§ 1 Lovens virkeområde

Denne loven gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap som eies av en fylkeskommune alene og som fylkestinget selv har bestemt at loven skal gjelde for, jf. § 7.

Denne loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne loven.

Til § 1

Bestemmelsen angir det materielle, og delvis det geografiske, virkeområdet for loven. Se også kapittel 5.1.

Bestemmelsens første ledd avviker fra bestemmelsen i NOU-forslaget på ett vesentlig punkt. Det er kun sykehusvirksomhet som kan organiseres etter lovforslaget, ikke annen tjeneste- eller forvaltningsvirksomhet som fylkeskommunene driver, heller ikke virksomhet som medisinskfaglig ligger nær opp til sykehusvirksomhet eller virksomhet som er knyttet opp mot sykehusvirksomhet, som prosjektering og bygging av sykehus. Ingen virksomhet som primærkommunene driver, kan organiseres etter lovforslaget. Sykehusvirksomhet som Oslo kommune driver, kan imidlertid organiseres etter lovforslaget, jf. § 2 siste ledd. Denne forskjellen i forhold til NOU-forslaget når det gjelder virkeområde, avspeiler seg i de fleste av lovforslagets bestemmelser, uten at det uttrykkelig er nevnt som ulikhet i tilknytning til omtalen av de enkelte bestemmelsene.

Lovforslaget regulerer ikke hva som er sykehusvirksomhet. Dersom det i et konkret tilfelle reises tvil om en virksomhet er sykehus, må det avgjøres etter en tolkning av nåværende lov 19. juni 1969 om sykehus mv. eller av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten, når denne trer i kraft. Et vesentlig moment ved vurderingen vil være om virksomheten yter spesialisthelsetjeneste. Dersom det er tvil om en fylkeskommunal institusjon yter spesialisthelsetjeneste, kan departementet avgjøre det med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 annet ledd.

Mange sykehus driver virksomhet som i seg selv ikke er typisk sykehusvirksomhet, som kantine, vaskeri, kiosk, osv. Lovforslaget er ikke til hinder for at slik virksomhet eller virksomhet som anses som mer tradisjonell sykehusvirksomhet, kan skilles ut fra et fylkeskommunalt sykehusselskap og organiseres i et eget selskap som eies av sykehusselskapet. Dette selskapet kan imidlertid ikke være et sykehusselskap, men må organiseres som et aksjeselskap. Ledelsen for et sykehusselskap vil ikke kunne skille ut deler av sykehusvirksomheten i et eget rettssubjekt uten at dette er forelagt eieren. Skal det fylkeskommunale sykehusselskapet sykehusvirksomheten er utskilt fra, eller et annet fylkeskommunalt sykehusselskap, eie den utskilte delen, må den eventuelt organiseres som et aksjeselskap. Dette fordi at det bare er en fylkeskommune som kan eie et fylkeskommunalt sykehusselskap. Innebærer fraskillingen en vesentlig endring av sykehusselskapets virksomhet, må fylkeskommunen orientere departementet som eventuelt må godkjenne sykehusselskapet på nytt, jf. § 10 tredje ledd. Skal den utskilte delen organiseres som eget rettssubjekt, vil det avhenge av typen virksomhet om den utskilte delen må godkjennes av departementet.

Bestemmelsen medfører at begrepet fylkeskommunalt sykehusselskap bare omfatter selskap som organiseres etter lovforslaget. Det er kun fylkeskommunen selv som kan etablere et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller omdanne et sykehus til et fylkeskommunalt sykehusselskap. For at lovforslaget skal få anvendelse for et selskap, er det en forutsetning at fylkestinget i den fylkeskommunen som eier sykehuset, selv har truffet et konkret vedtak om at loven skal gjelde for det fylkeskommunale sykehusselskapet, jf. lovforslaget § 7. Lovforslaget anvender samme uttrykksmåte som kommuneloven når det gjelder å fastsette delegasjonsforbud. At «fylkestinget selv» bestemmer, betyr at det ikke kan delegere myndigheten til å treffe beslutningen. Det er derfor kun fylkeskommunens øverste organ, fylkestinget, som kan beslutte å opprette et fylkeskommunalt sykehusselskap.

Som NOU-forslaget, regulerer lovforslaget kun sykehusselskaper som eies av én fylkeskommune alene. Et sykehusselskap kan eie flere institusjoner som er sykehus, men sykehusselskapet må eies fullt ut av én fylkeskommune. Det vil si at fylkeskommunen ikke kan eie et sykehusselskap sammen med for eksempel staten. Bestemmelsen er ikke til hinder for at en fylkeskommune kan selge et fylkeskommunalt sykehusselskap til en annen enkeltstående fylkeskommune. Dersom flere fylkeskommuner sammen vil eie ett eller flere sykehus som er organisert som selskap, må selskapet organiseres etter lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper eller etter aksjelovgivningen. Et fylkeskommunalt sykehusselskap kan dessuten samarbeid med andre sykehus og fylkeskommunale sykehusselskap på avtalemessig grunnlag. Likeledes kan eier ha samarbeid med andre fylkeskommuner på avtalemessig grunnlag, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-1. Skal en slik avtale på fylkeskommunalt nivå omfatte fylkeskommunalt sykehusselskap, må samarbeidet gjennomføres ved at eierfylkeskommunen inngår avtale med sykehusselskapet, eller instruerer det gjennom selskapsmøtet, om at avtalen skal gjelde for sykehusselskapet, eller man må regulere dette gjennom vedtektene. Skal en eller flere fylkeskommuner eie sykehus sammen med private eller staten, vil aksjeselskapsformen være den aktuelle organisasjonsformen.

Lovforslaget regulerer kun sykehusselskaper som ikke har begrenset ansvar. Se kapittel 5.3. Den fylkeskommunale eieren er fullt ut ansvarlig for sykehusselskapets gjeld, jf. § 6. Dersom en fylkeskommune ønsker å etablere et fylkeskommunalt sykehusselskap med begrenset ansvar, må selskapet organiseres som aksjeselskap.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter, i motsetning til NOU-forslaget, at lovforslaget ikke gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan imidlertid bestemme at lovforslaget skal gjelde for sykehus på Svalbard. Det er åpnet for at det i så fall kan gis spesialregler for Svalbard, i tillegg til lovforslagets bestemmelser eller bestemmelser som fraviker fra lovforslaget. Forutsetningen er at spesialreglene er begrunnet i de spesielle rettslige og samfunnsmessige behov som gjelder på Svalbard.

§ 2 Oslo kommune

Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune.

Til § 2

Bestemmelsen gjør loven gjeldende for Oslo kommune i samme utstrekning som for landets fylkeskommuner.

§ 3 Forholdet til annen lovgivning

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap. Klageinstans for enkeltvedtak truffet av fylkeskommunalt sykehusselskap er fylkestinget eller, etter fylkestingets bestemmelse, fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget.

Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelder ikke for fylkeskommunalt sykehusselskap. Lovens kapittel 6 gjelder heller ikke for fylkestinget når det er selskapsmøte, jf. § 13 annet ledd.

Til § 3

Bestemmelsen svarer i hovedsak til NOU-forslaget som gjør både forvaltningsloven og offentlighetsloven gjeldende for fylkeskommunale sykehusselskaper, se også kapittel 5.4. NOU-forslaget gjør ikke uttrykkelig unntak fra kommunelovens bestemmelser, men bygger forutsetningsvis på at de ikke gjelder.

Hvorvidt forvaltningsloven gjelder for en virksomhet som er en selvstendig juridisk person, men er tilknyttet en offentlig eier, vil etter gjeldende rett bero på en konkret vurdering der arten av virksomheten har stor betydning. I og med at en del sykehus foruten offentlig tjenesteproduksjon også utfører en del næringspreget virksomhet, kan utfallet av vurderingen etter gjeldende rett være usikker. Bestemmelsens første ledd klargjør at forvaltningsloven automatisk gjelder for virksomheten i fylkeskommunale sykehusselskaper uansett sammensetningen av sykehusets virksomhet.

Bestemmelsens første ledd annet punktum klargjør at i de tilfellene sykehusselskap treffer enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28, er fylkestinget klageinstans. Fylkestinget kan delegere myndigheten til å treffe avgjørelse i klagesaken til fylkesutvalget eller en klagenemnd. Bestemmelsen samsvarer med bestemmelsen om klageinstans i forvaltningsloven § 28 annet ledd.

Bestemmelsens tredje ledd gjør på samme måte reglene i offentlighetsloven generelt gjeldende for sykehusselskaper. Det vil si at brev og andre dokumenter som er avsendt fra fylkeskommunalt sykehusselskap, eller som er ferdig utferdiget av fylkeskommunalt sykehusselskap, blir offentlige. Dokumenter som behandles i sykehusselskapets organer og som utveksles mellom daglig leder og styret og mellom styret og selskapsmøtet, er interne dokumenter som kan unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 5 første ledd. Når det gjelder slike dokumenter, skal imidlertid meroffentlighet vurderes. Dersom fylkeskommunalt sykehusselskap sender eller legger dokumenter frem for fylkeskommunen, eller mottar dokumenter fra fylkeskommunen som fylkeskommune, blir dokumentene offentlige.

Bestemmelsens tredje ledd fastslår at ingen av bestemmelsene i kommuneloven gjelder for fylkeskommunale sykehusselskaper med mindre bestemmelsene er gitt uttrykkelig anvendelse i lovforslaget, jf. § 26. Når fylkestinget fungerer som selskapsmøtet, jf. § 13, reguleres fylkestingets saksbehandling av lovutkastet. Det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at saksbehandlingsreglene i kommuneloven ikke gjelder for fylkestinget når det er selskapsmøte.

§ 4 Partsstilling mv.

Fylkeskommunalt sykehusselskap har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstolen og andre myndigheter.

Fylkeskommunen inngår og sier opp tariffavtale på vegne av sykehusselskap og gir og mottar kollektiv arbeidsoppsigelse som gjelder for sykehusselskapet, med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at et sykehusselskap skal ha slik myndighet.

Fylkeskommunen kan i samsvar med kommuneloven § 28, overdra tariffmyndighet mv. som omtalt i annet ledd.

Til § 4

Bestemmelsens første ledd tilsvarer NOU-forslaget. Den fastsetter at fylkeskommunale sykehusselskaper rettslig og økonomisk er atskilt fra fylkeskommunen som eier selskapet. Sykehusets egne organer disponerer over selskapets midler innenfor rammen av lovforslaget, selskapets vedtekter og eventuelle avtaler med eier. Dette medfører at fylkeskommunale sykehusselskaper anses som egne rettssubjekter, se også kapittel 5.2. I det at fylkeskommunalt sykehusselskap er eget rettssubjekt, ligger at det som juridisk person kan inngå og bli part i avtaler både på det private og offentlige området. Blant annet kan fylkeskommunalt sykehusselskap inngå avtaler med private leger og annet helsepersonell, med kommuner, fylkeskommuner og staten. Fylkeskommunalt sykehusselskap kan også inngå avtaler, for eksempel produksjonsavtaler, med den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet. Fylkeskommunalt sykehusselskap kan også, innenfor rammen av vedtektenes formålsbestemmelse, eie aksjer eller andeler alene eller sammen med andre i aksjeselskaper eller andre sammenslutninger med begrenset ansvar. Fylkeskommunalt sykehusselskap blir også ansvarlig for sin egen virksomhet og blir herunder erstatningsansvarlig for skade som oppstår som følge av virksomhet i sykehusselskapet. Fylkeskommunalt sykehusselskap kan også selv bli part i forvaltningssaker og saker for domstolene. Sykehusselskapet får rettsstilling som juridisk person i det stiftelsesdokumentet er opprettet og undertegnet, jf. lovforslaget § 8 annet ledd.

Bestemmelsen i annet ledd er ny i forhold til NOU-forslaget, se kapittel 5.9. Den medfører en begrensning i styrets myndighet etter § 24 i det sykehusselskap ikke får kompetanse til å forhandle tariffavtaler/være sentral forhandlingspart og inngå og si opp tariffavtaler mv. med de ansattes organisasjoner. Denne kompetansen ligger hos fylkeskommunen. De avtalene som fylkeskommunen inngår, blir direkte bindende for sykehusselskapet. Fylkeskommunen kan dermed også treffe beslutning om arbeidskamp på vegne av sykehusselskapet. Det blir også opp til fylkeskommunen å bestemme om en tvist om forståelsen av arbeidsavtalene skal bringes inn for Arbeidsretten. Mens sykehusselskapet blir bundet av en eventuell dom i Arbeidsretten.

