13 Seksuelt misbruk av dyr
13.1 Gjeldende rett
Det finnes i dag ingen straffebestemmelser som retter seg spesielt mot seksuelt misbruk av dyr.
Straffeloven § 213 annet ledd hadde tidligere et forbud mot seksuell omgang med dyr. Sammen med forbudet mot homoseksuell omgang mellom menn i paragrafens første ledd ble bestemmelsen opphevet ved lov 21. april 1972 nr. 18. Et hovedsynspunkt bak opphevelsen var et ønske om å begrense bruken av straff og straffetrusler til forhold der slike virkemidler er nødvendige for å motvirke faktiske skadevirkninger, jf. Ot. prp. nr. 5 (1971-72) s. 5. Det ble antatt at bestemmelsen neppe hadde noen allmennpreventiv betydning. Dessuten ble det vist til at andre straffebestemmelser kunne komme til anvendelse overfor omgang med dyr, f. eks. bestemmelsene om dyreplageri i dagjeldende dyrevernlov 1. juni 1935 nr. 13 og straffeloven §§ 291 og 292 om skadeverk, jf. proposisjonen s. 10.
For skadeverk straffes «den som rettsstridig ødelegger, skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen», jf. straffeloven § 291. Det er særlig skadealternativet som kan være aktuelt ved seksuelt misbruk av dyr. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 1 år. Men mer aktuell er antakelig dyrevernloven 20. desember 1974 nr. 73 § 2. Regelen slår fast at det «skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål». Såfremt disse vilkårene er oppfylt, rammer bestemmelsen seksuelt misbruk av dyr såvel som annen mishandling. Strafferammen for overtredelse av dyrevernloven § 2 er bøter eller fengsel inntil 6 måneder, jf. lovens § 31.
En vurdering av regelverket om seksuelt misbruk av dyr lå utenfor Seksuallovbruddutvalgets mandat, og utredningen omhandler ikke spørsmålet.
Dyrebeskyttelsen i Norge har tatt opp spørsmålet med landbruksministeren i brev 17. august 1998. Foreningen mener at gjeldende rett ikke gir dyr god nok beskyttelse mot seksuelt misbruk, og uttaler:
«Forbudet mot sexmisbruk av dyr må derfor presiseres, og strafferammen utvides. Dette kan skje ved en gjeninnføring av forbudet i straffeloven, evt. ved en ny regel i dyrevernloven.»
13.2 Departementets syn
Departementet mener at et særskilt forbud mot seksuelt misbruk av dyr ikke hører hjemme i straffeloven, og viser til begrunnelsen for å oppheve det tidligere forbudet. Departementet legger til at seksuell omgang mellom mennesker og dyr fortsatt er en handling som er uønsket sett fra samfunnets side. Så lenge begrunnelsen for dette var forankret i hensynet til moral og sedelighet, var det naturlig at forbudet var plassert i straffeloven. I dag er slike handlinger uønsket først og fremst av hensyn til dyret, som kan lide overlast. Derfor er det etter departementets syn systematisk riktig og mest hensiktsmessig at seksuell mishandling av dyr reguleres sammen med annen dyremishandling etter dyrevernloven.
Strafferammen for dyremishandling vil bli foreslått hevet i en proposisjon som er under arbeid i Landbruksdepartementet. Proposisjonen er planlagt fremmet våren 2000. Forslaget om strengere strafferamme vil også få betydning for tilfelle av seksuelt misbruk av dyr som rammes av mishandlingsbestemmelsen.