9 Seksuell omgang mellom nærstående

9.1 Seksuell omgang med slektning i nedstigende linje

9.1.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 207 har en strafferamme på fengsel inntil 5 år for den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje. Hvis den seksuelle omgang er samleie, heves strafferammen til 8 års fengsel. Bestemmelsen omfatter bare seksuell omgang og ikke seksuelle handlinger av annen karakter. Om grensedragningen her, se foran under punkt 3.1.2.

Straffebudet retter seg bare mot ascendenten (den eldste av slektningene). Frem til en lovendring i 1963 kunne også descendenten (den yngre, avkommet) straffes dersom vedkommende var over en viss alder. Bestemmelsen omfatter ikke bare foreldre, men også besteforeldre og oldeforeldre. I prinsippet er det ingen grense oppad for kretsen av ansvarlige. Både overgriperens og offerets kjønn er likegyldig for straffbarheten. Det er heller ikke nødvendig at slektskapet bygger på ekteskap. Hvis det har vært tvil om farskapet, må en eventuell rettskraftig dom legges til grunn i en senere straffesak etter § 207.

Fosterforeldre og steforeldre faller utenfor § 207, men omfattes av § 209, jf. nedenfor under punkt 9.3.

Adopsjon gir den bortadopterte samme stilling i forhold til sine adoptivforeldre som når slektskapet er biologisk. Incest i adoptivforhold er således straffbart etter § 207. Det er antatt i juridisk teori at bestemmelsen ikke kan anvendes ved seksuell omgang mellom biologiske slektninger etter at descendenten er bortadoptert.

Skyldkravet er forsett. Det betyr bl.a. at en som ikke er klar over slektskapsforholdet, ikke kan straffes. Paragraf 207 annet ledd slår uttrykkelig fast at også medvirkning rammes.

I praksis anvendes § 207 ofte sammen med andre bestemmelser i straffeloven kapittel 19.

Etter dansk rett kan seksuell omgang med biologisk slektning i nedstigende linje medføre fengsel i inntil 6 år. Seksuell omgang med adoptivbarn under 18 år straffes med fengsel i inntil 4 år.

I Finland straffes samleie mellom biologiske slektninger i både nedstigende og oppstigende linje med fengsel i inntil 2 år. Den som var under 18 år på gjerningstidspunktet og hadde samleie med biologiske slektninger i oppstigende linje, eller som gjennomførte samleie som følge av tvang eller annen rettsstridig atferd, straffes ikke. Forsøk er ikke straffbart. Seksuell omgang med adoptivbarn under 18 år rammes av straffebestemmelsene om overgrep mot barn og kan medføre fengsel i inntil 10 år.

Samleie, annen seksuell omgang eller seksuell sjikane med slektning i nedstigende linje eller adoptivbarn under 18 straffes etter islandsk rett med fengsel i inntil 10 år.

Etter svensk rett kan seksuell omgang med biologiske og adopterte slektninger under 18 år i nedstigende linje, og som står under gjerningspersonens pleie eller tilsyn, eller forsøk på overtredelse, straffes med fengsel i inntil 8 år. Utover dette straffes seksuell omgang med biologisk slektning i nedstigende linje med fengsel i inntil 2 år, hvis ikke en strengere straffebestemmelse skal anvendes fordi det er brukt tvang eller annet utilbørlig press.

9.1.2 Utvalgets forslag

Med enkelte mindre endringer foreslår utvalget å videreføre dagens regel som ny § 199. Utvalget viser til at seksuelle forbindelser mellom så nærstående slektninger fortsatt er uønsket ut fra samfunnsmessige hensyn, selv om det opprinnelige arvebiologiske hensyn har mindre vekt i dag enn tidligere. Forbudet fungerer imidlertid som en beskyttelse av barn og unge mot handlinger som ofte har karakter av alvorlige seksualovergrep. Det er grunn til å anta at allmennheten fortsatt oppfatter slike forhold som støtende.

