1 Hovedinnholdet i proposisjonen
Regjeringen mener at hovedutfordringen for kriminalomsorgen er å avvikle soningkøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Soningskøen omfatter alle straffereaksjoner som ikke er påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet. Ved årsskiftet 2006/2007 var soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 499 dommer, for samfunnsstraff 315 dommer og for bøter 2 933 dommer. En situasjon med soningskø har flere uheldige virkninger. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker for det første problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøen svekker dessuten straffens forbyggende virkning. Når straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning begår ny kriminalitet, svekkes i tillegg tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken. Regjeringen vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til enhver tid straffedømte, og derfor er det viktig å finne frem til en tilfredsstillende balanse mellom behov og kapasitet.
Situasjonen med soningskø er uholdbar, og Justisdepartementet har derfor utarbeidet en konkret plan, «Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen», for å avvikle køen i løpet av inneværende stortingsperiode slik regjeringspartiene forpliktet seg til i erklæringen fra Soria Moria. Som det fremgår av tittelen, må arbeidet med kønedbyggingen ikke skje på bekostning av kvaliteten i straffegjennomføringen. Derfor prioriteter regjeringen også arbeidet med å bedre innholdet i soningen. Dette arbeidet er viktig fordi regjeringen legger til grunn at soningsinnholdet har betydning for innsattes tilbakefall til ny kriminalitet og således for straffevolumet i samfunnet. Straffevolumet vil igjen ha betydning for kriminalomsorgens kapasitetsbehov.
Køavviklingsplanen har vært på høring til et bredt utvalg høringsinstanser. Hovedinntrykket er at høringsinstansene gir bred støtte til regjeringens mål om å få bort soningskøen i løpet av inneværende stortingsperiode. I kapittel 2 forklarer departementet hva som er bakgrunnen for forslaget. Kapittel 3 inneholder en redegjørelse for soningskøstatus, tiltak og prognoser. Tiltak som forutsetter lovendringer, er behandlet i kapittel 4–8. Forslaget om kommunikasjonskontroll i kapittel 9 er ikke et køtiltak, men gjelder en nødvendig endring i straffegjennomføringsloven for å bringe loven i samsvar med den europeiske menneskerettskonvensjon.
Nedenfor følger en samlet oversikt over regjeringens forslag:
Nye fengselsplasser
Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), i St.prp. nr. 66 (2005–2006) og i St.prp. nr. 1 (2006–2007) forslag med sikte på at det i perioden 2006–2007 vil bli opprettet totalt 316 nye fengselsplasser. Stortinget har sluttet seg til forslagene.
Drifts- og bygningsmessige tiltak
Justisdepartementet har satt i verk tiltak for å bedre sikkerheten ved fengslene Hof og Ilseng. Dette medfører at flere innsatte kan starte soningen ved disse fengslene som begge er fengsler med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel). En annen konsekvens er at færre innsatte ved disse fengslene må overføres til annet fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) ved disiplinærbrudd.
Det er iverksatt ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo fengsel som vil bli videreført i 2007.
Regjeringen økte bevilgningen til Kriminalomsorgens utdanningssenter for å dekke utgiftene til to ekstra klasser i 2006. I 2007 vil et grunnopptak med 150 aspiranter bli videreført, og opptaket øker med ytterligere to ekstraordinære klasser (50 aspiranter) for å styrke antallet fagutdannet personell i forbindelse med etableringen av Halden fengsel.
Samfunnsstraff
Regjeringen har økt bevilgningen til kriminalomsorgen i 2006 for å styrke bemanningen ved friomsorgskontorene.
Regjeringen går inn for å endre reglene for deldom i straffeloven § 28 a for å øke domstolenes mulighet for å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff.
Strukturelle tiltak
Regjeringen vil gjøre det straffbart ikke å møte til soning etter innkalling for at det skal bli lettere for fengslene å planlegge kapasitetsutnyttelsen, og for at politiet skal slippe å bruke ressurser på å pågripe domfelte som i utgangspunktet skal møte frivillig.
Regjeringen går inn for at tilsigelsesfristen normalt settes til tre uker, men slik at fristen kan fravikes etter nærmere fastsatte kriterier.
Regjeringen foreslår å øke dublering i enmannsceller.
Ordningen med promilleprogram bør etter regjeringens mening gjøres permanent og utvides til å gjelde personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd og som har problemer med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (program mot ruspåvirket kjøring).
Regjeringen går inn for å øke antall overføringer til soning i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12.
Straffegjennomføringsloven § 16 åpner for at kriminalomsorgen kan overføre domfelte til fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel når halvdelen av straffen er gjennomført. Vilkårene som er satt for slike overføringer, er imidlertid meget strenge og ordningen benyttes derfor i liten grad. Regjeringen foreslår justeringer i loven som kan bidra til å øke bruken av overføringer etter § 16. Justisdepartementet mener at det også bør være mulig å øke antallet overføringer noe i påvente av den foreslåtte lovendringen.
Erfaringene fra andre land er så lovende at regjeringen går inn for en prøveordning med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform. Ordningen vil forankres i straffegjennomføringsloven § 16. Det er viktig med grundig evaluering av prøveordningen før ordningen eventuelt innføres permanent.
Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle det internasjonale avtaleverket om soningsoverføringer.
Regjeringen ønsker å redusere bøtesoning i lukket fengsel til et minimum for å redusere presset på lukkede plasser. Slike plasser bør i utgangspunktet være forbeholdt ubetingede fengselsstraffer og varetekt.
I køavviklingsplanen foreslår Justisdepartementet også å øke adgangen til fremskutt løslatelse. Det er argumenter som taler for å utvide adgangen til å fremskyte løslatelsen i den ekstraordinære situasjonen som foreligger med lang soningskø, men det er også tunge argumenter som taler mot en slik ordning. Etter en samlet vurdering går departementet ikke inn for å utvide adgangen til fremskutt løslatelse på det nåværende tidspunkt.
Planen inneholder både permanente og midlertidige tiltak. Regjeringen tar sikte på å avvikle de midlertidige tiltakene og normalisere kravet til belegg i fengslene straks soningskøen er fjernet, men vil beholde de øvrige tiltakene for å unngå ny kødannelse. De foreslåtte lovendringene vil være tiltak som gir grunnlag for å avvikle midlertidige tiltak, hindre ny kødannelse og bedre innholdet i soningen. For regjeringen er det viktig med tiltak som bidrar til å øke bruken av alternative reaksjoner og soningsformer. Dette gjelder ikke minst for unge lovbrytere. Samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, narkotikaprogram med domstolskontroll og straffegjennomføring på institusjon eller utenfor fengsel er eksempler på slike alternativer. I denne sammenhengen representerer forslaget til et prøveprosjekt med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform en nyskapning.
I arbeidet med å avvikle soningskøene er samarbeid på tvers av etater og fagprofesjoner av stor betydning. Regjeringen har tro på at alle som er involvert i dette arbeidet, vil ta et krafttak. Det er i alles interesse å normalisere forholdene så raskt som mulig slik at ressursene kan settes inn i arbeidet med å nå regjeringens mål om å forbygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.