Etter bestemmelsens annet ledd kan fylkeskommunen delegere forhandlingsretten mv. til sykehusselskapet. Delegasjon må vedtas av fylkestinget og tas inn i vedtektene.

Bestemmelsens tredje ledd er også ny i forhold til NOU-forslaget. Den medfører at fylkeskommunen kan overlate til en arbeidsgiversammenslutning som omfattes av kommuneloven § 28, å forhandle og inngå tariffavtale mv. på vegne av sykehusselskapet i stedet for fylkeskommunen.

§ 5 Utdeling av sykehusselskapets midler

Utdeling av sykehusselskapets midler til fylkeskommunen besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste regnskapsår er fastsatt.

Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av sykehusselskapets forpliktelser eller til sykehusselskapets virksomhet.

Til § 5

Bestemmelsens første ledd er identisk med NOU-forslaget. Det er selskapsmøtet som har myndighet til å treffe beslutning om utdeling av selskapets midler. Det vil si overføring av verdier fra sykehusselskapet til den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet. Denne utdelingen svarer til utdeling av utbytte i aksjeselskaper. Det kreves ikke at de verdiene som føres over til eier, er et regnskapsmessig overskudd av driften, men det forutsettes at avgjørelse om utdeling treffes etter at siste års regnskap er avsluttet og fastsatt av selskapsmøtet. Normalt vil beslutning om utdeling treffes i det møtet der selskapsmøtet vedtar regnskapet, men det er etter lovforslaget ikke noe i veien for at utdeling blir vedtatt på et senere selskapsmøte, eventuelt som vedtak om tilleggsutdeling.

Styret kan ta initiativ til at det foretas overføring av midler fra sykehusselskapet til fylkeskommunen. Initiativet behøver imidlertid ikke komme fra styret. Også eier kan ta initiativ gjennom selskapsmøtet. I så fall må styret samtykke i utdelingen for at selskapsmøtet skal ha myndighet til å treffe vedtak om det. Styret må samtykke både i utdelingen og i størrelsen på utdelingen. Selskapsmøtet kan vedta at utdeling ikke skal foretas selv om det er styret som har fremmet forslaget. Eller vedtak om utdeling kan omfatte et mindre beløp enn det styret foreslår. Kravet om styrets samtykke henger sammen med det ansvaret som styret har for sykehusselskapets økonomi, jf. § 24 og § 42.

Bestemmelsens annet ledd er ny i forhold til NOU-forslaget. Den fastsetter at utdeling ikke kan besluttes dersom midlene er nødvendige for å dekke sykehusselskapets forpliktelser eller opprettholde sykehusselskapets virksomhet. Dersom styret foreslår eller samtykker i utdeling, går det god for at utdelingen er i samsvar med annet ledd på vedtakstidspunktet.

§ 6 Fylkeskommunens ansvar for sykehusselskapets forpliktelser

Fylkeskommunen hefter ubegrenset for sykehusselskapets forpliktelser.

En selskapskreditor må først gjøre krav gjeldende mot sykehusselskapet. Kreditorer som har krevd sykehusselskapet for klar og forfalt gjeld, kan gjøre krav gjeldende mot fylkeskommunen dersom fordringen ikke er betryggende sikret. Vilkåret er at kreditor tidligst fire uker etter første påkrav har sendt ytterligere et påkrav til sykehusselskapet med betalingsfrist på minst to uker og ikke har mottatt betaling innen utløpet av denne sist fastsatte fristen.

Til § 6

Bestemmelsens første ledd fastsetter, som NOU-forslaget, at eier hefter for sykehusselskapets forpliktelser. Fylkeskommunalt sykehusselskap kan kun ha en eier, som hefter fullt ut for hele selskapsgjelden. Se også kapittel 5.3.

Bestemmelsens annet ledd slår fast at kreditor ikke kan gå direkte på eier for å få dekket krav på sykehusselskap. Kreditor må først gå på sykehusselskapet. Dersom sykehusselskapet ikke kan eller vil dekke kravet, kan kreditor gå på fylkeskommunen.

I motsetning til NOU-forslaget, forutsetter bestemmelsens annet ledd at kreditor må ha et klart krav, i tillegg til at det må være forfalt, før han kan kreve oppfyllelse fra fylkeskommunen. Det vil si at dersom sykehusselskapet begrunner sin unnlatelse av å oppfylle kravet med at kreditor ikke har et slikt krav på sykehusselskapet som han hevder, kan kreditor ikke kreve at fylkeskommunen oppfyller kravet. Også fylkeskommunen må kunne avvise et krav med den begrunnelse at det ikke er klart og dermed tvinge kreditor til å anlegge et eventuelt søksmål mot sykehusselskapet. Begrensningen gjelder uansett hva sykehusselskapets motsigelse av kravet dreier seg om. Det kan for eksempel gå på størrelsen av kravet, forfallstidspunkt, at kreditor ikke har oppfylt sin del av avtaleforholdet mv. Bestemmelsen medfører at kreditor må gå til søksmål mot sykehusselskapet dersom han vil ta rettslig skritt for å få kravet fastslått. Dersom kreditor er sikret oppfyllelse av krav på en betryggende måte, for eksempel gjennom pant eller annen sikkerhetsstillelse, kan han ikke gå på fylkeskommunen for å inndrive sykehusselskapets forpliktelse.

Bestemmelsen krever også at kreditor skal ha iverksatt flere tiltak for å få dekning for kravet hos sykehusselskapet, enn NOU-forslaget. Kreditor må først sende et påkrav. Hvis fylkeskommunalt sykehusselskap fremdeles unnlater å dekke en forfalt og klar forpliktelse, må kreditor sende nytt påkrav etter fire uker der fylkeskommunalt sykehusselskap får en ny frist på minst to uker til å foreta oppfyllelse av kravet. Ved fortsatt manglende oppfyllelse, kan kreditor rette kravet mot fylkeskommunen.

Etter at kreditor eventuelt har oppnådd rettskraftig dom for kravet mot sykehusselskapet, vil kravet være «klart». Kreditor kan dermed kreve dommen oppfylt av fylkeskommunen.

§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap

Fylkestinget treffer selv vedtak om å opprette fylkeskommunalt sykehusselskap. Vedtaket skal uttrykkelig betegne det fylkeskommunale sykehusselskapet som sykehusselskap. Ved opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 11, og treffe eventuelt vedtak etter § 13 tredje ledd.

Til § 7

Bestemmelsen svarer til NOU-forslaget.

Vedtak om å opprette fylkeskommunalt sykehusselskap, må behandles i fylkestinget. Fylkestinget kan ikke delegere til et annet fylkeskommunalt organ å opprette et fylkeskommunalt sykehusselskap. Dette gjelder enten vedtaket går ut på å omorganisere et sykehus som på forhånd er en del av fylkeskommunen til fylkeskommunalt sykehusselskap, herunder omdanning etter § 43, eller det går ut på å etablere en ny sykehusvirksomhet som fylkeskommunalt sykehusselskap. Det må fremgå av selve opprettelsesvedtaket at sykehuset skal organiseres som selskap som reguleres av lovforslaget.

I vedtaket om opprettelsen av fylkeskommunalt sykehusselskap, skal fylkestinget fastsette de vedtektene som skal gjelde for sykehusselskapet. Dersom fylkestinget ikke ønsker å fungere som sykehusselskapets øverste organ - selskapsmøtet - selv, må det også beslutte at selskapsmøtemyndigheten skal delegeres og, i tilfellet, til hvilket organ. Når det gjelder hvilke organer denne myndigheten kan delegeres til, vises til § 13 tredje og fjerde ledd.

§ 8 Stiftelsesdokument

Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av sykehusselskap, jf. § 7, og vedtaket er godkjent av departementet etter § 10, oppretter fylkeskommunen et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning til vedtaket om opprettelse og som dessuten i det minste angir beslutning om:

1. Sykehusselskapets vedtekter.

2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger.

3. Departementets godkjenning av opprettelsen.

Sykehusselskapet anses stiftet fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet er undertegnet. Fra det tidspunkt kan sykehusselskapet ha partsstilling etter § 4.

Til § 8

NOU-forslaget har ikke bestemmelser om stiftelsesdokument.

Bestemmelsen fastsetter regler for det formelle stiftelsesdokumentet som skal opprettes ved stiftelsen av et fylkeskommunalt sykehusselskap, se også kapittel 5.6. Den fastsetter også tidspunktet for når et fylkeskommunalt sykehusselskap anses stiftet og begynner å fungere som selskap.

Bestemmelsens første ledd angir hva som minst må fremgå av stiftelsesdokumentet. I og med at stiftelsesdokumentet skal inneholde opplysninger om sykehusselskapets vedtekter, kan det ikke opprettes før departementet har godkjent opprettelsen av sykehusselskapet og fylkestinget, når det er nødvendig, har endret vedtektene i samsvar med vilkår for godkjenningen. Det kreves ikke at det holdes et formelt møte for å opprette stiftelsesdokumentet. Det gjøres administrativt. Ordfører undertegner stiftelsesdokumentet på vegne av fylkeskommunen.

Bestemmelsens annet ledd fastslår at undertegning av stiftelsesdokumentet får visse rettsvirkninger. Sykehuset får partsstilling etter § 4, og fristen for å sende melding til Foretaksregisteret begynner å løpe.

§ 9 Registrering i Foretaksregisteret

Sykehusselskapet skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.

Til § 9

NOU-forslaget inneholder ikke noen regel om melding til Foretaksregisteret, men forutsetter at det skjer en registrering.

Bestemmelsen fastsetter at sykehusselskapet skal være meldt til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er opprettet. Etter § 4-2 første ledd nr. 2 i foretaksregisterloven, lov 21. juni 1985 nr. 78, ligger meldeplikten på sykehusselskapets styre. Det vil si på hvert enkelt medlem, som etter foretaksregiserloven § 4-3 også skal underskrive førstegangsmeldingen.

§ 10 Departementets godkjenning

Vedtak etter § 7 om opprettelse av sykehusselskap og vedtak etter §§ 43 og 44 om omdanning må godkjennes av departementet før stiftelsen av sykehusselskapet. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.

Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som departementet finner er nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten og bestemmelser gitt i medhold av den.

Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige endringer i virksomheten, organisering av denne eller andre forhold som kan endre forutsetningene for godkjenningen. Endringen kan ikke gjennomføres uten at den er godkjent av departementet. Et sykehusselskap kan ikke overdras til ny eier uten at overdragelsen er godkjent av departementet. Annet ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan kreve at fylkeskommunen og sykehusselskapet gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.

Til § 10

NOU-forslaget inneholder ingen bestemmelse om statlig godkjenning av opprettelse av sykehusselskap, omdanning til sykehusselskap eller omdanning av sykehusselskap til interkommunalt selskap.

Bestemmelsen regulerer kun godkjenning av tilknytningsform, se også kapittel 5.9. Det vil si tilknytningsformen mellom fylkeskommunen som eier og sykehuset. Den regulerer godkjenning av tilknytningsformen både når fylkeskommunen vedtar å omdanne et allerede eksisterende sykehus til fylkeskommunalt sykehusselskap og når fylkeskommunen kjøper eller på annen måte etablerer, for eksempel bygger, et nytt sykehus som skal organiseres som sykehusselskap. Dessuten regulerer den godkjenning når et sykehus organisert som aksjeselskap omorganiseres til sykehusselskap, og når et sykehus organisert som sykehusselskap omdannes til interkommunalt selskap. Spesialisthelsetjenesteloven § 4-1, og forskrifter som blir gitt med hjemmel i den, regulerer godkjenning av endringer i sykehusets tjenestetilbud, i behovet for helsepersonell, produksjon av helsetjenester og lignende.