Strafferammen på 5 år foreslås beholdt. Den særlige strafferammen på fengsel inntil 8 år ved samleie foreslås opphevet. Utvalget mener at strafferammen på 5 år i tilstrekkelig grad fanger opp straffverdigheten også i tilfellene av samleie, og at det ikke er behov for en slik forhøyet strafferamme. Dersom det er tale om mer graverende forhold, vil andre straffebud med høyere strafferamme kunne anvendes i konkurrens med denne bestemmelsen - f.eks. reglene om seksuelle overgrep mot mindreårige eller voldtektsbestemmelsen.

Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen til å gjelde også seksuell omgang med en bortadoptert descendent, og begrunner forslaget med konsekvenshensyn. Utvidelsen foreslås gjort ved at ordet «avkom» tas inn i bestemmelsen ved siden av «slektning».

Medvirkningstillegget er tatt ut av utvalgets forslag til ny § 199. Medvirkning skal fortsatt være straffbar, jf. utvalgets forslag til generell medvirkningsbestemmelse. Medvirkning generelt er behandlet nedenfor under punkt 12.

9.1.3 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har uttalt seg om denne bestemmelsen. Redd Barna støtter utvalgets forslag om å utvide bestemmelsen til også å omfatte seksuell omgang med bortadopterte barn. Kvinnegruppa Ottar ønsker å beholde § 207 slik den lyder i dag.

9.1.4 Departementets syn

Departementet slutter seg til utvalgets forslag og begrunnelsen for det. Av de grunner som utvalget nevner, er det fremdeles behov for bestemmelsen. Departementet er enig med utvalget i at det ikke er behov for den forhøyete strafferammen på 8 år ved samleie, og viser til utvalgets begrunnelse. En oppheving av den forhøyete strafferammen gjør dessuten regelverket enklere og mer oversiktlig.

Bestemmelsen bør fortsatt gjelde mellom adoptivforeldre og adoptivbarn. Med unntak av arvebiologiske hensyn er det de samme grunner som taler for et forbud her som i biologiske familieforhold.

Når det gjelder seksuell omgang mellom foreldre og biologiske, men bortadopterte barn, er departementet enig med utvalget i at § 207 ikke er anvendelig. Dette følger av prinsippet i adopsjonsloven § 13 om at rettsforholdet til den opprinnelige slekten faller bort ved adopsjonen «om ikke annet følger av særskilt lov». Riktignok er det ikke åpenbart ut fra ordlyden i § 207 at bestemmelsen ikke kan brukes i disse tilfellene. I og for seg kan en godt hevde at barnet fortsatt er (biologisk) slektning i nedstigende linje etter adopsjonen er gjennomført. Men formuleringen i adopsjonsloven § 13 krever nok et klarere unntak. Til eksempel nevnes at når ekteskapsloven § 3 gjør unntak fra adopsjonsloven i forbindelse med forbudet i bestemmelsens første ledd mot ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, sies det slik i annet ledd første punktum: «I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene.»

Departementet er enig med utvalget i at også seksuell omgang med bortadopterte descendenter bør være straffbart. Arvebiologiske hensyn har en viss vekt. I tillegg kan slike forhold virke støtende. Det viktigste for departementet er likevel at forbudet beskytter barnet. Som utvalget foreslår departementet et tillegg i bestemmelsen som fanger opp slike situasjoner. Departementet har valgt en annen formulering, uten at det har innholdsmessig betydning.

Departementets forslag til ny bestemmelse er inntatt i lovutkastet som ny § 197.

9.2 Seksuell omgang mellom søsken

9.2.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 208 rammer den som har samleie med bror eller søster. Det er bare samleie, ikke andre former for seksuell omgang, som er straffbart. Også et frivillig samleie er straffbart. Som søsken regnes også halvsøsken og adoptivsøsken. På samme måte som for § 207, faller biologiske søskenforhold utenfor dersom den ene er adoptert bort, eventuelt at begge er bortadoptert, men til forskjellige familier.

Medvirkning er straffbart. Skyldkravet er forsett. Den som ikke er klar over at vedkommende har samleie med sin bror eller søster, kan således ikke straffes. Strafferammen er 2 år.

Den som er under 18 år, kan ikke straffes, jf. annet ledd.

Bestemmelsen er ikke ofte brukt. Når den brukes, skjer det som regel i konkurrens med andre bestemmelser i sedelighetskapitlet.

