10 Opphevelse av partnerskapsloven
10.1 Gjeldende rett
I henhold til partnerskapsloven § 3 har registrering av partnerskap, med de unntak om adopsjon som følger av § 4, samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap. Bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere. Det fremgår av Ot.prp. nr. 32 (1992-93) Om lov om registrert partnerskap 6.4 at lovens teknikk innebærer at det ikke er mulig å se direkte av loven hvilke regler som finner anvendelse på det registrerte partnerskapet. I særmerknadene til § 3 står det blant annet også følgende på side 36 høyre spalte:
«Barne- og familiedepartementet mener lovforslaget er slik utformet at det ikke er nødvendig at rettigheter og plikter for registrerte partnere fremgår direkte av den enkelte lov.»
Selv om det således allerede følger av partnerskapsloven § 3 at regler om ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, velger lovgiver i noen tilfeller å ta dette direkte inn i aktuelle bestemmelser. Slik er det gjort flere steder i straffeloven, og eksempelvis i folketrygdloven, barnetrygdloven og statsborgerloven.
I folketrygdloven § 1-5 om sivilstand står følgende i annet ledd: «Registrert partnerskap etter lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap er likestilt med ekteskap.»
Statsborgerloven § 12 har overskriften: Personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger, og lyder:
«For søker som er gift med en norsk statsborger og har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst tre års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperioden. Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig.
Første ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.»
Følgende kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) om statsborgerloven i punkt 8.13.2.4 Utvalgets forslag:
«Selv om det fremgår av partnerskapsloven at registrerte partnerskap er likestilt med ekteskap, mener utvalget at dette bør fremgå av lovteksten. »
Departementet sluttet seg til dette i 8.13.2.6 og fra departementets vurdering siteres følgende:
«Departementet tiltrer utvalgets forslag om at ekteskap, registrert partnerskap og samboerskap skal være likestilt og at dette skal fremgå av loven.»
10.2 Forslag i svensk utredning
I SOU 2007:17 foreslås det at et partnerskap som er registrert i Sverige og ikke oppløst skal gjelde som et ekteskap. Ordningen skal gjelde for alle.
10.3 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet ble det foreslått å oppheve partnerskapsloven samtidig med en innføring av felles ekteskapslov, og at det gis overgangsregler slik at et partnerskap som er registrert her i landet og ikke er oppløst, skal gjelde som et ekteskap.
Spørsmålet om å få beholde sivilstatus som registrerte partnere, selv om partnerskapsloven oppheves, var et åpent spørsmål i høringen.
10.4 Høringsinstansenes syn
Det framgår av høringen at de som støtter forslagene til endringer i ekteskapsloven mv. samtidig er enig i at partnerskapsloven må oppheves. Mange av høringsinstansene som er imot felles ekteskapslov mener at partnerskapsloven må videreføres og eventuelt forbedres.
De katolske trossamfunnene, Den katolske kirke MidtNorge, Oslo katolske Bispedømme og Den katolske kirke NordNorge, har uttalt seg om konvertering av partnerskap til ekteskap. Fra høringsuttalelsen til Den katolske kirke MidtNorge siteres følgende:
«Høringsutkastet foreslår at inngåtte homofile partnerskap ad lovs vei blir konvertert til ekteskap, uten ektevigsel, men som en registreringssak i folkeregisteret. Den katolske kirke hevder som tidligere sagt at ekteskap mellom to personer av samme kjønn er umulig, men her er den foreslåtte fremgangsmåten i seg selv også umulig. Et avgjørende element ved ekteskapsinngåelse er ekteskapelig konsensus eller samtykke. For partnere foreligger ingen ekteskapelig konsensus, men tvert imot en partnerskapskonsensus. I partnerskapsloven var partnerskap uttrykkelig definert som noe annet enn ekteskap, men med mange av de samme rettsvirkninger som ekteskap. Den foreslåtte konvertering innebærer at personer havner i ekteskap med hverandre uten den juridiske konsenshandling som hører til.»
