12 Medvirkning

12.1 Gjeldende rett

Straffeloven har ingen generell bestemmelse om når medvirkning er straffbar, verken for bestemmelsene i kapitlene 19 eller 38, eller for andre grupper overtredelser. Om medvirkning til overtredelse av sedelighetsbestemmelsene er straffbart, beror på det enkelte straffebud.

I de fleste straffebudene i kapittel 19 er medvirkning uttrykkelig nevnt. Det gjør loven også ellers ved de fleste alvorlige forbrytelser. Dette gjelder § 192 om voldtekt, § 193 om utuktig omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, § 194 om utuktig omgang ved trusel, særlig underfundig atferd eller misbruk av avhengighetsforhold, § 195 om utuktig omgang med barn under 14 år, § 196 om utuktig omgang med noen som er under 16 år, § 206 om hallikvirksomhet (første og andre, men ikke tredje ledd), § 207 om utuktig omgang med slektning i rett nedstigende linje, § 208 om samleie med bror eller søster, § 209 om utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn eller stebarn eller noen som er under 18 år som står under hovedmannens omsorg, myndighet eller oppsikt, § 211 tredje ledd om pornografi og § 212 om utuktig atferd i handling eller ord som krenker ærbarhet. I alle disse tilfellene er strafferammen den samme for medvirkningen som for hovedgjerningen.

Av bestemmelsene i kapittel 38 som omhandler sedelighet, er det bare § 376 som uttrykkelig nevner medvirkning.

Når medvirkning er uttrykkelig nevnt, rammer straffebudet ikke bare den gjerningsperson hvis handlinger går under den prinsipale gjerningsbeskrivelsen, men også alle dem som på en eller annen måte har medvirket. Medvirkningen kan være av psykisk eller fysisk art, og den kan ha skjedd før eller samtidig med hovedmannens egen handling. Når strafferammen er den samme, har det ingen rettslig betydning å skille skarpt mellom hovedhandling og medvirkning bortsett fra at dette kan være et moment ved straffutmålingen.

Når straffebudet ikke har noe særskilt medvirkningstillegg, beror det på en tolkning av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet om også medvirkningshandlinger rammes. Straffeloven § 197 rammer «den som har utuktig omgjengelse med nogen person under 18 år som står under den skyldiges myndighet eller opsikt». Medvirkning faller her helt utenfor ordlyden, og straffebudet rammer ikke medvirkeren. Andre straffebud rammer etter sin ordlyd bare visse former for medvirkning. Paragraf 198 rammer den som skaffer seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av nærmere bestemte stillinger som er oppregnet i bestemmelsens første punktum. På samme måte straffes ifølge andre punktum den som ved misbruk av slik stilling «fremmer andres utuktige omgang». Det er altså ikke enhver medvirkning som rammes. Bare personer som har en slik stilling som er nevnt i første punktum, kan straffes for medvirkning. Etter § 199 kan den straffes «som har utuktig omgang med noen som er innsatt i anstalt under barnevernet, fengselsvesenet eller politiet og der står under hans myndighet eller oppsikt», jf første ledd. Ifølge annet ledd straffes på samme måte den som «fremmer en annens utuktige omgang med noen som han står i et slikt forhold til som nevnt i første ledd». Bestemmelsen svarer i prinsippet til regelen i § 198 annet punktum. Medvirkeren må for å kunne straffes, selv ha en slik posisjon som beskrevet i første ledd.

Paragraf 206 om hallikvirksomhet er spesiell i den forstand at det straffbare består i medvirkning til handlinger som i seg selv ikke er straffbare. Å livnære seg som prostituert er ikke straffbart (med mindre det skjer på en måte som rammes av § 378). Også medvirkning til hallikvirksomhet er straffbart. Medvirkningstillegget i fjerde ledd omfatter imidlertid bare overtredelser av bestemmelsens første og andre ledd. Derimot er medvirkning til overtredelse av tredje ledd ikke straffbart. Etter tredje ledd er det straffbart for en mann å la seg underholde av en kvinne som driver utukt som erverv.

Medvirkning til overtredelse av § 211 er straffbar, jf ovenfor. I tillegg til det generelle medvirkningstillegget i tredje ledd har § 211 en særskilt regel i femte ledd som utvider området for medvirkningsansvaret for innehaver av eller overordnet i en virksomhet: «På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller av uaktsomhet unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i denne paragraf.» Strafferammen for denne formen for medvirkning - forsettlig eller uaktsom - er den samme som for uaktsom hovedovertredelse eller medvirkning. Men den er lavere enn strafferammen for forsettlig hovedovertredelse og medvirkning.