I Danmark straffes seksuell omgang mellom biologiske hel- og halvsøsken med fengsel i inntil 2 år. Straffen kan falle bort for den som er under 18 år.

Etter finsk rett straffes samleie med biologisk helsøsken med fengsel i inntil 2 år. Den som var under 18 år på gjerningstidspunktet, eller som gjennomførte samleie som følge av tvang eller annen rettsstridig atferd, straffes ikke. Forsøk er ikke straffbart.

Etter islandsk rett straffes samleie eller annen seksuell omgang mellom søsken med fengsel i inntil 4 år. Straffen kan falle bort for den som er under 18 år.

I Sverige kan samleie med helsøsken medføre fengsel i inntil 1 år, likevel bare dersom vedkommende ikke handlet som følge av tvang eller annet utilbørlig press. Forsøk er ikke straffbart.

9.2.2 Utvalgets forslag

I utkastet til ny § 200 foreslår utvalget ingen endringer i gjerningsbeskrivelsen. Men den øvre strafferammen foreslås senket til fengsel i 1 år. Begrunnelsen er dels at dette er tilstrekkelig til å fange opp straffverdigheten i disse tilfellene. Dels er det et ledd i forenklingen av regelverket å redusere antallet ulike strafferammer. Det er få bestemmelser som har en strafferamme på 2 år. Se nærmere ovenfor under punkt 3 om forenkling av regelverket. Straffrihetsregelen i annet ledd foreslås videreført.

Medvirkningstillegget er tatt ut, og vil bli erstattet av den foreslåtte generelle medvirkningsbestemmelsen.

9.2.3 Høringsinstansenes syn

Kvinnegruppa Ottar ønsker å beholde gjeldende strafferamme på 2 år. Denne høringsinstansen mener også at straffrihetsregelen i bestemmelsens annet ledd bør oppheves.

9.2.4 Departementets syn

Departementet slutter seg til utvalgets forslag. I departementets lovutkast er bestemmelsen om søskenincest plassert som ny § 198. Det er etter departementets syn fortsatt behov for bestemmelsen, som hovedsakelig er begrunnet i de samme hensyn som forbudet mot seksuell omgang med slektning i nedstigende linje. Straffebudet bør fortsatt være begrenset til å gjelde samleie. Seksuelle handlinger av mindre vidtgående art er det ikke ønskelig å kriminalisere mellom søsken.

Etter departementets syn er en strafferamme på 1 år er tilstrekkelig ut fra forholdets straffverdighet. Bestemmelsen har sin praktiske betydning ved frivillige samleier mellom voksne mennesker. Har forholdet en grovere karakter, finnes andre og strengere straffebestemmelser som fanger opp den økte straffverdigheten f.eks. voldtektsbestemmelsen. Departementet er videre enig i at personer under 18 år fortsatt ikke skal straffes. Denne begrensningen er viktig, idet de fleste tilfellene av søskenincest antakelig foregår i oppvekstårene.

Utvalget har ikke vurdert om også biologiske søsken hvor den ene eller begge er adoptert bort, bør rammes av bestemmelsen. Departementet har vurdert spørsmålet. Siden det nå foreslås at biologiske foreldre skal kunne straffes hvis de har seksuell omgang med sine bortadopterte barn, kan det hevdes at det vil være konsekvent å straffe også biologiske søsken som har samleie med hverandre hvor den ene eller begge er adoptert bort (forutsatt at de ikke er adoptert bort til samme familie). På den annen side må en kunne anta at det mellom søsken vil være et mer likeverdig forhold som ikke innebærer samme fare for utnyttelse av en autoritets- eller omsorgssituasjon som mellom foreldre og barn. Det kan hevdes at arvebiologiske hensyn taler for at et forhold mellom biologiske søsken bør kunne straffes. Men dette hensyn har mindre vekt i dag enn tidligere. Departementet er på denne bakgrunn kommet til at det ikke er noe behov for en nykriminalisering på dette punktet.

9.3 Seksuell omgang med andre nærstående

9.3.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 209 rammer den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt. På samme måte straffes den som fremmer en annens utuktige omgang med noen som han står i slikt forhold til.

