøring. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.

Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør fram for selskapsmøtet til godkjenning.

Når avviklingsoppgjøret er godkjent av selskapsmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.

Etter at sykehusselskapet er avviklet, svarer fylkeskommunen overfor kreditorer som ikke har fått dekning.

Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt da sykehusselskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.

For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.

Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklingsstyret og revisor plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt sykehusselskapet, fylkeskommunen eller andre under utførelsen av sin oppgave.

Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.

Beslutning om at sykehusselskapet skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av selskapsmøtet.

Fylkeskommunalt sykehus og sykehus som drives av et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til sykehusselskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Fylkestinget kan selv treffe vedtak om at sykehus som drives av et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller del av slik virksomhet, som en helhet overføres til et interkommunalt selskap, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6, som har som formål å drive sykehusvirksomhet, ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.