7 Misbruk av overmaktsforhold

7.1 Gjeldende rett

7.1.1 Oversikt

Samlebetegnelsen «misbruk av overmaktsforhold» omfatter en rekke bestemmelser plassert rundt om i ulike paragrafer i straffeloven kapittel 19. De har det til felles at de rammer en som misbruker sin posisjon som den antatt sterkeste i et forhold til å oppnå seksuell omgang med den svakere parten. For øvrig er de nokså forskjellige. De mest sentrale og generelle bestemmelsene er § 194 som rammer misbruk av avhengighetsforhold, og § 198 som rammer misbruk av stilling. I tillegg finnes andre, mer spesielle bestemmelser.

Nedenfor gjøres rede for disse bestemmelsene i den rekkefølge de står i kapittel 19. Straffeloven § 193 første ledd som rammer seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, er behandlet foran i samband med voldtektsbestemmelsen. Departementet foreslår disse alternativene tatt inn i voldtektsbestemmelsen, jf. punkt 4.3.4.3. Det samme gjelder dagens § 194 forsåvidt gjelder alternativet «trusel», som foreslås tatt inn i voldtektsbestemmelsen som «truende atferd», jf. punkt 4.3.4.2.

7.1.2 Straffeloven § 193 annet ledd

Denne bestemmelsen rammer den som utnytter noens sinnssykdom, forstandssvakhet eller sykelige forstyrrelse til å skaffe seg seksuell omgang. Det er bare seksuell omgang som rammes, ikke andre seksuelle handlinger. Gjerningspersonens og den fornærmedes kjønn er uten betydning. Regelen beskytter psykisk utviklingshemmede og personer som lider av psykiske forstyrrelser. Forstyrrelsen kan være av varierende styrke, og den kan være forbigående eller permanent. Det er et vilkår at gjerningspersonen har utnyttet den fornærmedes tilstand. Om det foreligger utnyttelse, avhenger av en skjønnsmessig helhetsvurdering. Denne vurderingen kan være vanskelig, spesielt i forhold der en psykisk utviklingshemmet frivillig har deltatt. Høyesterett har uttalt i dommen gjengitt i Rt. 1975 s. 46 at det avgjørende for straffbarheten er om «fornærmedes deltakelse i den utuktige omgang er slik forankret i fornærmedes psykiske situasjon at deltakelsen ikke lar seg forklare uten denne forankring» (s. 47).

Strafferammen er fengsel inntil 5 år. Skyldkravet er forsett. Det innebærer bl.a. at gjerningspersonen må ha innsett at fornærmedes psykiske situasjon var en forutsetning for å oppnå den seksuelle omgangen. Medvirkning er straffbart.

7.1.3 Straffeloven § 194

Straffebudet rammer den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved trusel, særlig underfundig atferd eller ved misbruk av et avhengighetsforhold. Bare seksuell omgang omfattes.

Truselalternativet er behandlet under punkt 4.3.4.2 i sammenheng med voldtekt.

Alternativet «særlig underfundig atferd» rammer den som skaffer seg seksuell omgang ved list og lureri. Opprinnelig var bestemmelsen først og fremst ment for de tilfellene hvor gjerningspersonen oppnådde samleie med en annen i tillit til et ekteskapsløfte som gjerningspersonen ikke hadde tenkt å innfri. I dag må man nok være svært forsiktig med å regne slik opptreden som straffbar. Dette må ses i sammenheng med at den tidligere straffetrusselen mot å unnlate å gifte seg med den som har latt seg besvangre i tillit til et ekteskapsløfte, nå er opphevet. Som «særlig underfundig atferd» regnes imidlertid også det å hensette en annen i rus slik at vurderingsevnen svekkes, men uten at vedkommende blir bevisstløs eller mister evnen til å motsette seg handlingen. Også det å overliste en annen i søvndrukken tilstand eller narre noen til å tro at den seksuelle omgangen er ledd i en legeundersøkelse, kan etter omstendighetene rammes.

