8 Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd. Seksuelle handlinger

8.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 212 rammer under visse omstendigheter utuktig atferd i handling eller ord, utuktig handling med barn under 16 år og forledelse av noen under 16 år til utuktig atferd. Disse forholdene er temmelig ulikeartede, og bestemmelsen er vanskelig tilgjengelig. Den vernede interesse er enkeltindividets krav på ikke å bli utsatt for uønskete seksuelle tilnærmelser eller handlinger. 16-års regelen beskytter også mindreårigheten i seg selv.

Begrepet utuktig handling avgrenses oppad mot utuktig omgang og nedad mot utuktig atferd. Utuktig omgang er altså alvorligst. I tillegg til samleie, som er en kvalifisert form for utuktig omgang, omfattes samleieliknende handlinger og andre seksuelle handlinger av en viss intensitet. Utuktig handling er mindre alvorlig enn omgang, og omfatter f.eks. beføling av kjønnsorganer eller bryster. Utuktig atferd er typisk blotting og verbale krenkelser. Det er redegjort nærmere for disse begrepene ovenfor, se punkt 3.1.2.

Paragraf 212 bruker utuktig handling i sammensetningen meden annen, mens utuktig atferd foregår i overvær aveller overforen annen. Språklig sett er det ikke nødvendigvis noen forskjell mellom atferd og handling. Likeledes kan atferd språklig sett brukes som overbegrep for både omgang og handling. Men i relasjon til straffeloven dekker disse tre begrepene hver sine områder, som er mer eller mindre klart avgrenset gjennom mange års rettspraksis. Det følger imidlertid av systematikken i straffeloven kapittel 19 at omgang som den mest alvorlige formen for seksuelle overgrep, omfattes av egne overgrepsbestemmelser i §§ 192 flg.

Paragraf 212 første ledd rammer etter omstendighetene «utuktig adferd i handling eller ord». Det er et vilkår etter § 212 første ledd at atferden må krenke ærbarhet. Dette uttrykket er en rettslig standard som avspeiler den til enhver tid gjeldende moral- og sedelighetsoppfatning i samfunnet. Det er ikke nødvendig at krenkelsen er seksuelt motivert. I tillegg må krenkelsen oppfylle ett av tre alternative vilkår som er listet opp i første ledd:

Etter alternativ nr. 1 må krenkelsen ha skjedd offentlig. Straffeloven § 7 nr. 2 slår fast at en handling er begått offentlig når den «er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iakttages fra et offentligt Sted og er iakttaget af nogen der eller i Nærheden værende».

Etter alternativ nr. 2 må krenkelsen ha skjedd «i overvær av eller overfor nogen som deri ikke har samtykket». Det er ikke nødvendig at samtykket er uttrykkelig. For å kunne gi et gyldig samtykke, må personen være over den seksuelle lavalder på 16 år.

Etter alternativ nr. 3 må krenkelsen ha funnet sted «i overvær av eller overfor barn under 16 år». Utuktige handlinger med, i motsetning til i overvær av eller overformindreårige bedømmes derimot etter paragrafens annet ledd. Utuktig omgang rammes av §§ 195 og 196.

Strafferammen etter § 212 første ledd er bøter eller fengsel inntil 1 år. Medvirkning er straffbar.

Etter § 212 annet ledd straffes utuktig handling med noen under 16 år eller forledelse av noen under 16 år til utuktig atferd. Forledelse av noen under 16 år til utuktig handling må også omfattes av dette alternativet; derimot kommer forledelse av barn til utuktig omgang under §§ 195 og 196. Strafferammen etter § 212 annet ledd er fengsel inntil 3 år. Strafferammen heves til fengsel inntil 6 år ved gjentakelse. Ved revisjonen i 1992 ble området for den forhøyete strafferammen utvidet til å gjelde også når det foreligger «særdeles skjerpende omstendigheter», som et ledd i å skjerpe reaksjonene ved seksuelle overgrep mot barn. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal retten særlig legge vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Det går frem av formuleringen «særlig legges vekt på» at oppregningen ikke er uttømmende. Det kan være andre forhold enn de nevnte som gjør at særdeles skjerpende omstendigheter foreligger. F. eks. kan det tenkes at en handling som er utført av flere i fellesskap, kan bringe den forhøyete strafferammen til anvendelse. På den annen side er det ikke gitt at det alltid vil foreligge særdeles skjerpende omstendigheter selv om ett av de nevnte forholdene er til stede.

Ifølge § 212 tredje ledd får § 196 tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse. Paragraf 196 tredje ledd inneholder regelen om villfarelse på grunn av alder ved seksuell omgang med personer mellom 14 og 16 år. Slik villfarelse utelukker ikke straffeskyld med mindre ingen uaktsomhet kan legges gjerningsmannen til last i så måte. Paragrafens fjerde ledd inneholder regelen om straffebortfall ved jevnbyrdighet i alder og utvikling.