Bestemmelsens første ledd gir departementet hjemmel til å foreta godkjenning. Bestemmelsens annet ledd gir departementet hjemmel til å legge vekt på om tilknytningsformen er egnet for den konkrete sykehusvirksomheten som det søkes om godkjenning for. Dessuten får departementet myndighet til å vurdere om den nærmere regulering av tilknytningsformen som fylkeskommunen har gjort gjennom vedtektene og eventuelle avtaler med sykehusselskapet, er egnet for sykehusvirksomhet. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan departementet legge vekt på alle typer helsepolitiske og samfunnsmessige hensyn som kan få betydning for gjennomføringen av lokale og sentrale helsepolitiske målsettinger. Videre kan departementet vektlegge fylkeskommunens mulighet til å ivareta det ansvar den er pålagt gjennom lov og forskrift. Departementet kan nekte å godkjenne tilknytningsformen for den omsøkte sykehusvirksomheten. Departementet kan også stille vilkår for å gi godkjenning, for eksempel om at fylkeskommunen skal endre vedtektene. Departementet kan trekke en godkjenning tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles eller ikke lenger oppfylles, for eksempel fordi fylkestinget har endret vedtektene som lå til grunn for godkjenningen. Hvis departementet trekker godkjenningen tilbake, mister sykehusselskapet retten til å drive sykehusvirksomhet.

Bestemmelsen pålegger fylkeskommunen ansvaret for å sikre seg nødvendig godkjenning av tilknytningsformen for et sykehus som fylkeskommunen eier. Dette gjelder også i forbindelse med vesentlige endringer av virksomhetens tilknytningsform. Derfor pålegger bestemmelsens tredje ledd fylkeskommunen et ansvar for å forelegge for departementet vesentlige endringer i virksomheten, organiseringen av denne eller andre forhold som kan endre forutsetningene for godkjenningen, for eksempel vesentlige endringer i vedtektene som må antas å endre forutsetningene for godkjenningen og derfor utløser krav om ny godkjenning. Det tilsier at fylkeskommunen bør ta opp spørsmålet med godkjenningsmyndigheten dersom det er tvil om hvorvidt ny godkjenning er nødvendig ved vedtektsendring. I forbindelse med vurdering av om godkjenningen kan opprettholdes etter vedtektsendring, skal departementet legge vekt på de samme hensyn som ved den opprinnelige godkjenningen av tilknytningsformen. På samme måte kan det stilles vilkår for fortsatt godkjenning.

Bestemmelsen forutsetter at opprettelsen av et fylkeskommunalt sykehusselskap ikke er gyldig uten godkjenning fra departementet. Først når departementet har godkjent opprettelsen, kan stiftelsesdokumentet opprettes. Det fylkeskommunale sykehusselskapet kan deretter få partsstilling og registrering kan foretas i Foretaksregisteret. Inntil dette tidspunktet er sykehuset organisatorisk en del av fylkeskommunen som juridisk person, med mindre det er positivt vedtatt at sykehuset er aksjeselskap.

Bestemmelsens fjerde ledd pålegger både fylkeskommunen og fylkeskommunalt sykehusselskap en opplysningsplikt i forbindelse med godkjenningssaken. Dersom verken fylkeskommunen eller sykehusselskapet etterkommer departementets pålegg om å fremlegge opplysninger, kan departementet nekte å gi godkjenning.

§ 11 Vedtekter

Sykehusselskap skal ha vedtekter som i det minste skal angi følgende:

1. Sykehusselskapets navn.

2. Den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.

3. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor.

4. Sykehusselskapets formål.

5. Helsepolitisk målsetting og hovedoppgaver.

6. Hvilken type planer fylkeskommunen krever utarbeidet.

7. Hvilke meldinger sykehusselskapet skal fremlegge for fylkeskommunen.

8. Fylkeskommunens innskudd i sykehusselskapet.

9. Eventuelle rammer for investeringer og låneopptak, jf. § 33 første ledd.

10. Antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer.

11. Hvilke saker eller typer av saker som skal behandles i selskapsmøte.

12. Annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse.

Til § 11

Bestemmelsen samsvarer med NOU-forslaget men stiller mer omfattende helsepolitiske- og sykehusrelaterte krav til innholdet av vedtektene, se også kapittel 5.6. Bestemmelsen angir de forhold vedtektene i det minste må regulere. Det er i utgangspunktet opp til fylkeskommunen selv hvor omfattende vedtekter den ønsker at sykehusselskapet skal ha, og hvor stor grad av eierstyring den vil foreta gjennom fastsettelse av vedtekter, gjennom instrukser, kontraktsstyring osv. Fylkestinget kan regulere andre forhold ved sykehusselskapet i vedtektene enn det som kreves i minstekravet i bestemmelsen. Bestemmelsen fastsetter i nr. 4 at det må fremgå hvilken virksomhet sykehusselskapet skal drive. Angivelsen må fastlegge de oppgaver eier legger til sykehusselskapet. Formålsbeskrivelsen må blant annet angi saklig begrensning for hva sykehusselskapet kan/skal drive med. Virksomhet som går ut over de rammer som er fastlagt i vedtektene, krever vedtektsendring i fylkestinget.

§ 12 Vedtektsendringer

Endringer i vedtektene vedtas av fylkestinget selv.

Til § 12

Bestemmelsens første ledd tilsvarer NOU-forslaget.

Det er kun fylkestinget selv som kan endre vedtektene på vegne av fylkeskommunen. Endringsmyndigheten kan ikke delegeres til andre fylkeskommunale organer eller til sykehusselskapets organer.

Departementet kan trekke godkjenningen av sykehusselskap tilbake dersom endringer i vedtektene bryter med forutsetningene for godkjenningen av sykehusselskapet, se også kapittel 5.9.

§ 13 Selskapsmøtet

Fylkeskommunen utøver sin myndighet i sykehusselskapet i selskapsmøtet.

Fylkestinget er selskapsmøte.

Fylkestinget kan selv beslutte at fylkesordfører eller administrasjonssjef skal være selskapsmøte. I fylkeskommune med parlamentarisk styreform kan fylkesrådet være selskapsmøte.

Dersom fylkestinget har besluttet at fylkesrådet skal være selskapsmøte, kan fylkesrådet delegere til ett av sine medlemmer å være selskapsmøte. Dersom fylkestinget har besluttet at administrasjonssjefen skal være selskapsmøte, kan administrasjonssjefen likeledes delegere funksjonen som selskapsmøte.

Beslutninger etter annet og tredje ledd kan når som helst omgjøres av det organ som har truffet beslutningen, eller av fylkestinget selv.

Til § 13

Denne bestemmelsen tilsvarer NOU-forslaget selv om den som flere av de øvrige bestemmelsene om selskapsmøte, er omdisponert noe i forhold til NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd regulerer hvorledes fylkeskommunen som eier kan styre et sykehusselskap. Styringen må skje gjennom selskapsmøte. De fylkeskommunale organene kan ikke instruere sykehusselskapets organer direkte og uformelt. For å foreta instruksjon av sykehusselskapets organer, må fylkeskommunen formalisere beslutningen i form av et selskapsmøte. Det vil si at det må avholdes et møte der eiers representant, fylkestinget eller annet fylkeskommunalt organ som er gitt myndighet, gir instrukser. Bestemmelsen regulerer ikke når eller hvor ofte selskapsmøte kan eller skal avholdes. Det er heller ikke skilt mellom ordinært og ekstraordinært selskapsmøte. Det er opp til fylkeskommunen selv å bestemme når den vil innkalle til selskapsmøte og om den for eksempel vil ta bestemmelser om dette inn i vedtektene.

Dersom fylkestinget ikke har besluttet noe annet, fungerer det etter bestemmelsens annet ledd selv som selskapsmøte og dermed sykehusselskapets øverste organ. I stedet kan fylkestinget, etter bestemmelsens tredje ledd, oppnevne fylkesordfører, fylkesrådet (det øverste parlamentariske, administrative organ, jf. kommuneloven kapittel 3) eller fylkeskommunens administrasjonssjef som selskapsmøte. Dersom slik oppnevning av selskapsmøte er foretatt, åpner bestemmelsens fjerde ledd for videredelegasjon innenfor de administrative organene.

Dersom fylkestinget delegerer myndigheten til å være selskapsmøte, kan det selv bestemme om delegasjonen skal ha en bestemt varighet. Uansett kan det etter bestemmelsens femte ledd når som helst, og på et hvilket som helst grunnlag, omgjøre delegasjonsvedtaket og eventuelt selv fungere som selskapsmøte. Det samme gjelder for det organet som har videredelegert myndigheten. Dersom det oppnevnte selskapsmøte har delegert myndigheten videre, kan, foruten det delegerende organ selv, også fylkestinget omgjøre vedtaket.

§ 14 Møterett i selskapsmøte

Rett til å være tilstede i selskapsmøte og uttale seg har sykehusselskapets styre, daglig leder og revisor. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I tilfelle gyldig forfall, skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være tilstede når de sakene som skal behandles er av slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.

Til § 14

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen fastsetter hvem som foruten fylkestinget mv. har rett og hvem som har plikt til å være til stede i selskapsmøte og uttale seg under møtet. Retten til å uttale seg innebærer ikke en rett til å fremsette forslag eller forlange avstemning om et fremsatt forslag. Møteplikten som er pålagt styrets leder og daglig leder, er en personlig rett og plikt som følger av vervet og stillingen, og som ikke kan pålegges andre personer unntatt ved forfall. For styrets leder må det utpekes et annet styremedlem og for daglig leder en representant for administrasjonen, normalt daglig leders nærmeste underordnede.

§ 15 Innkalling til selskapsmøte

Fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og bestemmer innkallingsmåten.

Til møtet innkalles de som etter § 14 har rett til å være tilstede i selskapsmøte.

Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som etter § 14 har rett til å være tilstede samtykker i det.

Til § 15

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen sikrer at styret og daglig leder gjennom innkallingen får forhåndsvarsel om fylkeskommunens myndighetsutøvelse i sykehusselskapets saker og får anledning til å forberede seg på å kommunisere sakene med eier i selskapsmøtet.

Bestemmelsens første ledd har i utgangspunktet lagt til fylkeskommunen å innkalle til selskapsmøte. Fylkestinget, eller den det bestemmer, foretar innkallingen. Bestemmelsen åpner for at innkallingsmyndigheten kan delegeres.

Det fremgår indirekte av bestemmelsen at innkallingen må være skriftlig og inneholde en dagsorden slik at de innkalte på forhånd vet hva som skal behandles på møtet. Fylkestinget, eller den det bestemmer, kan for øvrig fastsette nærmere bestemmelser om innkallingsmåten for eksempel med hvor lang frist innkallingen skal skje og om, og i hvilket omfang, saksdokumenter skal vedlegges innkallingen. Fylkestinget, eller den det bestemmer, kan således fastsette bestemmelse om hvor ofte det skal innkalles til selskapsmøte og om noen, for eksempel styrets leder, revisor eller andre, skal ha rett til å kreve at det innkalles til selskapsmøte.

Bestemmelsens annet ledd pålegger den som innkaller til selskapsmøte å innkalle dem som etter § 14 har rett til å delta i møtet.

Bestemmelsens tredje ledd er ikke til hinder for at møtet behandle andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, men det kan ikke treffes beslutning om andre saker enn de som er nevnt i innkallingen. Dersom alle de som har krav på å være til stede i selskapsmøtet, sier seg enig, kan det allikevel treffes beslutning i andre saker. Dersom det er andre til stede i møtet enn de som har krav på å være der, er det ikke nødvendig at disse samtykker.

§ 16 Saksbehandlingen i selskapsmøtet

Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre selskapsmøtet bestemmer at en annen skal lede møtet.