Det siste alternativet i §194 er «misbruk av et avhengighetsforhold». Om det foreligger et avhengighetsforhold, beror på en konkret, skjønnsmessig vurdering, hvor f.eks. partenes alder og stilling kan få betydning. Avhengighetsforholdet må være personlig. Det kan bestå i underordnet tjenesteforhold, økonomisk avhengighet, særlig takknemlighetsgjeld, fosterforhold og også forholdet mellom foreldre og barn. Det er et vilkår at gjerningspersonen har misbrukt avhengighetsforholdet. Vurderingen av om det foreligger misbruk, vil også være konkret og skjønnsmessig.

Bestemmelsen i § 194 er kjønnsnøytral. Skyldkravet er forsett. Gjerningspersonen må ha forstått at fornærmede stod i et avhengighetsforhold til ham, og han må ha forstått at det var nettopp dette som gjorde at han oppnådde den seksuelle omgangen. Strafferammen er fengsel inntil 5 år. Medvirkning rammes også.

Etter annet ledd er offentlig påtale betinget av fornærmedes begjæring, eller av at allmenne hensyn krever det.

7.1.4 Straffeloven § 198

Bestemmelsen rammer den som skaffer seg seksuell omgang med en annen ved misbruk av nærmere angitte stillinger. Det er bare seksuell omgang som er straffbar, ikke andre seksuelle handlinger. Oppregningen av stillinger må anses som uttømmende. Den er imidlertid så generell at bestemmelsen får et omfattende nedslagsfelt. Om det foreligger misbruk av stilling vil bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering. Det sentrale må være om stillingsinnehaveren på en utilbørlig måte har utnyttet det overtak som stillingen gir ham. Partenes alder og erfaring er relevant, likeledes den ansattes stilling og opptreden og - i de tilfelle den fornærmede er pasient - vedkommendes tilstand. I enkelte profesjoner er det utviklet egne yrkesetiske regler. Disse kan ha betydning ved vurderingen av om det foreligger et misbruk, men er ikke avgjørende. Personer som innehar stillinger som faller utenfor § 198, kan etter omstendighetene rammes av § 194 om misbruk av avhengighetsforhold.

For det første retter bestemmelsen seg mot «offentlig tjenestemann». Straffeloven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn er ikke avgjørende for avgrensningen av begrepet i strafferettslig forstand. Ifølge straffelovens forarbeider skal en regnes som offentlig tjenestemann når en er gitt offentlig myndighet i stat eller kommune, eller er gitt en særlig troverdighet i bestemte retninger. Mer usikkert er det hvis man er ansatt i det offentlige uten å være tillagt noen slik myndighet som bare det offentlige kan ha. Det er ikke nødvendig at gjerningspersonen har selvstendig beslutningsmyndighet. Heller ikke er det avgjørende om vedkommende er over- eller underordnet.

Dernest nevner § 198 «ansatt ved sykehus, kursted eller pleiehjem». Alle ansatte omfattes, og regelen gjelder enten institusjonen er offentlig eller privat.

Videre omfattes «lege, sjelesørger, lærer, foresatt, forpleier eller tilsynsfører». For legene har dette alternativet først og fremst betydning for virksomhet som drives utenfor institusjon. Den faktiske posisjon gjerningspersonen har i forhold til den fornærmede, er avgjørende for om han anses som «sjelesørger». Både prester og forstandere i trossamfunn kan være sjelesørger for menighetens medlemmer. Formell utdannelse eller stilling er ikke avgjørende. Alternativet «lærer» omfatter enhver lærer i offentlig såvel som privat skole. Alternativet «foresatt» omfatter mange forskjellige grupper, fra biologiske foreldre og andre i foreldres sted (f.eks. fosterforeldre), til verger, overformyndere, støttekontakter og muligens enkelte arbeidsgiverforhold. Som «forpleier» anses den som er ansvarlig for en pasient eller sikringsdømt i privat forpleining. «Tilsynsførere» har tilsyn med lovbrytere etter påtaleunnlatelse, betinget dom, prøveløslatelse, samfunnstjeneste og sikring.

Strafferammen er fengsel inntil 5 år. Skyldkravet er forsett. Som alltid må forsettet omfatte alle sider ved den objektive gjerningsbeskrivelsen. Gjerningspersonen må altså forstå at han oppnår den seksuelle omgangen ved misbruk av stillingen sin.