Utvalget gir en kort beskrivelse av de øvrige nordiske lands rett på dette området i utredningen s. 38.

8.2 Utvalgets forslag

Utvalget går inn for å videreføre bestemmelsene om seksuell handling, men mener at disse bør skilles ut i en egen paragraf. Også bestemmelsen om atferd i ord eller handling som krenker ærbarhet foreslår utvalget å føre videre, men i en egen bestemmelse og i et mer moderne språk uten bruk av utuktsbegrepet. En oppdeling i to paragrafer vil etter utvalgets syn innebære en bedre systematikk og gjøre reglene lettere tilgjengelig.

Atferdsbestemmelsen foreslås plassert som ny § 191. Den straffbare handlingen er beskrevet som «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd». Med denne formuleringen tilsiktes ingen større endringer i forhold til gjeldende rett. Som etter gjeldende rett er uttrykket en rettslig standard, som kan endres over tid. Hvor grensen for det straffbare til enhver tid bør gå, vil være opp til domstolene.

I stedet for uttrykket «offentlig» har utvalget valgt uttrykket «offentlig sted». Hva som regnes som offentlig sted, går frem av straffeloven § 7 nr. 1: «Ved offentligt Sted forstaaes i denne Lov ethvert for almindelig Færdsel bestemt aller almindelig befærdet Sted.» Dette har utvalget gjort for å kunne videreføre innholdet i straffeloven § 376, som for øvrig foreslås opphevet. Paragraf 376 omhandler den som på offentlig sted krenker velanstendighet ved muntlige eller skriftlige ytringer ved forevisninger, avbildninger, usømmelige blottelser eller annen usømmelig atferd. Forskjellen i anvendelsesområde i forhold til gjeldende rett er marginal.

Siden utvalgets flertall foreslår å senke den seksuelle lavalder fra 16 til 15 år, inneholder utkastet til § 191 en 15-års grense.

I utkastet har utvalget erstattet uttrykket «i overvær av» med «i nærvær» av. Endringen er rent språklig.

Utvalget har vurdert om strafferammen bør heves, men er kommet til at den gjeldende strafferammen på bøter eller fengsel inntil 1 år er passende. For de handlinger som i dag omfattes av § 376, som har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 3 måneder, tilsiktes ingen økning i straffenivået. Paragraf 376 er nærmere kommentert nedenfor under punkt 14.2.

I utkastet til ny § 192 foreslår utvalget i første ledden videreføring av bestemmelsene i straffeloven § 212 som handler om seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det og seksuell handling med barn. Aldersgrensen foreslås også her satt til 15 år.

Utvalget foreslår å beholde de ulike strafferammene for handlinger med voksne og handlinger med barn. Utvalget viser til at seksuelle handlinger med barn er mer alvorlige og mer straffverdige enn seksuelle handlinger med voksne som ikke har samtykket til det, og at dette bør gjenspeiles i strafferammene. Strafferammene på bøter eller fengsel inntil 1 år ved handlinger med voksne og fengsel inntil 3 år ved handlinger med barn, foreslås beholdt.

Utkastet til § 192 annet leddinneholder en videreføring av forbudet mot å forlede barn til seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd.

I tredje ledd går utvalget inn for å føre videre regelen om forhøyet strafferamme ved gjentakelse og særdeles skjerpende omstendigheter. Oppregningen av skjerpende omstendigheter beholdes med et tillegg om misbruk av stilling. Strafferammen foreslås satt til fengsel inntil 5 år mot i dag 6 år, som ledd i en opprydding i antallet strafferammer. Villfarelsesregelen og straffbortfallsregelen i gjeldende § 196 skal etter forslaget gjelde som hittil, men angis uttrykkelig i bestemmelsen.

8.3 Høringsinstansenes syn

Politiet i Asker og Bærum støtter utvalgets forslag om å ha en egen paragraf som rammer «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd», og viser til at det letter tilgjengeligheten. Riksadvokaten mener det er uheldig at utvalgets forslag til § 192 annet ledd omhandler atferd til tross for at § 191 skal gjelde atferd og § 192 handling. Han foreslår derfor en omredigering der § 191 omhandler atferd og handling overfor voksne som ikke har samtykket, og § 192 atferd og handling overfor personer under den seksuelle lavalder.

Politiet i Asker og Bærum mener begrepet «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» fremstår som dekkende i forhold til gjeldende § 212 annet ledd og § 376 som foreslås opphevet. Riksadvokaten mener derimot at begrepet «annen uanstendig atferd» i utvalgets forslag til § 191, er så vidt at det språklig kan ramme flere tilfeller enn tilsiktet. Det bør derfor klargjøres i forarbeidene at det må tolkes i lys av den sammenheng det står i.