Det er bare seksuell omgang som rammes, ikke andre former for seksuelle handlinger. Personenes kjønn er likegyldig.

Alternativet fosterbarn omfatter først og fremst barn plassert i fosterhjem etter barnevernloven § 4-22. Pleiebarn omfatter også barn som noen har faktisk omsorg for på annet grunnlag. Som stebarn regnes den som er biologisk barn til en ektefelle eller registrert partner. Den nærmere avgrensningen av disse alternativene er av mindre betydning på grunn av alternativet «noen som er under 18 år, som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt», som favner videre. Alternativet «noen under 18 år, som står under hans omsorg» kom inn i 1992 i forbindelse med revisjonen av enkelte sedelighetsbestemmelser om seksuelle overgrep mot barn. Hensikten var å klargjøre at tilfeller hvor gjerningspersonen sosialt sett har fungert som omsorgsperson, kan omfattes av § 209. Med «omsorg» siktes det til «faktisk omsorg som går ut på at gjerningsmannen sosialt fungerer i foreldres sted, enten ved at barnet bor sammen med gjerningsmannen til daglig, eller ved helgebesøk eller ferier i forbindelse med utøvelse av samværsrett hos biologiske foreldre. Uttrykket omsorg er ikke ment å omfatte den omsorg som ligger i mer sporadisk barnevaktvirksomhet» , jf. NOU 1991: 13 s. 21. Bl.a. ble det ved lovendringen klart at den biologiske foreldrens samboer kunne rammes. Også oppnevnte verger må omfattes.

Barn og unge som er plassert i institusjon, beskyttes ikke av § 209. Men § 199 kan komme til anvendelse, jf. ovenfor under punkt 7.

At gjerningspersonen i det konkrete tilfelle misbruker omsorgs-, myndighets- eller oppsiktsforholdet, er ikke noe vilkår. Men et misbruk eller en utnyttelse vil svært ofte være tilfelle når seksuell omgang finner sted mellom personer i de relasjonene som § 209 omfatter.

Skyldkravet er forsett. Medvirkning er uttrykkelig gjort straffbar. Medvirkning kan det f.eks. være når en mor medvirker til at hennes ektemann har seksuell omgang med hennes særkullsbarn på 17 år.

Etter bestemmelsens annet punktum er det dessuten straffbart å fremme en annens seksuelle omgang med noen som man selv står i et slikt forhold til som nevnt i første punktum. F. eks. rammes en fostermor som fremmer seksuell omgang mellom fosterdatteren på 17 år og en utenforstående.

Strafferammen er fengsel inntil 5 år.

Straffeloven § 197 retter seg mot den som har seksuell omgang med noen under 18 år som står under den skyldiges myndighet eller oppsikt. Bestemmelsen gjelder i likhet med § 209 bare seksuell omgang. Det er ikke noe vilkår at myndighets- eller oppsiktsforholdet er misbrukt, men det vil likevel ofte være tilfelle. Videre er det uten betydning hvordan myndighets- eller oppsiktsforholdet er etablert, om det bygger på lov, avtale eller bare er blitt til av seg selv. Det er antatt at f.eks. både arbeidsgivere, verger, bestyrere ved barnehjem og personer som etter avtale med foreldrene passer barna i ferien, etter omstendighetene kan rammes av bestemmelsen. Paragraf 197 er til og med blitt anvendt overfor foreldre i konkurrens med § 207.

Paragraf 197 omfatter et langt stykke på vei de samme forhold som § 209. Det har vært antatt at § 197 i første rekke tar sikte på å ramme personer som står i et fjernere forhold til den fornærmede enn forhold som omfattes av § 209. En styrer ved et barnehjem er antatt å dekkes av § 197, men fanges også opp av § 199.

Skyldkravet i § 197 er forsett. Medvirkning er ikke straffbar. Strafferammen er fengsel inntil 1 år.

Paragraf 197 annet ledd gir § 196 tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse. Tredje ledd slår fast at villfarelse om alderen ikke utelukker straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet kan legges vedkommende til last. Etter fjerde ledd kan straffen falle bort dersom de som har hatt den utuktige omgangen, er omtrent jevnbyrdige i aldre og utvikling.