Etter paragrafens annet punktum er det også straffbart å misbruke sin stilling for å fremme en tredjepersons seksuelle omgang med noen som en selv gjennom stillingen har et særlig ansvar for. Derimot er vanlig medvirkning ikke straffbar. En tredjeperson som medvirker til at en stillingsinnehaver misbruker sin egen stilling, kan i dag ikke straffes etter § 198.

I praksis anvendes § 198 ofte sammen med andre bestemmelser i straffeloven kapittel 19.

7.1.5 Straffeloven § 199

Bestemmelsen rammer den som har seksuell omgang med «noen som er innsatt i anstalt under barnevernet, fengselsvesenet eller politiet». Bare seksuell omgang er straffbart. Gjerningspersonens og fornærmedes kjønn er uten betydning. Det er bare de innsatte som vernes etter denne bestemmelsen. Den kommer ikke til anvendelse på forhold mellom over- og underordnede i anstalten.

Anstalt under barnevernet omfatter alle institusjoner som barnevernet disponerer. Anstalt under fengselsvesenet omfatter fengsler, sikringsanstalter og andre anstalter som er lagt under fengselsvesenets administrasjon. Som anstalt under politiet regnes politiarrest, ventecelle og andre lokaler som politiet disponerer.

Det er et vilkår etter § 199 at den innsatte står under gjerningspersonens «myndighet eller oppsikt». Den ansatte må kunne gi den innsatte pålegg om å forholde seg på visse måter eller la være, og videre ha en viss rett og plikt til å føre tilsyn med den innsatte. Fengsels- og politibetjenter omfattes typisk. Kontorpersonell og vaskehjelper faller klart utenfor.

Det er derimot ikke noe vilkår at det konkret må ha forekommet et misbruk, og ordlyden rammer også seksuell omgang knyttet til et vanlig kjærlighetsforhold som er oppstått. At misbruk ikke er noe vilkår, gjør det lettere å anvende bestemmelsen fordi en slipper det vanskelige bevistema som spørsmålet om misbruk kan være.

Strafferammen er fengsel inntil 5 år. Skyldkravet er forsett. Ikke enhver medvirkning er straffbar. Ifølge annet ledd er det straffbart å fremme en annens seksuelle omgang med personer som står i et slikt forhold til en selv som følger av første ledd. Bestemmelsen svarer til bestemmelsene i § 198 annet punktum og § 209 annet punktum.

7.1.6 Andre nordiske lands rett

Straffebestemmelsene om misbruk av overmaktsforhold i de nordiske landene er noe ulikt utformet. Bare den norske straffeloven setter straff for den som skaffer seg seksuell omgang ved «særlig underfundig atferd».

Dansk lov setter straff for utnyttelse av noens sinnssykdom eller mentale tilbakeståelse, men bare utenfor ekteskap. Dernest straffes den som er ansatt eller tilsynsfører ved fengsel, barne- og ungdomsinstitusjoner, eller institusjon for personer med psykiske lidelser. Maksimumsstraffen er satt til 4 år.

Straffebestemmelsene i finsk og svensk rett om misbruk av overmaktsforhold er forskjellig utformet, men dekker i grove trekk de samme forhold som den norske straffeloven. Seksuell omgang med noen som er innsatt i anstalt under fengselsvesenet eller politiet, er imidlertid ikke straffbart etter finsk eller svensk rett uten at det samtidig kan karakteriseres som misbruk av overmaktsforhold. Etter svensk rett gjelder dette kravet også for seksuelle forhold med noen som er innsatt i anstalt under barnevernet. Maksimumsstraffen etter finsk rett er fengsel i 4 år, mens den etter svensk rett er fengsel i 6 år.

Bestemmelsene i den islandske straffeloven om misbruk av overmaktsforhold er identiske med de danske. Et unntak gjelder for maksimumsstraffen for utnyttelse av sinnssykdom eller mentale tilbakeståelse, som er fengsel i 6 år.

7.2 Utvalgets forslag

7.2.1 Ny generell misbruksbestemmelse

Utvalget foreslår å videreføre deler av § 194 og hele § 198 i en felles bestemmelse som rammer alvorlig misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Bestemmelsen skal ikke være knyttet til særlige stillings- eller yrkeskategorier slik som § 198 er, men til misbruk av stilling generelt. Denne bestemmelsen foreslås plassert som ny § 193 første ledd.