Riksadvokatenog Barneombudet går inn for at villfarelse med hensyn til alder ikke skal frita for straff såfremt fornærmede var under 14 år.

Riksadvokaten reiser spørsmål om det er naturlig at § 191 om atferd og § 192 om handling har samme strafferamme. Handling er et vesentlig mer alvorlig forhold, noe som kan tilsi at dette bør avspeiles i strafferammene.

8.4 Departementets syn

Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsene om seksuell atferd og seksuell handling bør deles opp i to paragrafer, og at det er behov for en språklig modernisering av bestemmelsene. Det vises til utvalgets begrunnelse.

Departementets utkast til ny bestemmelse om seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd er plassert i lovutkastet § 201. Departementet er enig med utvalget i at formuleringen «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» er en dekkende og hensiktsmessig erstatning for det gjeldende utidsmessige «utuktig atferd». Nærmere om hva som faller inn under dette begrepet er omtalt i punkt 3.1.2. Videre slutter departementet seg til at uttrykket «offentlig sted» bør erstatte det gjeldende «offentlig», og at «i overvær av» bør erstattes med et mer tidsriktig uttrykk som «i nærvær av». Bortsett fra at aldergrensen etter departementets forslag er satt til 16 år i stedet for 15 år for å samsvare med den seksuelle lavalderen, svarer departementets forslag til lovtekst innholdsmessig helt til utvalgets utkast. Paragrafen har imidlertid en annen og etter departementets syn mer oversiktlig redigering, med de tre ulike alternativene oppregnet i underpunkter markert med liten bokstav. Departementet er enig med utvalget i at gjeldende strafferamme på bøter eller fengsel inntil 1 år bør videreføres. Den gir etter departementets syn et riktig uttrykk for straffverdigheten av slik atferd.

Utvalget har ikke særskilt drøftet om det er behov for å videreføre reglene om aldersvillfarelse og straffbortfall i atferdstilfellene, men foreslår ingen slike regler i utkastet § 191. Etter departementets syn er ikke denne type overtredelser så alvorlig at det berettiger slike særregler. Man må derfor falle tilbake på de alminnelige reglene om faktisk villfarelse når det gjelder fornærmedes alder i de tilfellene som reguleres av utkastet til § 201.

Departementets forslag til ny bestemmelse om seksuelle handlinger mv. er plassert i lovutkastet som ny § 200. Innholdsmessig svarer utkastet til utvalgets forslag, men de ulike straffalternativene er noe annerledes redigert. Departementet har valgt å reservere paragrafens første ledd for seksuelle handlinger med voksne som ikke har samtykket. Strafferammen her bør fortsatt være bøter eller fengsel inntil 1 år.

I bestemmelsens annet ledd behandles seksuelle handlinger med barn under 16 år sammen med forledelse av barn under 16 år til å foreta seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, i stedet for en oppdeling av disse alternativene på første og annet ledd slik utvalget legger opp til. Begge disse forbudene verner samme interesser, men strafferammen er høyere enn for seksuelle handlinger med voksne. Aldersgrensen settes også her til 16 år for å samsvare med den seksuelle lavalder. Dagens strafferamme på fengsel inntil 3 år er etter departementets syn passende, og bør videreføres.

Departementet er videre enig med utvalget i at den forhøyete strafferammen ved gjentakelse og ved særdeles skjerpende omstendigheter av forenklingshensyn kan senkes fra 6 til 5 års fengsel. En øvre strafferamme på fengsel i fem år tar etter departementets syn tilstrekkelig høyde for disse handlingenes straffverdighet. Til sammenlikning har forslaget til ny generell misbruksbestemmelse en øvre strafferamme på fem års fengsel. Det samme gjelder den absolutte regelen om seksuell omgang mellom ansatte og innsatte i institusjon under barnevernet mv. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag til utvidelse av oppregningen med særdeles skjerpende omstendigheter. Denne oppregningen er imidlertid ikke uttømmende.

Villfarelsesregelen og straffbortsfallsregelen i gjeldende § 196 tredje og fjerde ledd bør fortsatt gjelde tilsvarende. I utvalgets forslag til ny § 192 er ordlyden gjentatt i sin helhet i fjerde og femte ledd. Etter departementets forslag bør dette skje gjennom en henvisning som i dag. Departementet har vurdert om alderen bør være et objektivt straffbarhetsvilkår i de tilfellene den fornærmede er under 14 år, som i § 195. Imidlertid er departementet kommet til at en rent objektiv regel er så streng at den bør forbeholdes tilfellene av grovere overgrep som seksuell omgang.