Den katolske kirke i NordNorge sin uttalelse er omtrent identisk på dette punkt. Oslo katolske bispedømme skriver også at partnere fanges i en tvangssituasjon.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver at de legger til grunn at det ved eventuell ikrafttredelse av ny ekteskapslov blir vurdert om et «gammelt ekteskap» skal omregistreres eller bli stående dersom den ene skifter kjønn. Selv om ekteskapet er inngått etter gjeldende ekteskapslov, som bygger på at et ekteskap er inngått mellom en mann og kvinne, så antar fylkesmannen at det kan være hensiktsmessig at det tas stilling til denne problemstillingen.
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), Human-Etisk Forbund (HEF), Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) har uttalt seg konkret til det åpne spørsmålet.
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) mener at det bør være mulig for par som har inngått partnerskap å beholde sivilstatus som dette, og at de gis mulighet til at partnerskapet skal gjelde som ekteskap.
Human-Etisk Forbund (HEF) skriver:
«Vi ser at partnerskapsloven vil bli unødvendig når vi får felles ekteskapslov. Det er imidlertid et poeng at par som har inngått partnerskap blir hørt i forhold til eventuell endring av sivil statusbetegnelse.»
Fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) sin uttalelse siteres:
«I spørsmålet om oppheving av partnerskapsloven og overgangsordninger går LO inn for at det gis full valgfrihet for dem som allerede har inngått partnerskap, slik at de som ønsker å omregistrere sitt partnerskap til ekteskap kan få det og de som ønsker å beholde det kan få mulighet til det.»
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) skriver:
«LLH er av den oppfatning at det sannsynligvis kun vil være en liten gruppe som kommer til å ønske å fortsatt være partnere, og det antas at begrunnelsen for dette er av mer prinsipiell art. Det at man skal kunne velge å beholde status som partnere innebærer som departementet skriver i høringsnotatet en komplisering av rettsbildet, og det vil bli mange år før behovet for å forholde seg til begrepet partnere faller bort.
LLH mener at partnerskapsloven var et skritt på veien mot full likestilling mellom ulikekjønnede og likekjønnede par. På denne bakgrunn mener vi at en felles ekteskapslov er det eneste som kan regulere et samliv mellom to av samme kjønn på en fullt ut tilfredsstillende måte. Av dette følger at vårt syn er at partnerskapsloven må oppheves og at statusen "registrert partner" må opphøre slik at partnere blir ektefeller dersom de ikke gir beskjed om at de ikke ønsker det innen en bestemt frist. Hvis man ikke ønsker slik konvertering blir resultatet at partnerskapet må oppløses.»
Norsk Psykologforening skriver at partnerskapsloven bør avvikles ved innføring av ny ekteskapslov, og de som er registrerte partnere må få automatisk rett til å konvertere partnerskapet til ekteskap, med mulighet for å søke om kirkelig vielse .
Unitarforbundet uttaler at partnerskapsloven må opphøre .
Pinsebevegelsen skriver at de går imot alle forslagene som er fremmet og mener partnerskapsloven dermed bør opprettholdes.
10.5 Departementets vurderinger og forslag
Ved innføring av en felles ekteskapslov vil det etter departementets vurdering ikke være behov for, og heller ikke hensiktsmessig, å opprettholde partnerskapsloven, som gir nærmest sammenfallende rettsvirkninger med ekteskapsloven, parallelt. Dette innebærer at likekjønnede og ulikekjønnede heretter vil kunne velge mellom de samme alternative samlivsformer: ugift samliv eller ekteskap.
På denne bakgrunn ønsker departementet å opprettholde forslaget om å oppheve partnerskapsloven. Det framgår av høringen at de som støtter forslagene til endringer i ekteskapsloven også er enig i dette.
Departementet har videre vurdert om ekteskapslovens regler skal gjelde automatisk for alle dem som har inngått registrert partnerskap, eller om det skal gjelde en særlig overgangsordning som gir registrerte partnere en adgang til å velge mellom å la partnerskapet bli omgjort til ekteskap, eller fortsatt beholde status som registrerte partnere.