Som begrunnelse anfører utvalget at det er ønskelig å fokusere sterkere på misbruk av overmaktsforhold. I den bestemmelsen som utvalget foreslår, vil dette aspektet etter utvalgets syn komme klarere frem.

Utvalget ønsker dessuten å utvide bestemmelsens anvendelsesområde. Selv om anvendelsesområdet for § 198 i dag er ganske vidt, faller enkelte profesjoner utenfor uten at utvalget kan se at det er reell grunn til det. Etter utvalgets syn bør alle som skaffer seg seksuell omgang ved alvorlig misbruk av sin stilling, straffes. Rettsvernhensyn tilsier at forbudet gjøres generelt. At stillingsmisbruk kan være mer kritikkverdig i enkelte relasjoner enn i andre, kan tas hensyn til ved straffutmålingen.

En uttømmende oppregning som i § 198 kan dessuten føre til vanskelige avgrensingsspørsmål om hvem som omfattes av de ulike kategoriene. Med utvalgets generelle løsning unngår en disse avgrensningsspørsmålene, slik at forslaget innebærer en klar forenkling av lovverket.

Utvalgets utkast til ny § 193 første ledd rammer den «som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved alvorlig misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold». Hele den gjeldende § 198 fanges opp, dessuten alternativet «misbruk av avhengighetsforhold» i gjeldende § 194. Trusselalternativet i § 194 foreslås videreført som «truende atferd» i en egen bestemmelse, jf. omtalen i kapittel 4 om voldtekt. Det alternativet som da gjenstår i § 194, er alternativet om «særlig underfundig atferd», som utvalget foreslår opphevet. Innholdet i dette straffbarhetskriteriet er uklart, og det er etter utvalgets syn uheldig. Bestemmelsen er dessuten lite brukt. Det foreslåtte alternativet om misbruk av tillitsforhold vil imidlertid fange opp en del av de tilfellene som hittil er regnet som særlig underfundig atferd.

Det er etter utvalgets vurdering bare de klare tilfeller av misbruk som bør rammes. Siden bestemmelsen retter seg mot situasjoner hvor det foreligger nære relasjoner, kan det være vanskelig å fastslå hvilken atferd som er så klanderverdig at den bør straffesanksjoneres. Derfor foreslår utvalget at kriminaliseringen begrenses til «alvorlig» misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold.

Som ny § 193 annet ledd foreslår utvalget en regel som viderefører dagens § 193 annet ledd. Formuleringen er en annen og mer tidsmessig, men innebærer ingen realitetsendring. Etter utvalgets utkast skal det være straffbart å skaffe seg eller en annen «seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming».

Strafferammen på 5 år er den samme for overtredelse av begge ledd, og er en videreføring av gjeldende rett. Skyldkravet er forsett som etter gjeldende rett. Medvirkning vil være straffbar som før, men etter utkastet etter den foreslåtte generelle medvirkningsbestemmelsen. I tillegg er det etter utvalgets forslag straffbart etter begge ledd å skaffe en annen seksuell omgang.

Utvalget foreslår å oppheve den særskilte påtaleregelen i § 194 andre ledd. Det viser til at det ikke er grunn til å ha ulike påtaleregler for de ulike handlingsalternativene, og at de straffbare forhold er såvidt alvorlige at påtalen bør være ubetinget offentlig også her.

7.2.2 Særlig om seksuelt misbruk i behandlingsrelasjoner

Det går frem av utvalgets mandat (gjengitt ovenfor i punkt 2.1) at Sosial- og helsedepartementet har bedt om en nærmere vurdering av om straffeloven § 198 om misbruk i behandlingsrelasjoner bør endres. Bakgrunnen var en henvendelse fra Statens helsetilsyn i samråd med Riksadvokaten. Helsetilsynet viser til at privatpraktiserende psykologer og fysioterapeuter faller utenfor virkeområdet for § 198, og mener at det ikke kan ha vært lovgiverens hensikt å utelate disse gruppene. Videre anfører Helsedirektoratet at ordlyden «misbruk av den stilling som han står i som vedkommendes lege» gjør det vanskelig å ramme forhold som foregår i forlengelsen av et behandlingsforhold.