Når fylkestinget eller fylkesrådet er selskapsmøte, jf. § 13 annet og tredje ledd, er selskapsmøtet beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Som selskapsmøtets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke vedtektene fastsetter andre avstemningsregler. Ved stemmelikhet er henholdsvis fylkesordførerens og fylkesrådets leders stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse gjelder § 19 tredje ledd tilsvarende, unntatt § 19 tredje ledd siste punktum som kun gjelder ved valg. Ved valg gjelder § 19 fjerde ledd tilsvarende.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 14 har rett til å være tilstede på møtet uenig i selskapsmøtets beslutning, kan de kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Til § 16

Bestemmelsens første ledd er identisk med NOU-forslaget. Det fastslås at styrets leder normalt er møteleder i selskapsmøtene, men at selskapsmøtet kan bestemme at en annen skal være møteleder. Det er praktisk dersom styrets leder har forfall, eller en sak som behandles har en slik tilknytning til styrets leder at det tilsier at vedkommende ikke får slik innflytelse på avviklingen av møtet som møteledelsen gir. Selskapsmøtet er ikke bundet til å velge styrets nestleder. Dersom fylkestinget er selskapsmøte, kan det for eksempel være hensiktsmessig at fylkesordføreren er møteleder i stedet for styrets leder. Dette sett i sammenheng med fylkesordførerens dobbeltstemme etter annet ledd.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter egne regler om beslutningsdyktighet og avstemning når selskapsmøtet er et kollegialt organ. NOU-forslaget omfatter ikke slik regler. Bestemmelsen fastsetter at et kollegialt selskapsmøte er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Det vil si at det må være et antall medlemmer, og eventuelt møtende varamedlemmer, til stede som til sammen utgjør minst halvparten av organet totale antall ordinære medlemmer. Denne bestemmelsen er identisk med den regelen som gjelder for fylkestinget og fylkesrådet i sin alminnelighet, jf. kommuneloven § 33, og må forstås på samme måten.

Et kollegialt selskapsmøte treffer i utgangspunktet alle sine avgjørelser, uansett om det er materielle eller prosessuelle avgjørelser, ved alminnelig flertall. Fylkestinget kan imidlertid bestemme at selskapsmøtet skal treffe avgjørelser, eller bestemme typer avgjørelser, ved kvalifisert flertall eller enstemmighet. Slike særlige avstemningsregler må tas inn i vedtektene. Ved alminnelige flertallsavgjørelser er det ikke nødvendig at avgjørelsen oppnår tilslutning fra halvparten av organets totale antall medlemmer. Det er tilstrekkelig at mer enn halvparten av de som er tilstede i møtet og har stemmerett, har stemt for avgjørelsen. Er antallet stemmeberettigede et liketall og avgjørelsen får tilslutning fra nøyaktig halvparten av de som stemmer, teller fylkesordførerens stemme for to stemmer (Hvis styrets leder er møteleder, har han ikke stemmerett og kan heller ikke ha dobbeltstemme). Det gjelder også ved ansettelser. Fylkesordføreren har derimot ikke dobbeltstemme når selskapsmøtet foretar valg (av medlemmer til et organ, en gruppe osv.). Da benyttes loddtrekning ved stemmelikhet. Bestemmelsens regler om flertallsavgjørelser, herunder flertallsvalg, tilsvarer de alminnelige bestemmelsene om flertallsavstemninger i kommuneloven, jf. § 35 nr. 1 og § 38. Når det gjelder valg, vises for øvrig til § 19.

Som NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsens tredje ledd at det skal føres protokoll/møtebok fra selskapsmøtene og at to personer skal underskrive protokollen/møteboken. Møtelederen skal være en av dem. Den andre velges av selskapsmøtet blant de tilstedeværende. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Bestemmelsen gir dermed de som har rett til å være til stede i møtet, men uten å være medlem og uten å ha stemmerett, en rettighet som kan være med på å beskytte dem ved eventuell senere kritikk mot selskapsmøtes avgjørelser. Reglene om protokoll/møtebok gjelder uansett hvem som er selskapsmøte.

§ 17 Selskapsmøtets myndighet

Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste myndighet.

Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet. Også andre vesentlige eierspørsmål og saker av vesentlig, prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning må forelegges selskapsmøtet for godkjenning.

Saker som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er av særlig betydning for fylkeskommunen, skal forelegges fylkestinget før selskapsmøtet treffer vedtak i saken. Dette gjelder ikke hvis fylkestinget selv er selskapsmøte, jf. § 13 annet ledd.

Det kan fastsettes i vedtektene at visse typer saker som ellers hører under styret, jf. § 24, må godkjennes av selskapsmøtet. Slik vedtektsbestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent vedtektsbestemmelsen.

Til § 17

Bestemmelsen tilsvarer NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste organ og har den øverste beslutningsmyndigheten i sykehusselskapet. Det vil si at selskapsmøtet har instruksjonsmyndighet og omgjøringsrett overfor de øvrige selskapsorganene. Det er gjennom selskapsmøtet at eier utøver sin eiermyndighet. Eier kan instruere selskapsmøtet. Det vil si at fylkestinget, eller det organ som har fått myndighet til det, kan instruere selskapsmøtet. Har selskapsmøtet ikke fått instruks om et saksforhold, må det treffe beslutning etter egen vurdering innenfor lovgivning, sykehusselskapets vedtekter og alminnelige krav til lojalitet mot sykehusselskapet og eier.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at økonomiplan og budsjett skal fastsettes av selskapsmøtet, og at disse beslutningene ikke kan delegeres. Det betyr ikke at selskapsmøte selv må vedta disse økonomiske planbeslutningene i detalj, men selskapsmøtet må vedta en økonomisk ramme for sykehusselskapets drift, både for kommende kalenderår og for planperioden. Detaljeringen av budsjett og økonomiplan kan overlates til styret. Likeledes er det selskapsmøtet som endelig fastsetter regnskapet for foregående kalenderår.

I motsetning til NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsen uttrykkelig at vesentlige eierspørsmål og saker av vesentlig, prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning må forelegges selskapsmøtet. Hva som er vesentlige eierspørsmål og hva som er av særskilt betydning for fylkeskommunen, må vurderes konkret i den enkelte sak. Vurderingen vil variere etter hvorledes forholdet mellom eier og sykehusselskapet er organisert i det enkelte tilfellet, for eksempel hvor detaljerte vedtekter sykehusselskapet har. Vesentlige eierspørsmål kan være salg eller utskilling av større deler av virksomheten, vedtak som vil endre virksomhetens karakter, deltagelse i omfattende samarbeidsvirksomhet som vil gjøre sykehusselskapet ansvarlig for virksomhetens forpliktelser, avtaler med tredjemann som får vesentlig betydning for sykehusselskapet eller andre større omlegginger av driften.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan saker som berører overordnede helsepolitiske spørsmål og prioriteringer, som vedrører det regionale helsesamarbeidet og saker som for øvrig bør behandles av et overordnet politisk organ, måtte forelegges fylkestinget. Det vil være styrets ansvar å vurdere hva som må forelegges selskapsmøtet liksom det vil være selskapsmøtets ansvar å vurdere hva som må forelegges fylkestinget.

Bestemmelsens fjerde ledd åpner, i samsvar med NOU-forslaget, for at fylkestinget kan begrense styrets legalkompetanse gjennom å beslutte at konkrete saksområder må forelegges selskapsmøtet for godkjenning. I prinsippet kan fylkestinget gi slike regler for saker av en hvilken som helst art, men bestemmelsen stiller opp formkrav og notoritetkrav for beslutningene. Fylkestinget må treffe beslutningen i form av vedtekter. For at en slik begrensning i styrets kompetanse skal gjelde overfor godtroende tredjemann, må disse vedtektsbestemmelsene være registeret i Foretaksregistert.

§ 18 Salg av sykehusselskapets faste eiendommer mv.

Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander og vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for sykehusselskapet eller fylkeskommunen, må treffes av selskapsmøtet etter forslag fra styret.

Til § 18

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen fastsetter at visse økonomiske disposisjoner, som er vesentlige for eier, alltid må besluttes av selskapsmøtet. Det gjelder salg av større kapitalgjenstander, som fast eiendom, pantsettelse av slike og investeringer som er av en slik art at de får vesentlig betydning for sykehusselskapet og/eller for fylkeskommunen. Bestemmelsen sett i sammenheng med § 32 er en parallell til kommuneloven § 48 nr. 2. Begrepet «større kapitalgjenstand» må derfor forstås på bakgrunn av tolkningspraksis etter kommuneloven § 48 nr. 2. Hva som er større kapitalgjenstand og hva som er av vesentlig betydning for sykehusselskapet, må for øvrig vurderes i forhold til omfanget av sykehusselskapets virksomhet. Denne bestemmelsen er en begrensning av styrets kompetanse etter § 24.

Til forskjell fra bestemmelsen om selskapsmøtets beslutningsmyndighet i § 17 annet og tredje ledd, har selskapsmøtet i disse sakene kun beslutningsmyndighet, dersom styret har fremmet forslag. Styrets forslagsrett henger sammen med det ansvaret som styret har for sykehusselskapets økonomi, jf. § 24 og § 42.

§ 19 Styret og styrets sammensetning

Sykehusselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 20 annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 20 tredje ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.

Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de unntak som følger av § 20.

Når fylkestinget er selskapsmøtet, jf. § 13 annet ledd eller tredje ledd annet punktum, gjennomføres valg av styremedlemmer som flertallsvalg. Den eller de som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmene, med de modifikasjoner som følger av fjerde ledd, anses da valgt. Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved den nye avstemningen er den eller de valgt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Skal styret ha tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Skal styret ha fire eller flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. Viser det seg ved opptellingen at ett kjønn vil få færre styremedlemmer enn det som kreves, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik representasjon i styret som følger av disse reglene.

Med mindre fylkestinget har bestemt annerledes, velger selskapsmøtet varamedlemmer på samme måte som bestemt for medlemmer i tredje ledd. Varamedlemmer må velges på samme måte som bestemt i fjerde ledd.

Selskapsmøtet kan når som helst avsette et styremedlem som det selv har valgt.

Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av styret selv. Styreleder og nestleder velges blant de medlemmene av styret som er valgt av selskapsmøtet.

Daglig leder, fylkeskommunens administrasjonssjef og stedfortreder og leder av vedkommende forvaltningsgren, sykehusselskapets revisor, fylkeslegen eller noen som er selskapsmøte, kan ikke være medlem av styret.

Til § 19

Som NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsens første og annet ledd at selskapet skal ha et styre og at styret skal velges av selskapsmøtet. Styret skal ha minst tre medlemmer.

Likeledes fastsetter bestemmelsen at også de ansatte i visse konkret angitte tilfeller skal ha rett til å være representert i styret ved styremedlemmer som de selv velger. Når de ansatte velger styremedlemmer, skal styret ha minst fem eller syv medlemmer avhengig av hvor mange de ansatte skal velge. De styremedlemmene som er valgt av de ansatte, blir likeverdige styremedlemmer på linje med de som er valgt av selskapsmøtet og får samme rettigheter og ansvar som disse, bortsett fra at de styremedlemmene som er valgt av de ansatte ikke får kompetanse i forvaltningssaker som går ut på å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. § 20 fjerde ledd. Hva som er enkeltvedtak og forskrifter reguleres av forvaltningsloven § 2. Observatører som velges av de ansatte vil bare ha tale- og forslagsrett i styret, ikke stemmerett.

Dessuten er det fastsatt en særskilt regel om inhabilitet for de styremedlemmene som er valgt av de ansatte, jf. § 26.

NOU-forslaget fastsetter ikke uttrykkelig etter hvilken metode selskapsmøtets valg av styremedlemmer skal foregå når selskapsmøtet er kollegialt. Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at valget skal skje som flertallsvalg og beskriver den nærmere fremgangsmåten ved flertallsvalget. Bestemmelsen er i samsvar med bestemmelsene om flertallsvalg i kommuneloven § 38. I første valgomgang anses kun de valgt som får flertall av de avgitte stemmene. Det vil si mer enn halvparten. Dersom det blir nødvendig med en ny valgomgang, anses de valgt som får flest stemmer. Hvis noen får like mange stemmer, foretas loddtrekning.

NOU-forslaget har ingen bestemmelser om kjønnskvotering ved valg av styremedlemmer. Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter at når selskapsmøtet velger styremedlemmer og varamedlemmer, skal valgresultatet være slik at minst 40 pst av medlemmene er menn og minst 40 pst er kvinner. Skal styret ha tre medlemmer, er det tilstrekkelig at ett medlem og ett varamedlem er av annet kjønn enn de to andre. Dersom det ikke finnes et nødvendig antall kandidater av et kjønn til at styret kan settes sammen i samsvar med kravet om kjønnsmessig balanse, er det møteleders plikt å sørge for at listen blir supplert med nye kandidater så langt dette er mulig. Kvoteringsregelen gjelder uansett om selskapsmøtet er kollegialt eller ikke.