En adgang for registrerte partnere til å velge mellom en omgjøring til ekteskap eller status quo, vil innebære at partnerskapslovens regler om rettsvirkninger av partnerskapet fortsatt må gjelde som overgangsregler. En slik overgangsordning vil måtte gjelde inntil alle registrerte partnere enten har fått omgjort partnerskapet til ekteskap, eller til alle registrerte partnerskap er oppløst ved skilsmisse eller død. Det samme vil gjelde for annet regelverk som viser til partnerskapslovens regler, eller andre regler som gir partnere rettigheter eller plikter som for eksempel adopsjonsloven § 5 a. Det understrekes i denne forbindelse at uansett løsning, vil ingen miste rettigheter de har fått som følge av partnerskapet, for eksempel vil en stebarnsadopsjon som er gjennomført mens partene var registrerte partnere fortsatt ha samme status selv om partnerskapsloven oppheves, og uavhengig av om partnerskapet omgjøres til ekteskap eller ikke.
I utgangspunktet kan hensynet til likebehandling tale mot å opprettholde en særordning med partnerskap. Som sitert foran mener Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) at ekteskapsloven er det eneste som kan regulere et samliv mellom to av samme kjønn på en fullt ut tilfredsstillende måte. Videre er det slik at den foreslåtte likebehandlingen bare innebærer rettigheter for registrerte partnere. Som det framgår nedenfor i kapittel 11 om internasjonale konsekvenser må det antas at en omgjøring til ekteskap heller ikke vil innebære begrensninger i forhold til mulighetene for anerkjennelse av forholdet i utlandet. De land som i dag anerkjenner registrert partnerskap, vil antakelig også anerkjenne ekteskap mellom likekjønnede som registrert partnerskap.
Dersom det ikke gis en adgang til å opprettholde status som registrert partner, måtte de som ikke ønsker sivilstand gift og dermed bli betraktet som ektefeller, eventuelt gå til det skritt å oppløse partnerskapet. Departementet ønsker ikke å foreslå en slik løsning, selv om det kompliserer rettsbildet. Departementet mener at partene må få bestemme dette selv. Et partnerskap er i utgangspunktet ikke det samme som et ekteskap og bare registrerte partnerskap der begge ønsker det bør bli omgjort til ekteskap.
Det er grunn til å tro at langt de fleste registrerte partnere vil ønske en slik likestilling som omgjøringen innebærer. Ved inngåelse av partnerskap har de alle ønsket en rettslig regulering som er tilnærmet lik den regulering som en ekteskapsinngåelse medfører. Men nøyaktig hva partnerskapet betyr for det enkelte par, utover rettslig regulering og det å gi til kjenne for omverden at det er dette forholdet en ønsker å etablere, vil variere. Departementet vurderer denne spørsmålsstillingen som særlig personlig. Det er videre først og fremst et ønske om at denne likestillingen skal oppfattes som positiv for dem det gjelder. Noen kan ha en annen oppfatning av dette, og registrerte partnere bør selv få velge sin sivilstand for framtiden. Etter departementets vurdering ville det være urimelig om de skulle oppleve at lovendringene skulle føre til ekteskap uten at det er framsatt en begjæring om dette.
Etter departementets oppfatning kan myndighetene ikke tvinge noen til å ha status som ektefeller der de ikke har et ønske om dette. Dette er nedfelt både i ekteskapsloven og i internasjonale konvensjoner. Samtykke til ekteskap må også gjelde for de som har inngått partnerskap, selv om rettsvirkningene langt på vei er de samme. Status som registret partner må derfor opprettholdes.
Registrerte partnere vil før lovendringene trer i kraft bli informert om muligheten for endring av sivilstand. Partnere som ønsker at partnerskapet skal gjelde som et ekteskap må sette fram en begjæring om dette overfor folkeregistermyndigheten. De som ikke i felleskap setter fram en slik begjæring om omgjøring må få beholde sin status som registrerte partnere, og dette må framgå av overgangsregler.
I praksis er det folkeregistermyndigheten som må foreta selve omgjøringen ved å registrere et tidligere registrert partnerskap som et ekteskap, i henhold til overgangsreglene dersom partene samtykker.
Departementet foreslår at det fremmes overgangsregler slik at et partnerskap som er registrert her i landet og ikke er oppløst, skal gjelde som et ekteskap dersom partene samtykker. Overgangsreglene omtales særskilt i kapittel 12.