Til dette bemerker utvalget at privatpraktiserende psykologer antakelig allerede faller innenfor området for § 198, og at forslaget til ny generell misbruksbestemmelse uansett vil fange opp både psykologer og fysioterapeuter. De spørsmål som er reist av Helsetilsynet illustrerer etter utvalgets syn nettopp at det er behov for en generell bestemmelse som rammer alt alvorlig misbruk av stilling.

Seksuell omgang mellom en lege (eller annet helsepersonell) og pasienten etter at behandlingen er avsluttet, faller utenfor § 198. Slike forhold vil heller ikke kunne regnes som misbruk av stilling etter forslaget. Derimot vil alternativet om misbruk av tillitsforhold kunne ramme disse forholdene.

7.2.3 Seksuell omgang i fengselsvesenet, politiet og barnevernet

Som ny § 194 foreslår utvalget å videreføre gjeldende § 199 uten realitetsendringer. Enkelte språklige endringer er foreslått. Etter utvalgets forslag skal bestemmelsen ramme den «som har seksuell omgang eller fremmer en annens seksuelle omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under fengselsvesenet eller politiet eller i institusjon under barnevernet og som der står under dennes myndighet eller oppsikt». I dagens samfunn er det lite treffende å betegne barnevernets institusjoner som anstalter og barna som innsatte, slik § 199 gjør. Det skal fortsatt ikke være noe krav om konkret misbruk.

Utvalget har vurdert å inkorporere de forhold som dekkes av § 199 i forslaget til ny generell misbruksbestemmelse, men er kommet til at det fortsatt er behov for et absolutt forbud på dette området. Utvalget begrunner sitt standpunkt med at det ofte vil foreligge et tvangselement overfor dem som er innsatt i institusjoner omfattet av § 199. Avgjørende for utvalget var imidlertid at forbudet ikke bare tar sikte på å verne den innsatte, men også skal ivareta ordensmessige hensyn. Slike seksuelle forbindelser er uønsket fra samfunnets side, og bestemmelsen beskytter både den innsatte og den ansatte mot at slike forhold oppstår.

Strafferammen på 5 år foreslås beholdt, likeledes forsett som skyldkrav.

Medvirkning skal ifølge utvalget rammes av den generelle medvirkningsbestemmelsen.

7.3 Høringsinstansenes syn

Riksadvokaten, Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Oslo politikammer, politiet i Asker og Bærum, Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens landslag, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiereog Norsk Pro Vita støtter utvalgets forslag til en generell misbruksbestemmelse. Det samme gjør Norsk psykologforening selv om også de påpeker at den signal- og informasjonseffekt gjeldende bestemmelser har, går tapt.

Politiet i Asker og Bærum mener tilføyelsen av vilkåret i ny § 193 om at bare «alvorlig» misbruk av nevnte overmaktsforhold skal være straffbart, er uheldig når man samtidig ikke tilsikter noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. De kan heller ikke se at det er behov for dette vilkåret, da en som utnytter en overmaktssituasjon så godt som alltid vil ha utvist kvalifisert klanderverdig opptreden. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn stiller seg også negative til tilføyelsen av dette vilkåret. Ved at uttrykket «underfundig adferd» samtidig foreslås fjernet, mener de at enkelte former for misbruk av overmaktsforhold heretter vil kunne foretas straffritt. På denne bakgrunn foreslår de at uttrykket heller erstattes med et som er mer tidsmessig.

Norges politisjefforening mener forslaget til § 193 i større grad bør utformes slik at det rammer det «skjulte» maktmisbruket, f.eks. ved at overtalelse og lokking i større grad vektlegges som et straffbarhetskrav.

Politiet i Asker og Bærum påpeker at det er uheldig at man bruker begrepet «misbruker» i ny § 193 første ledd og «utnytter» i annet ledd når det ikke er tilsiktet noen innholdsmessig forskjell. Etter deres syn bør begrepet «misbruker» brukes i begge ledd.

Trondheim politikammer er enig i utvalgets forslag om å oppheve den særskilte påtaleregelen i straffeloven § 194 annet ledd. Ansvaret for straffeforfølgningen av gjerningsmannen løftes derved bort fra offeret.

Riksadvokaten og Oslo politikammer støtter utvalgets forslag om videreføring av forbudet i straffeloven § 199 mot seksuell omgang med «noen som er innsatt i anstalt under barnevernet, fengselsvesenet eller politiet» i ny § 194. Den norske lægeforening foreslår en utvidelse av den personkretsen som beskyttes av ny § 194, til også å omfatte pasienter innlagt ved sykehus og pleiehjem.