NOU-forslaget har heller ingen nærmere bestemmelser som valg av varamedlemmer. Bestemmelsens femte ledd fastsetter at varamedlemmer velges på samme måte som medlemmer, med mindre fylkestinget har bestemt en annen fremgangsmåte. Det kan velges personlige varamedlemmer.

Som NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsens sjuende ledd at det skal velges en leder og en nestleder for styret. Selskapsmøtet velger leder og nestleder. Det vil si at leder og nestleder skal velges blant de medlemmene som er valgt av selskapsmøtet, ikke blant de som er valgt av de ansatte. Etter bestemmelsens sjette ledd kan selskapsmøtet når det ønsker det, avsette ett eller flere medlemmer av styret. Medlemmer som de ansatte har valgt, kan selskapsmøtet ikke avsette.

Hvorledes den videre praktiske gjennomføringen av valget skal ordnes, er opp til selskapsmøtet selv hvis ikke fylkestinget har gitt bestemmelser om det.

Som NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsens åttende ledd at daglig leder ikke er valgbar til styret. Bestemmelsen fastsetter dessuten at heller ikke fylkeskommunens administrasjonssjef, administrasjonssjefens stedfortreder, vedkommende etatssjef (for eksempel helsesjefen), sykehusselskapets revisor, fylkeslegen eller medlemmer av selskapsmøtet er valgbare til styret. Dersom fylkesordføreren ikke er selskapsmøte, er fylkesordføreren valgbar til styret, mens administrasjonssjefen og stedfortreder aldri er valgbar. Bestemmelsen fastsetter ingen plikt til å motta valg som styremedlem.

§ 20 Ansattes styrerepresentasjon

I sykehusselskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i sykehusselskapet møte- og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte.

I sykehusselskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.

Har sykehusselskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjonen som følger av annet ledd. Det kan inngås avtale mellom sykehusselskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.

Hvis sykehusselskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.

Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem.

Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Til § 20

Bestemmelsen er identisk med NOU- forslaget og utformet etter mønster av reglene om de ansattes representasjon i aksjeloven og annen selskapslovgivning.

Bestemmelsens første ledd medfører at representanter for de ansatte i sykehusselskapet har møte- og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte, jf. kommuneloven § 26 nr. 4.

Bestemmelsens annet ledd svarer til reglene om ansattes representasjonsrett i aksjeloven § 6-4 annet ledd og allmennaksjeloven § 6-4 annet ledd.

Bestemmelsens tredje ledd svarer til reglene om ansattes representasjonsrett i aksjeloven § 6-4 tredje ledd og allmennaksjeloven § 6-4 tredje ledd.

Bestemmelsenes femte ledd svarer til aksjeloven § 6-4 fjerde ledd og fastsetter hjemmel til å gi forskrifter om hvilke regler som skal gjelde for valgene av ansattes representanter og observatører og hvordan valgene skal gjennomføres. Likeledes kan det gis regler om bortfall av valg av ansattes representanter og observatører.

Siste ledd gis Kongen hjemmel til å gjøre unntak fra samtlige regler i hele bestemmelsen.

§ 21 Valgperiode for styremedlemmer

Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 20.

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Det skal gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til fylkeskommunen om slik tilbaketreden.

Til § 21

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at selskapsmøtet velger styremedlemmer for to år. Fylkestinget kan, i vedtektene for sykehusselskapet, fastsette både lengre og kortere valgperiode, men ikke lengre enn fire år. Denne begrensningen er ikke til hinder for at et styremedlem kan gjenvelges for nye perioder. I vedtektene kan det også gis regler om hvor mange ganger et medlem kan gjenvelges, og det kan for eksempel fastsettes nedre og øvre aldersgrense for styremedlemmer. Styremedlem blir sittende til nytt styremedlem er valgt selv om valgperioden er gått ut. Denne reglen tilsvarer kommuneloven § 17 nr. 4 og aksjeloven § 6-6 tredje ledd.

Bestemmelsens annet ledd om styremedlemmers rett til å tre tilbake, tilsvarer aksjeloven § 6-7 første ledd.

§ 22 Innkalling til styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs.

Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Med mindre styret for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen.

Til § 22

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at det er styrets leder som har ansvar for at det avholdes styremøter når det er behov for det. I praksis vil styret normalt ha regelmessige møter etter en møteplan som gjelder dersom det ikke blir besluttet noen annet. Det kan oppstå spesielle situasjoner som gjør det nødvendig å ha styremøter utenom en slik fastsatt møteplan.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at enkeltmedlemmer og daglig leder har rett til å kreve at styret kalles sammen. Daglig leder har møte- og talerett i styret. Daglig leder har ikke møteplikt etter lovforslaget, men styret kan pålegge en slik møteplikt, for enkelte møter eller generelt. For enkeltstående tilfeller kan styret oppheve daglig leders møte- og talerett.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at styrets leder har ansvar for å kalle inn til styremøter. Hva som er rimelig varsel må vurderes i forhold til hva som totalt sett vil være forsvarlig behandling av de konkrete sakene som skal behandles i styremøtet og hvor lang tid medlemmene trenger til å forberede seg. Bestemmelsen forutsetter at styrets leder bør sørge for at innkallingen opplyser hvilke saker som skal behandles på møtet, slik at styremedlemmene får anledning til å forberede seg.

§ 23 Saksbehandlingen i styret

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.

Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Ved valg gjelder § 19 tredje og fjerde ledd tilsvarende. Ved ansettelse gjelder § 19 tredje ledd tilsvarende.

Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Til § 23

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen fastsetter i første ledd at dersom færre enn halvparten av medlemmene møter kan styret ikke treffe avgjørelser. Fylkestinget kan i vedtekten stille strengere krav til beslutningsdyktighet enn bestemmelsen her, generelt eller i gitte typer saker. Bestemmelsen svarer til kommuneloven § 33.

Bestemmelsen fastsetter i annet ledd at styrets leder er møteleder i styremøter. Nestleder er kun møteleder dersom leder har forfall.

Bestemmelsen fastsetter i tredje ledd at styret treffer avgjørelser med simpelt flertall, men at fylkestinget i vedtektene kan bestemme at avgjørelser må treffes med kvalifisert flertall (eventuelt enstemmighet), generelt eller i gitte typer saker. Dersom flertallet i et aktuelt styremøte ikke svarer til mer enn en tredjedel av samtlige styremedlemmer (ikke antall fremmøtte men det totale antall valgte styremedlemmer), kan avgjørelsen ikke anses som vedtatt. Ved stemmelikhet har den som er møteleder, dobbeltstemme.

Bestemmelsen fastsetter i fjerde ledd at det skal føres protokoll/møtebok fra styremøtene og at den skal underskrives av alle de styremedlemmene som er til stede i det aktuelle møtet. Selskapsmøtet kan fastsette bestemmelser om protokollering i tillegg til lovforslagets bestemmelser, for eksempel kan det bestemme at protokollen skal sendes fylkeskommunen til orientering.

Bestemmelsen gir daglig leder og de enkelte styremedlemmene en rett til å kreve protokollert at de er uenig i styrets avgjørelse. Det er samme mindretallsrett som for selskapsmøte, jf. § 16.

§ 24 Styrets myndighet

Forvaltningen av fylkeskommunalt sykehusselskap hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av sykehusselskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med sykehusselskapets formål, vedtekter, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet. Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av sykehuset.

Til § 24

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, men den presiserer at styret skal påse at sykehuset/sykehusene skal drives i samsvar med sykehusselskapets formål.

Bestemmelsens første ledd legger ansvaret for forvaltningen av sykehuset/sykehusene til styret. Styrets ansvar og plikter svarer til det ansvar og de plikter et styre i et aksjeselskap er pålagt i loven, jf. aksjeloven § 8-7. Med forvaltningen av selskapet menes ledelsen av fylkeskommunalt sykehusselskap virksomhet i vid betydning og ansvaret for at de ressurser som fylkeskommunen stiller til disposisjon, anvendes i samsvar med formålet.

Ved opprettelsen av et sykehusselskap er det styrets ansvar at sykehusvirksomheten startes opp i samsvar med formålet og de øvrig forutsetningene ved stiftelsen. Styret har, både ved opprettelsen og senere, et ansvar for at det etableres rutiner og administrative organisasjonsformer som gjør det mulig for dem som står for den daglige driften å drive fylkeskommunalt sykehusselskap i samsvar med de forutsetninger og vilkår som er lagt til grunn i vedtektene og instrukser fra selskapsmøtet og styret. Styrets ansvar er således et overordnet ansvar, og det omfatter så vel driftsmessige aspekter som økonomiske aspekter. Styret har ansvar for at økonomiforvaltningen og kontrollen av den, herunder bokføring og revisjon, er tilfredsstillende. Styret må se til at sykehusselskapets virksomhet drives i samsvar med årsbudsjettet og at lovforslagets økonomibestemmelser blir etterlevd.

Det er styrets ansvar at de helsepolitiske målen nås på en mest mulig regningssvarende måte innenfor rammen av de tilgjengelig ressurser, og at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. Styret må holde seg orientert om utviklingen innen helsesektoren for å kunne være i stand til å vurdere om formålet oppnås på den beste mulige måten. Styret må sørge for å tilpasse de virkemidler det tar i bruk, blant annet når det gjelder rapporterings- og andre administrative rutiner og organisasjonsmåter internt i sykehusselskapet, til de behov sykehusselskapet har. Styret må disponere sykehusselskapets midler innenfor rammen av de vedtatte budsjetter slik at selskapet kan ha tilstrekkelig utstyr og kvalifisert personell til å løse de oppgavene det er pålagt. Styret har også et overordnet ansvar for at sykehusselskapet overholder helselovgivningen og følger veiledning og pålegg fra Helsetilsynet.

Styret er underordnet selskapsmøtet som er sykehusselskapets høyeste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra selskapsmøtet dersom annet ikke fremgår av lovforslagets bestemmelser eller vedtektene. Det kan fastsettes i vedtektene at enkelte nærmere angitte disposisjoner som normalt vil høre inn under styrets ansvarsområde, ikke kan gjennomføres uten selskapsmøtets godkjennelse, jf. § 17 fjerde ledd. Dersom styret opptrer i strid med slike instrukser og pålegg fra selskapsmøtet, men ellers holder seg innenfor de rammer for styrets myndighet som trekkes opp i lovforslaget og vedtektene, vil det ikke nødvendigvis kunne påberopes overfor en aktsom, godtroende tredjemann at styret opptrådte i strid med selskapsmøtets instrukser eller pålegg, se § 17 fjerde ledd annet punktum. Enkeltmedlemmer av selskapsmøtet har ingen instruksjonsrett overfor styret eller medlemmer av styret.

Styrets overordnede ansvar innebærer at det har instruksjons- og omgjøringsrett i forhold til daglig leders disposisjoner. Etter bestemmelsens annet ledd skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av sykehusselskapets virksomhet. Dersom styret har mistanke om at daglig leder svikter, har styret plikt til å gripe inn. Forutsetningen for å omgjøre daglig leders disposisjoner, er at sykehusselskapet ikke er blitt bundet overfor tredjemann.

§ 25 Daglig leder

Sykehusselskapet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig leder tilsettes av selskapsmøtet.

Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

Til § 25

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsenes første ledd fastsetter at sykehusselskapet skal ha en daglig leder. Styret skal tilsette daglig leder. Fylkestinget kan bestemme i vedtektene at selskapsmøtet skal tilsette daglig leder. Styret vil også ha myndighet til å foreta oppsigelse av daglig leder, med mindre annet er bestemt av selskapsmøtet eller fastsatt i vedtektene. Daglig leder er ansatt i sykehusselskapet og omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser. I praksis vil sykehusdirektørens funksjon svare til den funksjon som bestemmelsen omtaler som daglig leder.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter daglig leders ansvar og oppgaver. Gjennom sin daglige ledelse av sykehusselskapet har daglig leder gjennomføringsansvaret for at sykehusvirksomheten drives i samsvar med sykehusselskapets formål, lovgivning, vedtekter, årsbudsjett, selskapsmøtets avgjørelser, instrukser og andre retningslinjer. Daglig leder er også underlagt styrets instruksjonsmyndighet. Styret kan omgjøre daglig leders avgjørelser.