12.2 Utvalgets forslag

Utvalget går inn for å erstatte medvirkningstilleggene i de enkelte bestemmelsene i kapittel 19 med en generell bestemmelse om medvirkning, jf. utvalgets utkast til ny § 205: «Et straffebud i dette kapittel rammer også den som medvirker til handlingen.»

Forslaget er et ledd i tilpasningen til Straffelovkommisjonens arbeid, jf. punkt 2.5.2.2 ovenfor. Kommisjonens utkast til ny generell medvirkningsbestemmelse i NOU 1992: 23 Ny straffelov - alminnelige bestemmelser, svarer stort sett til utvalgets forslag, bortsett fra at utvalgets utkast er begrenset til kapittel 19 i straffeloven. Dessuten inneholder kommisjonens forslag en reservasjon for de tilfellene at annet er bestemt i det enkelte straffebudet.

Utvalget begrunner forslaget med at det innebærer en forenkling. Utvalget kan ikke se at det er behov for å gjøre unntak fra hovedregelen om straffbar medvirkning i noen av enkeltbestemmelsene i kapittel 19. Derimot er det etter utvalgets mening i enkelte av straffebudene nødvendig å ramme særlige former for medvirkning, som ellers ville falle utenfor ordlyden i den generelle medvirkningsbestemmelsen. Om dette heter det i utredningen s 87:

«I enkelte av bestemmelsene i straffeloven kapittel 19 er gjerningsbeskrivelsen formulert slik at den rammer enkelte handlinger som kan karakteriseres som en form for medvirkningshandling. Dette gjelder bl. a. straffeloven § 194 som rammer «...den som skaffer seg eller medvirker til at en annen skaffer seg utuktig omgang med noen ved trussel, særlig underfundig atferd eller misbruk av et avhengighetsforhold.» Den som ved misbruk av et overmaktsforhold skaffer en annen seksuell omgang, ville ikke blitt fanget opp av den generelle bestemmelsen om medvirkning. Etter utvalgets vurdering er slikt misbruk av overmaktsposisjon klart straffverdig. Forholdet vil rammes av utkastet § 193 - forslaget til en ny og generell misbruksbestemmelse. Etter denne bestemmelsen rammes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved alvorlig misbruk av avhengighetsforhold mv. Tilsvarende formuleringer er tatt inn i utkastet §§ 194, 195 og 201. Slike særlige former for medvirkning rammes dermed direkte av ordlyden i de enkelte straffebudene, mens medvirkning generelt rammes av utkastet til ny medvirkningsbestemmelse.

Utkastet § 203 femte ledd annet punktum tilsvarer gjeldende straffelov § 211 femte ledd som rammer innehaver eller overordnet som unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handlinger som er straffbare etter pornografibestemmelsen. Bestemmelsen utvider området for medvirkeransvaret, og supplerer den generelle medvirkningsbestemmelsen i utkastet § 205.»

12.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser går mot forslaget til generell medvirkningsbestemmelse. En rekke høringsinstanser uttaler mer generelt at de er enig i utvalgets forslag til forenklinger og lovtekniske endringer. Riksadvokaten støtter forslaget uttrykkelig, men mener at det i stedet for «et straffebud» bør stå «straffebud» for å gjøre det tydeligere at medvirkningstillegget gjelder alle straffebudene i kapittel 19.

12.4 Departementets syn

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til generell medvirkningsbestemmelse for hele kapittel 19.

Som det går frem av drøftelsen av gjeldende rett ovenfor, er medvirkning allerede straffbar etter de fleste straffebudene i kapittel 19, så innføringen av en ny generell medvirkningsbestemmelse innebærer ikke store realitetsendringer. Lovteknisk er denne løsningen å foretrekke fremfor den løsningen loven bygger på i dag. Gjerningsbeskrivelsen i de enkelte straffebudene blir enklere og mer oversiktlig enn om medvirkningstillegget må tas inn i hvert enkelt straffebud. Dette er videre den løsningen som Straffelovkommisjonen har gått inn for. Ingen høringsinstanser har gått mot forslaget. Dessuten er dette den systematikk som stemmer best overens med reguleringen av medvirkningsansvaret i de fleste andre land, også de øvrige nordiske land.

Departementets forslag til ny generell medvirkningsbestemmelse finnes i lovutkastet § 205. Det svarer til utvalgets forslag, men med den justering som riksadvokaten har foreslått, jf. ovenfor.