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere mener ny § 194 bør begrenses til bare å omfatte overgrep i institusjon eller anstalt under fengselsvesenet eller politiet. Seksuell omgang med noen som er plassert i en institusjon under barnevernet dreier seg om misbruk av overmaktsforhold og omfattes således av ordlyden i ny § 193.

7.4 Departementets syn

Departementet er enig med utvalget i at det bør foreslås en ny generell bestemmelse som rammer misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og viser i hovedsak til utvalgets begrunnelse. Imidlertid bør bestemmelsen etter departementets syn ikke begrenses til alvorlig misbruk. Etter departementets syn er ethvert misbruk av denne art så grovt at det er straffverdig. Kan det først konstateres at det har forekommet et misbruk, bør ethvert misbruk være straffbart. Men innenfor strafferammen vil naturligvis straffutmålingen måtte ta hensyn til hvor grovt eller alvorlig misbruket har vært.

Utkastet løser de problemer som Sosial- og helsedepartementet påpekte i forbindelse med behandlingsrelasjoner, og departementet er enig i at det ikke er behov for noen ytterligere regulering her.

Departementet er videre enig i at alternativet om særlig underfundig atferd ikke bør føres videre.

Departementet slutter seg også til utvalgets forslag til ny bestemmelse om utnyttelse av noens psykiske lidelse eller utviklingshemming.

Etter departementets syn er den gjeldende strafferammen på 5 år fortsatt et riktig uttrykk for disse handlingenes straffverdighet, og foreslås videreført.

Som utvalget mener departementet at den særlige påtaleregelen i § 194 annet ledd bør oppheves.

Endelig er departementet enig med utvalget i at det fortsatt er behov for en klar og absolutt bestemmelse som retter seg mot den som har seksuell omgang med personer som er innsatt eller plassert i institusjon under fengselsvesenet, politiet eller barnevernet. På grunn av det maktforhold som eksisterer mellom den innsatte/plasserte og den ansatte, må den svakere part sikres mot enhver seksuell omgang. Departementet viser ellers til utvalgets begrunnelse, og legger til at oppmyking av den absolutte bestemmelsen vil kunne oppfattes som et uheldig signal. En absolutt regel vil dessuten bli lettere å praktisere fordi man ikke trenger å føre bevis for at det konkret har foregått et misbruk. Dette vil som regel være tilfelle. Likevel kan det tenkes tilfelle der det kan utvikle seg et kjærlighetsforhold mellom en ansatt og en innsatt, mest sannsynlig i fengselsvesenet hvor de innsatte er voksne mennesker og gjerne oppholder seg over tid. I slike tilfelle kan det virke urimelig at den ansatte skal kunne straffes etter et såvidt alvorlig straffebud med relativt høy strafferamme. Departementet antar imidlertid at disse tilfellene er sjeldne, og at man av hensyn til typetilfellene er nødt til å opprettholde en streng straffebestemmelse. Det vil dessuten alltid være en mulighet for politiet til å gi påtaleunnlatelse eller for domstolen til å gjøre dommen betinget.

I utvalgets forslag til ny § 194 brukes begrepet «fengselsvesenet». Etter departementets vurdering bør dette endres til «kriminalomsorgen». Bakgrunnen er at det for tiden arbeides med en omorganisering av kriminalomsorgen, hvor Kriminalomsorg i anstalt og Kriminalomsorg i frihet skal slås sammen til én etat - Kriminalomsorgen. Uttrykket «fengselsvesenet» vil etter hvert gå ut av bruk.

Departementets forslag til misbruksbestemmelser har fått en annen paragrafnummerering enn utvalgets. Den generelle bestemmelsen om misbruk av stilling, avhengighets- eller tillitsforhold foreslås som ny § 193 første ledd. Som annet ledd i samme paragraf foreslår departementet å ta inn forbudet mot utnyttelse av noens psykiske lidelse eller utviklingshemming. Som ny § 194 foreslår departementet forbudet mot å skaffe seg seksuell omgang med innsatte eller plasserte i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen, politiet eller barnevernet.