Bestemmelsens tredje ledd gir en negativ avgrensing av daglig leders ansvarsområde. Daglig leder har ikke avgjørelsesmyndighet i saker som er av uvanlig art eller av stor betydning. Om sakene er av en slik karakter, må vurderes konkret i forhold til det enkelte sykehusselskaps størrelse og sykehusvirksomhetens omfang og hvor vide fullmakter daglig leder generelt har fått. Selv om en sak i seg selv synes å være av uvanlig art eller av stor betydning, kan den allikevel ligge innenfor daglig leders kompetanseområde dersom det går klart frem av sykehusselskapets budsjett hvilke avgjørelser sykehusselskapet skal ta. Styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til daglig leder i slike saker, men delegasjonen kan ikke være av generell karakter. Den må omfatte en konkret sak, ikke en viss type saker. Bestemmelsen gir daglig leder hastekompetanse i slike saker. Dersom det vil medføre ulempe eller skade for sykehusselskapets virksomhet dersom daglig leder skal avvente styrets behandling av saken, kan daglig leder treffe avgjørelsen. I slike saker må ulempen ved å utsette avgjørelsen veies opp mot ulempen ved at styret ikke får vurdert saken selv. Dersom daglig leder går utenfor sin normale kompetanse i hastesaker, pålegger bestemmelsen ham en orienteringsplikt overfor styret. Dersom daglig leder ellers har gått utenfor sin vanlige kompetanse ved inngåelse av avtaler med tredjemann, vil det avhenge av alminnelige avtale- og selskapsrettlige regler om avtalen kan gjøres gjeldende mot sykehusselskapet.

§ 26 Inhabilitet

Om inhabilitet for sykehusselskapets ansatte og medlemmer av sykehusselskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr. 3 tilsvarende.

Til § 26

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet vil gjelde for selskapets organer og ansatte i og med bestemmelsen i § 3 første ledd. Denne bestemmelsen gjør særreglene om inhabilitet som gjelder for kommunal sektor etter kommuneloven § 40 nr. 3, gjeldende også for fylkeskommunale sykehusselskaper. Samme habilitetsregler vil dermed gjelde for ansatte i sykehus som er selskap, som i sykehus som er en del av fylkeskommunen. De ansattes representanter vil i utgangspunktet ikke bli ansett for inhabile i saker som for eksempel angår lønns- og arbeidsforhold. Når de ansatte er representert som medlemmer av styret, kan vurderingen bli annerledes i saker der de ansattes organisasjon er direkte part i en sak og de ansattes representant har en ledende stilling i denne organisasjonen.

§ 27 Sykehusselskapets representasjon

Styret representerer sykehusselskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne sykehusselskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett må utøve den i fellesskap.

Daglig leder representerer sykehusselskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 25.

Til § 27

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at styret har generell kompetanse til å representere sykehusselskapet utad. Styret kan binde fylkeskommunalt sykehusselskap ved å inngå avtaler med tredjemann, for eksempel ved å inngå driftsavtaler med fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.

Bestemmelsenes annet ledd fastsetter at det er styret som tegner sykehusselskapets firma. Styret kan gi enkeltmedlemmer av styret og daglig leder rett til å tegne firma. Styret kan bestemme at de som får rett til å tegne firma, må utøve den i fellesskap.

Etter bestemmelsens tredje ledd har også daglig leder kompetanse til å representere sykehusselskapet utad. Men i motsetning til styrets generelle kompetanse, omfatter daglig leders kompetanse kun området daglig ledelse.

Etter lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal Foretaksregisteret inneholde opplysninger om hvem som representerer et selskap utad og tegner dets firma, jf. § 3-4, jf. § 3-3 nr. 10. Det kan ikke registreres andre innskrenkninger i representasjonsretten enn den at fullmakten må benyttes av flere i fellesskap, jf. § 3-7.

§ 28 Overskridelse av representasjonsretten

Bestemmelser om signaturretten som nevnt i § 27 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjeperson kjente eller burde kjent til slik bestemmelse om signaturretten.

Har noen som representerer sykehusselskapet utad, etter reglene i § 27, ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for sykehusselskapet. Dette gjelder dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Til § 28

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at slik begrensning i signaturretten som omtalt i § 27 annet ledd, kan gjøres gjeldende mot tredjemann når begrensningen er registeret i Foretaksregisteret. Dette gjelder selv om tredjemann ikke kjente til begrensningen. Slik begrensning i signaturretten kan også gjøres gjeldende mot tredjemann som kjente eller burde kjent til den foretatte begrensningen, selv om den ikke er registrert i Foretaksregisteret.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at dersom noen som handler på vegne av fylkeskommunalt sykehusselskap går ut over sin myndighet, er handlingen bare bindende for sykehusselskapet hvis medkontrahenten er i god tro og det ikke ville stride mot redelighet å gjøre gjeldende rett etter handlingen. Denne bestemmelsen kan for eksempel få betydning når kompetansen er regulert med hjemmel i § 17 fjerde ledd.

§ 29 Årsbudsjett

Selskapsmøtet skal selv vedta sykehusselskapets budsjett for kommende kalenderår og vesentlige endringer i budsjettet som følge av forhold som omhandlet i § 30.

Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultatet av driften.

Dersom sykehusselskapets budsjett forutsetter tilskudd fra fylkeskommunen, er budsjettet ikke endelig før fylkeskommunens budsjett er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for så vidt angår tilskuddet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for fylkeskommunale sykehusselskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd.

Til § 29

Bestemmelsens første ledd fastsetter, som NOU-forslaget, at sykehusselskapet skal vedta budsjettet og at budsjettvedtaket må fattes i selskapsmøte, se også merknader til § 17 annet ledd og kapittel 5.7. Bestemmelsen sikrer eier overordnet styring av sykehusselskapets økonomi. I motsetning til NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsen også uttrykkelig at vesentlige endringer i budsjettet på grunn av svikt i inntektene eller økning i utgiftene, må fastsettes av selskapsmøtet. Bestemmelsen forutsetter at budsjettet skal vedtas før budsjettårets begynnelse, men det fastsettes ingen annen frist. Bestemmelsen fastsetter ikke videre saksbehandlingsregler for budsjettsaker. Det vil derfor være opp til fylkeskommunalt sykehusselskap selv å gi regler om budsjettprosessen. Departementet kan også gi slik regler med hjemmel i siste ledd. Bestemmelsen fastsetter heller ikke regler om adgangen til å delegere budsjettmyndighet til styret eller om hvilken detaljeringsgrad det må være i det budsjettet som selskapsmøtet selv vedtar. Det vil si at selskapsmøtet selv må vedta rammene for budsjettet, men kan for øvrig delegere til styret å foreta detaljeringen. Bestemmelsen tar ikke opp NOU-forslagets hjemmel for departementet til å gi forskrifter på dette punktet.

Når det gjelder krav til budsjettets materielle innhold, fastsetter bestemmelsens annet ledd, som NOU-forslaget, at budsjettet skal være realistisk og avspeile virksomheten og driftens forventede økonomiske resultat. Dessuten må budsjettet synliggjøre at lovforslagets bestemmelser om økonomiforvaltningen i fylkeskommunalt sykehusselskap blir fulgt. Det vil si at bestemmelsene i § 33 om låneopptak og garantitilsagn blir fulgt, for eksempel at lånemidlene ikke brukes til annet enn de formål som er fastsatt.

Sykehusselskapets økonomi vil normalt være avhengig av fylkeskommunen egen økonomi og forutsette tilskudd fra fylkeskommunen. Tilskudd må innarbeides i fylkeskommunens eget budsjett som en utgiftspost. Etter kommunelovens § 45 nr. 4 skal lovligheten av fylkeskommunenes budsjetter kontrolleres av departementet. Etter bestemmelsens tredje ledd, som er identisk med NOU-forslaget, blir ikke sykehusselskapets budsjett endelig før fylkeskommunens budsjett er kjent lovlig, med mindre departementet finner å kunne prøve lovligheten av tilskuddet før det totale budsjettet er endelig kontrollert.

Bestemmelsens fjerde ledd, som tilsvarer NOU-forslaget med de unntak som nevnt over, gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter om årsbudsjettets innhold, herunder frister for inndekning av underskudd. I forskriftene kan departementet sørge for at sykehusselskap ikke akkumulerer store underskudd over en rekke år selv om det aksepteres underskudd som sykehusselskapets økonomi gjør det mulig å rette opp i løpet av de nærmeste år. Departementet kan avveie fleksibilitet i driften mot behovet for at sykehusselskapet får en sunn økonomi.

§ 30 Budsjettavvik

Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks gi melding om forholdet til fylkeskommunen. Selskapsmøtet skal straks behandle saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge fram forslag til revidert budsjett.

Til § 30

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Når årsbudsjettet er endelig vedtatt, er det en bindende plan for sykehusselskapets virksomhet. Styret og daglig leder er bundet til å følge budsjettet, slik selskapsmøtet har vedtatt det, i den daglige driften av sykehusvirksomheten. Det innebærer imidlertid ikke at sykehusselskaper bare skal dekke utgifter som er tatt med i budsjettet. Ikke budsjetterte utgifter som sykehusselskapet er rettslig forpliktet til å dekke, må dekkes uansett budsjettsituasjonen. Det er ikke nødvendig at det foreligger tvangsgrunnlag for at utbetaling skal kunne skje. Det er tilstrekkelig at fylkeskommunalt sykehusselskap mener å være rettslig forpliktet til å foreta dekning.

Bestemmelsen regulerer hvorledes sykehusselskapets organer skal forholde seg dersom uforutsette situasjoner endrer budsjettforutsetningene. Dersom det blir vesentlig svikt i de budsjetterte inntektene eller tilsvarende økning i de budsjetterte utgiftene i løpet av året, må budsjettet endres. En vesentlig svikt i budsjettforutsetningene vil si endringer som forrykker budsjettbalansen, eller som gjør det nødvendig å foreta omfordeling av ressursene internt i sykehusselskapet. Vesentlighetskravet svarer til kommuneloven § 47 første ledd. I en slik situasjon er det styrets plikt, jf. § 24, å varsle selskapsmøtet. Det er deretter selskapsmøtets plikt å avholde møte. På dette møtet skal styret redegjøre for situasjonen og dens årsak. Videre skal styret legge frem forslag til endring av budsjettet.

§ 31 Økonomiplan

Selskapsmøtet skal selv en gang i året vedta sykehusselskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved sykehusselskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanene skal omfatte de fire neste budsjettårene og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i planperioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over sykehusselskapets samlede gjeldsbyrde og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

Til § 31

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter et krav om at sykehusselskaper skal ha fireårig rullerende økonomiplan og at selskapsmøtet skal fatte årlig vedtak om økonomiplanen, se også merknader til § 17 annet ledd og kapittel 5.7. Planen skal gi en oversikt over den sannsynlige utviklingen for sykehusselskapet de neste fire årene og er et viktig styringsvirkemiddel for eier av fylkeskommunalt sykehusselskap. Bestemmelsens oppregning av hva som skal være med i planen, er ikke uttømmende. Det kreves ikke at økonomiplanen inneholder noen fullstendig oversikt over sykehusselskapets økonomi og virksomhet i planperioden. Det vil hefte betydelig usikkerhet omkring mange av de forholdene som planen må bygge på. Bestemmelsen setter ingen frist for når økonomiplanen må være behandlet det enkelte år. Det er opp til sykehusselskapet selv.

Bestemmelsenes annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om økonomiplanens nærmere innhold. Den hjemler ikke adgang til å stille krav om opplysninger som det ikke er naturlig å ha med i en økonomiplan eller informasjon av andre typer enn de som er nevnt i første ledd.

§ 32 Realiserte verdier

Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 18, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.

Til § 32

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen bygger på prinsippet om formuesbevaring som har tradisjon i fylkeskommunal økonomiforvaltning. Bestemmelsen er i samsvar med kommuneloven § 48 nr. 2.

§ 33 Låneopptak og garantitilsagn

Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån eller stille økonomiske garantier med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Dersom sykehusselskapet har adgang til å foreta slike disposisjoner, skal vedtak om å foreta disposisjonene godkjennes av selskapsmøtet.

Selskapsmøtets vedtak etter første ledd annet punktum må godkjennes av departementet.

Sykehusselskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Likviditetslån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.

Sykehusselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Avtale i strid med bestemmelsene i denne paragrafen er ugyldig.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

Til § 33

Bestemmelsen tilsvarer NOU-forslaget. Se også kapittel 5.7.

Bestemmelsens første ledd fastslår at sykehusselskapet i utgangspunktet ikke kan ta opp lån. Med mindre fylkestinget positivt har gitt sykehusselskapet adgang til å ta opp lån, ved å ta en slik fullmakt inn i vedtektene, må selskapsmøte vedta budsjett som ikke forutsetter lånopptak. Budsjettet kan da ikke vedta investeringer som ikke kan finansieres innenfor sykehusselskapets drift, med mindre de finansieres gjennom tilskudd fra fylkeskommunen. Etter kommuneloven § 50 nr. 1 kan fylkeskommunen ikke ta opp lån for å finansiere sykehusselskapets investeringer. Selv om fylkeskommunalt sykehusselskap etter vedtektene kan ta opp lån, må låneopptakene godkjennes av selskapsmøtet. Det vil normalt være hensiktsmessig at selskapsmøtet vedtar en låneramme for det enkelte budsjettår, som styret kan handle innenfor, fremfor at hvert enkelt låneopptak må behandles i selskapsmøte. Hvis selskapsmøtet godkjenner en slik ramme, kan det sette nærmere vilkår om for eksempel låneformål, lånevilkår, øverste beløp for enkeltlån osv. Bestemmelsen er ikke til hinder for at fylkeskommunalt sykehusselskap kan kjøpe varer og tjenester på kreditt på vilkår som er vanlige i vedkommende bransje.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter generelle begrensninger for sykehusselskaps adgang til å benytte lån til utgiftsdekning. Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån til finansiering av driftsutgifter. Dersom utgifter påløper tidligere i budsjettåret enn inntektene som skal dekke dem, kan sykehusselskapet benytte likviditetslån for å utligne tidsforskyvningen. Forutsetningen er at lånet innløses senest ved regnskapsavslutningen. Når likviditetslånet skal dekke underskudd i driften ved regnskapsavslutning, nedbetales lånet i takt med den planen som er vedtatt for inndekning av underskuddet. Likviditetslån kan for eksempel tas opp gjennom konsernkontoavtaler. Kravet om at låneformålet må være kapitalformål, hindrer ikke at sykehusselskapet kan ta opp lån til lånefond, men fondet kan bare brukes til formål som ikke er i strid med formålsbestemmelsene i lovforslaget.

Bestemmelsens fjerde ledd er til hinder for at fylkeskommunalt sykehusselskap tar den økonomiske risiko som kan ligge i å stille sikkerhet for at andre personer, herunder juridiske personer, oppfyller sine økonomiske forpliktelser. Økonomiske forpliktelser kan for eksempel være lån, erstatningsansvar, misligholdsansvar, osv. Forbudet omfatter også sikkerhetsstillelse for juridiske personer som eies helt eller delvis av det fylkeskommunale sykehusselskapet selv.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at sykehusselskapets låneopptak må godkjennes av departementet for at låneavtalen skal bli gyldig. Departementet er ikke bundet til å godkjenne lån som er godkjent av selskapsmøtet. Ved godkjenningen vil departementet kontrollere om lånevedtaket er i samvar med lovens vilkår og de forskriftene som kan gis med hjemmel i sjette ledd. Foruten å vurdere sykehusselskapets mulighet til å dekke forpliktelsene ved låneopptaket, skal også departementet ta hensyn til eiers mulighet til å dekke eventuelle forpliktelser etter § 6. For at departementet skal kunne foreta en slik samlet vurdering av lånevedtaket sett i forhold til fylkeskommunens totale økonomi, må saken sendes departementet gjennom fylkeskommunen slik at de nødvendige økonomiske opplysninger og vurderinger kan forelegges for departementet samlet. Godkjenningen kan gjennomføres ved at departementet forelegges enkeltstående lånevedtak og/eller ved at departementet forelegges sykehusselskapets budsjett og godkjenner den lånefinansiering som budsjettvedtaket forutsetter. Departementet skal også godkjenne bruk av lånefond. Ved innlån til fondet vil det ikke være på det rene hvilke formål lånet skal finansiere og departementet kan ikke vurdere risiko ved lånefinansiering av prosjektet.

Bestemmelsens sjette ledd gir departementet adgang til å fastsette forskrifter om lån. Det kan for eksempel gis forskrifter om avdragstid, avdragsmåte og andre lånevilkår.

§ 34 Utlegg, arrest, konkurs mv.

Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.

Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i sykehusselskap.

Til § 34

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at fylkeskommunalt sykehusselskap frivillig pantsetter sine eiendeler til sikkerhet for sine egne forpliktelser. Vedtak om pantsettelse av fast eiendom eller større kapitalgjenstander må dog vedtas av selskapsmøtet. Frivillig pant kan gjøres til gjenstand for tvangsinndrivelse etter vanlige regler.

Fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke gå konkurs og det kan heller ikke åpnes gjeldsforhandlinger i sykehusselskapet. Dersom kreditor ikke oppnår frivillig dekning av sine klare og forfalte krav mot et fylkeskommunalt sykehusselskap, kan han kreve dekning av den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet, jf. § 6.

Bestemmelsen tilsvarer kommuneloven §§ 52 og 55.

§ 35 Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser

Departementet kan i forskrift gi regler om at sykehusselskap skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i nasjonale informasjonssystemer og regler om hvorledes slik informasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.

Til § 35

Bestemmelsen inngår ikke i NOU-forslaget.

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter som blant annet pålegger fylkeskommunalt sykehusselskap rapporteringsrutiner som samsvarer med det generelle rapporteringssystemet for kommunesektoren (Kostra).

§ 36 Regnskap

Sykehusselskapet skal føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser. Departementet kan gi nærmere bestemmelser for å tilpasse regnskapet til lovens bestemmelser om sykehusselskapers økonomiforvaltning.

Det kan i vedtektene bestemmes at sykehusselskapet i tillegg skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.

Regnskapet fastsettes av selskapsmøtet.

Til § 36

I likhet med NOU-forslaget, fastsetter bestemmelsens første ledd at sykehusselskapers regnskaper skal føres etter regnskapslovens prinsipper og regler. Se også kapittel 5.7. I tillegg gir bestemmelsens første ledd en forskriftshjemmel. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan departementets til erstatning for kapitalregnskapet, som ikke kreves etter regnskapsloven, gi forskrifter som pålegger fylkeskommunalt sykehusselskap å lage oversikt over investering i regnskapsåret og hvorledes de er finansiert.

I likhet med NOU-forslaget, overlater bestemmelsens annet ledd til fylkestinget å beslutte om et fylkeskommunalt sykehusselskap også skal føre et tilleggsregnskap som følger kommunale regnskapsprinsipper. Det vil si budsjett- og regnskapsforskriftene som er gitt med hjemmel i kommuneloven.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal forslag til årsregnskap forelegges selskapsmøte som vedtar regnskapet.

§ 37 Revisjon

Sykehusselskapet skal ha revisor som velges av selskapsmøtet.

Til § 37

Selskapsmøte velger revisor. Sykehusselskap står etter bestemmelsen fritt til å velge et privat revisorfirma eller å ha fylkeskommunens revisor, eventuelt den distriktsrevisjonen som fylkeskommunen deltar i.

§ 38 Handleplikt ved tap av egenkapital

Hvis det må antas at sykehusselskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten i sykehusselskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle fylkeskommunen og gi den en redegjørelse for sykehusselskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.

Til § 38

Bestemmelsen legger en aktivitetsplikt på sykehusselskapets styre ved tap av egenkapital. Den krever at styret aksjonerer straks. Bestemmelsen presiserer styrets ansvar for fylkeskommunalt sykehusselskaps kapitalgrunnlag. Styrets plikt består i selv å behandle saken, innen rimelig tid å varsle eier, redegjøre overfor eier for sykehusselskapets økonomiske stilling og fremkomme med forslag til tiltak som vil gjenopprette fylkeskommunalt sykehusselskapets økonomi og bringe egenkapitalen til et forsvarlig nivå. Det kan være rasjonaliseringstiltak eller andre tiltak innenfor selskapet. Det kan blant annet også være endringer i sykehusselskapets driftsavtaler med fylkeskommunen eller andre, egenkapitaltilførsel eller lån fra fylkeskommunen. Hvorvidt egenkapitalen er blitt uforsvarlig lav, må styret avgjøre etter en skjønnsmessig vurdering av risiko ved og omfanget av sykehusvirksomheten.

§ 39 Vedtak om oppløsning

Fylkestinget treffer selv vedtak om oppløsning av sykehusselskapet.

Til § 39

Fylkestinget må selv treffe vedtak om oppløsning av sykehusselskapet. Avgjørelsesmyndigheten kan ikke delegeres, heller ikke til andre kommunale organer eller sykehusselskapets selskapsmøte.

Bestemmelsen krever ikke kvalifisert flertall for å vedta oppløsning. Det er tilstrekkelig at et alminnelig flertall blant de medlemmene av fylkestinget som møter stemmer for oppløsning, jf. § 6.

Bestemmelsen stiller ingen krav om at fylkeskommunalt sykehusselskap i visse situasjoner skal oppløses. Det kreves ikke at fylkeskommunalt sykehusselskap som har betalingsvansker skal oppløses. Bestemmelsen gir ingen, heller ikke kreditorer, rett til å kreve oppløsning. Dette henger sammen med at fylkeskommunalt sykehusselskap ikke driver næringsvirksomhet eller økonomisk virksomhet i egentlig forstand, men tjenesteproduksjon som gjør at helsepolitiske behov og formål kan tilsi at driften fortsetter selv om økonomien er svak. Eier er uansett fullt ut ansvarlig for sykehusselskapets forpliktelser slik at kreditor kan kreve dekning av eier direkte, uten at det er vedtatt oppløsning.

Fylkestinget står helt fritt ved vurderingen av om fylkeskommunalt sykehusselskap skal oppløses. Oppløsning kan for eksempel vedtas hvis fylkestinget ikke ønsker at tilknytningsformen mellom fylkeskommunen og sykehuset skal være denne selskapsformen men at sykehuset skal omdannes til for eksempel forvaltningsetat eller AS.

Oppløsningsvedtaket skal ikke godkjennes av departementet.

§ 40 Avviklingsstyre mv.

Når fylkestinget har truffet vedtak om oppløsning etter § 39, skal det straks avholdes selskapsmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke selskapsmøtet har gjort det.

Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.

Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle sykehusselskapets fordringshavere om at de må melde seg til sykehusselskapet innen en frist fastsatt av avviklingsstyret. Fristen regnes fra siste kunngjøring. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.

Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør fram for selskapsmøtet til godkjenning.

Når avviklingsoppgjøret er godkjent av selskapsmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.

Til § 40

Bestemmelsen tilsvarer NOU-forslaget.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at så snart det er vedtatt at sykehusselskapet skal oppløses, velger selskapsmøtet et avviklingsstyre til å gjennomføre oppløsningen. Selskapsmøtet kan velge leder og nestleder for avviklingsstyret eller overlate til avviklingsstyret å gjøre det. Selskapsmøtet gir avviklingsstyret mandat og fullmakter. Hvor vidtgående fullmakter avviklingsstyret skal ha, er opp til selskapsmøtet eller fylkestinget som kan instruere selskapsmøtet.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at det ordinære styret trer ut av funksjon med en gang det særlige avviklingsstyret er valgt. Avviklingsstyret må beslutte om daglig leder skal fortsette i sin stilling og om det er nødvendig å ha en daglig leder under avviklingen. Dette vil for eksempel avhenge av hvorledes avviklingsstyret er sammensatt.

Bestemmelsenes tredje ledd fastslår at det straks skal sendes melding til Foretaksregisteret om oppløsningen. Etter foretaksregisterloven § 4-2 har medlemmene av avviklingsstyret plikt til å foreta melding. Mens Foretaksregisteret pålegges å offentliggjøre avviklingen og varsle kreditorene gjennom kunngjøring. Kunngjøringen skal fastsette en frist for fordringshaverne til å melde sine krav på sykehusselskapet. Overskridelse av fristen medfører ikke at fordringen faller bort, jf. § 41 første ledd. Bestemmelsens formål er at avviklingsstyret skal få best mulig oversikt over sykehusselskapets totale forpliktelser. Dessuten har varslet betydning for foreldelsesfristen etter § 41 annet ledd.