Både dansk og islandsk rett forbyr samleie eller annen seksuell omgang med person under 18 år som er gjerningspersonens stebarn, pleiebarn, eller som gjerningspersonen står i et undervisnings- eller oppdragelsesforhold til. Den islandske straffebestemmelsen rammer også overgrep overfor barn i registrert samliv. Maksimumsstraffen i Danmark er fengsel i inntil 4 år mens den i Island er 10 år. Etter islandsk rett straffes annen seksuell sjikane mot personer som nevnt med fengsel inntil 4 år.

Etter finsk rett straffes samleie eller annen seksuell handling med en person under 18 som gjerningspersonen bor sammen med og som vedkommende står i et foreldrelignende forhold til, med fengsel inntil ti år. Forsøk er straffbart.

I Sverige straffes den som har seksuell omgang med en person under 18 år som står under vedkommendes pleie og omsorg, med fengsel inntil 8 år.

9.3.2 Utvalgets forslag

Utvalgets forslag til ny § 201 viderefører innholdet i § 209, men en mindre redaksjonell endring foreslås. Det foreslås ingen endringer i omfanget av hvem som er beskyttet av bestemmelsen, og strafferammen på 5 år videreføres. Alternativet i gjeldende § 209 annet punktum om å fremme en annens seksuelle omgang, foreslås beholdt, men innarbeidet i bestemmelsens foreslåtte første og eneste punktum. Medvirkning vil være straffbar etter den generelle medvirkningsbestemmelsen.

Straffeloven § 197 foreslås opphevet som overflødig. De tilfeller som rammes av § 197, vil også falle inn under den nye § 201, som rekker lenger. Det er etter utvalgets syn ingen heldig løsning å ha bestemmelser som etter ordlyden har det samme anvendelsesområdet, men som etter uttalelser i forarbeidene har noe ulik rekkevidde. Dette kompliserer lovverket unødig. Utvalget ser ingen grunn til å beholde regelen om villfarelse med hensyn til fornærmedes alder, og viser til at det i praksis ikke vil oppstå spørsmål om villfarelse når det foreligger slike relasjoner mellom partene som beskrevet i § 201.

9.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt særskilte merknader til utvalgets forslag til ny § 201.

9.3.4 Departementets syn

Departementet er enig med utvalget og foreslår som ny § 199 en videreføring gjeldende § 209. Det er et klart behov for bestemmelsen for å beskytte de barn og unge det gjelder fra uønskete seksuelle erfaringer, som ofte representerer et misbruk selv om dette ikke er noe vilkår i lovteksten. Strafferammen på 5 år reflekterer etter departementets syn det straffverdige ved handlingen. I alvorligere tilfeller kan andre bestemmelser i straffeloven kapittel 19 komme til anvendelse med en strengere strafferamme, f .eks. bestemmelsene om voldtekt og seksuell omgang med mindreårige.

Som utvalget mener departementet at gjeldende § 197 kan oppheves som overflødig. En opphevelse vil innebære en lovteknisk forenkling. Bestemmelsen er praktisk talt ikke brukt. Departementet viser for øvrig til utvalgets begrunnelse.

Departementet er videre enig med utvalget i at det ikke er behov for bestemmelsen om aldersvillfarelse i de tilfellene utkastet til § 201 (departementets § 199) regulerer. I disse situasjonene vil gjerningspersonen normalt kjenne til den fornærmedes alder.

Utvalget tar ikke uttrykkelig stilling til om straffbortfallsregelen på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling i gjeldende § 197 bør føres videre. Departementet mener denne regelen bør forbeholdes situasjoner der det er ønskelig å gi unge mennesker et visst rom for å utforske sin egen seksualitet (se lovforslaget §§ 195, 196 og 200). Seksuell omgang mellom nærstående vil derimot stride mot den alminnelige rettsoppfatning, uavhengig av om partene er jevnbyrdige i alder og utvikling. Departementet går derfor ikke inn for å videreføre henvisningen i gjeldende § 197 til § 196 fjerde ledd.