Bestemmelsens fjerde ledd pålegger avviklingsstyret å utarbeidet et forslag til avviklingsoppgjør. Det er selskapsmøtet som treffer beslutning om oppgjøret.

Når selskapsmøtets beslutning om avviklingsoppgjøret er truffet, pålegger bestemmelsens femte ledd avviklingsstyret å melde fra til Foretaksregisteret om at fylkeskommunalt sykehusselskapet er endelig avviklet. Selskapet kan da slettes fra Foretaksregisteret.

§ 41 Ansvar etter avviklingen

Etter at sykehusselskapet er avviklet, svarer fylkeskommunen overfor kreditorer som ikke har fått dekning.

Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt da sykehusselskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.

For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.

Til § 41

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Eier blir ikke fri for sitt ansvar for sykehusselskapets forpliktelser gjennom avviklingen. Kreditor som ikke har fått dekning av sykehusselskapet, beholder sin rett etter § 6 til å kreve dekning av fylkeskommunen også etter at avviklingen er foretatt.

Bestemmelsenes annet ledd fastsetter imidlertid en siste foreldelsesfrist for alle sykehusselskapets fordringer tre år regnet fra det tidspunktet da avviklingen blir registrert i Foretaksregisteret. Dersom et krav forfaller like før utløpet av denne foreldelsesfristen, vil kreditor få kort tid til å aksjonere for å få dekning og eventuelt til å gå til sak for å avbryte foreldelsesfristen. Bestemmelsen fastsetter derfor at ingen krav foreldes før tidligst seks måneder etter forfall.

For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler. Dette fremgår av bestemmelsens tredje ledd.

§ 42 Erstatningsansvar

Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklingsstyret og revisor plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt sykehusselskapet, fylkeskommunen eller andre under utførelsen av sin oppgave.

Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.

Beslutning om at sykehusselskapet skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av selskapsmøtet.

Til § 42

Bestemmelsen tilsvarer NOU-forslaget og tilsvarer selskapsloven § 2-43.

Etter første ledd fastsetter bestemmelsen at styremedlemmer, daglig leder, medlem av avviklingsstyret og revisor har et personlig ansvar for tap som de forårsaker på grunn av manglende aktsomhet ved utførelsen av sine oppgaver i sykehusselskapet.

Etter bestemmelsens annet ledd kan ansvaret lempes dersom ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige når det tas hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomisk evne, utvist skyld og forholdene ellers. Vurderingen av om ansvaret skal lempes skal foretas i samsvar med § 5-2 i lov om skadeserstatning.

Bestemmelsens tredje ledd tillegger selskapsmøtet å bestemme om fylkeskommunalt sykehusselskap skal gjøre ansvar gjeldende mot noen av de personene som er nevnt i første ledd.

§ 43 Omdanning til fylkeskommunale sykehusselskaper

Fylkeskommunalt sykehus og sykehus som drives av et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til sykehusselskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Til § 43

Bestemmelsen tilsvarer NOU-forslaget.

Bestemmelsen regulerer omdanning av sykehus fra aksjeselskap, som er fullt ut eid av en fylkeskommunen, til fylkeskommunalt sykehusselskap. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom et sykehus som er aksjeselskap, men med flere fylkeskommunale eiere, ønskes omdannet til fylkeskommunalt sykehusselskap.

Bestemmelsens første ledd bygger på et kontinuitetsprinsipp for omdanningen. Det regulerer forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere til de forpliktelser som overføres fra aksjeselskapet til sykehusselskapet. Det er en forutsetning for at dette prinsippet skal gjelde at sykehusvirksomheten overføres som en helhet og at ikke enkelte eiendeler eller rettigheter skilles ut. Fordringshaverne og andre rettighetshavere oppnår en fordel ved at eier fra å ha hatt begrenset ansvar for sykehusets forpliktelser påtar seg fullt ansvar. For øvrig må de akseptere at eier beslutter omdanning og at det får betydning for deres egne rettigheter. De kan ikke påberope seg omdanningen som bristende forutsetning for rettsforholdet, men må finne seg i at sykehusselskapet trer inn i de samme rettigheter og plikter som aksjeselskapet tidligere hadde, og at de selv får de samme rettigheter og plikter i forhold til sykehusselskapet.

Bestemmelsen sikrer en enklest og mest mulig smidig overgang fra tidligere selskapsform til selskapsformen etter lovforslaget, med minst mulig kostnader og ulemper for fylkeskommunene. Etter bestemmelsens annet ledd skal omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter mv. i offentlige registre skje ved at vedkommende registreringsinstans gjør en navneendring i registeret. Dette får bl.a. betydning for overføring av hjemmel til sykehusets faste eiendommer. Det kreves ikke formell overskjøting av fast eiendom. Det gjøres kun en navneendring i grunnboken. Det påløper dermed ikke tinglysningsgebyr eller dokumentavgift.

Omdanningen utløser krav om ny godkjenning etter § 10.

§ 44 Omdanning til interkommunale selskaper

Fylkestinget kan selv treffe vedtak om at sykehus som drives av et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller del av slik virksomhet, som en helhet overføres til et interkommunalt selskap, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6, som har som formål å drive sykehusvirksomhet, ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Til § 44

Denne bestemmelsen er ny i forhold til NOU-forslaget.

Fordringshaverne og andre rettighetshavere må akseptere at eier beslutter å omdanne sykehusselskapet fra et selskap eid av en fylkeskommune til et selskap med flere eiere som alle er fylkeskommuner. Etter omdanningen vil selskapet fortsatt være et ansvarlig selskap og eierne vil ha fullt ansvar for selskapets forpliktelser, men dog pro rata. Fordringshaverne og andre rettighetshavere kan ikke påberope seg omdanningen som bristende forutsetning for rettsforholdet.

Omdanningen utløser krav om ny godkjenning etter den foreslåtte § 4-2 i spesialisthelsetjenesteloven.

For øvrig vises til merknadene til § 43 over.

§ 46 Endringer i andre lover

1. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:

Fylkeskommunalt sykehusselskap

Nåværende nr. 10 blir nytt nr. 11.

§ 4-4 bokstav a skal lyde:

Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger, meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunale selskaper, for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart av stiftelsesdokumentet for fylkeskommunale sykehusselskaper.

§ 4-4 bokstav e første punktum skal lyde:

Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap, jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital i statsforetak, interkommunalt selskap og fylkeskommunalt sykehusselskap er riktige.

Til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78

Forslaget til endringer i § 2-1 første ledd nr. 10 fastslår at fylkeskommunale sykehusselskaper er registreringspliktige.

Forslaget til endringer i § 4-4 bokstav a fastslår at stiftelsesdokumentet skal ligge ved førstegangsmeldingen om registrering.

Forslaget til endringer i § 4-4 bokstav e første punktum fastslår at revisorerklæring skal ligge ved førstegangsmeldingen om registrering.

2. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn gjøres følgende endringer:

§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:

Firma for fylkeskommunalt sykehusselskap skal inneholde ordene fylkeskommunalt sykehusselskap eller FSS.

Nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.

Til endringer i lov 21. juni 1985 nr 79

Forslaget til endringer i § 2-2 ellevte ledd fastslår hva firma for fylkeskommunalt sykehusselskap skal inneholde.

3. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

Kommune, fylkeskommune, interkommunalt selskap eller fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.

Til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 83

Forslaget til endringer i § 1-1 femte ledd innebærer at fylkeskommunalt sykehusselskap ikke får adgang til å delta i ansvarlige selskaper etter selskapsloven, og vil hindre at fylkeskommunen blir påført et ubegrenset ansvar for virksomhet som den ikke selv deltar i, og som den selv ikke har adgang til å delta i.

4. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 1-2 skal lyde:

Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunale selskaper og fylkeskommunale selskaper.

Annet ledd skal lyde:

Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt selskap eller et fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov om interkommunale selskaper § 23 og lov om fylkeskommunale sykehusselskaper § 34.

Til endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86

Forslaget til endringer i § 1-2 annet ledd er en følge av forslaget til § 34 i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper om at sykehusselskapets eiendeler ikke kan være gjenstand for utlegg eller arrest, og at det ikke kan åpnes konkurs eller gjeldsforhandlinger i sykehusselskap. Forslaget gir overensstemmelse mellom tvangsfullbyrdelsesloven og lov om fylkeskommunale sykehusselskaper.

5. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:

§ 56 nr. 3 annet punktum skal lyde:

Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, eller fylkeskommunen har etablert sykehusselskap etter lov om fylkeskommunale sykehusselskaper, skal departementet også sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.

Til endringer i lov 25. september 1992 nr. 107

Forslaget til endringer i § 56 nr. 3 annet punktum medfører at departementet får en plikt til å sende melding om betalingsinnstillingen til Foretaksregisteret når en fylkeskommune som eier sykehusselskap, har truffet vedtak om betalingsinnstilling.

6. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

§ 2-7 nytt annet ledd skal lyde:

Eies virksomhet som nevnt i første ledd av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse, påligger plikten til å sørge for opplæring, etterutdanning og videreutdanning selskapet eller stiftelsen.

§ 2-8 første ledd skal lyde:

Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4 og § 2-5.

§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:

Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse, påligger plikten til å gi den informasjon som er omtalt i bestemmelsene, selskapet eller stiftelsen.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 4-2 Godkjenning av omdanning av sykehus til eget rettssubjekt skal lyde:

Fylkeskommunalt vedtak som at sykehus eller del av slik virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap, aksjeselskap eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes av departementet før overføringen kan skje. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.

Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som departementet finner er nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.

Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.

Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.

§ 6-4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Omfattes sykehuset av lov om fylkeskommunale sykehusselskaper, ytes tilskuddet til den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.

§ 7-4 skal lyde:

Helsepersonell som er ansatt i offentlig eide helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra fylkeskommunen til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Til endringer i lov 2. juli 1999 nr. 61

Forslaget til endringer i § 2-7 annet ledd klargjør spesialisthelsetjenestelovens eierbegrep i relasjon til virksomheter som er organisert som sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse.

Forslaget til endring i § 2-8 første ledd innebærer at bestemmelsen også henviser til lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter § 2-4 om rett til valg av sykehus og § 2-5 om rett til individuell plan. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 12 (1998-99) om pasientrettighetsloven vedtok Stortinget å ta inn en bestemmelse om rett til nødvendig helsehjelp i § 2-1 og en bestemmelse om rett til individuell plan i § 2-5. Paragraf § 2-1 i lovforslaget om rett til vurdering ble som følge av dette § 2-2 i loven, § 2-2 om rett til fornyet vurdering ble § 2-3 og § 2-3 om rett til valg av sykehus ble § 2-4. Disse bestemmelsene ble vedtatt uten at det ble gjort endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. § 2-8 første ledd som henviste til bestemmelsene i pasientrettighetsloven. Endringen i § 2-8 første ledd har til formål å rette opp feilen i henvisningen som har oppstått som følge av at nye bestemmelser ble tatt inn i pasientrettighetslovens kapittel 2. Endringen innebærer også at det henvises til bestemmelsene om rett til nødvendig helsehjelp og om rett til individuell plan.

Forslaget til endringer i § 2-8 nytt siste ledd klargjør spesialisthelsetjenestelovens eierbegrep i relasjon til helseinstitusjon som er organisert som sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse.

Forslaget til ny § 4-2 medfører at departementet får hjemmel til å godkjenne at sykehus som helt eller delvis eies av en eller flere fylkeskommuner, overføres til eget rettssubjekt. Overføring og registrering i Foretaksregisteret kan ikke skje før departementet har godkjent fylkeskommunens vedtak. For øvrig vises til omtalen av § 10 i forslaget til lov om fylkeskommunale sykehusselskaper.

Forslaget til endring i § 6-4 annet ledd nytt annet punktum klargjør at tilskudd til eier av fylkeskommunalt sykehusselskap, skal ytes til fylkeskommunen.

Forslaget til endring i § 7-4 klargjør at definisjonen av hva som er en offentlig helseinstitusjon, knytter seg til offentlig eierskap.